Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere samme hunderase?


Evelina
 Share

Recommended Posts

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere lan

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sam

Har to av samme rase og det blir antagelivis 3 av samme rase til neste år.

Om jeg noen gang får meg en enebolig så blir det kanskje en "liten" maskot om den passer inn. "Liten" er relativt, men da blir det evt en gruppe 1 hund som gjør lite av seg og rett og slett er en enkel og grei hund som ikke har noen krav til mentaltrening, men henger med på den fysiske delen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7411_10153217964671111_72042465438299894

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere langhårscollies i hus, uavhengig av kjønn og alder. De to hundene til høyre på bildet bor hos forverter, de fem andre bor med meg. :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to shibaer. Jeg kunne godt hatt en annen rase, så lenge hunden har de samme positive egenskapene som shibaer, og funker greit med eksisterende flokk. :P

Du skal ha et dragebarn du ;)

Jeg har to whippeter (han og hu) og en gordonsetter blanding (hu). Hun er blandet med hummer og kanari og jeg kjøpte henne nettopp med den hensikt å være litt uforberedt på hva jeg fikk (men ville ha arbeidsjern). Jeg fikk akkurat det jeg ba om. ;)

Hatt et par fighter mellom jentene, men de fungerer som regel veldig bra ilag. ^_^ Neste gang kommer jeg nok til å prøve å finne noe som står litt mer i "stil" til whippetene personlighetsmessig. Er ikke så kult med personlighetskrasj i flokken.... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to ulike raser. Det er kun den ene rasen jeg virkelig elsker og kommer til å ha igjen helt garantert. Portis er min rase, liksom... Men lille frøken frynsemus er en fantastisk hund, så når jeg blir eldre og kanskje ikke orker portis mer - da kan det hende jeg kan ha en slik liten en igjen. Men enn så lenge er det bare portis jeg ønsker meg :)

Forørig er de VELDIG ulike, men fungerer godt sammen. Den store er veloverveid og behersket, veldig menneskekjær og veldig lite "hund" i oppførselen :P Den lille er ganske spinnvilll, jakter, bjeffer, er impulsiv, er utrolig smart og blir aldri sliten. Hun er mye mer "hund" på mange måter. I hodet ditt er hun gigantisk. Men frøken portis er ikke så veldig typisk rasen sin egentlig, da. De pleier å være mer lekne og impulsive vil jeg påstå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Det ligger nok mest i hodet på eier... Her leker Støveren mongo tulling med dachser hele dagen. Ikke noe problem det. Canarioen ligger mest om hun gidder å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to ulike og er glad for det. Det de har til felles er størrelsen som er helt perfekt for oss. Ellie er glad for å være med på ting, men tur er mer enn bra nok. Balrog krever litt mer, og gir til gjengjeld mer tilbake. Det er kun oss som eksisterer når vi trener, mens Ellie er litt mer vims. Det er koselig å ha en hund som virkelig elsker resten av familien og omtrent dør av glede over å få se de, og en hund der jeg / vi nærmest egentlig er alt som betyr noe. Førstnevnte er ikke så sosial med fremmede, mens sistnevnte kan koses av alle, litt ulogisk kanskje men.

Det var noe av det jeg kom på som gjør at jeg syntes de utfyller hverandre godt. Spent på om det samme gjentar seg hvis vi velger de samme to rasene neste gang, eller om mye er akkurat disse individene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en dalmatiner og en chihuahua. Det fungerer fint både hjemme og på tur. De er alltid løse sammen og det er aldri problemer mellom dem. De er begge veldig glad i mennesker. Både voksne og barn.

De er selvfølgelig veldig forskjellig. Dalmatineren ELSKER å løpe! Men når vi går i skogen,så kan de følge sitt eget tempo da de begge går løse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sammen og selv om det kan se veldig voldsomt ut er Pluto egentlig veldig forsiktig. Er ikke sjeldent folk på besøk får helt noia fordi de tror Pluto skal drepe Bjørn, men etterhvert som man følger med ser man at det er omvendt :P

Fremover tror jeg at det iallefall blir en chihuahua til, men tror vi heller kommer til å satse på renrasede og ikke en blanding til, med mindre det er omplassering.

Ikke fordi vi ikke er fornøyde, for vi elsker virkelig Pluto og alt tullet hans, men fordi det er så utrolig mange fine raser og da trenger vi ikke støtte blandingsavl. :)

Tror heller ikke vi fremover kommer til å lande på en rase, er så mange raser vi liker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg 2 forskjellige raser, belgisk fårehund tervueren og mellompuddel. De er ikke så ulike da, aktive, lettlærte hunder som er med på det meste. Mellompuddelen er ca halvparten så stor som terven, uten at det ser ut til å bety noe, og de kan fint være alene sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet og lundehund. De er nokså ulike på enkelte områder, blant annet har de nok litt ulike oppfatninger om hvilke leker som gir mest moro. Men det har vært lærerikt og fascinerende å se samspillet mellom dem. Når jeg nå har hatt et kull valper, ser jeg også verdien i at de har lært seg å omgå i hvert fall en hund av annen rase i det daglige. Whippeten har vært "min" rase i nærmere 30 år, men det er ikke sikkert det blir flere etter denne. Men jeg tror nok at det kommer til å være minst en hund av annen rase blant lundehundene framover også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 6 stykker. Alle Aussie, men fra 2 linjer/typer og jeg merker godt forskjellen.

Har siklet på flere raser, slik som f.eks Kelpie og Malle. Har hatt både Boxer og Schäfer også, men har nok funnet min :heart: rase. Da av brukstypen. Show typen er ikke min "cup of tea"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en liten kanarisk blanding og schäfer før, de var megapar. Det passet fint med liten blanding når ungene var fem og syv år. I dag er de større, vi har to schäfere. Den yngste er aktiv i lydighet, og sport, og eldste verdens største valpetålmodighet med grunntrening, gjemme ting og leknog kos. Og rolige turer. Så er vi norske med lidelse gå i fjellet.

Vanskelig å spå om framtida med ungdommer som flytter ut om seks - åtte år. Men en schäfer vil jeg alltid ha, så sover jeg godt om natta. Vi får se. Tipper det alltid blir to schäfere i huset til yngste er flyttet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bichon havanais og en pumi. De fungerer godt sammen synes jeg, pumien kan bli litt vel voldsom i lek ute og løper gjerne ned havanaisen stakkars (pumi må ha en leke i munnen når de løper sammen ute for at han skal ta litt mer hensyn :P ). De er jo ikke så ulike i størrelse bortsett fra beinlengde ;) Hadde havanaisen fra før og hadde lyst på en hund til som var større, hadde lengre bein mer driv og var gjeterhund så da ble det to forskjellige raser da :) Elsker begge hundene mine og begge rasene, synes det er gøy å sammenligne forskjeller og likheter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tre hunder, tre VELDIG forskjellige raser

Tervueren - 6 år, hannhund - type full fart og lettere brutal lek

Fransk Bulldog - 3,5 år - type full fart, brutal i lek - biter beina av terven om han er ugrei, han har dog kun ved et par anledninger løpt henne ned, ellers viser han en EKSTREM god kontroll (så lenge det ikke er mat eller ball involvert, for da går han over lik)

Mellompuddel - valp

Det går veldig fint, ingen problemer med å la frøken fryd være alene med krølle, eller alle tre alene med hverandre - ute på tur har småjentene lært seg å dukke når ett stykk terv kommer flyvende, han på sin side er god på å løfte beina om de kommer i veien - uansett fart.

Eneste risken er at han av og til begynner å jakte på småjentene, det er ikke så heldig - men han er grei å stoppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 hunder av 3 raser.

2 Dansk / Svensk gårdshund.

1 shiba.

1 boston terrier.

Trives godt med alle 3 rasene, men så lenge vi er såpass opptatt av utstilling, og ønsker å kunne reise når som helst på året, så blir det ikke flere shiba.

Rett og slett fordi jeg synes det er utrolig trist å måtte la shibaen vår Linus være hjemme når vi reiser på utstillinger i det store utland bare pga at han er i røyting...

De andre 3 hundene kan vi stille hele året, Linus er ute av gamet i ca 4-6 mnd i året.

Den dagen vi ikke skal drive med utstilling, da kommer vil jeg nok se på shiba igjen da det er en flott rase å leve med.

Alle mine raser fungerer fint sammen, og "snakker" samme språk i hverdag og lek, noe jeg føler er vktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...