Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe hund sammen eller alene?


Ane
 Share

Recommended Posts

Jeg og min samboer har hundene sammen. Så vi står begge som eiere på hundene og vi betaler halve summer hver. Vi deler på alt annet så. :) Ved et evnt brudd må man bare bli enige om hvem som skal overta hunden /eller ha en hver, eller kanskje betale den andre ut (avhengig av alder så klart). Vet at noen har "skilsmissehund" som er hos eierne sine annen hver uke, så det går an hvis man bor nært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjøp alene. Selvom jeg har eid alle hundene. Ville vi splittet når Issi levde ville Issi gått med t f. Ex. Man er som regel såpass oppegående at man klarer å se hvem hunden er mest knyttet til og visa

Jeg kunne aldri deleid en hund. Hunder får man et veldig nært forhold til, og er dermed sårbar for uenigheter og konflikter med en eventuell medeier. Selv om man kjenner hverandre godt og er gode venn

Jeg synes at det lureste er at den ene parten eier og betaler for hunden, både valpepris og forsikring, mat, osv. Når man er i et forhold og har det bra så sliter man gjerne med å se for seg at de

Det hadde kommet helt an på om det var en familiehund eller ikke. Familiehund: begge kan fint stå som eier. Konkurransehund: den som trener den eier den.

Forøvrig noe dritt å ikke stå som eier av hunden man trener/stiller ut/konkurrerer med, fordi det medfører at man må betale dobbelt opp NKK/klubbmedlemskap, både for eier og fører. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står begge som eier på Decoy, mens kun jeg står som eier på Bris. Det var ikke noen spesiell grunn til at Bris ble registrert på bare meg, tror oppdretteren tok det for gitt at bare jeg skulle stå der. Snakket aldri om det, igjen tror jeg. Så fort man glemmer på to år. :P

Ved et eventuelt brudd tar enten jeg begge hundene, eller så blir Decoy igjen sammen med TJ. Jeg vet han ikke vil ha begge alene, og at han da helst vil ha Decoy. Jeg på min side vil helst ha Bris, så vi er veldig enige der. :aww: Ved et eventuelt brudd nå vet jeg ikke om jeg ville stått som deleier med en ny partner, er jo en trygghet å stå som eneeier ved et eventuelt brudd. Nå er det jeg som har størst interesse for hund her i huset, og jeg vet TJ ikke hadde orket å ha to hunder alene (og i alle fall ikke en ung hund, Decoy begynner jo å bli voksen og "satt") så her føler jeg ikke så sterkt for å stå som eneeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Tja, om vi kjøper hus så skal begge eie det. Hundene "deler vi opp". Ved eventuelt brudd så er det den som eier som tar med.

Vi har også hver vår bil osv. Men, han ville ha tjt,det ville ikke jeg. Ergo hans hund. Mine hadde jeg jo med meg inn i forholdet. Eventuelt nye hunder får han kjøpe selv (jeg vil ikke ha fler).

I det dagelige har vi "delt omsorg". Jeg trener riktignok mer med Ymse enn han, men det går på interesse (type jakt). Av vet og for osv så kjøper den som har anledning til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg ikke kan se for meg å dele hund er fordi man kan ende opp med stor krangel vet eventuelt brudd, og det finnes jo skrekkhistorier der hvor den andre parten som absolutt ikke er interessert i hund eller kan noe særlig bare vil ha hunden for å være en dritt. Jeg tror jo ikke feks sambo ville vært slik, men det vet man jo aldri. Jeg ville ihvertfall blitt utrolig lei meg om jeg måtte ha gitt fra meg en av hundene til han ved brudd og kanskje aldri sett dem igjen. Det hadde jeg aldri klart. Derfor, mine mine mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier Ludvig med Synnøve, så han blir så klart med meg om det blir slutt med mannen :) Her er det vel jeg som igrunn vil ha hund, han er allergisk og har bare akseptert at vi kommer til å ha én hund eller to uansett :ahappy: Men når det blir kjøp av nummer 2, kommer jeg til å betale valpepris og forsikring. Veterinær og normale utgifter (mat, kurs og lignende) får vi snakke om fordeling når den tid kommer, men kan tenke meg det går under VÅRE faste utgifter når den tid kommer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg og ex'en kjøpte Chicka for 11år siden så hadde vi hun sammen, men i papirene hos FOD så stod hun på meg.

Egentlig var det ex'en som hadde mest lyst på hun, jeg hadde mest lyst på katt siden vi akkurat hadde mistet Gråpus, nå er jeg veldig glad for at han fikk trumfet igjennom at vi skaffet oss hund.

Det skulle liksom være begges hund (vi var jo forlovet og skulle gifte oss om et år), men jeg sa til han at jeg var IKKE interessert i å gå turer i regn eller om morgenen, dette tok vel ca to uker også var det jeg som gikk alle turene med hun.

Da det ble slutt så hadde jeg og Chicka blitt så knyttet til hverandre at jeg fikk hun med meg uten noe krangling, ex'en skjønte at han ikke ville klare å ha en så aktiv hund som trengte så mye aktivisering, noe han ikke var forberedt på da vi fikk Chicka.

Neste gang så er jeg jammen ikke sikker, jeg er singel nå, og det skal gå ganske mange år før jeg stoler på noen såpass at jeg vil dele en hund med noen, så hunder jeg har lyst på og har kjøpt kommer til å stå på meg, men jeg må som sagt se ann forholdet jeg er i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha ny hund kjøper jeg den helt alene, den blir helt min på papiret, jeg betaler alle utgifter osv. Sambo er ikke interessert i hund overhodet så da blir det naturlig for oss å ha det slik. Min nåværende hund er en hund som jeg har tatt med inn i forholdet, og skulle det bli slutt kommer det ikke engang til å være spørsmål om hvem han følger ut av forholdet.

Kattene derimot er det værre med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Det har med interesse å gjøre. For meg er hundene en lidenskap. For mannen min er hund - en hund. Han liker dem, løper turer med dem, koser med dem. Men så stopper det der. Jeg trener dem, dresserer dem, forer dem, betaler forsikringer, tar dem til vetrinær osv.

Mannen min har sine egne interesser som han dyrker, vi er ikke et par som MÅ gå oppetter hverandre hele tiden. Og hans interesser påvirker MEG og mitt liv like mye som mine hunde-interesser påvirker han.

Så derfor er hundene MINE. For om det mot all formodning skulle skjære seg mellom meg og gubben, er det jeg som uansett tar med meg hundene videre i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg kjæreste eller sambo eller noe, så litt vanskelig er det å se for seg, men hundene kommer nok alltid til å stå med meg som eier. Hundene er min lidenskap, min hobby, og derfor er de mine. Jeg finner nok ikke en kjæreste (selv om jeg håper på det!) som er like interessert i hund som meg. Derfor er de mine. :)

Som noen nevnte så har man jo hørt skrekkhistorier om brudd der ex- prøver å ta bikkja bare for å være douche.. Og for å unngå sånt, spesielt når det er snakk om noe så viktig som hunder, da setter man seg selv som eier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Mini vil for alltid være min, og bare min:-) Skulle det bli flere hunder og man er to i husstanden, så må jo saken diskuteres, men jeg er skeptisk til å være deleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er mine, samboer har sin egen hund. :) Det er forøvrig blitt slik at det kun registreres én underskriftsberettiget eier per hund. Jeg kan godt deleide hunder, men ikke de jeg har boende hjemme. Hunder jeg setter ut på deleie står i mitt navn (underskriftsberettiget) til avtalen er oppfylt, deretter overføres hele hunden til den som har den som sin egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg eneboer så det teller egentlig ikke her,men skulle det bli aktuelt med en samboer noen gang så er hundene MINE!

Har opplevd et vennepar med tre hunder som gikk fra hverandre,der han bare beholdt hundene..

Etter kort tid avlivet han to og ga bort den tredje. Før hun rakk å hente de to som faktisk var hennes,også på papiret.

Politisak,men hundene fikk hun jo aldri tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene våre er begges, men det er ingen tvil om hvilken hund som følger hvem om det ble slutt. Samboer hadde Bamse før vi ble sammen, så da tar hun han, mens jeg tar Shensi. Begge står på samboer.
For framtiden blir hunder også å stå på en av oss på papiret, men de er nøyaktig like mye begge sine! Så da må vi bare komme til en enighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Khal står jeg som hovedeier og min mann som medeier. Ved et evt brudd ville Khal automatisk blitt med meg pga han ikke har mulighet til å ha hund alene, og det er jeg som har hovedansvaret for Khal ene og alene fordi min mann ikke alltid er hjemme hver dag. Så hos oss er det veldig enkelt valg uansett hva som skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg veldig konkurranserettet, og selv om hundene også er familliehunder så er de veldig mine. Evt samboer tror jeg forstår dette veldig godt.

Med tidligere samboer var det også "mine og dine" hunder, selv om det endte med at Blaze flyttet med meg. Men det hadde rett og slett med interessen og hvem hun passet best med. Da ble jeg eier på papiret.

Jeg syns ikke det er noe mer unormalt enn at x'en eide motorsykkelen sin selv, tiltross for at jeg syns det var morro å sitte på iblandt.

Deleide hunder som ikke bor her har jeg samme som Caroline: det er to eiere på papiret, men jeg er underskriftsberettiget eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu står i mitt navn alene, og skulle samboer og jeg gå fra hverandre så blir Ozu med meg. Slik vil det også være med fremtidige hunder, av den enkle grunn at samboer ikke er hundeinteressert overhodet. Det er min "ting."

Det hadde vært verre med kattene. Samboer er kattemenneske, og per nå har vi to katter. Den ene er tydelig mer knyttet til ham, og jeg hadde ikke hatt noe problem med samboer tok den pusen med seg. Samboer har alltid hatt et litt nærere forhold til den katten enn hva jeg har. Men Talos... Talos er like mye knyttet til oss begge, og vi til ham. Jeg kan ikke se for meg hvordan vi skulle ha løst det.

Men det er heldigvis ikke en aktuell problemstilling nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...