Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De aller, aller fleste som velger å gifte seg i kirka gjør det pga "tradisjon", ikke fordi de er personlig kristne. Bruden har stort sett alltid hvit kjole, som er et tegn på uskyld. Den vordende ekte

Gift først, og deretter ikke barn. Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn. Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det. Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg k

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg. For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold. To voksne mennesker bør ikke trenge en kontra

Skrevet

Giftemål før barn! Bare fordi! Har egentlig ingen grunn, men har over årene sett vennepar med barn både gift, og ugift og av en eller annen grunn ser jeg at de gifte kommer seg gjennom mer enn de ugifte!

Ellers er det bare en rekkefølge jeg har i hodet mitt! Hus, gift, så barn! Ser på det som stabilitet, enkelt og greit :)Også vil jeg ha gaver og kake :D

  • Like 2
Skrevet

Gift først, og deretter ikke barn.

Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn.

Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det.

Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg klare formeninger om hvordan det skal foregå.

Men først må en kanskje ha en partner?

  • Like 6
Skrevet

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

  • Like 6
Skrevet

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

Signerer egentlig denne jeg.

Jeg vil ikke og skal ikke gifte meg, men barn har vi :)

Skrevet

Nå skal ikke vi ha barn, men om vi skulle hatt så hadde det for meg ikke betydd noe hvilken rekkefølge vi gjorde hva i.

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig giftemål først, før man i det hele tatt begynner med slike aktiviteter. :sleep:

Uuups. :lol:

Nei, hang oss ikke opp i bagateller som gifte mål, selv om jeg kunne tenke med å gifte meg med han.

Skrevet

Jeg ønsker å gifte meg før jeg får barn. Rett og slett fordi å få barn er en utrolig stor forpliktelse og jeg synes at man bør ha vært sammen en stund, og tatt valget om å leve sammen resten av livet før man får barn.

Om det skjer sånn kan man aldri vite, er ikke sånn at jeg løper å gifter meg hvis jeg blir smelt på tjukka i morgen. Men ideelt sett for meg så vil jeg være gift før jeg får barn.

  • Like 2
Skrevet

Vi gifter oss først. Nå har vi ikke planlagt noe barn enda, men har sagt at det blir etter vi har giftet oss. Mest for stabiliteten sin greie. Vi kjøpte nettopp leilighet, gifter oss øyeblikk så barn om et par år (:

Skrevet

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

To voksne mennesker må ha en eller annen form for avtale med staten enten de har barn sammen eller ene/begge har barn fra før. Ved ekteskap så er lovverket innbakt i ekteskapsloven, også juridiske og øknomiske plikter og rettigheter ift hverandre. Dette må man ev lage mange papir på utenom for å dekke tilsvarende. Ift uførhet og døsfall/arv, pensjonsrettigheter osv er det juridisk betryggende for den parten som sitter igjen om man er/har vært gift.

Hilsen hun som leste seg gjennom hele ekteskapsloven før hun giftet seg.

Skrevet

Skulle vi hatt barn skulle jeg vært gift først (litt konservativ jeg :P ) men nå skal vi ikke ha barn så den problemstillingen slipper jeg å tenke på.

Mulig vi gifter oss en eller annen gang, mulig vi ikke gjør det. Ikke er vi forlovet, folk synes faktisk det er rart etter 6 år, hvorfor aner jeg ikke. Men skal jeg forlove meg så skal jeg gifte meg innen 1-2 år, jeg gidder ikke være forlova bare for å være det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det hadde vært kult om flere unge mennesker hadde stilt seg litt kritiske til hva en samfunnsinstitusjon som ekteskap faktisk er for noe, jeg, før de evt bestemte seg for å gifte seg. :innocent:

Hva det historisk har vært, hva ritualet i dag innebærer, hva det egentlig betyr for en sjøl og partneren og ikke minst motivasjonen bak.

Jeg skal aldri gifte meg og heller aldri ha barn, og dette har jeg heller aldri ønska meg. Det betyr derimot ikke at jeg ikke kan se for meg å gå ved siden av den samme personen fram til jeg forlater denne kroppen og å dele et liv med vedkommende.

  • Like 3
Skrevet

To voksne mennesker må ha en eller annen form for avtale med staten enten de har barn sammen eller ene/begge har barn fra før. Ved ekteskap så er lovverket innbakt i ekteskapsloven, også juridiske og øknomiske plikter og rettigheter ift hverandre. Dette må man ev lage mange papir på utenom for å dekke tilsvarende. Ift uførhet og døsfall/arv, pensjonsrettigheter osv er det juridisk betryggende for den parten som sitter igjen om man er/har vært gift.

Hilsen hun som leste seg gjennom hele ekteskapsloven før hun giftet seg.

Jeg er fullstendig klar over det.

Jeg er også klar over at xn til sambo arver det meste fra han da datteren hans aldri vil bli myndig.

Min far valgte å adoptere oss når jeg var 18 fordi lillesøster ville arvet alt fra både han og mamma hvis det skulle skje noe , fordi hun var hans.

Men skulle det skje noe med samboer så klarer A og jeg oss fordet om. Vi har klart det før.

Han arver uansett mye eiendom fra farssiden og jeg er vant til å klare meg.

Vi "trenger" ikke sambo, men jeg liker å bo med sambo..

Det er vårt valg å bo sammen og det vi bringte inn i forholdet er det vi tar med ut.

Skrevet

Vi var ikke gift før vi fikk barn. Og nå er jeg alene med barn. Jeg er nok skrekkeksempelet som alle disse som skriver om "stabilitet" og "resten av livet" er redd for. :D

Skrevet

Har hverken det ene eller det andre, men giftemål først, så barn. Grunnen er i hovedsak at jeg vil kunne ha party i mitt eget bryllup uten å måtte "bekymre" meg for egne barn. Jeg vil gifte meg fordi jeg liker tanken på å love foran venner, familie og en utenforstående makt (ikke staten...) at jeg og sambo skal være sammen for alltid.

Skrevet

Jeg ønsker å gifte meg før jeg får barn. Rett og slett fordi å få barn er en utrolig stor forpliktelse og jeg synes at man bør ha vært sammen en stund, og tatt valget om å leve sammen resten av livet før man får barn. 

 

Om det skjer sånn kan man aldri vite, er ikke sånn at jeg løper å gifter meg hvis jeg blir smelt på tjukka i morgen. Men ideelt sett for meg så vil jeg være gift før jeg får barn. 

Kan man ikke ha vært sammen lenge og bestemt seg for å leve sammen resten av livet uten å gifte seg/være gift? :) Ser ikke helt hva det har med giftermål å gjøre.

Jeg har vært sammen med samboer i seks år, ikke godt eller barn. Har flere bekjente som har vært sammen i to år og er gift og har barn. Så giftermål før barn har jo ikke noe med å ha vært sammen lenge ol. å gjøre :)

Vi gifter oss først. Nå har vi ikke planlagt noe barn enda, men har sagt at det blir etter vi har giftet oss. Mest for stabiliteten sin greie. Vi kjøpte nettopp leilighet, gifter oss øyeblikk så barn om et par år (:

Samme her egentlig. Er det mer stabilitet fordi man er gift? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Kan man ikke ha vært sammen lenge og bestemt seg for å leve sammen resten av livet uten å gifte seg/være gift? :) Ser ikke helt hva det har med giftermål å gjøre.

Jeg har vært sammen med samboer i seks år, ikke godt eller barn. Har flere bekjente som har vært sammen i to år og er gift og har barn. Så giftermål før barn har jo ikke noe med å ha vært sammen lenge ol. å gjøre :)

Såklart kan man det, men jeg ønsker å gifte meg. Hvis jeg ønsker å leve med en mann resten av livet mitt, vil jeg gifte meg med han. Hva andre gjør bryr jeg meg ikke noe om, men jeg vil det. Spørsmålet er jo hva vi ønsker. :)

(Og barn er noe jeg vil vente en del år med. Nå er ikke jeg mer enn 22, så jeg har god tid :P )

Skrevet

Barn kan komme når man minst venter det så lenge man er seksuelt aktiv. Tro meg.

Skal man absolutt gifte seg først eller være skråsikker på at man skal tilbringe resten av livet med vedkommende så må man enten være avholdende eller forberedt på abort.

Jeg fikk barn med en jeg visste jeg ikke ville dele resten av livet med på det tidspunktet jeg fant ut jeg var gravid.

Det er uansett det beste som har skjedd meg.

Livet kan ikke alltid planlegges.

  • Like 6
Skrevet (endret)

Barn kan komme når man minst venter det så lenge man er seksuelt aktiv. Tro meg.

Nuvel, det finnes da de som ikke kan få barn uansett hvor seksuelt aktive de er ;)

Red: Nevermind, jeg angret meg for å blottlegge meg sånn :P

Endret av Stine
Skrevet

Det er helt greit å ikke ønske barn.

Her vurderes også ingrep for å fjerne muligheten for flere.

Jeg ønsket ikke barn, men motviljen var åpenbart ikke større enn at jeg valgte å beholde han når han først var der.

NÅ er jeg takknemlig hver dag for det lille uhellet, men det betyr ikke at jeg tror alle ville snudd sånn.

Men det holder med en :)

  • Like 1
Skrevet

For meg spiller det ingen rolle. Jeg må ikke gifte meg, så sånn sett så er det ikke sikkert at jeg kommer til å bli gift, men barn vil jeg gjerne ha. Om jeg gifter meg så er det nok hovedsaklig fordi min kjæreste vil og/eller fordi det gir en større trygghet/forutsigbarhet viss det skulle skje noe med en av oss.

Skrevet

Jeg er verken gift eller har barn, men om det nå skulle skje i fremtiden så ønsker jeg giftermål først. Jeg er litt konservativ på den måten. Andre får gjøre det de har lyst til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...