Gå til innhold
Hundesonen.no

Kalde føtter før valpen kommer i hus


bippo
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har et lite problem. Jeg får en liten golden retriever i hus 20. august, og jeg er livredd! Det er nesten så jeg har lyst til å ringe oppdretter og komme med en eller annen unnskyldning for å ikke få han likevel, for jeg er vettskremt. Jeg kommer jo selvsagt ikke til å gjøre det, for å få hund har vært mitt største ønske de siste fem åra, men jeg føler meg fæl som gruer meg så fælt. Det virker som om alle tar så lett på det, så jeg føler meg som verdens dårligste menneske.

Men er det noen som kan berolige meg og si at det er vanlig? Er det greit å være redd? Jeg regner jo med at jeg kommer til å kose meg masse når han kommer i hus, men det er jo et helt lite liv jeg skal få ansvar for. Ææææ :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er han Bobby skal han hete. To uker til jeg henter han!

Hvordan har det gått med deg og valpen? Roet det seg? For min del har det roet seg litt nå, og jeg gleder meg mest! Var og traff oppdretterne på torsdag, og alt de fortalte visste jeg allerede, så

Guri malla. Nå henter du den valpen din. Og så tar du den med deg på det du driver med. Og så koser dere og er nære. Og så lever dere sammen. Det kommer til å gå fint.

Posted Images

Guest Bølla

Slapp helt av, du kommer til å kose deg glugg i hjel. Kjøp bøker, besøk hund og oppdretter og spør om alt det du lurer på. Det er ingen dumme spørsmål, bare dumme svar... Jeg antar at du er så stresset fordi du er en ansvarbevisst person som skjønner at dette dreier seg om et levende vesen som fortjener et godt liv, og hvorfor skal ikke du kunne gi denne hunden det når så mange andre klarer det?

Hunder er en fantastisk gave til oss mennesker, vær glad du har funnet en oppdretter som ønsker å selge til akkurat deg og senk skuldrene :hug: Nå har du også registrert deg her, og her kan du spørre om alt mellom himmel og jord, det er hjelp å få!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er du redd for? Altså, får å finnet noe å berolige deg på :)

Du får ansvar for en liten bedårende, irriterende, latterfremmkallende, bitende, slikkene, ødeleggene, helene valp om 4 uker, ja det er stort, det blir en voldsom overgang for en som kanskje ikke har hatt hund før. Vi er mange som har gjort det før og vi og hundene våre har overlevd med glans :D Det er lov å være litt redd, viser strengt tatt bare at du er ansvarsfull nok det

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt greit å være redd, det å skaffe seg hund er jo et stort ansvar, og du forplikter deg i ganske mange år. Og valpetiden er ikke alltid en dans på roser. Men tror det er sunt jeg, å ikke ta så lett på det. Tenker det kommer til å gå kjempebra jeg :) Prøv å slapp av, og gled deg istedenfor, det er halve moroa, å gå og vente på valp :D Du er heldig!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra å være ansvarsbevisst å se "alvoret" i det, men valp/hund er langt ifra uoverkommelig så det er ingenting å være redd for, kommer til å gå kjempefint. Hvor vanlig det er å være så nærvøs vet jeg ikke, men det forsvinner nok kjapt når du sitter der med en liten gyllen klump :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere! Det hjelper litt. Er bare redd for at jeg ikke er flink nok, og at han plutselig vokser opp og blir en fryktelig utrygg og redd hund, jeg har jo så kort tid på å gi han de første inntrykkene! Og tenk om han klarer å få i seg hårstrikk og hårpinner som jeg mister overalt også tvinner de seg rundt ting og tang, også må han operere også bare åååh... Jeg er veldig god på krisemaksimering :( forhåndskrisemaksimering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det faktisk på akkurat samme måte før jeg hentet hannhunden jeg har nå som er 6 år gammel. Jeg følte meg faktisk reelt syk, hadde hjertebank, var kvalm og det kjentes ut som om jeg hadde feber. Kroppen var helt ødelagt og maroder - kjentes ut som om noen hadde kjørt over meg med en dampveivals eller noe :lol:. Jeg gikk til og med til legen jeg, fordi jeg ikke skjønte noe av denne sykdommen... Legen lurte på om jeg var stressa? Neeeeei, jeg var jo ikke det.. sa jeg, men etterpå tenkte jeg jo på at jo - jeg var jo egentlig superstressa, for jeg var så i tvil om jeg kom til å takle en hannhund av den rasen jeg har :lol:. Og da må jeg legge til at dette var min 5. hund av den rasen - og hadde hatt rasen i nesten 20 år før det :lol:.

Så joda... det går an :). Men det har gått superfint altså :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var vettskremt før vi hentet hjem Frost, og litt den første tiden med han - redd for å gjøre noe feil / ødelegge han, men å for en glede han er! Og for en mestringsfølelse du vil oppleve hver gang dere får til noe sammen!

Det kommer til å bli helt fantastisk, senk skuldrene og hver gang nervene melder seg, skriv opp en ting du og valpen skal gjøre sammen. Is i byen, busstur, strandtur, hoppe i høstløv osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det også sånn hver gang jeg venter på valp. Så snart den muntlige avtalen er i boks, så begynner jeg å angre. Hva om jeg har valgt dårlig oppdretter/kull? Hva om valpen er syk? Hva om den har mange små issues som jeg ikke har måttet håndtere på tidligere hunder? Ene øyeblikket er jeg overlykkelig, neste øyeblikket er jeg så kvalm for at jeg gruer meg, og jeg har bare lyst å ringe oppdrettere å si i fra meg avtalen med en gang.

I fjor fikk jeg den hunden jeg har nå, og det var helt grusomt å vente på valpen. Jeg satt på flyet sørover for å hente valpen, og jeg hadde bare lyst å snu, så redd var jeg. Dette etter å ha 15 års erfaring med hund, men det hadde ingenting å si. Jeg gruet meg helt forferdelig.

Dette har alltid gått over i løpet av den første uken med ny valp. Strengt tatt blir det hele bedre i løpet av de to første dagene. Man blir jo kjent med det lille dyret, også blir man for travelt opptatt til å være redd. Det er alt for mye å smile av, og når man sitter med en liten valp som sover på fanget, så er verden ikke annet enn vakker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner panikken din, men som de andre sier; helt normalt. Jeg var vettskremt og angret som en hund (høhø) på at jeg skulle bringe en valp inn i huset. Det var min tredje hund, men det var 10 år siden jeg hadde hatt valp, og jeg hadde mareritt om at jeg kom til å ødelegge valpen, at den kom til å ødelegge huset, etc.

Men valpen kom i hus, og selv om hun gir oss litt grå hår enda ( er 19 mnd nå :P ) så angret jeg ikke en dag fra det øyeblikket jeg fikk henne i fanget :wub:

26331_472211346167354_1341281485_n.jpg

(hvem smelter ikke av dette, liksom :wub: )

Å ha valp er slitsomt, og utrolig herlig :wub:

Lykke til med valpen, det kommer til å gå veldig fint :hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere! Dette gjør at jeg føler meg mye tryggere :) har ikke turt å snakke med noen om det for jeg har følt meg så fæl, så det er godt å vite at det er vanlig :) jeg gleder meg jo selvfølgelig masse, men jeg legger liksom ikke like godt merke til det som stresset. Men det går nok fint :) takktakk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere! Det hjelper litt. Er bare redd for at jeg ikke er flink nok, og at han plutselig vokser opp og blir en fryktelig utrygg og redd hund, jeg har jo så kort tid på å gi han de første inntrykkene! Og tenk om han klarer å få i seg hårstrikk og hårpinner som jeg mister overalt også tvinner de seg rundt ting og tang, også må han operere også bare åååh... Jeg er veldig god på krisemaksimering :( forhåndskrisemaksimering.

Ikke stress med det, du har ikke så kort tid, og det er ikke slik at om du ikke gjør alt perfekt så får du en ødelagt utrygg hund. Og får du problemer så er det bare å spørre noen om hjelp. :) Det verste du kan gjøre er egentlig å stresse med ting, ta det heller som det kommer og ikke tenk så mye på alt du ikke kan osv, selv om det er mye man skal lære så kommer man langt med vanlig sunn fornuft og logisk tenkning. Hunder forstår gjerne hva vi mener selv om vi ikke gjør alt etter boka bestandig, og kjenner man hunden sin så forstår man etterhvert mye kroppspråk og signaler, selv om man ikke har lært det av noen. Senk skuldrene og pust med magen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kom den største frykten når jeg plutselig satt der med nurket i fanget (mener det ikke for å skremme, det var jo egentlig ingenting å være redd for :lol:)

Var rimelig skjelven da vi ringte på hos oppdretter for å hente, men følte at jeg virkelig ANGRA da jeg satt i bilen hjem med den sovende lille valpen på fanget. Hvordan skulle jeg kunne ha ansvar for livet til den lille, forsvarsløse levende pelsklumpen, liksom? Tror jeg leste alle hundebøkene med paranoid-briller også ("gjør du dette feil, blir hunden ØDELAGT!"). Men fort var det ikke så skummelt lenger, bare koselig :wub: Og valpetiden går utrolig fort! Nyt det :) Og ta bilder! (Og del dem :whistle: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det både kalde føtter og panikk og alt på en gang :lol: Her var det ikke verst før henting, men den første halvtimen-timen etter henting. Den derre forferdelige følelsen av å ha røsket et uskyldig lite vesen vekk fra sitt trygge hjem med mor og søsken og inn til noe helt nytt og ukjent. Men det gikk over veldig fort. Mini ble kjapt husvarm og lekte og trivdes fortere en fort, så da ga uroen seg og. Siden har jeg ikke angret :wub: Han er 3 nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund for nesten et år siden og jeg tenker enda slikt iblant :lol: Jeg har garantert gjort vanvittig mye feil og føler ofte at jeg ikke får til, men sånn er det visst bare med unge (hann)hunder, og de aller aller fleste hunder ender opp med å bli ålreite bikkjer uansett. Jeg brant meg faktisk på å lese mye på Sonen før og rett etter at jeg fikk valpen, for alle her inne var jo SÅ flinke og man ødela hunden sin for livet dersom man flyttet den fysisk fra ett sted til et annet fordi den ikke hørte, og valpen var både overstimulert og understimulert på en gang dersom den bet mer enn en gang i timen... Så kul ned, det går nok helt fint skal du se!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg fikk kalde føtter etter at valpen kom i hus jeg :P Var klar til å levere han tilbake, men etter en tur til oppdretter med en heart-to-heart conversation, tips og nytt mot, ble skuldrene senket og vi har kost oss med Angus siden :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg ventet sånn på valpen at jeg måtte låne faren hans de siste fjorten dagene for å holde ut ventetiden:)

Jeg husker jeg ble litt fortvilet for at han veide 900 gram da han var 8 uker, og jeg var redd jeg skulle tråkke på han, klemme han i en dør osv.

Lurte også veldig på hva jeg skulle gjøre da den bittelille skapningen som var helt fersk i heimen satt på badegulvet og peip og peip mens jeg sto i dusjen en meter unna:0)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg! :)

Jeg bare gleda meg mens jeg ventet, og koste meg med å lese bøker.

Men innimellom, da jeg så på den hjelpeløse lille schæferen som jeg måtte bære overalt fordi hun ikke orket å gå, fikk jeg av og til den følelsen over meg: hva er det jeg har tatt ansvar for!? Hun er så liten.

Men det har gått veldig bra :) Bare kos deg! Gleder meg til å se bilder jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også skikkelig nervøs og redd da jeg henta valpen i oktober.. Det var også en golden :-) da vi kom hjem, hadde jeg ikke sovet på over 24 timer, samboeren var på båt så var bare meg og valpen, pluss kattene.. :-p første valpen gjorde da vi kom hjem var å jage ene katta i HELE huset.. Da lurte jeg på hva i all verden det var jeg hadde gjort! Begynte nesten å angre da! Heldigvis kom veninna mi senere på kvelden og skulle tilbringe helgen her! Var godt å være to om valpen :-p heldigvis gikk det seg fort til, og nå kan jeg ikke tenke meg til å være uten hund! Stress helt ned, alt blir å gå bra :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...