Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mamma og pappa skal avlive hunden sin om to uker. Om to uker fordi da skal de på hytta og kan begrave han der. Yndlingsstedet hans på jord.

Det gjorde det jo ikke lettere å se denne bildeserien. :icon_cry:

Skrevet

Og jeg griner og griner.. Avlivet gamlemor på 14 på torsdag, og det kunne ligne veldig på vår siste dag. Bytt ut

hamburgeren med kålrabi og skinke, og vannparken med ett vann og ødlegging av pøller... Hun sovnet stille inn

på sofaen med munnen full av skinke og ett hjerte av gull..

Tussi <3

Skrevet

Den linken har ikke jeg tenkt å gå inn på. Orker ikke. Jeg har en gammel hund selv - det skal bli nok snørr og tårer når det nærmer seg.

Skrevet

Er jeg iskald som ikke ble videre påvirket? Syns det er forferdelig når dyr jeg har et forhold til dør men dette var mer "koselig" å lese. At den fikk en fin siste dag.

  • Like 2
Skrevet

Jeg grein. Må ut og slå inn noen spiker for å redde manndommen min.

Damn ninjas cutting onions again..

Skrevet

Damn it, etter å ha lest at Kaja og Djervekvinnen bare synes det var en koselig historie så tenkte jeg at jeg skulle gå inn på linken likevel. Første bildene gikk fint, men så begynte jeg å virkelig se øynene på hunden. Hundeøyne, altså. Gets me every time.

Skrevet

Måtte rett og slett finne fram til noe jeg skrev for 5 år siden, da min barndomsvenn døde..

Tårene renner og renner. Må vel bare konkludere med at jeg elsker hunder...

Tror du at hestehyl kan høres fra milevis avstand? Jeg er ikke sikker. Men jeg liker å tro at de alltid vet hvor de har hverandre. Som en andemor, alltid kontroll på ungene sine. Kaller på dem, stille, men tydelig, om de skulle komme til å gå for langt. Derfor er det at man aldri skal holde hester ensomme. På en måte er de litt som mennesker. Du tror det kanskje ikke, men det er sant. Noen mennesker vil bare tro på det som er bevist, forsket på. Men hvordan kan de da tro på livet? Har de en forklaring på hvorfor vi alle er her på samme planet? Jeg tror det er en mening med allting. Ingenting er tilfeldig her i livet, enten du vil det eller ei. Derfor er det at jeg ikke frykter døden. Jeg er redd for løsrivelsen. Ensomheten. Men ikke døden. Min beste venn, han dør nok snart. Og han vet det, jeg kan se det på han. I øynene hans. Tror du jeg ser frykt? Nei, han ser så rolig ut, rolig som alltid. Han har alltid vært min trygge klippe, min venn, ensomme tårer har jeg grått i pelsen hans, og alltid har han sett på meg med denne tryggheten i blikket. Fortalt meg at alt vil bli bra. Jeg håper han har rett. Det er noe som sier meg at han har det. Det er som om han har levd så lenge, blitt så klok, at han vet allting. Hans trygghet svøper meg, alltid har han passet på meg, gledet meg, hold meg varm. Og så kan jeg se tilbake på livet hans, hele hans liv, og tenke at det var både langt og kort, jeg skal leve lenge uten han, kanskje lever jeg et helt liv etter hans død, kanskje er denne delen av livet mitt bare en liten bit av hele. På en måte tenker jeg at det er urettferdig. Jeg vil ha han sammen med meg, jeg vil at han skal leve, følge meg hele livet. Pass på meg for alltid, Floyd. Jeg trenger deg ennå.

Jeg vil skrike høyt, Nekte han å dø. Gjøre alt for å ha han her hos meg. Men ingen kan hindre alderdommen. Ingen kan stoppe tiden, enda tiden egentlig bare er en illusjon. Tiden er et bånd rundt oss, men hvorfor ble det bestemt at mennesker skal leve så mye lengre enn hunder? Det er vel en mening med det også…

  • Like 1
Skrevet

Er jeg iskald som ikke ble videre påvirket? Syns det er forferdelig når dyr jeg har et forhold til dør men dette var mer "koselig" å lese. At den fikk en fin siste dag.

Jeg er enig i at det var litt menneskeliggjort som andre har påpekt, men jeg tåler ingenting når det kommer til slikt. Leser jeg et innlegg om noen som har tatt farvel med sin hund så er jeg oppløst i tårer selv om jeg aldri har kjent verken vedkommende eller hunden. Alle slike dikt til døde hunder gjør det samme, uansett hvor klissete de måtte være. Dagsrevyen hadde en gang et innslag om kremeringsrutiner hos dyrlegen, og vi fikk se et tosekunders klipp av at de bar en nettopp avlivet schäfer ut mot kremeringsområdet (fikk ikke se noe mer enn det) - det var nok til at jeg begynte å gråte.

Jeg tåler ingenting slikt, så pleier å unngå det. Men noen ganger leser/ser jeg på slikt - og det ender med det samme med en gang.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...