Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sølvpilen kan du egentlig bare sende hit altså :sleep: Hun kommer til å bli helt opp min gate utseendemessig, med lite hvitt å greier :wub:

Og lundebebislabber da... dåhn :wub:

  • Like 1
  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Natt til onsdag denne uka fikk jeg og Lina vår ilddåp som henholdsvis førstegangsoppdretter og -mor. To av valpene ville ut samtidig, og dermed ble det keisersnitt. Det ble noen slitsomme og frustrere

Fem uker er de blitt nå. Jeg synes mamma Lina er veldig tålmodig med dem fremdeles. Man kan nesten se sansene, språket og motorikken deres utvikle seg time for time nå. Vi har begynt å øve litt på bil

Føtter kan brukes til mer enn å bite i:

Skrevet

Sølvpilen kan du egentlig bare sende hit altså :sleep: Hun kommer til å bli helt opp min gate utseendemessig, med lite hvitt å greier :wub:

Og lundebebislabber da... dåhn :wub:

Sølvpilen har atskillig mindre hvitt enn søsknene, ja. I tillegg mener de som kan det at blisset kommer til å bli mer eller mindre borte når han (ja, det er en hann) vokser til.

Skrevet

Sølvpilen har atskillig mindre hvitt enn søsknene, ja. I tillegg mener de som kan det at blisset kommer til å bli mer eller mindre borte når han (ja, det er en hann) vokser til.

Kommer nok til å bli igjen litt hvitt tenker jeg. Shensi hadde enda mindre, men har fremdeles en bitteliten hvit flekk i panna :) Men åh som jeg elsker dem mørk i fjeset! Ah det er hanne ja, da trenger du ikke sende han allikevel :lol::D

Fineste nuskene :wub:

  • Like 1
Skrevet

Fikk sansen for Falk!

Han har nok de mest symmetriske og klassisk pene tegningene. Dessuten liker jeg labbene hans veldig godt, men der er jeg ingen ekspert. Synes bare de ser "samlet" og fine ut. Og så er han minst. Vi får nå se om han fortsetter å være det, men i så fall tegner han til å bli den beste av dem eksteriørt sett. Begge foreldrene er nemlig litt i overkant størrelsesmessig (det er sånne detaljer man må se gjennom fingrene med når man driver oppdrett av lundehund).

Skrevet

Lundehunden har jeg virkelig fått sansen for, spesielt etter min mors venninne nylig fikk en herlig valp av rasen-

Gratulerer med vakkert kull og lykke til videre!

  • Like 1
Skrevet

Hjelpes så søte :wub:

Du kan sende alle sammen over hit :)

Har nå mest lyst til å beholde alle selv, men skal forsøke å få spredt dem litt da. Forhåpentligvis vil en eller flere av dem kunne bidra i videre avl for å bevare rasen, og da er det greit å ikke ha alle samlet på ett sted ;-)

Guest Gråtass
Skrevet

Fine valper! Det er godt å se at noen tar ansvar og bevarer rasen. Lykke til videre.

Skrevet

Fine valper! Det er godt å se at noen tar ansvar og bevarer rasen. Lykke til videre.

Takk! Ja, det kjennes faktisk litt som et ansvar. Og i det ligger kanskje noe av gleden også - og den er stor!

  • Like 1
Skrevet

Utrolig nydelige valper

Lundehunden er en rase jeg kan alt for lite om, og jeg finner ganske mye forskjellig info om de på nett...

Utrolig vakre er de i alle fall....

Skrevet

Farlig tråd dette her. Får jo lyst på lundehund av sånne bilder.

Ja, jeg synes jo alle polarhundentusiaster burde ha en lundehund-maskot. Selv om jeg vel egentlig har kommet fram til at whippeten min har mer til felles med malamuten vi av og til går tur med enn det lundehunden har ...

Skrevet

Hvordan er lundehunder, egentlig? Tror ikke jeg har møtt noen live, så interessant å høre! -om tråden passer for det :)

Tja, hva skal man si. De må oppleves? Jeg tenker først og fremst på dem som små urhunder: De har tydelig språk, inkludert varsling i ulik grad. De har god nytte av grunding og god sosialisering og miljøtrening. De knytter seg sterkt til flokken sin. De er ikke nødvendigvis så opptatt av fremmede. De har mye av sin opprinnelige atferd og instinkter som lundejegere i behold. Det vil si at de jobber nært føreren sin og er mer sankere enn jegere. Og de faller mellom alle stoler når folk skal velge rase: Søt, men ikke søt som en pomeranian. Sprek, men ikke sprek som en husky. Elegant, men ikke elegant som en mynde. "Naturlig lydig" ved at de holder seg nær flokken, men ikke lettrent som en border collie. Funksjonell, stort sett frisk, og med høy gjennomsnittlig levealder, men med én rasebetinget sykdom som dessverre skremmer en del.

Ellers har jeg nå tenkt å bryte alle prinsipper og poste et bilde der jeg selv er med. Dere får tro hva dere vil, men en selfie var faktisk den enkleste måten å få tatt bilde av den første valpen som har åpnet øynene (de har alle gjort det nå, da). Det passet vel bra at det var Falk:

10431272_10152191611406006_7961204118269

  • Like 7
Skrevet

Falk, altså :wub:

Håper folk får mer øynene opp for rasen, det høres ut som de kan være helt supre. Her jeg bor er det to lundehunder som "jobber" på flyplassen med å sanke egg. De har ikke blitt trent til det, de bare gjorde det av seg selv :)

  • Like 4
Skrevet

Har veldig sansen for lundehunden. Perfekt størrelse og veldig pene hunder. Også synes jeg det er viktig at man tar vare på de norske, "sjeldne" rasene :):heart:

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg synes jo alle polarhundentusiaster burde ha en lundehund-maskot. Selv om jeg vel egentlig har kommet fram til at whippeten min har mer til felles med malamuten vi av og til går tur med enn det lundehunden har ...

:)

Men der hørtes jo overhodet ikke skremmende ut, liker whippet også jeg fordi om jeg anser de som litt "overlegne" når de møter fremmedfolk (meg). Liker generelt mynderasene også.

og det der bildet av Falk var jo nærmest uimotståelig :wub:

  • Like 1
Skrevet

og det der bildet av Falk var jo nærmest uimotståelig :wub:

Vet du, fram til nå har jeg tenkt at han var litt liten og kjedelig "pent" tegnet sammenlignet med søsknene. Men etterhvert begynner jeg å lure på om det blir han det blir vanskeligst å gi slipp på. Han er en skikkelig going, og slett ikke tapt bak en vogn i konkurranse med de to bjørnungene av noen søsken han har.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...