Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Her er noen store vinnere og standarder for rasen labrador. Er det ikke vakkert å se på?

1658835.jpg

5615167_orig.jpg?0

Hvor vil dette ende? Når vanlige mennesker ikke engang kjenner igjen den vanlige labrador - hva godt gjør oppdretterne for rasen? Og hvor er FCI?

Endret av IW
Fjernet noen bilder med navn på
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Guest Bølla

Tja, en del av dem er jo pene hunder, sånn sett bort i fra alt flesket de har på kroppen, men det er jo strengt tatt ikke noe som har med rasen, bygning eller gener å gjøre,.. Og feite hunder er vist noe som er "in" på mange hunderaser...

De har ikke bare flesk, de er bevisst avlet frem med en vannvittig bred ribbeinsbue, kortere ovarm og en voldsom benstruktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke bare flesk, de er bevisst avlet frem med en vannvittig bred ribbeinsbue, kortere ovarm og en voldsom benstruktur.

Vanskelig og se under alt flesket.. Bredde ser jeg ikke fra vinkelen der og bena hadde "sett" lengre ut om magen ikke hadde hengt 10 cm lavere enn den skulle ha. Utover ganske mange kg for mye pr hund ser jeg ingen veldig graverende feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig og se under alt flesket.. Bredde ser jeg ikke fra vinkelen der og bena hadde "sett" lengre ut om magen ikke hadde hengt 10 cm lavere enn den skulle ha. Utover ganske mange kg for mye pr hund ser jeg ingen veldig graverende feil.

Tror du "ser det du vil se", jeg ser noen feite hunder, men også generelt STORE hunder som bare har masse masse. Brystkassen er faktisk så dyp, og med litt lang pels blir hundene seende svære ut. Beina ser korte ut fordi de er korte, og de avles kort… Det er et bygningsmessig problem, det er ikke bare å fore bikkja mindre så ser den annerledes ut…

Her er mestvinnende labrador i norge i 2008:

valiant_juli_2012.jpg

Han er ikke tykk, og rimelig velmuskulert særlig i bakbeina. Men pga kroppens form ser han bare stor og tung ut…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vanskelig og se under alt flesket.. Bredde ser jeg ikke fra vinkelen der og bena hadde "sett" lengre ut om magen ikke hadde hengt 10 cm lavere enn den skulle ha. Utover ganske mange kg for mye pr hund ser jeg ingen veldig graverende feil.

Du ser det nokså klart på de siste bildene, spesielt det aller siste. Dette er også slik mange av de norske hundene ser ut; trenden er at kraftigere benstruktur er bra og større hunder er bra. Når en labbe veier 50 kg og ser ut som en rottweiler i ansiktet (derav kallenavnet the Rottador) beveger de seg også bort fra det vanlige folk kjenner som en labrador. Spesielt den siste hunden er et godt eksempel på dette.

@Lola Pagola; Jaktlabber er også ekstremt, og de ligner heller ikke på den "originale labrador". Det ble innført både myndeblod, border collie blod og annet til brukslinjen for å maksimere arbeidsmengde. Derav blant annet karperygg, snipete hode og manglende otter-hale. Bildet jeg postet over er for meg den sanne labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lola Pagola; Jaktlabber er også ekstremt, og de ligner heller ikke på den "originale labrador". Det ble innført både myndeblod, boarder collie blod og annet til brukslinjen for å maksimere arbeidsmengde. Derav blant annet karperygg, snipete hode og manglende otter-hale. Bildet jeg postet over er for meg den sanne labrador.

Ja... finnes noen fine jaktlabber synes jeg, men det blir likevel ikke labrador for meg. Fine hunder, men ikke fine labradorer. En labrador for meg er slik det første bildet jeg postet (oppdaterte innlegget mitt).

Synd det har blitt slik, det er jo en slik flott rase, egentlig.... nå er det dessverre langt mellom de som ikke er ekstreme fleskedyr. Har en hannhund i nabolaget, han er rålekker. Blir alltid glad av å se ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder meg til eksempler fra norge og skandinavia…

Svensk hanne:

catcher--2010-juli15-staende-hemma%20264

Dette er en amerikansk-importert labrador som brukes på et valpekull i norge i sommer. Valpekullet ligger på norsk retrieverklubb sin valpeliste, fordi det oppfyller alle krav helsemessig. Men herregud :cry:

U26.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

sandylandsjustice.jpg

1981725_orig.jpg

6458264.jpg?398

Dette er bilder fra oppdrettere som har vært toneangivende i mange tiår - de høstet store premier på både bruks- og utstillingsfronten og produserte hunder som i dag neppe hadde fått VG av rasedommere engang. Man ser tydelige forskjeller på brystdybde, størrelse på ribbeinsbue, hodet og ikke minst lengden på bena (Når fant man ut at det var fordelaktig med korte ben?). Generelt sett har hundene bare blitt større, men de var jo på ingen måte puslinger før heller.

@Kangerlussuaq

Sånn apropos.. For å få en brun labbis til å bevare den flotte brunfargen der kan den neste ikke være ute i solen, da blir den nemlig grågul-lysebrun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er såpass mange labradorkjennere her så spør jeg her i stedet for å rote fram standarden på ipaden: hva er det i standarden som gjør at folk vil ha de feite? Står det f.eks "kraftig" eller noe slikt? Dette er jo helt SYKT! Og her syntes jeg am. akita begynte å se lubne ut, det er jo ingenting mot labradorer. Uff :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

=_=

En gang i tiden "skulle" jeg ha brun labrador, men i dag er det den siste fargen jeg ville hatt :whistle::P

@MaritaS - godt spørsmål. For meg virker det som det er en del "sterke høye røster" som sitter med mye makt som har direkte influence på ting som gjelder. Bare på Labrador Retriever-Norge gruppen så får man slengt etter seg at man er en sur, negativ, hurpe om man så mye som ymter frampå at en Labrador er overvektig eller for stor. Her forleden kom det en fantastisk uttalelse fra ei dame der inne, quote direkte: "Det finnes ingen bedre ting enn en god, rund labbis!"…. Go figure….

Når alt kommer til alt der det utstillingsdommers valg. Det er han eller hun som plasserer BIR… Og når BIR alltid er en hund med brystkassevolum til en greyhound og beinlengde til en beagle - så blir disse hundene videreavlet på. Og folk lurer på hvorfor jeg har utstilling i vranghalsen…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Siden det er såpass mange labradorkjennere her så spør jeg her i stedet for å rote fram standarden på ipaden: hva er det i standarden som gjør at folk vil ha de feite? Står det f.eks "kraftig" eller noe slikt? Dette er jo helt SYKT! Og her syntes jeg am. akita begynte å se lubne ut, det er jo ingenting mot labradorer. Uff :(

Standard

Danskene endret faktisk sin standard for noen år tilbake, den nye ble vel først godkjent i år. Der står det at kraftig overvekt skal slås hardt ned på, og hundene skal ikke være for massive. Men endringene er for minimale til at noe drastisk skjer, og det må nok komme fra FCI for at noe skal skje globalt.

Edit; Haha, til og med eksempelbildet på standarden fraviker fra utseendet på dagens hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo labradorer, på dyrepensjonatet der jeg jobber litt er det en vanvittig flott labradorhannhund nå. Slank, atletisk bygget og lårmuskler til å dø for. :P Jeg er faktisk veldig i tvil om det er en utstillingslabbe eller jaktlabbe, men flott er den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standard

Danskene endret faktisk sin standard for noen år tilbake, den nye ble vel først godkjent i år. Der står det at kraftig overvekt skal slås hardt ned på, og hundene skal ikke være for massive. Men endringene er for minimale til at noe drastisk skjer, og det må nok komme fra FCI for at noe skal skje globalt.

Edit; Haha, til og med eksempelbildet på standarden fraviker fra utseendet på dagens hunder.

Haha, jeg dauer. Første setningen på helhetsinntrykk er "kraftig, kompakt og meget aktiv". Lurer på hvor mange av de som er avbildet i startinnlegget her vil gå under kategorien "meget aktiv". Stakkarer :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene i første innlegget er kraftig bygd, og har dype brystkasser osv, MEN de er også overvektige! En hund kan helt fint være både kraftig bygd og slank. Det der er bare trist :( Trodde ikke det var så ille... :(

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første bildene, som ble lagt ut, viser amerikanske hunder. Everything is bigger in America - det er helt sant. Amerikanske labbiser ser stort sett helt jævlige ut med sine altfor grove beinstammer, mastifflignende hoder og atfor store, tunge kropper. Hvordan skal en sånn hund klare seg en tur i skauen ? Eller på en jaktprøve, gud forby......Heldigvis er det uhyre sjelden å se slike mastodonter i norske utstillingsringer, men også her fins en del for tunge hunder. De er ikke nødvendigvis feite, de r bare tungt bygget.

Ifølge standarden kal en labrador være kraftig, men så var det tolkningen av ordet kraftig.

I tillegg er mange moderne showlabbiser for korte både i kroppen og i beina, og får et klumpete preg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bare trist. Jeg har faktisk helt siden jeg begynte og gå på hundeutstillinger på 90-tallet syntes at labradoren ser tykk ut. Selv de som ikke skal være tykke ser tykke ut. En av grunnene til at jeg aldri har vært interessert i rasen, og jeg synes det er forferdelig trist at en flott og stram apporterende jakthund blir omdannet til en tønne fordi "noen" synes det er pent. (Hvem i alle dager er det egentlig som synes en overvektig tønne-hund er pent?!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...