Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Her er noen store vinnere og standarder for rasen labrador. Er det ikke vakkert å se på?

1658835.jpg

5615167_orig.jpg?0

Hvor vil dette ende? Når vanlige mennesker ikke engang kjenner igjen den vanlige labrador - hva godt gjør oppdretterne for rasen? Og hvor er FCI?

Endret av IW
Fjernet noen bilder med navn på
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Guest Bølla

Tja, en del av dem er jo pene hunder, sånn sett bort i fra alt flesket de har på kroppen, men det er jo strengt tatt ikke noe som har med rasen, bygning eller gener å gjøre,.. Og feite hunder er vist noe som er "in" på mange hunderaser...

De har ikke bare flesk, de er bevisst avlet frem med en vannvittig bred ribbeinsbue, kortere ovarm og en voldsom benstruktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke bare flesk, de er bevisst avlet frem med en vannvittig bred ribbeinsbue, kortere ovarm og en voldsom benstruktur.

Vanskelig og se under alt flesket.. Bredde ser jeg ikke fra vinkelen der og bena hadde "sett" lengre ut om magen ikke hadde hengt 10 cm lavere enn den skulle ha. Utover ganske mange kg for mye pr hund ser jeg ingen veldig graverende feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig og se under alt flesket.. Bredde ser jeg ikke fra vinkelen der og bena hadde "sett" lengre ut om magen ikke hadde hengt 10 cm lavere enn den skulle ha. Utover ganske mange kg for mye pr hund ser jeg ingen veldig graverende feil.

Tror du "ser det du vil se", jeg ser noen feite hunder, men også generelt STORE hunder som bare har masse masse. Brystkassen er faktisk så dyp, og med litt lang pels blir hundene seende svære ut. Beina ser korte ut fordi de er korte, og de avles kort… Det er et bygningsmessig problem, det er ikke bare å fore bikkja mindre så ser den annerledes ut…

Her er mestvinnende labrador i norge i 2008:

valiant_juli_2012.jpg

Han er ikke tykk, og rimelig velmuskulert særlig i bakbeina. Men pga kroppens form ser han bare stor og tung ut…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vanskelig og se under alt flesket.. Bredde ser jeg ikke fra vinkelen der og bena hadde "sett" lengre ut om magen ikke hadde hengt 10 cm lavere enn den skulle ha. Utover ganske mange kg for mye pr hund ser jeg ingen veldig graverende feil.

Du ser det nokså klart på de siste bildene, spesielt det aller siste. Dette er også slik mange av de norske hundene ser ut; trenden er at kraftigere benstruktur er bra og større hunder er bra. Når en labbe veier 50 kg og ser ut som en rottweiler i ansiktet (derav kallenavnet the Rottador) beveger de seg også bort fra det vanlige folk kjenner som en labrador. Spesielt den siste hunden er et godt eksempel på dette.

@Lola Pagola; Jaktlabber er også ekstremt, og de ligner heller ikke på den "originale labrador". Det ble innført både myndeblod, border collie blod og annet til brukslinjen for å maksimere arbeidsmengde. Derav blant annet karperygg, snipete hode og manglende otter-hale. Bildet jeg postet over er for meg den sanne labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lola Pagola; Jaktlabber er også ekstremt, og de ligner heller ikke på den "originale labrador". Det ble innført både myndeblod, boarder collie blod og annet til brukslinjen for å maksimere arbeidsmengde. Derav blant annet karperygg, snipete hode og manglende otter-hale. Bildet jeg postet over er for meg den sanne labrador.

Ja... finnes noen fine jaktlabber synes jeg, men det blir likevel ikke labrador for meg. Fine hunder, men ikke fine labradorer. En labrador for meg er slik det første bildet jeg postet (oppdaterte innlegget mitt).

Synd det har blitt slik, det er jo en slik flott rase, egentlig.... nå er det dessverre langt mellom de som ikke er ekstreme fleskedyr. Har en hannhund i nabolaget, han er rålekker. Blir alltid glad av å se ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder meg til eksempler fra norge og skandinavia…

Svensk hanne:

catcher--2010-juli15-staende-hemma%20264

Dette er en amerikansk-importert labrador som brukes på et valpekull i norge i sommer. Valpekullet ligger på norsk retrieverklubb sin valpeliste, fordi det oppfyller alle krav helsemessig. Men herregud :cry:

U26.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

sandylandsjustice.jpg

1981725_orig.jpg

6458264.jpg?398

Dette er bilder fra oppdrettere som har vært toneangivende i mange tiår - de høstet store premier på både bruks- og utstillingsfronten og produserte hunder som i dag neppe hadde fått VG av rasedommere engang. Man ser tydelige forskjeller på brystdybde, størrelse på ribbeinsbue, hodet og ikke minst lengden på bena (Når fant man ut at det var fordelaktig med korte ben?). Generelt sett har hundene bare blitt større, men de var jo på ingen måte puslinger før heller.

@Kangerlussuaq

Sånn apropos.. For å få en brun labbis til å bevare den flotte brunfargen der kan den neste ikke være ute i solen, da blir den nemlig grågul-lysebrun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er såpass mange labradorkjennere her så spør jeg her i stedet for å rote fram standarden på ipaden: hva er det i standarden som gjør at folk vil ha de feite? Står det f.eks "kraftig" eller noe slikt? Dette er jo helt SYKT! Og her syntes jeg am. akita begynte å se lubne ut, det er jo ingenting mot labradorer. Uff :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

=_=

En gang i tiden "skulle" jeg ha brun labrador, men i dag er det den siste fargen jeg ville hatt :whistle::P

@MaritaS - godt spørsmål. For meg virker det som det er en del "sterke høye røster" som sitter med mye makt som har direkte influence på ting som gjelder. Bare på Labrador Retriever-Norge gruppen så får man slengt etter seg at man er en sur, negativ, hurpe om man så mye som ymter frampå at en Labrador er overvektig eller for stor. Her forleden kom det en fantastisk uttalelse fra ei dame der inne, quote direkte: "Det finnes ingen bedre ting enn en god, rund labbis!"…. Go figure….

Når alt kommer til alt der det utstillingsdommers valg. Det er han eller hun som plasserer BIR… Og når BIR alltid er en hund med brystkassevolum til en greyhound og beinlengde til en beagle - så blir disse hundene videreavlet på. Og folk lurer på hvorfor jeg har utstilling i vranghalsen…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Siden det er såpass mange labradorkjennere her så spør jeg her i stedet for å rote fram standarden på ipaden: hva er det i standarden som gjør at folk vil ha de feite? Står det f.eks "kraftig" eller noe slikt? Dette er jo helt SYKT! Og her syntes jeg am. akita begynte å se lubne ut, det er jo ingenting mot labradorer. Uff :(

Standard

Danskene endret faktisk sin standard for noen år tilbake, den nye ble vel først godkjent i år. Der står det at kraftig overvekt skal slås hardt ned på, og hundene skal ikke være for massive. Men endringene er for minimale til at noe drastisk skjer, og det må nok komme fra FCI for at noe skal skje globalt.

Edit; Haha, til og med eksempelbildet på standarden fraviker fra utseendet på dagens hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo labradorer, på dyrepensjonatet der jeg jobber litt er det en vanvittig flott labradorhannhund nå. Slank, atletisk bygget og lårmuskler til å dø for. :P Jeg er faktisk veldig i tvil om det er en utstillingslabbe eller jaktlabbe, men flott er den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standard

Danskene endret faktisk sin standard for noen år tilbake, den nye ble vel først godkjent i år. Der står det at kraftig overvekt skal slås hardt ned på, og hundene skal ikke være for massive. Men endringene er for minimale til at noe drastisk skjer, og det må nok komme fra FCI for at noe skal skje globalt.

Edit; Haha, til og med eksempelbildet på standarden fraviker fra utseendet på dagens hunder.

Haha, jeg dauer. Første setningen på helhetsinntrykk er "kraftig, kompakt og meget aktiv". Lurer på hvor mange av de som er avbildet i startinnlegget her vil gå under kategorien "meget aktiv". Stakkarer :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene i første innlegget er kraftig bygd, og har dype brystkasser osv, MEN de er også overvektige! En hund kan helt fint være både kraftig bygd og slank. Det der er bare trist :( Trodde ikke det var så ille... :(

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første bildene, som ble lagt ut, viser amerikanske hunder. Everything is bigger in America - det er helt sant. Amerikanske labbiser ser stort sett helt jævlige ut med sine altfor grove beinstammer, mastifflignende hoder og atfor store, tunge kropper. Hvordan skal en sånn hund klare seg en tur i skauen ? Eller på en jaktprøve, gud forby......Heldigvis er det uhyre sjelden å se slike mastodonter i norske utstillingsringer, men også her fins en del for tunge hunder. De er ikke nødvendigvis feite, de r bare tungt bygget.

Ifølge standarden kal en labrador være kraftig, men så var det tolkningen av ordet kraftig.

I tillegg er mange moderne showlabbiser for korte både i kroppen og i beina, og får et klumpete preg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bare trist. Jeg har faktisk helt siden jeg begynte og gå på hundeutstillinger på 90-tallet syntes at labradoren ser tykk ut. Selv de som ikke skal være tykke ser tykke ut. En av grunnene til at jeg aldri har vært interessert i rasen, og jeg synes det er forferdelig trist at en flott og stram apporterende jakthund blir omdannet til en tønne fordi "noen" synes det er pent. (Hvem i alle dager er det egentlig som synes en overvektig tønne-hund er pent?!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...