Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere lan

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sam

Skrevet

Har to av samme rase og det blir antagelivis 3 av samme rase til neste år.

Om jeg noen gang får meg en enebolig så blir det kanskje en "liten" maskot om den passer inn. "Liten" er relativt, men da blir det evt en gruppe 1 hund som gjør lite av seg og rett og slett er en enkel og grei hund som ikke har noen krav til mentaltrening, men henger med på den fysiske delen.

Skrevet

Har to forskjellige men veldig like raser. En irsk setter og en irsk rød og hvit setter. Her i huset har vi tidligere hatt to irske settere sammen, en irsk og en gordon setter og to schaferhunder. Så hundene har vært veldig like selv om det ikke alltid har vært samme rase. Men ser ikke noe i veien for å ha ulike raser sammen. Det eneste måtte være hvis rasene var så forskjellige at det å ha de sammen legger begrensninger på hundenes liv. F.eks. hvis den ene hunden er så liten og den andre så stor at man ikke vil la dem være løs sammen i frykt for at mastiffen legger seg på chihuahuaen. :P

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Skrevet

Vi har riktig nok en stor - og mellompuddel, men det er likevel samme rase med de samme egenskapene. Litt som når du bestiller brus på McDonalds. Du kjøper en medium og en stor brus, og får litt mer Cola i den store enn i den som er litt mindre. :P

Definitivt min "hjerterase".

Skrevet

Det jeg hører fra folk som har en veldig stor og en veldig liten er at den store raskt forstår at den må ta hensyn. Jeg har en nabo med en stor dobeman hanne og en liten yorkietispe. Hun er yngst, men SJÆFEN. :D Og hannen gjør aldri noen krumspring som kan skade henne. Selv om han, sammen med min irske, kan leke voldsomt, opp på bakbena, slå med labbene osv.

Og her går det greit med frk Setter på 28 kr og frøken Dachs på 9 kg. Sistnevnte gav klar beskjed om hvor grensene gikk for fysiske utfoldelser ift lek. Og dermed var ikke størrelse noe problem.

Og de er begge med på samme fjellturer og joggeturer, og ingen av dem krever all verden med hodetrim.

Det å kunne være med på samme turer ut er for meg en forutsetning for å kunne ha de hundene jeg har i huset. Uansett rase og str. Perioder med skade/sykdom ikke medregnet selvfølgelig.

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.
Skrevet

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)
Skrevet

7411_10153217964671111_72042465438299894

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere langhårscollies i hus, uavhengig av kjønn og alder. De to hundene til høyre på bildet bor hos forverter, de fem andre bor med meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har to shibaer. Jeg kunne godt hatt en annen rase, så lenge hunden har de samme positive egenskapene som shibaer, og funker greit med eksisterende flokk. :P

Du skal ha et dragebarn du ;)

Jeg har to whippeter (han og hu) og en gordonsetter blanding (hu). Hun er blandet med hummer og kanari og jeg kjøpte henne nettopp med den hensikt å være litt uforberedt på hva jeg fikk (men ville ha arbeidsjern). Jeg fikk akkurat det jeg ba om. ;)

Hatt et par fighter mellom jentene, men de fungerer som regel veldig bra ilag. ^_^ Neste gang kommer jeg nok til å prøve å finne noe som står litt mer i "stil" til whippetene personlighetsmessig. Er ikke så kult med personlighetskrasj i flokken.... :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg elsker gemyttet på whippeten, men de er helt ubrukelige på vinterstid og har rare ører, så det blir det aldri. :D

Fant er brukbar på vinteren han! :D

Må bare finne en med gode pelsgener :ahappy:

Skrevet

Jeg har to ulike raser. Det er kun den ene rasen jeg virkelig elsker og kommer til å ha igjen helt garantert. Portis er min rase, liksom... Men lille frøken frynsemus er en fantastisk hund, så når jeg blir eldre og kanskje ikke orker portis mer - da kan det hende jeg kan ha en slik liten en igjen. Men enn så lenge er det bare portis jeg ønsker meg :)

Forørig er de VELDIG ulike, men fungerer godt sammen. Den store er veloverveid og behersket, veldig menneskekjær og veldig lite "hund" i oppførselen :P Den lille er ganske spinnvilll, jakter, bjeffer, er impulsiv, er utrolig smart og blir aldri sliten. Hun er mye mer "hund" på mange måter. I hodet ditt er hun gigantisk. Men frøken portis er ikke så veldig typisk rasen sin egentlig, da. De pleier å være mer lekne og impulsive vil jeg påstå!

Skrevet

Ja, det går jo bra hos de aller fleste vil jeg tro. Jeg har dog hørt om folk som velger å ha den ene hunden i bur fordi de er redd for at den store skal skade den lille, og da burde man ikke valgt så forskjellige raser, mener jeg.

Det ligger nok mest i hodet på eier... Her leker Støveren mongo tulling med dachser hele dagen. Ikke noe problem det. Canarioen ligger mest om hun gidder å leke.

Skrevet

Har to ulike og er glad for det. Det de har til felles er størrelsen som er helt perfekt for oss. Ellie er glad for å være med på ting, men tur er mer enn bra nok. Balrog krever litt mer, og gir til gjengjeld mer tilbake. Det er kun oss som eksisterer når vi trener, mens Ellie er litt mer vims. Det er koselig å ha en hund som virkelig elsker resten av familien og omtrent dør av glede over å få se de, og en hund der jeg / vi nærmest egentlig er alt som betyr noe. Førstnevnte er ikke så sosial med fremmede, mens sistnevnte kan koses av alle, litt ulogisk kanskje men.

Det var noe av det jeg kom på som gjør at jeg syntes de utfyller hverandre godt. Spent på om det samme gjentar seg hvis vi velger de samme to rasene neste gang, eller om mye er akkurat disse individene. :)

Skrevet

Vi hadde en gang to hunder med forskjellig størrelse, og den minste var sjefen. De var veldig ulike å se til, men var preget på hverandre.

Neste gang vi hadde to så hadde vi samme rase, samme alder - aldri mer to jevngamle hunder.

Skrevet

Jeg har en dalmatiner og en chihuahua. Det fungerer fint både hjemme og på tur. De er alltid løse sammen og det er aldri problemer mellom dem. De er begge veldig glad i mennesker. Både voksne og barn.

De er selvfølgelig veldig forskjellig. Dalmatineren ELSKER å løpe! Men når vi går i skogen,så kan de følge sitt eget tempo da de begge går løse.

  • Like 1
Skrevet

Enig. @Paranomia (skrev jeg det riktig?) har jo en stor blanding og en pitteliten Chihuahua. De er det kuleste paret, og det virker som om de fungerer utrolig godt sammen :)

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sammen og selv om det kan se veldig voldsomt ut er Pluto egentlig veldig forsiktig. Er ikke sjeldent folk på besøk får helt noia fordi de tror Pluto skal drepe Bjørn, men etterhvert som man følger med ser man at det er omvendt :P

Fremover tror jeg at det iallefall blir en chihuahua til, men tror vi heller kommer til å satse på renrasede og ikke en blanding til, med mindre det er omplassering.

Ikke fordi vi ikke er fornøyde, for vi elsker virkelig Pluto og alt tullet hans, men fordi det er så utrolig mange fine raser og da trenger vi ikke støtte blandingsavl. :)

Tror heller ikke vi fremover kommer til å lande på en rase, er så mange raser vi liker.

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg 2 forskjellige raser, belgisk fårehund tervueren og mellompuddel. De er ikke så ulike da, aktive, lettlærte hunder som er med på det meste. Mellompuddelen er ca halvparten så stor som terven, uten at det ser ut til å bety noe, og de kan fint være alene sammen :)

Skrevet

Whippet og lundehund. De er nokså ulike på enkelte områder, blant annet har de nok litt ulike oppfatninger om hvilke leker som gir mest moro. Men det har vært lærerikt og fascinerende å se samspillet mellom dem. Når jeg nå har hatt et kull valper, ser jeg også verdien i at de har lært seg å omgå i hvert fall en hund av annen rase i det daglige. Whippeten har vært "min" rase i nærmere 30 år, men det er ikke sikkert det blir flere etter denne. Men jeg tror nok at det kommer til å være minst en hund av annen rase blant lundehundene framover også.

Skrevet

Jeg har 6 stykker. Alle Aussie, men fra 2 linjer/typer og jeg merker godt forskjellen.

Har siklet på flere raser, slik som f.eks Kelpie og Malle. Har hatt både Boxer og Schäfer også, men har nok funnet min :heart: rase. Da av brukstypen. Show typen er ikke min "cup of tea"

Skrevet

Har to av samme rase nå: malamute. Fungerer veldig fint :) Har tidligere hatt golden retriever og malamute sammen. Det var veldig store forskjeller i aktivitetsnivå og hva de tålte. Malamuten er helt klart mest brukanes til mitt bruk :)

Skrevet

Jeg har hatt en liten kanarisk blanding og schäfer før, de var megapar. Det passet fint med liten blanding når ungene var fem og syv år. I dag er de større, vi har to schäfere. Den yngste er aktiv i lydighet, og sport, og eldste verdens største valpetålmodighet med grunntrening, gjemme ting og leknog kos. Og rolige turer. Så er vi norske med lidelse gå i fjellet.

Vanskelig å spå om framtida med ungdommer som flytter ut om seks - åtte år. Men en schäfer vil jeg alltid ha, så sover jeg godt om natta. Vi får se. Tipper det alltid blir to schäfere i huset til yngste er flyttet ut.

Skrevet

Har en bichon havanais og en pumi. De fungerer godt sammen synes jeg, pumien kan bli litt vel voldsom i lek ute og løper gjerne ned havanaisen stakkars (pumi må ha en leke i munnen når de løper sammen ute for at han skal ta litt mer hensyn :P ). De er jo ikke så ulike i størrelse bortsett fra beinlengde ;) Hadde havanaisen fra før og hadde lyst på en hund til som var større, hadde lengre bein mer driv og var gjeterhund så da ble det to forskjellige raser da :) Elsker begge hundene mine og begge rasene, synes det er gøy å sammenligne forskjeller og likheter :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Tre hunder, tre VELDIG forskjellige raser

Tervueren - 6 år, hannhund - type full fart og lettere brutal lek

Fransk Bulldog - 3,5 år - type full fart, brutal i lek - biter beina av terven om han er ugrei, han har dog kun ved et par anledninger løpt henne ned, ellers viser han en EKSTREM god kontroll (så lenge det ikke er mat eller ball involvert, for da går han over lik)

Mellompuddel - valp

Det går veldig fint, ingen problemer med å la frøken fryd være alene med krølle, eller alle tre alene med hverandre - ute på tur har småjentene lært seg å dukke når ett stykk terv kommer flyvende, han på sin side er god på å løfte beina om de kommer i veien - uansett fart.

Eneste risken er at han av og til begynner å jakte på småjentene, det er ikke så heldig - men han er grei å stoppe.

Skrevet

Jeg har 4 hunder av 3 raser.

2 Dansk / Svensk gårdshund.

1 shiba.

1 boston terrier.

Trives godt med alle 3 rasene, men så lenge vi er såpass opptatt av utstilling, og ønsker å kunne reise når som helst på året, så blir det ikke flere shiba.

Rett og slett fordi jeg synes det er utrolig trist å måtte la shibaen vår Linus være hjemme når vi reiser på utstillinger i det store utland bare pga at han er i røyting...

De andre 3 hundene kan vi stille hele året, Linus er ute av gamet i ca 4-6 mnd i året.

Den dagen vi ikke skal drive med utstilling, da kommer vil jeg nok se på shiba igjen da det er en flott rase å leve med.

Alle mine raser fungerer fint sammen, og "snakker" samme språk i hverdag og lek, noe jeg føler er vktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...