Gå til innhold
Hundesonen.no

Når begynne med halsbånd/kobbel?


Fommle
 Share

Recommended Posts

Nettopp, når begynte dere tilvenningen til halsbånd og bånd? Nani er 8 uker, hun går fritt i hagen med oss og går aldri langt unna oss. Følger oss når vi sier "kom" og virker som hun begynner å ane at hun faktisk heter Nani.

Det er ikke noe hokus pokus med dette heller? Bare la henne snuse litt på halsbåndet først og så prøve det løst på inne. Litt lengre for hver gang osv? Så koble på og ha båndet veldig løst og ta det derfra? Høres logisk ut for meg, men så er det greit å bare høre og... Har en tendens til å overtenke helt banale ting når jeg sitter sånn og funderer mens snuppa sover..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok halsbånd og kobbel på når vi skulle ut og f.eks. gå et stykke langs veien, tenkte aldri på å venne hunden til det. Puttet det bare på og sa kom nå går vi. Fikk han da han var 8 uker og gjorde slik fra dag en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hmm..... tja - jeg heiv på halsbånd når jeg hentet henne jeg, og hun har vært med på tur sammen med de to eldste siden dag 1. Ingen tilvenning eller noe, bare tredde det på å gikk - gikk helt fint. Har gjort det med alle mine valper - aldri tenkt på å lage en sak ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss gikk det helt av seg selv. Vi hentet Ozu med bil, og hadde på ham halsbånd og kobbel når vi stoppet for tissing i grøfta. Dagen etter vi kom hjem så tok jeg på ham halsbånd og kobbel og gikk en liten luftetur rundt kvartalet. Et par dager etterpå skiftet jeg til sele. Var aldri noen issue med verken halsbånd, sele eller kobbel.

Dette er første turen dagen etter vi hentet ham. Han var jo så opptatt av alt spennende som var ute at han ikke enset verken bånd eller kobbel som noe problem.

post-11567-0-16443000-1407760020_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her satte jeg på sela med det samme vi hentet, og han hadde den på jevnlig både inne og ute, utenom natta, fordi jeg var avhengig av å kunne stoppe han om han var på vei mot pus i full fart ;)

Han mente såklart at selen var en kløende pest og plage, og han klør seg litt enda, men ikke værre enn det :)

Jeg syntes i alle fall det var veldig greit å bare starte først som sist, så det ikke ble noe issue utav det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk bare med utstillingsbånd på papillonen, det gikk hun i frem til jeg kom meg på dyrebutikken og kjøpte et vanlig halsbånd. Uansett så var det ikke akkurat noe jeg tenkte på, bare slang det på og tok henne med ut.

Huskyen kom uten halsbånd, men vi tok på ett andre dagen uten videre tanker om det, "bare gjorde det" og lagde ikke fuss. Valpen lærer at det ikke er så ekkelt etter en liten stund uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok det på med en gang (valpen var vant til valpehalsbånd fra før av, men ikke å gå i bånd), og lokket valpen med meg i stedet for å dra den avgårde (da stritter de som regel bare i mot i begynnelsen). Mine har skjønt rimelig raskt at det bare er å følge med og da er man over den kneika. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På med halsbånd og kobbel, også går vi avgårde, ikke i raskt tempo først, men såpass tempo at den ikke skjønner at det er rom for å stoppe og protestere, ha et litt bestemt kroppspråk så går det som regel veldig greit.

Det er som du sier ikke alltid like lurt å overtenke ting, da vil du virke usikker ovenfor valpen og valpen blir usikker på om du har kontroll på hva du driver med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger på halsbånd med en gang :) Og dette har de på hele tiden... Sistemann var en noe sprelsk valp, spesielt de første ukene før han skjønte dette med kobbel. Han kunne ta fart fra en side og så stupe salto i andre enden!! Han fikk derfor ha på seg sele i kombinasjon med kobbel de første ukene for å unngå å rive av han hodet :P hehe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...