Gå til innhold
Hundesonen.no

Kalde føtter før valpen kommer i hus


bippo
 Share

Recommended Posts

Jeg var litt sånn annahver dag nesten den hele første måneden, "HVA HAR JEG GJORT" :gaah: . Det var opp på natta den første korte tiden, ellers var det sent i seng og tidlig opp, kl 06.00 i 2-3 uker i sommerferien, det var slitsomt! Jeg gikk i en sånn konstant tåke av trøtthet og bekymring. Ikke hjalp det at jeg gynga over labben til valpen da han var 9 uker med en sånn halvveis gyngestol... Har gått helt fint heldigvis :P Etter den første måneden var som om han alltid har vært her. Litt sånn typ at jeg ikke husker hvordan det var før han kom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er han Bobby skal han hete. To uker til jeg henter han!

Hvordan har det gått med deg og valpen? Roet det seg? For min del har det roet seg litt nå, og jeg gleder meg mest! Var og traff oppdretterne på torsdag, og alt de fortalte visste jeg allerede, så

Hva er du redd for? Altså, får å finnet noe å berolige deg på Du får ansvar for en liten bedårende, irriterende, latterfremmkallende, bitende, slikkene, ødeleggene, helene valp om 4 uker, ja det

Posted Images

Med første hunden var jeg på gråten konstant de tre første dagene etter henting, og kvalm av bekymring for om jeg kom til å få dette til :P Hund nr 2 kom i hus i fjor sommer og da ombestemte jeg med ca annenhver time uka før henting for om jeg skulle anskaffe den eller ikke - men når nervene har gitt seg har jeg ikke angret på at jeg kjøpte noen av gutta mine :wub: Helt normalt med nerver, bare pust med magen og prøv å gled deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Her var det også en berg og dalbane med følelser både før vi hentet Monty, og den første tiden etter.

Før vi henta han gikk det fra å lese alt jeg kom over som var hunderelatert og nesten ikke klare å holde ut ventetiden, til jeg leste en tråd, eller så et bilde på dogshaming.com, som gjorde meg kvalm av anger! Hvordan i alle dager hadde jeg innbilt meg at jeg skulle få til å oppdra en valp?? Se skeivt på den, og den blir et lite monster! :hyper:

Etter henting hadde jeg en blanding av å være helt totalt nyforelsket, og full av anger. Men det gikk over da jeg ble kjent med han, og forsto når han ville på do, og han lærte at av og til måtte mor i dusjen :) (De første par dagene før vi lærte oss rutiner og å se når han måtte på do så turte vi ikke en gang sette oss end å spise middag. Satt bare på kanten av sofan og så på Monty, klar til å sprette opp å ta han ut! Var jo redd for at et uhell ble å føre til at han aldri lærte at det ikke var greit å tisse inne! :frantics: )

Og selv om jeg nå, over ett år senere ser at det er mange ting jeg sikkert kunne gjort bedre, så er han en flott hund, og som ander har sagt her, det tok ikke lang tid før jeg ikke kunne huske hvordan det var å ikke ha han. Ville aldri vært foruten den lille, firbente lykkepillen min :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen følelsen. skal hente min lille valp på Tirsdag, og jeg gru/gleder meg.. går i berg og dalbane disse følelsene.. hehe.. liksom "hva har jeg gjort" og " jippiii snart hente lille gullet" til " huff, kanskje jeg skulle si ifra at jeg ikke vil ha den" osv. men vet det går seg til og at det blir lettere med tiden :D så er nok helt normalt å føle det slik ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen følelsen. skal hente min lille valp på Tirsdag, og jeg gru/gleder meg.. går i berg og dalbane disse følelsene.. hehe.. liksom "hva har jeg gjort" og " jippiii snart hente lille gullet" til " huff, kanskje jeg skulle si ifra at jeg ikke vil ha den" osv. men vet det går seg til og at det blir lettere med tiden :D så er nok helt normalt å føle det slik ;)

Hvordan har det gått med deg og valpen? Roet det seg?

For min del har det roet seg litt nå, og jeg gleder meg mest! Var og traff oppdretterne på torsdag, og alt de fortalte visste jeg allerede, så det var godt å få bekreftet at jeg ikke er heeelt grønn på dette. De hadde valgt valp for meg, utifra hvilken de trodde jeg ville passe best med (på bakgrunn av at jeg er førstegangseier og alt sånt), og det var veldig deilig, for DET hadde jeg ikke klart å bestemme meg for på egenhånd. De er også veldig interesserte i å ha jevnlig kontakt med meg og vite hvordan det går, om han er frisk osv, og var veldig klare på at UANSETT hvor "dumt" spørsmålet mitt er, så er det bare å spørre. Så det var deilig. Nå er jeg venn med henne på facebook, så det er fort gjort å spørre om hva som helst. Veldig ålreite oppdrettere, og jeg tror jeg får en herlig hund. Bare to uker igjen nå!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også kalde føtter og panikk - både før og etter henting av valp. Men det å skaffe hund er det lureste jeg har gjort noen gang, og vel verdt all slitsom valpetid og forfrosne føtter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har det gått med deg og valpen? Roet det seg?

For min del har det roet seg litt nå, og jeg gleder meg mest! Var og traff oppdretterne på torsdag, og alt de fortalte visste jeg allerede, så det var godt å få bekreftet at jeg ikke er heeelt grønn på dette. De hadde valgt valp for meg, utifra hvilken de trodde jeg ville passe best med (på bakgrunn av at jeg er førstegangseier og alt sånt), og det var veldig deilig, for DET hadde jeg ikke klart å bestemme meg for på egenhånd. De er også veldig interesserte i å ha jevnlig kontakt med meg og vite hvordan det går, om han er frisk osv, og var veldig klare på at UANSETT hvor "dumt" spørsmålet mitt er, så er det bare å spørre. Så det var deilig. Nå er jeg venn med henne på facebook, så det er fort gjort å spørre om hva som helst. Veldig ålreite oppdrettere, og jeg tror jeg får en herlig hund. Bare to uker igjen nå!

Det roet seg etter en uke etter valpen kom i hus. Hun er så vakker :D var sånn berg og dalbane hver dag, men nå begynner jeg å lære Arya og kjenne og alt blir så mye bedre ;)

det blir nok å gå kjempe bra skal du se! litt stress kanskje i starten, men det går seg fort til, og spørr oppdretter om mye, det gjorde jeg ;)

lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk ned 6 kilo etter at vi fikk valp :lol: Jeg hadde angst, hver gang valpen bevegde på seg fikk jeg et sug i magen, han bråkte, han tygde på veggen, og jeg hadde gjort verdens største feil og hadde helt panikkangst. Etter at eksen min satte seg ned med meg og sa at hvis jeg leverte tilbake valpen ville han aldri kunne stole på at jeg kunne stå for det jeg bestemte meg for igjen ( :huh: ), bestemte jeg meg for å beholde ham, og etter ikke så mange månedene oppdaget jeg plutselig at det hadde vært katastrofe, ikke en lettelse, om noen hadde stjålet ham mens jeg var på skolen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å glede seg,selv om jeg skjønner følelsen bittelitt :)

Nå er jeg nok stikk i mot mange andre,men jeg har aldri lest noe som helst om valper før de har kommet i hus jeg..... Blitt bra bikkjer av hele gjengen så langt :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppmuntring, jeg kjenner jo innerst inne at det kommer nok til å gå fint alt i alt. Men nervene står i helspenn nå uansett. Vi klargjør huset, utstyret er klart og fôr kjøpt inn.

Alt er klart... Bare ikke jeg? He he...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppmuntring, jeg kjenner jo innerst inne at det kommer nok til å gå fint alt i alt. Men nervene står i helspenn nå uansett. Vi klargjør huset, utstyret er klart og fôr kjøpt inn.

Alt er klart... Bare ikke jeg? He he...

Det går sikkert kjempefint! Du må legge ut bilder av valpen når dere har slått dere litt til ro da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har et lite problem. Jeg får en liten golden retriever i hus 20. august, og jeg er livredd! Det er nesten så jeg har lyst til å ringe oppdretter og komme med en eller annen unnskyldning for å ikke få han likevel, for jeg er vettskremt. Jeg kommer jo selvsagt ikke til å gjøre det, for å få hund har vært mitt største ønske de siste fem åra, men jeg føler meg fæl som gruer meg så fælt. Det virker som om alle tar så lett på det, så jeg føler meg som verdens dårligste menneske.

Men er det noen som kan berolige meg og si at det er vanlig? Er det greit å være redd? Jeg regner jo med at jeg kommer til å kose meg masse når han kommer i hus, men det er jo et helt lite liv jeg skal få ansvar for. Ææææ :o

Jeg henter valp til helgen og har hatt det på akkurat samme måte som deg. Trodde jeg var alene om det, og selvom dette har vært nøye planlagt i to år med både timing og rase har den siste uken stresset meg helt ut. Men kjenner jeg ble veldig beroliget av alle kommentarene her inne, og spesielt det faktum at jeg ikke er alene om det. Lykke til med valpen din, dette går nok fint for oss begge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg helt forelsket... Hele dagen i går var litt aktiv gitt, og Nani var mest opptatt av guttene i huset. Jeg fikk liksom ikke helt kontakt i starten, selv om hun muligens skjønte at jeg er lederen i flokken. Hun nekter nemlig å gå inn eller ut døren før jeg har gjort det.

Men så gikk gutta til sengs, jeg satte meg på gulvet ved siden av henne og vi koste, lekte, "pratet" og ble litt kjent. Og vi fikk den der gode kontakten jeg lengtet etter, det ble helt rett liksom. Så skuldrene er senket, dette skal gå fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henter valp til helgen og har hatt det på akkurat samme måte som deg. Trodde jeg var alene om det, og selvom dette har vært nøye planlagt i to år med både timing og rase har den siste uken stresset meg helt ut. Men kjenner jeg ble veldig beroliget av alle kommentarene her inne, og spesielt det faktum at jeg ikke er alene om det. Lykke til med valpen din, dette går nok fint for oss begge!

Ja, det er så fint å vite at man ikke er alene! Prøvde å google det før jeg opprettet denne tråden, men det var ingenting, så jeg følte meg som verdens verste menneske :P Oppdretter sa også at hun så på det som et godt tegn at jeg var stressa, for det betyr at jeg er klar over at dette er et stort ansvar osv. Så det var fint. Lykke til med valpen din også! Går sikkert kjempebra :)

Nå er jeg helt forelsket... Hele dagen i går var litt aktiv gitt, og Nani var mest opptatt av guttene i huset. Jeg fikk liksom ikke helt kontakt i starten, selv om hun muligens skjønte at jeg er lederen i flokken. Hun nekter nemlig å gå inn eller ut døren før jeg har gjort det.

Men så gikk gutta til sengs, jeg satte meg på gulvet ved siden av henne og vi koste, lekte, "pratet" og ble litt kjent. Og vi fikk den der gode kontakten jeg lengtet etter, det ble helt rett liksom. Så skuldrene er senket, dette skal gå fint!

Ååå, så hyggelig! Ja, det kommer nok til å gå så bra så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være en litt annen side til tråden. Jeg gledet meg helt sinnsykt til jeg hentet min Labrador Retrievervalp. Var ikke mye nervøs, før jeg satt på båten ned for å hente hunden. Gikk på den verste smellen når valpen kom i hus. Vi hadde hatt hund før, og familien hadde hatt en masse hunder. Men det er jo noe annet når du skal ha en valp helt selv, og alle valper er forskjellige. Jeg fikk en virvelvind av en Labradorvalp inn i huset, en Labradorvalp som virkelig var Labrador. Hun var ikke avhengig av mennesker, dvs at hun ikke kunne gå løs for da bare gikk hun og gav seg 115% f*** i hvor jeg eller andre var. Glemmer aldri en gang båndet glapp fra meg når hun fikk raptus, hun merka hun var "løs", og i full raptus løp rett mot vegen hvor bussen var på tur ned. Jeg så for meg 11 uker gammel flat labradorvalp og alt mulig, så med hjertepumpa i 115 måtte jeg legge meg ned på bakken og rulle rundt og hoie mens godbitene regnet ned rundt meg. Det gav hun forøvrig og f*** i, det var en nabo og en nabohund som kom opp bak meg som til slutt lokket henne vekk fra trafikkdøden. Hun var turbo hele døgnet, og måtte ha hjelp for å roe seg ned. Vi måtte bruke "timeout" med et bånd som var festet i peisen og hver gang hun fikk raptus inne gikk hun i båndet. Hun gnagde på stort sett alt vi hadde i huset, inklusive brantmuren bak peisen som den dag i dag har merker etter valpetenner. Hun spiste stein, plastikk, glassbrått, døde fugler, plastikk, sneiper, ALT som luktet uvanlig gikk også ned i svelget. Hun var og er enda en ekstremt utadvendt trygg hund som aldri har vært usikker på seg selv. Ikke redd noe, selv ikke for sin egen kropp. Noe som til slutt resulterte i at hun som 1,5 årig gammel hund fikk beinbrudd i en heller utfordrende steinur som hun løp bort til på en fjelltur vi var en gang. Det går liksom ikke an å styre en hund som tror hun kan klatre på alt, og ikke er redd for å prøve. Litt sånn ekstremsportutøver.

Needless to say, dette var "noe" å få inn i huset som 18åring, og jeg husker jeg satt og grein på soffaen og tenkte hvordan i pokker jeg skulle klare å komme meg gjennom det. Det verste var rett og slett de første 2-3 månedene fram til vi fant ut hvordan ting skulle gjøres i huset. Men jeg var veldig uforberedt, hadde jeg vært mer forberedt hadde det kanskje ikke blitt så grusomt :P

Bare sånn OBS til alle rosenrøde historier om den søte lille valpen som kom i hus og alt falt på plass *kremt* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nååå kjente jeg at jeg ble litt stresset igjen, hahah :P Krysser fingrene for at det går fint. Og om det ikke går fint med en gang, så går det sikkert fint etter hvert :P

Men, for å gi den andre siden av storyen, så har jeg jo verdens beste hund nå da. Miljøsikker, trygg, bjeffer aldri, har aldri vært aggressiv i sitt liv, ingen vokt, ingen sure miner mot folk, hunder, biler, sykler eller raketter eller whatever. Omgjengelig, pågangsmot, energetisk... Alt man vil ha i en god allround hobbyhund. Hun er helt perfekt, hadde stolt på henne løs i en skolegård med misfit barn som ikke kjente grenser. Kjenner henne ut og inn siden vi hadde mange samtaler om forskjellig oppigjennom oppveksten. Jeg ville ikke vært foruten :) Men det var et skikkelig helvet å komme seg igjennom altså :lol: Men er man bare forberedt på at det kan være helvet og, så blir det litt enkelere tror jeg. Håper jeg, til neste hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er det to dager, eller en og en halv egentlig, til jeg får valpen i hus, og jeg er nesten konstant kvalm. Jeg gleder meg selvfølgelig enormt, men jeg har samtidig en sånn evigvarende nervøsitet i kroppen som forhindrer meg fra å sove. Herregud. Nå skjer det snart! Men jeg har det meste i hus, burde vel kanskje kjøpt noen aviser til å ha på gulvet inni valpegrinden (har kjøpt det så han holder seg ganske i ro mens jeg sover, men han har god plass), og kanskje litt mer godbiter, for jeg har egentlig bare kuttet opp pølser og puttet i fryseren midlertidig. Men det jeg lurer litt på er hva jeg bør ha med på flyreisen? Tyggebein? Håndkle? Bør jeg ta med litt mat til han? Det er jo bare en 50 minutters flytur, så det er kanskje ikke nødvendig? Men så er det jo venting på flyplassen, da.. Ååh mye greier å tenke på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alle valpekjøpere bør lære av @Mud! Hun skrev vel i AN-tråden at nå skulle de hente valpen og kanskje det var lurt at de hadde et kobbel å ha den i eller noe? jaja fikser seg.... Litt sånn :lol: Sånn skal jeg forsøke å være neste gang vi får hund i hus, for virkelig, det ordner seg! Jeg stresset så mye for å få valpen i fjor at det nok var medvirkende til at jeg ble syk og slik skal det IKKE være. Pust litt, så går det fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...