Gå til innhold
Hundesonen.no

Høy hale, mulig å trene vekk?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Er det mulig å få en hannhund som løper med høy hale til å ikke ha høy hale når vi løper i ringen?

Ja, men siden det stort sett inbefatter å gjøre hunden "underkuet" så de senker halen så er det ikke noe jeg ville satset på. Da hadde jeg heller hatt en glad hund som liker å vise seg frem, med høy hale.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men siden det stort sett inbefatter å gjøre hunden "underkuet" så de senker halen så er det ikke noe jeg ville satset på. Da hadde jeg heller hatt en glad hund som liker å vise seg frem, med høy hale.

Enig. Min hannhund har høy hale, men jeg vil heller ha driv og at han er glad i ringen enn å prøve å få det vekk. Han har en annen handler når hun har mulighet da, rett og slett fordi halen er verre med meg enn med andre. Men med henne har han både driv og bedre hale :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ene hanhunden her løper alltid med høy, glad og selvsikker hale. Han kommuniserer "her kommer jeg" og "jeg er i godt humør jeg". Det synes jeg er trivelig. Har ikke fått trekk for det av dommer, men kommentarer fra andre har vi fått.

En ser av halefestet, og halen når hunden står i ro om halen bæres korrekt ellers.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går virkelig altfor langt om man korrigerer en hund på en hard måte for at hunden viser glede! Da tar man heller eventuelt den trekken man får på utstilling med en glad og lykkelig hund altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går virkelig altfor langt om man korrigerer en hund på en hard måte for at hunden viser glede! Da tar man heller eventuelt den trekken man får på utstilling med en glad og lykkelig hund altså.

Det er jo ikke nødvendigvis fordi hunden er glad den har høy hale, Casper er glad hele tiden, men har ikke høy hale. De tilfellene han bærer halen høyt er i situasjoner der han er usikker, altså f.eks ved møte med fremmede hunder, eller om det er noe som truer. Jeg tenker ikke på høy hale som noe som nødvendigvis er positivt iallefall, selv om jeg vet at hunder som er glade og kan bære halen høyt.

Men uansett grunnen til høy hale så tenker jeg at hunden må få ha språket sitt i fred, det er jo for å kommunisere noe halen er høy, enten fordi det er "hold deg unna" eller fordi den er glad.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke korrigert bort høy hale :-) Det er jo en del av hundens språk, men jeg har sett folk gjort det. Jeg vet en ting som får de fleste hundehaler lavere, det er kjedsomhet :-P Min egen feks synes utstilling er litt kjedelig og har derfor litt lavere haleføring enn han har når vi feks trener lp eller spor... Meeen, for min del vil jeg gjerne at utstilling skal være gøy for både hunden min og meg :-) Om det gir litt høyere hale så får det bare være.

Haleføring har også med genetikk å gjøre :-) Hvordan de naturlig bærer den. Feks så har dalmatineren min veldig fin haleføring :-) Til og med som oppgiret er den fin. Men kelpieskrullen har litt for høy haleføring ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chickas hale er som en flaggstang når vi møter andre hunder eller er rundt flere hunder som hun ikke kjenner, det er hennes måte å prate på og hadde hun vært renraset så hadde jeg aldri i live tenkt på å ta det bort bare pga en utstilling, da har jakten på premier gått altfor langt.

Er jeg riktig heldig :icon_redface: og hun ser eller lukter en hanne som ser kjekk ut, så legger hun halen godt til siden, skikkelig tøyte...og hun har vært kasterert i 8år nå, den hadde sikkert bare blitt morsom i en utstillingsring og folk hadde fått noe å le av :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ene hanhunden her løper alltid med høy, glad og selvsikker hale. Han kommuniserer "her kommer jeg" og "jeg er i godt humør jeg". Det synes jeg er trivelig. Har ikke fått trekk for det av dommer, men kommentarer fra andre har vi fått.

En ser av halefestet, og halen når hunden står i ro om halen bæres korrekt ellers.

Jeg har fått trekk for det... :( Mistet et stor-cert pga høy haleføring. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, man trenger ikke gå fysisk til verks for å få ned høye haler... De fleste bikkjer er ikke tettere enn at de skjønner hva man mener, om man er litt halvstreng ;)

Nei, men hvorfor tror du de senker halen fordi man er halvstreng? Selv om de ikke kryper rundt så bærer de gjerne litt preg av å faktisk bli underkuet, og at de ikke får gå fritt som de vil. Men nå er det jo litt forskjell på hvorfor de har høy hale også, om hunden min fyrer seg opp (og dermed også opp med halen) så holder det jo at den får beskjed om å la være å når da adferden er vekke så er også halen normal, men noen hunder har jo normalt høy hale, ikke bare i spesielle settinger, å da må man plutselig inn å dempe dem på en helt annen måte med dertil andre virkninger.

Det er jo ikke nødvendigvis fordi hunden er glad den har høy hale, Casper er glad hele tiden, men har ikke høy hale. De tilfellene han bærer halen høyt er i situasjoner der han er usikker, altså f.eks ved møte med fremmede hunder, eller om det er noe som truer. Jeg tenker ikke på høy hale som noe som nødvendigvis er positivt iallefall, selv om jeg vet at hunder som er glade og kan bære halen høyt.

Men uansett grunnen til høy hale så tenker jeg at hunden må få ha språket sitt i fred, det er jo for å kommunisere noe halen er høy, enten fordi det er "hold deg unna" eller fordi den er glad.

Høy hale trenger ikke å bare være positivt, men det er garantert mindre positivt at man har prøvd å "kue" vekk haleføringa, for det vil ihvertfall vises på hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt mer enn hundens humør som avgjør om den har naturlig høy eller lav haleføring, da. Men ja, det kan la seg trene bort på enkelte hunder, dog er det ikke lett dersom det ikke skal gå negativt utover bevegelsene. Jeg har hatt en sånn, men jeg trengte bare se litt strengt på henne så bar hun den lavere. I det fri var hun (og er fortsatt) overbevist om at hun er spisshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men hvorfor tror du de senker halen fordi man er halvstreng? Selv om de ikke kryper rundt så bærer de gjerne litt preg av å faktisk bli underkuet, og at de ikke får gå fritt som de vil. Men nå er det jo litt forskjell på hvorfor de har høy hale også, om hunden min fyrer seg opp (og dermed også opp med halen) så holder det jo at den får beskjed om å la være å når da adferden er vekke så er også halen normal, men noen hunder har jo normalt høy hale, ikke bare i spesielle settinger, å da må man plutselig inn å dempe dem på en helt annen måte med dertil andre virkninger.

Høy hale trenger ikke å bare være positivt, men det er garantert mindre positivt at man har prøvd å "kue" vekk haleføringa, for det vil ihvertfall vises på hunden.

Det er helt greit for meg at bikkja ikke "får gå så fritt som den vil" i utstillingsringen, altså. Og nei, med en normalt oppegående hund, behøver det ikke synes på holdningen forøvrig.

Den av mine pr. i dag, som har høy haleføring, har det fordi hun er full av seg selv og generelt mener mye om meget. At hun strammes opp litt de minuttene før og under hun er i ringen, koster meg ærlig talt svært lite. Og det plager nok også bikkja minimalt. Skulle jeg la halen se ut som en radioantenne, så er det faktisk like greit å spare seg de kronene utstillinga koster, og bli hjemme :P (noe jeg som regel velger, men noen premieringer skal jo bikkja ha på papiret og...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være mulig å trene en hund til å senke halen i utstillingsringen. Og med "trene" mener jeg ikke dempe hunden med å være streng eller korrigere ved å slå ned halen osv. Husker ikke helt hvor jeg har lest det, om det var i Karen Pryor's bok "Click To Win" (Clicker training for the show ring) eller et annet sted. Men, det er mulig selv om det kan være en utfordring og krever bra timing. Om en hund kan shapes til å bli bevisst på hvor den plasserer bakpotene så kan den også shapes til å bli bevisst på hva den gjør med halen. Alternativt kan man belønne for den riktige "sinnsstemningen" slik at (hann)hunden er i konsentrasjons-modus heller enn "se på meg da, dere lekre damer-modus" :-). Som sagt, å shape haleføring eller "sinnstemning" er ikke det enkleste å få til, men det er mulig.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit for meg at bikkja ikke "får gå så fritt som den vil" i utstillingsringen, altså. Og nei, med en normalt oppegående hund, behøver det ikke synes på holdningen forøvrig.

Den av mine pr. i dag, som har høy haleføring, har det fordi hun er full av seg selv og generelt mener mye om meget. At hun strammes opp litt de minuttene før og under hun er i ringen, koster meg ærlig talt svært lite. Og det plager nok også bikkja minimalt. Skulle jeg la halen se ut som en radioantenne, så er det faktisk like greit å spare seg de kronene utstillinga koster, og bli hjemme :P (noe jeg som regel velger, men noen premieringer skal jo bikkja ha på papiret og...)

Men det er jo ikke det samme som at bikkja har høy hale naturlig, som jeg sier, det blir noe helt annet. Om bikkja er høy på seg selv eller fyrer litt ekstra på andre hunder eller hva som helst så er det jo i mange tilfeller så enkelt som å bare avlede så er halen tilbake der den skal være, da er det klart det ikke vises på hunden, men for å få en hund med naturlig høy haleføring til å ikke gå med halen der den ligger naturlig så må det hardere skytts til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... og personlig synes jeg det er ganske ugreit å psyke ut eller "jekke ned" bikkja si rett før man skal i ringen bare fordi man ikke vil vise fram en høy hale. Man straffer ikke en hund for at den er "glad". Det er i så fall sånt som gir utstilling et (fortjent) dårlig rykte blant vanlige hundeeiere.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har sett hunder som er trent til å bære halen lavt i ringen (og hørt eier gi kommandoen for det mens de er i ringen) - men det er ikke alltid det gir naturlig haleføring, en ser at halen henger og brukes rart - den kan på en måte holdes litt ut fra kroppen før den henger ned. Hvis kryss og halefeste ikke er korrekt, vil det som en konsekvens også påvirke haleføringen..

Jeg har også sett hunder på film hvor en mistenker at de er operert (for eksempel kutte en sene, bedømme de rette musklene) for å holde halen nede - det er ikke naturlig at halen henger passivt rett ned hele tiden heller, ikke på min rase.

Det er også forskjell på en ung jypling som skal kjekke seg, og en voksen, avbalansert hannhund med kort kryss. Jeg har sett flere unge hannhunder som får litt cocky hale i ringen, men som lander etter hvert, og da får en mer korrekt haleføring. Mens andre bærer halen feil hele livet gjennom, fordi krysset framtvinger det.

En god dommer vil også kjenne at krysset ikke er korrekt, selv om halen er trent - men det påvirker og forbedrer selvfølgelig førsteinntrykket. Jeg synes for eksempel at for høy haleføring på min rase ødelegger hele silhuetten, og er - for å si det blunt - dritstygt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er jo også den at en hund med korrekt hale og kryss, på enkelte raser, vil ikke klare bære den høyt over rygglinjen. Da vil bare siste 1/3 ca komme over rygglinjen.

Har selv to hunder som bærer halen høyt når de jasser seg opp, men de bærer den fortsatt ikke feil i forhold til rasestandard. En hale som res høyt er ikke "bare en hale som bæres høyt" pga gemytt. På enkelte raser aksepteres det også, andre raser gjør det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...