Kalde føtter før valpen kommer i hus

[LinL]

Jeg var litt sånn annahver dag nesten den hele første måneden, "HVA HAR JEG GJORT" . Det var opp på natta den første korte tiden, ellers var det sent i seng og tidlig opp, kl 06.00 i 2-3 uker i sommerferien, det var slitsomt! Jeg gikk i en sånn konstant tåke av trøtthet og bekymring. Ikke hjalp det at jeg gynga over labben til valpen da han var 9 uker med en sånn halvveis gyngestol... Har gått helt fint heldigvis Etter den første måneden var som om han alltid har vært her. Litt sånn typ at jeg ikke husker hvordan det var før han kom

[roxie88]

Med første hunden var jeg på gråten konstant de tre første dagene etter henting, og kvalm av bekymring for om jeg kom til å få dette til Hund nr 2 kom i hus i fjor sommer og da ombestemte jeg med ca annenhver time uka før henting for om jeg skulle anskaffe den eller ikke - men når nervene har gitt seg har jeg ikke angret på at jeg kjøpte noen av gutta mine Helt normalt med nerver, bare pust med magen og prøv å gled deg

[Guest irKaroline]

Her var det også en berg og dalbane med følelser både før vi hentet Monty, og den første tiden etter.

Før vi henta han gikk det fra å lese alt jeg kom over som var hunderelatert og nesten ikke klare å holde ut ventetiden, til jeg leste en tråd, eller så et bilde på dogshaming.com, som gjorde meg kvalm av anger! Hvordan i alle dager hadde jeg innbilt meg at jeg skulle få til å oppdra en valp?? Se skeivt på den, og den blir et lite monster!

Etter henting hadde jeg en blanding av å være helt totalt nyforelsket, og full av anger. Men det gikk over da jeg ble kjent med han, og forsto når han ville på do, og han lærte at av og til måtte mor i dusjen (De første par dagene før vi lærte oss rutiner og å se når han måtte på do så turte vi ikke en gang sette oss end å spise middag. Satt bare på kanten av sofan og så på Monty, klar til å sprette opp å ta han ut! Var jo redd for at et uhell ble å føre til at han aldri lærte at det ikke var greit å tisse inne! )

Og selv om jeg nå, over ett år senere ser at det er mange ting jeg sikkert kunne gjort bedre, så er han en flott hund, og som ander har sagt her, det tok ikke lang tid før jeg ikke kunne huske hvordan det var å ikke ha han. Ville aldri vært foruten den lille, firbente lykkepillen min

[Renate Kristiansen]

Kjenner igjen følelsen. skal hente min lille valp på Tirsdag, og jeg gru/gleder meg.. går i berg og dalbane disse følelsene.. hehe.. liksom "hva har jeg gjort" og " jippiii snart hente lille gullet" til " huff, kanskje jeg skulle si ifra at jeg ikke vil ha den" osv. men vet det går seg til og at det blir lettere med tiden så er nok helt normalt å føle det slik

[bippo]

Kjenner igjen følelsen. skal hente min lille valp på Tirsdag, og jeg gru/gleder meg.. går i berg og dalbane disse følelsene.. hehe.. liksom "hva har jeg gjort" og " jippiii snart hente lille gullet" til " huff, kanskje jeg skulle si ifra at jeg ikke vil ha den" osv. men vet det går seg til og at det blir lettere med tiden så er nok helt normalt å føle det slik

Hvordan har det gått med deg og valpen? Roet det seg?

For min del har det roet seg litt nå, og jeg gleder meg mest! Var og traff oppdretterne på torsdag, og alt de fortalte visste jeg allerede, så det var godt å få bekreftet at jeg ikke er heeelt grønn på dette. De hadde valgt valp for meg, utifra hvilken de trodde jeg ville passe best med (på bakgrunn av at jeg er førstegangseier og alt sånt), og det var veldig deilig, for DET hadde jeg ikke klart å bestemme meg for på egenhånd. De er også veldig interesserte i å ha jevnlig kontakt med meg og vite hvordan det går, om han er frisk osv, og var veldig klare på at UANSETT hvor "dumt" spørsmålet mitt er, så er det bare å spørre. Så det var deilig. Nå er jeg venn med henne på facebook, så det er fort gjort å spørre om hva som helst. Veldig ålreite oppdrettere, og jeg tror jeg får en herlig hund. Bare to uker igjen nå!

[Lola Pagola]

Så bra! Du må lage en tråd for hunden din da, så vi får se valpebilder

[Aya]

Jeg hadde også kalde føtter og panikk - både før og etter henting av valp. Men det å skaffe hund er det lureste jeg har gjort noen gang, og vel verdt all slitsom valpetid og forfrosne føtter.

[bippo]

Her er han Bobby skal han hete. To uker til jeg henter han!

[Renate Kristiansen]

Hvordan har det gått med deg og valpen? Roet det seg?

For min del har det roet seg litt nå, og jeg gleder meg mest! Var og traff oppdretterne på torsdag, og alt de fortalte visste jeg allerede, så det var godt å få bekreftet at jeg ikke er heeelt grønn på dette. De hadde valgt valp for meg, utifra hvilken de trodde jeg ville passe best med (på bakgrunn av at jeg er førstegangseier og alt sånt), og det var veldig deilig, for DET hadde jeg ikke klart å bestemme meg for på egenhånd. De er også veldig interesserte i å ha jevnlig kontakt med meg og vite hvordan det går, om han er frisk osv, og var veldig klare på at UANSETT hvor "dumt" spørsmålet mitt er, så er det bare å spørre. Så det var deilig. Nå er jeg venn med henne på facebook, så det er fort gjort å spørre om hva som helst. Veldig ålreite oppdrettere, og jeg tror jeg får en herlig hund. Bare to uker igjen nå!

Det roet seg etter en uke etter valpen kom i hus. Hun er så vakker var sånn berg og dalbane hver dag, men nå begynner jeg å lære Arya og kjenne og alt blir så mye bedre

det blir nok å gå kjempe bra skal du se! litt stress kanskje i starten, men det går seg fort til, og spørr oppdretter om mye, det gjorde jeg

lykke til

[Fommle]

Kjenner følelsen ja, nå er det ett døgn til vi har valpen i hus....

[Rex13]

Bare gled deg! Det går fint Jeg var også nervøs men når jeg fikk han oppi armene var jeg helt sikker! Og jeg angrer ikke et sekund

[Tinkie]

Jeg gikk ned 6 kilo etter at vi fikk valp Jeg hadde angst, hver gang valpen bevegde på seg fikk jeg et sug i magen, han bråkte, han tygde på veggen, og jeg hadde gjort verdens største feil og hadde helt panikkangst. Etter at eksen min satte seg ned med meg og sa at hvis jeg leverte tilbake valpen ville han aldri kunne stole på at jeg kunne stå for det jeg bestemte meg for igjen ( ), bestemte jeg meg for å beholde ham, og etter ikke så mange månedene oppdaget jeg plutselig at det hadde vært katastrofe, ikke en lettelse, om noen hadde stjålet ham mens jeg var på skolen

[Toril]

Bare å glede seg,selv om jeg skjønner følelsen bittelitt

Nå er jeg nok stikk i mot mange andre,men jeg har aldri lest noe som helst om valper før de har kommet i hus jeg..... Blitt bra bikkjer av hele gjengen så langt .

[Fommle]

Takk for oppmuntring, jeg kjenner jo innerst inne at det kommer nok til å gå fint alt i alt. Men nervene står i helspenn nå uansett. Vi klargjør huset, utstyret er klart og fôr kjøpt inn.

Alt er klart... Bare ikke jeg? He he...

[bippo]

Takk for oppmuntring, jeg kjenner jo innerst inne at det kommer nok til å gå fint alt i alt. Men nervene står i helspenn nå uansett. Vi klargjør huset, utstyret er klart og fôr kjøpt inn.

Alt er klart... Bare ikke jeg? He he...

Det går sikkert kjempefint! Du må legge ut bilder av valpen når dere har slått dere litt til ro da

[Fommle]

Nå ligger hun og hviler, jeg skal lage med en egen tråd på "min hund" med bilder.

[Debbie]

Kjenner meg så igjen, men det går over. Gratulerer med goldenvalp de er herlige, gærne og sjarmerer deg i senk.

[mvedvik]

Hei! Jeg har et lite problem. Jeg får en liten golden retriever i hus 20. august, og jeg er livredd! Det er nesten så jeg har lyst til å ringe oppdretter og komme med en eller annen unnskyldning for å ikke få han likevel, for jeg er vettskremt. Jeg kommer jo selvsagt ikke til å gjøre det, for å få hund har vært mitt største ønske de siste fem åra, men jeg føler meg fæl som gruer meg så fælt. Det virker som om alle tar så lett på det, så jeg føler meg som verdens dårligste menneske.

Men er det noen som kan berolige meg og si at det er vanlig? Er det greit å være redd? Jeg regner jo med at jeg kommer til å kose meg masse når han kommer i hus, men det er jo et helt lite liv jeg skal få ansvar for. Ææææ

Jeg henter valp til helgen og har hatt det på akkurat samme måte som deg. Trodde jeg var alene om det, og selvom dette har vært nøye planlagt i to år med både timing og rase har den siste uken stresset meg helt ut. Men kjenner jeg ble veldig beroliget av alle kommentarene her inne, og spesielt det faktum at jeg ikke er alene om det. Lykke til med valpen din, dette går nok fint for oss begge!

[Fommle]

Nå er jeg helt forelsket... Hele dagen i går var litt aktiv gitt, og Nani var mest opptatt av guttene i huset. Jeg fikk liksom ikke helt kontakt i starten, selv om hun muligens skjønte at jeg er lederen i flokken. Hun nekter nemlig å gå inn eller ut døren før jeg har gjort det.

Men så gikk gutta til sengs, jeg satte meg på gulvet ved siden av henne og vi koste, lekte, "pratet" og ble litt kjent. Og vi fikk den der gode kontakten jeg lengtet etter, det ble helt rett liksom. Så skuldrene er senket, dette skal gå fint!

[bippo]

Jeg henter valp til helgen og har hatt det på akkurat samme måte som deg. Trodde jeg var alene om det, og selvom dette har vært nøye planlagt i to år med både timing og rase har den siste uken stresset meg helt ut. Men kjenner jeg ble veldig beroliget av alle kommentarene her inne, og spesielt det faktum at jeg ikke er alene om det. Lykke til med valpen din, dette går nok fint for oss begge!

Ja, det er så fint å vite at man ikke er alene! Prøvde å google det før jeg opprettet denne tråden, men det var ingenting, så jeg følte meg som verdens verste menneske Oppdretter sa også at hun så på det som et godt tegn at jeg var stressa, for det betyr at jeg er klar over at dette er et stort ansvar osv. Så det var fint. Lykke til med valpen din også! Går sikkert kjempebra

Nå er jeg helt forelsket... Hele dagen i går var litt aktiv gitt, og Nani var mest opptatt av guttene i huset. Jeg fikk liksom ikke helt kontakt i starten, selv om hun muligens skjønte at jeg er lederen i flokken. Hun nekter nemlig å gå inn eller ut døren før jeg har gjort det.

Men så gikk gutta til sengs, jeg satte meg på gulvet ved siden av henne og vi koste, lekte, "pratet" og ble litt kjent. Og vi fikk den der gode kontakten jeg lengtet etter, det ble helt rett liksom. Så skuldrene er senket, dette skal gå fint!

Ååå, så hyggelig! Ja, det kommer nok til å gå så bra så

[Gjest]

Bare for å være en litt annen side til tråden. Jeg gledet meg helt sinnsykt til jeg hentet min Labrador Retrievervalp. Var ikke mye nervøs, før jeg satt på båten ned for å hente hunden. Gikk på den verste smellen når valpen kom i hus. Vi hadde hatt hund før, og familien hadde hatt en masse hunder. Men det er jo noe annet når du skal ha en valp helt selv, og alle valper er forskjellige. Jeg fikk en virvelvind av en Labradorvalp inn i huset, en Labradorvalp som virkelig var Labrador. Hun var ikke avhengig av mennesker, dvs at hun ikke kunne gå løs for da bare gikk hun og gav seg 115% f*** i hvor jeg eller andre var. Glemmer aldri en gang båndet glapp fra meg når hun fikk raptus, hun merka hun var "løs", og i full raptus løp rett mot vegen hvor bussen var på tur ned. Jeg så for meg 11 uker gammel flat labradorvalp og alt mulig, så med hjertepumpa i 115 måtte jeg legge meg ned på bakken og rulle rundt og hoie mens godbitene regnet ned rundt meg. Det gav hun forøvrig og f*** i, det var en nabo og en nabohund som kom opp bak meg som til slutt lokket henne vekk fra trafikkdøden. Hun var turbo hele døgnet, og måtte ha hjelp for å roe seg ned. Vi måtte bruke "timeout" med et bånd som var festet i peisen og hver gang hun fikk raptus inne gikk hun i båndet. Hun gnagde på stort sett alt vi hadde i huset, inklusive brantmuren bak peisen som den dag i dag har merker etter valpetenner. Hun spiste stein, plastikk, glassbrått, døde fugler, plastikk, sneiper, ALT som luktet uvanlig gikk også ned i svelget. Hun var og er enda en ekstremt utadvendt trygg hund som aldri har vært usikker på seg selv. Ikke redd noe, selv ikke for sin egen kropp. Noe som til slutt resulterte i at hun som 1,5 årig gammel hund fikk beinbrudd i en heller utfordrende steinur som hun løp bort til på en fjelltur vi var en gang. Det går liksom ikke an å styre en hund som tror hun kan klatre på alt, og ikke er redd for å prøve. Litt sånn ekstremsportutøver.

Needless to say, dette var "noe" å få inn i huset som 18åring, og jeg husker jeg satt og grein på soffaen og tenkte hvordan i pokker jeg skulle klare å komme meg gjennom det. Det verste var rett og slett de første 2-3 månedene fram til vi fant ut hvordan ting skulle gjøres i huset. Men jeg var veldig uforberedt, hadde jeg vært mer forberedt hadde det kanskje ikke blitt så grusomt

Bare sånn OBS til alle rosenrøde historier om den søte lille valpen som kom i hus og alt falt på plass *kremt*

[bippo]

Nååå kjente jeg at jeg ble litt stresset igjen, hahah Krysser fingrene for at det går fint. Og om det ikke går fint med en gang, så går det sikkert fint etter hvert

[Gjest]

Nååå kjente jeg at jeg ble litt stresset igjen, hahah Krysser fingrene for at det går fint. Og om det ikke går fint med en gang, så går det sikkert fint etter hvert

Men, for å gi den andre siden av storyen, så har jeg jo verdens beste hund nå da. Miljøsikker, trygg, bjeffer aldri, har aldri vært aggressiv i sitt liv, ingen vokt, ingen sure miner mot folk, hunder, biler, sykler eller raketter eller whatever. Omgjengelig, pågangsmot, energetisk... Alt man vil ha i en god allround hobbyhund. Hun er helt perfekt, hadde stolt på henne løs i en skolegård med misfit barn som ikke kjente grenser. Kjenner henne ut og inn siden vi hadde mange samtaler om forskjellig oppigjennom oppveksten. Jeg ville ikke vært foruten Men det var et skikkelig helvet å komme seg igjennom altså Men er man bare forberedt på at det kan være helvet og, så blir det litt enkelere tror jeg. Håper jeg, til neste hund

[bippo]

Nå er det to dager, eller en og en halv egentlig, til jeg får valpen i hus, og jeg er nesten konstant kvalm. Jeg gleder meg selvfølgelig enormt, men jeg har samtidig en sånn evigvarende nervøsitet i kroppen som forhindrer meg fra å sove. Herregud. Nå skjer det snart! Men jeg har det meste i hus, burde vel kanskje kjøpt noen aviser til å ha på gulvet inni valpegrinden (har kjøpt det så han holder seg ganske i ro mens jeg sover, men han har god plass), og kanskje litt mer godbiter, for jeg har egentlig bare kuttet opp pølser og puttet i fryseren midlertidig. Men det jeg lurer litt på er hva jeg bør ha med på flyreisen? Tyggebein? Håndkle? Bør jeg ta med litt mat til han? Det er jo bare en 50 minutters flytur, så det er kanskje ikke nødvendig? Men så er det jo venting på flyplassen, da.. Ååh mye greier å tenke på!

[ingvildoline]

Jeg synes alle valpekjøpere bør lære av @Mud! Hun skrev vel i AN-tråden at nå skulle de hente valpen og kanskje det var lurt at de hadde et kobbel å ha den i eller noe? jaja fikser seg.... Litt sånn Sånn skal jeg forsøke å være neste gang vi får hund i hus, for virkelig, det ordner seg! Jeg stresset så mye for å få valpen i fjor at det nok var medvirkende til at jeg ble syk og slik skal det IKKE være. Pust litt, så går det fint.