Jump to content
Hundesonen.no

Jobbflauser


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Inspirert av hundeflausetråden vil jeg gjerne høres deres verste jobbflauser! :D

Jeg starta dagen med å være litt effektiv, og da har jeg en tendens til å tenke raskere enn fingrene klarer å henge med, noe som gjorde at jeg bare slo sammen fornavnene til en student, sånn likegreit. :P Det minna meg på noen av de pinligste trykkfeilene jeg har gjort i e-poster, så here goes:

Jeg jobber med studieadministrasjon, og da er vi alltid glade når vi har gode gjennomføringstall. En av studentene mine var omsider ferdig med bachelorgraden sin, og hadde sendt meg en e-post med litt ulike spørsmål, blant annet om hvordan det ville være med opptak til master og hvordan hun skulle få vitnemål. Jeg skreiv på en diplomatisk måte at hun med sitt nåværende snitt ikke var kvalifisert, og skisserte deretter hvordan hun kunne ta opp igjen emner for å forbedre karakterene, som var veldig dårlige. I tillegg fortalte jeg henne at hun måtte bestille seg vitnemål sjøl, fordi hun ville få en fritt sammensatt bachelor.

En dag etterpå fikk jeg en e-post tilbake hvor hun med vantro undertone skreiv: "Men Sandra, du mener vel ikke det du sa?" Eh, jo, makan til dramatisk, tenkte jeg sjølrettferdig, og kasta tilfeldigvis et kjapt blikk på hva jeg egentlig hadde skrevet. Fy søren, ikke rart hun var betutta: "Du kommer til å få en DRITT sammensatt bachelorgrad"!!! :D:frantics::D

Jeg maila også minneverdig med en annen student, men hun var iskald og dødsproff, og lot seg ikke merke med at jeg var helt ute av stand til å sette hei komma og så navnet hennes i starten av e-postene. Neida, i stedet fikk hun "Heil Helga" HVER gang! :icon_redface::D

  • Like 13
Link to comment
Share on other sites

Min største flause var da jeg jobbet i regnskapsavdelingen i et internasjonalt oljekonsern. Selskapet holdt akkurat på å bli kjøpt opp av et annet stort konsern, så det var masse gamle tall, statistikk og rapporter sjefen ba meg om som kjøperne skulle ha. Så jeg hadde satt sammen den nyeste rapporten som regnskapssjefen hadde bedt meg om, sendte den til ham og gikk hjem for dagen.

Noen timer senere sto jeg over grytene og laget middag da sjefen min ringte. Uten noen form for stress eller irritasjon i stemmen så informerte han meg bare om at det var en differanse på noen hundre millioner i regnearket jeg hadde sendt ham, og at dette hadde nå ført til at hele salgsprossen fra Houston hadde stoppet opp. :| Om jeg kunne komme inn igjen i kveld og se på det?

Needless to say, jeg svelget unna middagen i en fart og reiste inn igjen på kontoret. Jobbet meg gjennom regnearket, fant feilen og kunne reise hjem igjen i halv elleve-tiden. Puh! Tror aldri en tabbe jeg har gjort har hatt så store konsekvenser verken før eller siden.

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Skal vi se..

Feilbestilte stein fra Aaltvedt for 500 000,- .

Tastet rett antall, feil stein.

Bestilte feil dusjkabinett. Husker ikke summen , men antallet var 36.

Bestilte 6000 klaffeventiler i stedenfor 6. Heldigvis ringte lev..

Etc etc.

Den som aldri gjør noe feil gjør ingenting :aww:

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Jeg maila også minneverdig med en annen student, men hun var iskald og dødsproff, og lot seg ikke merke med at jeg var helt ute av stand til å sette hei komma og så navnet hennes i starten av e-postene. Neida, i stedet fikk hun "Heil Helga" HVER gang! :icon_redface::D

:lol: :lol: :lol:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg jobber i butikk som selger alle mulige varer, veldig likt europris, clas ohlson og de butikkene, men vi er en enkeltstående butikk.

Jeg sto i kassa og diskuterte noe med en annen ansatt, da jeg så en voksen mann komme inn sammen med treåringen sin i sidesynet. Jeg gikk ut porten fra kassa og inn hovedinngangen til butikken, så jeg gikk bak de et godt stykke før jeg svingte til venstre, og de til høyre mot fiskeutstyret. Etter å ha tatt en runde rundt butikken fant jeg ut at jeg kanskje burde gå tilbake og spørre om disse to trengte hjelp med noe...

Der ser jeg treåringen henge over en stor balje med fiskekroker uten sikring, så jeg får panikk og går i et litt raskere tempo mot han. Da jeg var en meter unna og var klar til å strekke ut hendene for å løfte han bort, så snur han seg. Det var iallefall ikke en treåring. Han hadde både skjegg og bart, det var bare en veldig, veldig, veldig liten dverg :icon_redface:

Edit; Jeg snudde forsåvidt, tok en lang omvei rundt hele butikken og småløp tilbake til kollegaen min i kassa og spurte hva jeg skulle gjøre nå :lol:

  • Like 12
Link to comment
Share on other sites

To gutter kommer inn på bensinstasjonen (jeg var vikar for nattevakten), litt småfulle en natt til lørdag. De tuller, ler og er i godt humør.

Fyr1: - jeg skal ha en pølse!

Jeg: - grillpølse, ostepølse, wienerpølse..?

Fyr1: - en helt vanlig pølse tror jeg bare!

Jeg: - ok, en grillpølse da.

Fyr 2: *dulter borti Fyr1* - er det til hun Mari, eller?

Fyr1: Jaa

Så jeg tenker i mitt stille sinn at de har plukket opp noen jenter på byen, er på vei hjem, og han skal kjøpe pølse til jenta som har blitt med ham, og derfor bare skal ha en "vanlig" pølse for å bare kjøpe noe hun helt sikkert liker.

Med glimt i øyet sier jeg: - oioi, ja, du skal ikke kline til da, ta en ostepølse med rekesalat og virkelig imponere litt med avgjørelsen? *blunk blunk liksom*

Fyr1: - det er kusina mi... så jeg tror kanskje ikke jeg burde prøve å imponere så veldig!

Jeg ble helt fantastisk rød, og så måtte såklart kompisen hans kommentere rødfargen min, det hjalp jo veldig :lol: .

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Først trodde jeg at jeg ikke hadde andre flaue historier fra jobblivet annet enn den gangen jeg satt og stortutet i åpent kontorlandskap borte i L.A. pga en trist film, men så begynte jeg å tenke etter...

Jeg har uttallige ganger utløst full brannalarm med påfølgende evakuering av alle på bygget i en av Norges største næringsmiddelsfabrikker. Det var så ille at brannmennene bare ristet på hodet og sa: "Deg nå igjen?!" hver gang de kom innom :icon_redface: Jeg har også fått diplom fra den fabrikken for å være den eneste som har utløst alle typer alarmer, inklusiv innbruddsalarm.
Morsomst var det den gangen vekteren som kom for å sjekke innbruddsalarmen jeg hadde utløst på taket trodde at det takbanden som en stund herjet i bergensområdet. Nope, det var bare lille meg og en høyttrykksslange :)

En annen gang var vi en gjeng som jobbet der midt på natten. Jeg trodde at det ikke var andre enn oss på bygget, og stilte meg opp bak et hjørne for å skremme en kollega. Det var den stakkars vekteren som kom forbi. Han fikk hjertet i halsen, men tok det heldigvis pent :teehe:

Og en gang dusjet jeg en elektriker og alt utstyret hans fordi han satt og jobbet under mezzaninen jeg skulle vaske.

Siste historie derfra før jeg gir meg: Jeg og et par andre hjalp til med å få bort vannet etter at sprinkelanlegget hadde blitt utløst (ikke min feil!) og sprutet ut noen tusen liter vann på to av lagerne. Vi var midt i en vanndans da fabrikksjefen kom innom :icon_redface: Han syntes det var sjarmerende, og enden på visen ble at vi fikk hvert vårt gavekort for å ha stilt opp og holdt humøret til alle oppe i en ellers trasig situasjon :ahappy:

  • Like 9
Link to comment
Share on other sites

Jeg jobbet som servitør i Disney World i min ungdom og klarte å snuble med et brett i hånda, noe som resulterte i to små barn fulle av øl og akevitt! Men jeg fiksa tørre t-skjorter og gratis mat, så det gikk greit. Og så fikk jeg masse tips av bordene ved siden av, for de syntes så synd på meg :P

I min nåværende jobb klarte jeg for ikke lenge siden å bestille et ventilasjonsaggregat på 20.000 m3/h i stedet for 2000 m3/h. Det er litt vel stor forskjell, både i pris og kapasitet. Heldigvis takk jeg å ordne opp før det ble levert - på hengende håret... Og så bestilte jeg en kran til å heise opp en transformator på rundt 150 kg. Jeg hadde slengt på en 0 for mye i bestillingen, så kranfirmaet kom med verdens største kran.. Det var litt moro. Men ikke så moro for dekningsgraden på jobben min :P

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Guest Christine

Bestilte 800 L melk til en kunde.. De skulle bare ha 80 L.

Jobbet som selger av strøm i felt. Var nettopp tilbake på jobb etter sykemelding pga hjernerystelse.(så sterk at legen trodde jeg hadde fått en hjerneskade og sendte meg på sykehuset for sjekk uka før). Jeg ringte på et hus og døren ble åpnet av en trivelig mann. Jeg presenterte meg og begynte å fortelle om tilbudet da jeg kjente at jeg begynte å miste kontakt med meg selv. Ble uvel, svimmel, følte jeg måtte kaste opp, og slet med å fokusere. Midt i samtalen snudde jeg meg bare for å gå, for det var helt j*vlig å stå der. Krysset over plena til mannen på vei ut mot gata. I det neste øyeblikket ligger jeg på sofaen inne hos mannen, hvor både han og kona ser på nyhetene. Jeg hadde besvimt, og mannen som var pensjonert brannmann hadde fått meg innomhus. Jeg tenkte å være kjapp med å få på meg skoene og komme meg ut, men var i dårlig form, så måtte sitte der å småprate til sjefen min kom...

Link to comment
Share on other sites

Flaut var det når jeg skulle finne frem et bur, fem minutter før stengetid. Jeg var litt stressa over tiden og det sto ca 15 sammenlagte stoffbur foran buret jeg skulle ha frem, som var et oppslått stålbur nr 6 trøkt inn i et hjørne. Så jeg heiv egentlig alt bare utover uten å tenke lenger enn nesetippen og plutselig så fikk jeg litt god fart på det ene buret, som fløy veggimellom, traff nesten kunden og velta en stabel med 6 atlasbur som braste i bakken. To av bura knakk, resten lå strødd utover sammen med alle stoffburene jeg hadde kasta rundt og kunden holdt på å le seg i hjel. Jeg trodde jeg skulle dø, hele greia skjedde så fort og det bråka såpass at to kunder kom løpende og trodde jeg hadde ramla ned trappa.

Normalt gjør jeg virkelig ikke sånt, det er jo helt på trynet å styre såpass voldsomt foran en kunde. Kunden tok det heldigvis pent, synes jeg bare var sjarmerende og søt og han er faktisk kjæresten og samboeren min nå :wub:

Jeg er også veldig, veldig skvetten noe flere kunder har opplevd da jeg løper ned en trapp, går rundt en sving og går nesten i bakken over at det står noen der. Noen ganger har det kommet ut et skikkelig jente-hyl også.

En annen gang hadde jeg dårlig tid ned trappen og bærte en stappfull søppelsekk med sagflis. Gikk litt fort så jeg seilet elegant ned halve trappen og landet på søppelsekken som da selvfølgelig førte til ca 80 liter sagflis rundt alle akvarie-reolene. Gjorde vondt, men var mer flaut enn smertefullt da det var en hektisk lørdag og ca 15 mennesker fikk med seg showet mitt.

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Åååå, blemma jeg gjorde da jeg jobbet i en fotoforretning i Kongsberg glemmer jeg aldri - får nesten vondt i magen den dag i dag. Jeg jobbet altså på 80-tallet i en fotoforretning som hadde slik timesfoto (det var den gangen man fotograferte med analoge fotoapparater og man hadde skikkelig film i kameraene, vøtt... og jeg husker sjefen akkurat hadde fått et av de første Canonfotoapparatene med innebygd autofokus :lol:). Men altså: jeg skulle fremkalle to filmer for en kunde, monterte filmene på plata som skulle sendes gjennom maskina, satte det hele i gang - og oppdaget etter hvert at NOE hadde gått fryktelig galt i prosessen fordi jeg hadde montert noe feil - og begge filmene ble eksponert for lys - og dermed helt ødelagt.... Jeg ødela ferieminnene til en hel familie :no:. Det var egentlig bare skrekkelig trist og leit, og vi kunne jo ikke gjøre stort annet enn å erstatte filmene....

... senere tabber har jeg antakelig fortrengt.

Link to comment
Share on other sites

Guest Klematis

Tja, det må være den gangen jeg presterte å spørre en som var lam i beina om han lå godt når jeg hadde lagt beina bedre på plass i senga...

Jeg var visst ikke helt alene om å være litt korttenkt og småstressa, da min kollega for litt siden spurte en blind mann om han hadde lest noe spennende i avisa i dag.

Link to comment
Share on other sites

Normalt gjør jeg virkelig ikke sånt, det er jo helt på trynet å styre såpass voldsomt foran en kunde. Kunden tok det heldigvis pent, synes jeg bare var sjarmerende og søt og han er faktisk kjæresten og samboeren min nå :wub:

Aaaaw :wub: !!!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har jobbet med mye forskjellig - med varierende resultat!

Da jeg jobbet i lampebutikk monterte vi lamper selv, noe som innebar litt fikling med strømførende ledninger. Derfor er det viktig å slå av bryteren for den veggen man skal montere på, ellers går sikringen. I hele butikken. Midt i et kjøpesenter. Flere ganger.

Da jeg jobbet i kinokiosk glemte jeg popkorngryta, noe som resulterte i at brannalarmen til hele kulturhuset gikk. Jeg hadde også to jobber på den tiden, og den ene gangen jeg dobbeltbooket meg og var i butikken da jeg skulle være på kinoen, var rett og slett innmari kjip. Den stakkars maskinisten (som ikke kunne kassesystemet) var dermed alene på jobb og måtte både ta imot alt av publikum i tillegg til å ta billetter ved inngangen OG sette igang filmen.

Jeg jobbet også som servitør på en av de finere restaurantene i Stavanger en periode. En kveld hadde vi besøk av en av spillerne på Stavanger Oilers og kjæresten hans (som er modell), begge skikkelig oppdresset og pyntet for en fancy fredagsdate. Midt på bordet stod en stor glassvase full av vann og blomster, og begge hadde tre-fire glass samt full oppdekking ellers. Jeg tok middagstallerkenene deres, men fikk et litt skjevt tak, noe som førte til at bestikket gled av, traff vasen som knuste, noe som førte til at vannet flommet utover de to pent pyntede, vinglasset hans veltet, jeg mistet tallerkenene og det var mat, blomstervann og vin i en salig miks all over. Mer eller mindre rødmalt i fjeset.

Jeg har også sovnet på do på jobb en gang ... Noe som lærte meg at jeg ikke skal gå på jobb dagen etter fire døgn på festival :P

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Min første jobb etter studiene var i et stort software konsern. Det var rundt ferietider og litt lite å gjøre sånn i startfasen. Så jeg fikk lov til å henge på nett innimellom slagene. Så jeg hang på nett og hadde nettopp lest en mail da jeg fikk en telefon. Vi var tre stykker som satt i en gruppe og de var også på jobb. Man kødder ikke med businesskunder som står på krava for det de har betalt for, men jeg klinte til og ønsket velkommen til Hotmail...

Link to comment
Share on other sites

Jeg føler vi har litt forskjellig definisjon på hva som er flaut, fatalt og bare leit, folkens. :lol:

Tja, det må være den gangen jeg presterte å spørre en som var lam i beina om han lå godt når jeg hadde lagt beina bedre på plass i senga...

Jeg var visst ikke helt alene om å være litt korttenkt og småstressa, da min kollega for litt siden spurte en blind mann om han hadde lest noe spennende i avisa i dag.

Haha, sagt av en kollega på infosenteret jeg jobba før: "Ja, hvis du trur dette kommer til å vedvare, så bør du søke om tilrettelagt eksamen, ja."

Dama var blind. :lol:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En som jobbet på sylehusavdelingen jeg var i praksis på 2. året hadde en flause jeg enda ler av. Hun jobbet natt, og en pasient ringte på fordi hun trengte følge til toalettet. Hun lå på tomannsrom, og midt på natten er det ikke så kult å slå på all belysning da. Pasienten reiste seg opp, med øynene lukket igjen. Sykepleieren presterte å si "det er mørkt her, så du MÅ åpne øynene dine hvis du ikke vil falle!" På en litt streng måte. Pasienten var blind, og så absolutt ingenting. Tror hun ble litt redd for å falle da, for hun hadde visst sperret opp øynene :lol:

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Flau flause:

Skulle på kundebesøk sammen med sjefen min, kunden skyldte oss masse penger og vi skulle diskutere nedbetalingsplan. Blir syk, VELDIG syk, på veien og tilbragte hele besøket sittende på do med buksen på knærne og med hodet over vasken. Jatakk, begge deler samtidig liksom. Ikke at det er så innmari flaut å bli syk, men denne doen lå vegg-i-vegg med møterommet og veggene tror jeg var laget av papir......

Morsom flause:

Ferdig på jobb for dagen og skulle svømme noen runder i bassenget før jeg dro hjem. Av en eller annen grunn som jeg bare absolutt ikke kan huske, gikk jeg utenfor garderoben iført kun håndkle, uten adgangskortet jeg måtte ha for å komme inn igjen. Plis la det komme noen som skal inn, men neida, ingen kom. Så jeg måtte traske en etasje opp og inn i kantinen, som seff var full av gutta fra terminalen som hadde middags pause, fremdeles iført kun håndkle, og spørre pent om noen kunne være så snill og bli med ned og slippe meg inn i garderoben igjen. Behøver jeg si at jeg var et meget velkomment pauseinnslag? Heldigvis var det egentlig ikke så veldig flaut, mer morsomt, jeg kjente jo alle sammen og siden jeg var kjent for å gjøre en del sprell ble det heldigvis bare godmodig erting i noen uker fremover.

  • Like 7
Link to comment
Share on other sites

Meg: "Hei, Hei ja du skal kanskje å løpe maraton i morgen du også?"

*se opp fra papirene på en meget sint kompulent mann*

(10 før han jeg hadde snakket med skulle jo til Oslo Maraton, eller hadde akkurat vært i Berlin og løpt jo)

:icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har i perioder jobbet litt i en Rema. En dag jeg kom på jobb spurte jeg vaktsjef hvem andre som var på jobb i dag. Vaktsjef svarte "blablabla" og Kim. Han Kim som jeg hadde jobbet med tidligere var ikke der, men det var et ukjent fjes. Jeg antok at det var han som het Kim og kalte han det resten av dagen.

Flere ganger i løpet av dagen gjorde han ganske merkelig "utrop" når vi snakket sammen, og jeg antok at han hadde ticks eller noe..

Han heter Kai, det var det han svarte, relativt irritert, hver gang jeg kalte han for Kim. :lol:

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Jeg har jobbet i lokalavis, og det skjedde et par ganger at jeg klarte å presentere meg med feil navn! Det spiller vel kanskje ikke så stor rolle for sentralbordet i fylkeskommunen som bare skal sette meg over, men det føltes jo helt teit at jeg ikke klarte å si mitt eget navn.

Vel så pinlig er det når en innimellom vaktene skal ta private telefoner, for eksempel til forsikring, bank, skole, whatever - og presenterer seg med fullt navn, etterfulgt av "fra Sarpsborg Arbeiderblad" - som om jeg liksom skulle gjøre fordeler av å være journalist, da følte jeg meg teit. Men det var jo det jeg sa 30-40 ganger i løpet av arbeidsdagen...

Det var heller ikke alltid kult å være ung og jente, når en skulle treffe intervjuobjekt som ventet på en voksen mann - for journalister er voksne mennesker med penis, og i hvert fall ikke veldig unge jenter. Når du omtrent må overbevise folk at om joda, jeg er det du fikk fra avisa, men det betyr ikke at din nyhet er nedprioritert...

En gang jeg hadde med fotograf, en godt voksen mann, spør fylkespolitikeren om jeg var med pappa'n min på jobb i dag. Det er også en klein start på intervjuet.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Jeg jobbet tidligere i kiosk der vi hadde bl.a påsmurt. Det kom to gutter rundt min alder innom rundt stengetid og utvalget var ikke like stort som tidligere på dagen. Han ene spurte om jeg hadde mer brød bak jeg kunne smøre, og kortenkt som jeg var, sa jeg at jeg hadde noe igjen og om han hadde tid å vente så kunne jeg fikse ham en grov trekant. Jeg ble ganske rød der jeg stod og påpekte rimelig kjapt at jeg kun hadde grovt brød som var formet som trekanter igjen. :P

  • Like 13
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...