Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere lan

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sam

Skrevet

Har to av samme rase og det blir antagelivis 3 av samme rase til neste år.

Om jeg noen gang får meg en enebolig så blir det kanskje en "liten" maskot om den passer inn. "Liten" er relativt, men da blir det evt en gruppe 1 hund som gjør lite av seg og rett og slett er en enkel og grei hund som ikke har noen krav til mentaltrening, men henger med på den fysiske delen.

Skrevet

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Skrevet

Vi har riktig nok en stor - og mellompuddel, men det er likevel samme rase med de samme egenskapene. Litt som når du bestiller brus på McDonalds. Du kjøper en medium og en stor brus, og får litt mer Cola i den store enn i den som er litt mindre. :P

Definitivt min "hjerterase".

Skrevet

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.
Skrevet

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)
Skrevet

7411_10153217964671111_72042465438299894

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere langhårscollies i hus, uavhengig av kjønn og alder. De to hundene til høyre på bildet bor hos forverter, de fem andre bor med meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har to shibaer. Jeg kunne godt hatt en annen rase, så lenge hunden har de samme positive egenskapene som shibaer, og funker greit med eksisterende flokk. :P

Du skal ha et dragebarn du ;)

Jeg har to whippeter (han og hu) og en gordonsetter blanding (hu). Hun er blandet med hummer og kanari og jeg kjøpte henne nettopp med den hensikt å være litt uforberedt på hva jeg fikk (men ville ha arbeidsjern). Jeg fikk akkurat det jeg ba om. ;)

Hatt et par fighter mellom jentene, men de fungerer som regel veldig bra ilag. ^_^ Neste gang kommer jeg nok til å prøve å finne noe som står litt mer i "stil" til whippetene personlighetsmessig. Er ikke så kult med personlighetskrasj i flokken.... :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg elsker gemyttet på whippeten, men de er helt ubrukelige på vinterstid og har rare ører, så det blir det aldri. :D

Fant er brukbar på vinteren han! :D

Må bare finne en med gode pelsgener :ahappy:

Skrevet

Jeg har to ulike raser. Det er kun den ene rasen jeg virkelig elsker og kommer til å ha igjen helt garantert. Portis er min rase, liksom... Men lille frøken frynsemus er en fantastisk hund, så når jeg blir eldre og kanskje ikke orker portis mer - da kan det hende jeg kan ha en slik liten en igjen. Men enn så lenge er det bare portis jeg ønsker meg :)

Forørig er de VELDIG ulike, men fungerer godt sammen. Den store er veloverveid og behersket, veldig menneskekjær og veldig lite "hund" i oppførselen :P Den lille er ganske spinnvilll, jakter, bjeffer, er impulsiv, er utrolig smart og blir aldri sliten. Hun er mye mer "hund" på mange måter. I hodet ditt er hun gigantisk. Men frøken portis er ikke så veldig typisk rasen sin egentlig, da. De pleier å være mer lekne og impulsive vil jeg påstå!

Skrevet

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Det ligger nok mest i hodet på eier... Her leker Støveren mongo tulling med dachser hele dagen. Ikke noe problem det. Canarioen ligger mest om hun gidder å leke.

Skrevet

Har to ulike og er glad for det. Det de har til felles er størrelsen som er helt perfekt for oss. Ellie er glad for å være med på ting, men tur er mer enn bra nok. Balrog krever litt mer, og gir til gjengjeld mer tilbake. Det er kun oss som eksisterer når vi trener, mens Ellie er litt mer vims. Det er koselig å ha en hund som virkelig elsker resten av familien og omtrent dør av glede over å få se de, og en hund der jeg / vi nærmest egentlig er alt som betyr noe. Førstnevnte er ikke så sosial med fremmede, mens sistnevnte kan koses av alle, litt ulogisk kanskje men.

Det var noe av det jeg kom på som gjør at jeg syntes de utfyller hverandre godt. Spent på om det samme gjentar seg hvis vi velger de samme to rasene neste gang, eller om mye er akkurat disse individene. :)

Skrevet

Vi hadde en gang to hunder med forskjellig størrelse, og den minste var sjefen. De var veldig ulike å se til, men var preget på hverandre.

Neste gang vi hadde to så hadde vi samme rase, samme alder - aldri mer to jevngamle hunder.

Skrevet

Jeg har en dalmatiner og en chihuahua. Det fungerer fint både hjemme og på tur. De er alltid løse sammen og det er aldri problemer mellom dem. De er begge veldig glad i mennesker. Både voksne og barn.

De er selvfølgelig veldig forskjellig. Dalmatineren ELSKER å løpe! Men når vi går i skogen,så kan de følge sitt eget tempo da de begge går løse.

  • Like 1
Skrevet

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sammen og selv om det kan se veldig voldsomt ut er Pluto egentlig veldig forsiktig. Er ikke sjeldent folk på besøk får helt noia fordi de tror Pluto skal drepe Bjørn, men etterhvert som man følger med ser man at det er omvendt :P

Fremover tror jeg at det iallefall blir en chihuahua til, men tror vi heller kommer til å satse på renrasede og ikke en blanding til, med mindre det er omplassering.

Ikke fordi vi ikke er fornøyde, for vi elsker virkelig Pluto og alt tullet hans, men fordi det er så utrolig mange fine raser og da trenger vi ikke støtte blandingsavl. :)

Tror heller ikke vi fremover kommer til å lande på en rase, er så mange raser vi liker.

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg 2 forskjellige raser, belgisk fårehund tervueren og mellompuddel. De er ikke så ulike da, aktive, lettlærte hunder som er med på det meste. Mellompuddelen er ca halvparten så stor som terven, uten at det ser ut til å bety noe, og de kan fint være alene sammen :)

Skrevet

Whippet og lundehund. De er nokså ulike på enkelte områder, blant annet har de nok litt ulike oppfatninger om hvilke leker som gir mest moro. Men det har vært lærerikt og fascinerende å se samspillet mellom dem. Når jeg nå har hatt et kull valper, ser jeg også verdien i at de har lært seg å omgå i hvert fall en hund av annen rase i det daglige. Whippeten har vært "min" rase i nærmere 30 år, men det er ikke sikkert det blir flere etter denne. Men jeg tror nok at det kommer til å være minst en hund av annen rase blant lundehundene framover også.

Skrevet

Jeg har 6 stykker. Alle Aussie, men fra 2 linjer/typer og jeg merker godt forskjellen.

Har siklet på flere raser, slik som f.eks Kelpie og Malle. Har hatt både Boxer og Schäfer også, men har nok funnet min :heart: rase. Da av brukstypen. Show typen er ikke min "cup of tea"

Skrevet

Har to av samme rase nå: malamute. Fungerer veldig fint :) Har tidligere hatt golden retriever og malamute sammen. Det var veldig store forskjeller i aktivitetsnivå og hva de tålte. Malamuten er helt klart mest brukanes til mitt bruk :)

Skrevet

Jeg har hatt en liten kanarisk blanding og schäfer før, de var megapar. Det passet fint med liten blanding når ungene var fem og syv år. I dag er de større, vi har to schäfere. Den yngste er aktiv i lydighet, og sport, og eldste verdens største valpetålmodighet med grunntrening, gjemme ting og leknog kos. Og rolige turer. Så er vi norske med lidelse gå i fjellet.

Vanskelig å spå om framtida med ungdommer som flytter ut om seks - åtte år. Men en schäfer vil jeg alltid ha, så sover jeg godt om natta. Vi får se. Tipper det alltid blir to schäfere i huset til yngste er flyttet ut.

Skrevet

Har en bichon havanais og en pumi. De fungerer godt sammen synes jeg, pumien kan bli litt vel voldsom i lek ute og løper gjerne ned havanaisen stakkars (pumi må ha en leke i munnen når de løper sammen ute for at han skal ta litt mer hensyn :P ). De er jo ikke så ulike i størrelse bortsett fra beinlengde ;) Hadde havanaisen fra før og hadde lyst på en hund til som var større, hadde lengre bein mer driv og var gjeterhund så da ble det to forskjellige raser da :) Elsker begge hundene mine og begge rasene, synes det er gøy å sammenligne forskjeller og likheter :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Tre hunder, tre VELDIG forskjellige raser

Tervueren - 6 år, hannhund - type full fart og lettere brutal lek

Fransk Bulldog - 3,5 år - type full fart, brutal i lek - biter beina av terven om han er ugrei, han har dog kun ved et par anledninger løpt henne ned, ellers viser han en EKSTREM god kontroll (så lenge det ikke er mat eller ball involvert, for da går han over lik)

Mellompuddel - valp

Det går veldig fint, ingen problemer med å la frøken fryd være alene med krølle, eller alle tre alene med hverandre - ute på tur har småjentene lært seg å dukke når ett stykk terv kommer flyvende, han på sin side er god på å løfte beina om de kommer i veien - uansett fart.

Eneste risken er at han av og til begynner å jakte på småjentene, det er ikke så heldig - men han er grei å stoppe.

Skrevet

Jeg har 4 hunder av 3 raser.

2 Dansk / Svensk gårdshund.

1 shiba.

1 boston terrier.

Trives godt med alle 3 rasene, men så lenge vi er såpass opptatt av utstilling, og ønsker å kunne reise når som helst på året, så blir det ikke flere shiba.

Rett og slett fordi jeg synes det er utrolig trist å måtte la shibaen vår Linus være hjemme når vi reiser på utstillinger i det store utland bare pga at han er i røyting...

De andre 3 hundene kan vi stille hele året, Linus er ute av gamet i ca 4-6 mnd i året.

Den dagen vi ikke skal drive med utstilling, da kommer vil jeg nok se på shiba igjen da det er en flott rase å leve med.

Alle mine raser fungerer fint sammen, og "snakker" samme språk i hverdag og lek, noe jeg føler er vktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...