Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nettopp, når begynte dere tilvenningen til halsbånd og bånd? Nani er 8 uker, hun går fritt i hagen med oss og går aldri langt unna oss. Følger oss når vi sier "kom" og virker som hun begynner å ane at hun faktisk heter Nani.

Det er ikke noe hokus pokus med dette heller? Bare la henne snuse litt på halsbåndet først og så prøve det løst på inne. Litt lengre for hver gang osv? Så koble på og ha båndet veldig løst og ta det derfra? Høres logisk ut for meg, men så er det greit å bare høre og... Har en tendens til å overtenke helt banale ting når jeg sitter sånn og funderer mens snuppa sover..

Skrevet

Tok halsbånd og kobbel på når vi skulle ut og f.eks. gå et stykke langs veien, tenkte aldri på å venne hunden til det. Puttet det bare på og sa kom nå går vi. Fikk han da han var 8 uker og gjorde slik fra dag en.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hmm..... tja - jeg heiv på halsbånd når jeg hentet henne jeg, og hun har vært med på tur sammen med de to eldste siden dag 1. Ingen tilvenning eller noe, bare tredde det på å gikk - gikk helt fint. Har gjort det med alle mine valper - aldri tenkt på å lage en sak ut av det.

Skrevet

For oss gikk det helt av seg selv. Vi hentet Ozu med bil, og hadde på ham halsbånd og kobbel når vi stoppet for tissing i grøfta. Dagen etter vi kom hjem så tok jeg på ham halsbånd og kobbel og gikk en liten luftetur rundt kvartalet. Et par dager etterpå skiftet jeg til sele. Var aldri noen issue med verken halsbånd, sele eller kobbel.

Dette er første turen dagen etter vi hentet ham. Han var jo så opptatt av alt spennende som var ute at han ikke enset verken bånd eller kobbel som noe problem.

post-11567-0-16443000-1407760020_thumb.j

Guest lijenta
Skrevet

Hiver på alsbandet med en gang jeg å. Leiebandet tja når det asser seg san, siste fikk det på med en gang siden vi tok toget hjem

Skrevet

Jeg har bare halsbånd klart, har bestilt sele i helgen, måtte se hvor stor hun var blitt.

Takk for svar, altså enda mindre hokus pokus enn jeg tenkte, herlig. Jeg må slutte å fundere så mye.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har bare halsbånd klart, har bestilt sele i helgen, måtte se hvor stor hun var blitt.

Takk for svar, altså enda mindre hokus pokus enn jeg tenkte, herlig. Jeg må slutte å fundere så mye.

Høres kjent ut. :lol:

Skrevet

Hadde på slikt med en gang, gjorde ikke noe spesielt, men forsøkte å ikke "bruke" båndet når vi var ute og luftet, altså brukte først og fremst stemme osv får å få hunden i bevegelse.

  • Like 1
Skrevet

Her satte jeg på sela med det samme vi hentet, og han hadde den på jevnlig både inne og ute, utenom natta, fordi jeg var avhengig av å kunne stoppe han om han var på vei mot pus i full fart ;)

Han mente såklart at selen var en kløende pest og plage, og han klør seg litt enda, men ikke værre enn det :)

Jeg syntes i alle fall det var veldig greit å bare starte først som sist, så det ikke ble noe issue utav det.

Skrevet

Fikk bare med utstillingsbånd på papillonen, det gikk hun i frem til jeg kom meg på dyrebutikken og kjøpte et vanlig halsbånd. Uansett så var det ikke akkurat noe jeg tenkte på, bare slang det på og tok henne med ut.

Huskyen kom uten halsbånd, men vi tok på ett andre dagen uten videre tanker om det, "bare gjorde det" og lagde ikke fuss. Valpen lærer at det ikke er så ekkelt etter en liten stund uansett :)

Skrevet

Tok det på med en gang (valpen var vant til valpehalsbånd fra før av, men ikke å gå i bånd), og lokket valpen med meg i stedet for å dra den avgårde (da stritter de som regel bare i mot i begynnelsen). Mine har skjønt rimelig raskt at det bare er å følge med og da er man over den kneika. :)

Skrevet

Ok, da bare tok jeg det på og hun heftet seg ikke et halvt minutt med det en gang. Så i kveld tar vi en tur med bånd, så kanskje hun blir litt sliten til natta og.

  • Like 1
Skrevet

På med halsbånd og kobbel, også går vi avgårde, ikke i raskt tempo først, men såpass tempo at den ikke skjønner at det er rom for å stoppe og protestere, ha et litt bestemt kroppspråk så går det som regel veldig greit.

Det er som du sier ikke alltid like lurt å overtenke ting, da vil du virke usikker ovenfor valpen og valpen blir usikker på om du har kontroll på hva du driver med ;)

Skrevet

Mine valper har alltid vært vant med halsbånd på hentetidspunktet, men ikke med kobbel. Et par av dem likte absolutt ikke kobbel, men så snart jeg fikk kjøpt en billig step-in sele så ble alt mye bedre. Da slapp de å få kobbelet borti ører og hode.

Skrevet

Jeg slenger på halsbånd med en gang :) Og dette har de på hele tiden... Sistemann var en noe sprelsk valp, spesielt de første ukene før han skjønte dette med kobbel. Han kunne ta fart fra en side og så stupe salto i andre enden!! Han fikk derfor ha på seg sele i kombinasjon med kobbel de første ukene for å unngå å rive av han hodet :P hehe!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...