Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, moderator får bare flytte det hvis det er lagt feil :)

Her i Norge er det jo sånn at de amerikanske linjene av Sheltie er ganske uglesett av både oppdrettere og dommere i norske ringer, og oppdrettere er gjerne nøye med å påpeke at de avler sheltier av "true british type". Men ser man bare til Danmark er det litt hipp som happ, etter det jeg kan se. Ellers i Europa er jeg usikker, men det virker for meg at man ikke er like oppsatt på at sheltien skal være av true british type som her til lands. Hva er grunnen til dette egentlig?

Som regel er det veldig lett å se forskjell på en sheltie av amerikansk eller britisk type. Den amerikanske er gjerne kraftigere, både i beinbyggning og hode, har gjerne mer pels (men de friserer jo hundene litt mer ekstremt også, så om forskjellen her egentlig er så stor vet jeg ikke) også er fargene svart/hvit og bi-blue vanligere. Etter det jeg vet er det lagt inn i den amerikanske standarden at de ønsker nettopp en kraftigere bygning såvel som mer markert hake.

2zyj41l.jpg

Svart/hvit av amerikanske linjer

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Jeg synes uten tvil at amerikanerene har for tunge dype hoder for meg og de ødeleger uttrykket, MEN jeg synes også at de aller aller fleste jeg møter av amerikanske linjer HAR mye mer guts, er mye mer utadvendte og har litt mer "ja ja ja " attitude til uansett hva de skulle gjøre, enn den average britiske har.... Så utrooolig mange av de jeg til nå har møtt har i mine øyne rett og slett rævva gemytt (og jeg har Collie :lol: ) litt tilbatrukne og "æsj tar du på meg..." "nei jeg vil ikke idag...." attitude :P

Den eneste Sheltien jeg kan på hånda på hjerte si at jeg digger gemyttet til med britiske linjer er til @Toya her inne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard.

Jeg synes uten tvil at amerikanerene har for tunge dype hoder for meg og de ødeleger uttrykket, MEN jeg synes også at de aller aller fleste jeg møter av amerikanske linjer HAR mye mer guts, er mye mer utadvendte og har litt mer "ja ja ja " attitude til uansett hva de skulle gjøre, enn den average britiske har.... Så utrooolig mange av de jeg til nå har møtt har i mine øyne rett og slett rævva gemytt (og jeg har Collie :lol: ) litt tilbatrukne og "æsj tar du på meg..." "nei jeg vil ikke idag...." attitude :P

Den eneste Sheltien jeg kan på hånda på hjerte si at jeg digger gemyttet til med britiske linjer er til @Toya her inne.

Øhm... Saeta da? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Skjønner absolutt hva du mener @, og det er litt gøy å høre at det med mer guts virker til å stemme angående de amerikanske. Når det kommer til at de har for tunge, dype hoder kan jeg vel si jeg skjønner det litt også, for enkelte er litt for ekstreme sånn. Men heldigvis finner man de i andre enden av skalaen også, og det er mange som etter min mening er veldig vakre å se på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, moderator får bare flytte det hvis det er lagt feil :)

Her i Norge er det jo sånn at de amerikanske linjene av Sheltie er ganske uglesett av både oppdrettere og dommere i norske ringer, og oppdrettere er gjerne nøye med å påpeke at de avler sheltier av "true british type". Men ser man bare til Danmark er det litt hipp som happ, etter det jeg kan se. Ellers i Europa er jeg usikker, men det virker for meg at man ikke er like oppsatt på at sheltien skal være av true british type som her til lands. Hva er grunnen til dette egentlig?

Som regel er det veldig lett å se forskjell på en sheltie av amerikansk eller britisk type. Den amerikanske er gjerne kraftigere, både i beinbyggning og hode, har gjerne mer pels (men de friserer jo hundene litt mer ekstremt også, så om forskjellen her egentlig er så stor vet jeg ikke) også er fargene svart/hvit og bi-blue vanligere. Etter det jeg vet er det lagt inn i den amerikanske standarden at de ønsker nettopp en kraftigere bygning såvel som mer markert hake.

2zyj41l.jpg

Svart/hvit av amerikanske linjer

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

Jeg har hørt motsatt, altså at amerikanerne er mer daffe, men om det stemmer aner jeg ikke. For meg personlig så blir den amerikanske helt feil. Altfor mye av alt og et mindre pent hode og uttrykk. Jeg synes dog de har utrolig flotte farger og er pene hunder, men ikke pene sheltier :P

Som Lill nevner så synes jeg også at det er mye dårlig gemytt på rasen, men det er jo ikke så rart når det finnes flere oppdrettere som skjuler det under at; de skal være reserverte eller at det kun er eier sin feil hvis det dukker opp noe grums.

Sånn sett har jeg vært heldig med Blaze, han er veldig sosial og har masse, masse energi og stå-på-vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard.

Det Caroline sier stemmer veldig også, Amerikansk er ikke amerikansk for det er mange forskjellig typer og linjer innenfor der igjen- Men nå uttaler jeg meg bare om generelt de jeg har møtt i Norge :)

Nei det er jo sant, men jeg gjorde det enkelt og kalte det amerikansk type for at det skulle bli enklere å snakke om :) Men absolutt et godt poeng, du har jo et vidt spekter forskjellige typer innenfor der igjen.

Jeg har hørt motsatt, altså at amerikanerne er mer daffe, men om det stemmer aner jeg ikke. For meg personlig så blir den amerikanske helt feil. Altfor mye av alt og et mindre pent hode og uttrykk. Jeg synes dog de har utrolig flotte farger og er pene hunder, men ikke pene sheltier :P

Som Lill nevner så synes jeg også at det er mye dårlig gemytt på rasen, men det er jo ikke så rart når det finnes flere oppdrettere som skjuler det under at; de skal være reserverte eller at det kun er eier sin feil hvis det dukker opp noe grums.

Sånn sett har jeg vært heldig med Blaze, han er veldig sosial og har masse, masse energi og stå-på-vilje.

Det jeg uthevet syns jeg var bra sagt egentlig. Jeg blir nok litt farget av å ha vokst opp med spisshunder som jeg absolutt elsker utseende på. Derfor er det jo ingen hemmelighet eller overraskelse at jeg liker det når hundene ser litt grovere ut, og endel av sheltiene av britiske linjer ser for meg litt pinglete ut. Mer rev enn hund :P Selv om de såklart er søte på sin måte! Men som @Caroline sa; smaken er som baken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo sett på og tatt på veldig, veldig mange sheltier fra midten av 90-tallet til idag. Og det er et så innmari vidt spekter og så forskjell på hva som er grovt og ikke på forskjellige linjer. Jeg har sett "engelske" shelties som har langt grovere hoder enn flere amerikanske jeg har sett, men de er grove på en annen måte (bakskalle kontra snuteparti osv.). Og de amerikanske finnes også som små og spede. Så det er så utrolig varierende. Man må nesten sette seg ned, tenke over HVA som er det viktigste man ønsker i en hund, og deretter begynne letingen etter oppdretter, helst treffe masse individer (utstilling er et utmerket sted å begynne) før man danner seg et bilde av hvilken type de forskjellige linjene og eventuelt kombinasjon av linjene gir. Når det er sagt, så er jeg ikke helt imot å ta inn nye linjer av moderate typer, for å forbedre genpoolen. Det neste kullet jeg planlegger har f.eks. en amerikansk import bak på farssiden (og selv om ikke så mange vet det, så ligger det en laaaangt bak Saeta også, importert til Sverige på 80-tallet).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig forstår jeg ikke den dype frykten som endel norske sheltie-oppdrettere utviser overfor amerikansk sheltie-blod (man finner det samme fenomenet hos collie-folk forresten). Ja, endel amerikanske shelties/linjer kan ha litt fremmed hodeform osv, men en god oppdretter har ingen problemer med å integrere disse linjene med sine engelske og få meget gode resultater i avkommene. Jeg har sett flere 50/50 amris/europeiske shelties som er meget flotte eksemplarer og tydeligvis også har gjort det godt på mestvinner-lister her til lands. Så når jeg ser et bra eksemplar av en amris-sheltie så ser jeg ikke en "fremmed alien" men noe som kan forbedre det eksisterende på både den ene og den andre måten.

Det samme ser man på collien også; flere amris/europeiske komboer blir meget vellykkede og gir avkom som er langt bedre enn sine foreldre. Så hva er man så redd for...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nylig (nylig og nylig, kanskje et halvt år siden) et kull i Bergen som hadde amerikansk far og britisk mor mener jeg. Utrolig spennende å se valpene! Jeg vet ikke hvor mange de var totalt i kullet, men jeg fikk treffe tre av dem. To av dem tydelig amerikanske med den kraftige snuten, og størrelsen. Mens den ene var bitteliten og tydelig britisk. De lignet ikke kullsøsken for å si det slik :lol: Men alle veldig trygge og sosiale valper :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra, jeg begynte å lure på om jeg var den eneste :lol:

Nei jeg digger de veldig!

Men det er jo ikke til å komme bort i fra at de ikke akkurat har ett søtt utrykk, de minner jo mer om løver av utseende :P

Og det er jo ikke noe spesiellt typisk sheltie. Om jeg har forstått det rett så har de heller ikke de typiske sheltie bevegelsene, men beveger seg mer parallelt.

mikeydean3.jpg

notchdean.jpg

Om man ser på videoer fra Westminister feks så ser man at strørrelsen er nok Sheltie ++ :P

Men de MÅ ikke se så ekstreme ut, nå er dette med ett utrent øye men denne er ikke så "løve" av utseende, pelsen er veldig grooma og hadde den ikke vært groomet så hadde den nok også sett mer normal ut (de tar spesiellt av med den der kraven :P )

Men dette er også en tispe, jeg kunne tatt feil ;)

carlyassasm.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo helt ærlig si at jeg heller mer mot den amerikanske typen i hva jeg liker.
Syns mange av sheltiene nå for tiden er veldig spede og "snipete".

Kanskje jeg liker hodet og uttrykket bedre fordi jeg er vant med belger, vet ikke helt :)
De ser bare litt mer "hardføre" ut om dere forstår...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo helt ærlig si at jeg heller mer mot den amerikanske typen i hva jeg liker.

Syns mange av sheltiene nå for tiden er veldig spede og "snipete".

Jeg er helt enig, men de er ganske langt fra rasestandarden og hode det beskriver :lol:

Edelt og elegant uten overdrivelser; sett ovenfra og fra siden formet som en lang, stump kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens bredde og dybde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet må være i forhold til hundens størrelse. Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes

form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier noe der om løveutseende @JeanetteH :teehe: Det er jo noen som blir groomet og frisert til det ekstreme, og som du sier er det spesielt manken de tar helt av med. Sånt syns jeg ikke er noe fint i det hele tatt, mens det siste bildet du postet er mer min type sheltie, litt mindre ekstrem.

Og jeg skjønner godt hva du mener @, med at de ser mer hardføre ut. Det er det jeg liker med de også, det at de er grovere og rett og slett ser ut til å tåle en støkk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg digger de veldig!

Men det er jo ikke til å komme bort i fra at de ikke akkurat har ett søtt utrykk, de minner jo mer om løver av utseende :P

Og det er jo ikke noe spesiellt typisk sheltie. Om jeg har forstått det rett så har de heller ikke de typiske sheltie bevegelsene, men beveger seg mer parallelt.

mikeydean3.jpg

notchdean.jpg

Om man ser på videoer fra Westminister feks så ser man at strørrelsen er nok Sheltie ++ :P

Men de MÅ ikke se så ekstreme ut, nå er dette med ett utrent øye men denne er ikke så "løve" av utseende, pelsen er veldig grooma og hadde den ikke vært groomet så hadde den nok også sett mer normal ut (de tar spesiellt av med den der kraven :P )

Men dette er også en tispe, jeg kunne tatt feil ;)

carlyassasm.jpg

En dag :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...