Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til rase?


Superbikkja
 Share

Recommended Posts

Hei folket :)

Det er ikke jeg som trenger tips til rase, men min kjære far og hans forlovede skal kjøpe seg hund. Jeg har tenkt på et par allerede, men det er veldig mulig jeg har oversett noen. Følgende kriterier ligger til grunn:

- liten nok til å være med inn i kabinen på fly da de er mye ute å reiser

- mye pelsstell går fint

- relativt aktiv (et par timer tur i skogen går fint, tviler på det blir noe spor el.)

- lite lyd

- sosial og grei å ha med seg rundt

- frisk

De har tenkt litt på Silky Terrier da de så en en gang som var så søt :| Kanskje ikke et håpløst forslag, men synes de skal titte på flere før de bestemmer seg.

Begge har erfaring med hund tidligere, også har de jo meg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toy/dvergpuddel? yorkshire terrier (siden de likte silky). Vet ikke hvordan det er med hverken helse eller lyd da. Men man må jo regne med noe på de fleste småhundene.

Omg, lyyyd! Når jeg tenker på yorkshiren så formelig hører jeg "japp-japp-japp" i bakhodet. :P

Sjekk ut lundehund kanskje, eller løwchen? (sjekk helsa på lundehunden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om de har falt for Silky Terrier, så kan jo også alternativene være: Yorkshire terrier og Australsk Terrier. Sjekke litt mer på helse o.l. også ville jeg tro at den Australske terrieren er litt mer lettstelt i pelsen.

Men rimelig like i utseende om det er det de har falt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de har falt for Silky Terrier, så kan jo også alternativene være: Yorkshire terrier og Australsk Terrier. Sjekke litt mer på helse o.l. også ville jeg tro at den Australske terrieren er litt mer lettstelt i pelsen.

Men rimelig like i utseende om det er det de har falt for.

Den australske terrieren er jo ganske mye større enn silky og Yorkshire, og har nappepels som jo kan by på utfordringer om man ikke kan den type pelsstell :). Men de er kule hunder, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Den australske terrieren er jo ganske mye større enn silky og Yorkshire, og har nappepels som jo kan by på utfordringer om man ikke kan den type pelsstell :). Men de er kule hunder, da :)

*ups* Var damen jeg alltid står med i veteran som mente at det generellt var en mer lettstelt pels i hverdagen enn de to andre.

Men tisper får plass i flybag, har sett litt av det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den australske terrieren er jo ganske mye større enn silky og Yorkshire, og har nappepels som jo kan by på utfordringer om man ikke kan den type pelsstell :). Men de er kule hunder, da :)

Å lære seg napping er ikke særlig vanskelig.... Det er en tung jobb ja, men ikke vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omg, lyyyd! Når jeg tenker på yorkshiren så formelig hører jeg "japp-japp-japp" i bakhodet. :P

Sjekk ut lundehund kanskje, eller løwchen? (sjekk helsa på lundehunden)

Mulig det, kjenner ikke til dem :P

Jeg hadde nok gått for toy/dvergpuddel om jeg skulle ha en hund som var i flystørrelse. Litt lyd på de jeg har møtt, men ikke grusomt mye liksom... har jo noe med hvordan man oppdrar hunden og. Herlige små sprettballer :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de har falt for Silky Terrier, så kan jo også alternativene være: Yorkshire terrier og Australsk Terrier. Sjekke litt mer på helse o.l. også ville jeg tro at den Australske terrieren er litt mer lettstelt i pelsen.

Men rimelig like i utseende om det er det de har falt for.

Den australske terrieren er jo ganske mye større enn silky og Yorkshire, og har nappepels som jo kan by på utfordringer om man ikke kan den type pelsstell :). Men de er kule hunder, da :)

Silky og Yorkshire er langt mer miniatyrhunder enn australsk terrier, aussien er større, tøffere og mer hardfør. Silky er opprinnelig en blanding av yorkshire og australsk, så vidt jeg har forstått. Men australsk terrier kan passe til kriteriene!

En australsk terrier i utstillingskondisjon nappes gjerne ukentlig, men en hverdagspels kan stelles to til tre ganger i året (i tillegg til å holdes flokefri). Det kommer an på linjene - den "gamle" typen trenger mindre stell enn den "nye" typen, som har mer og tettere pels.

Det er også verdt å merke seg at australsk terrier er større enn standarden sier, så det er ingen garanti for å få den med inn i kabinen på flyet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen har Bichon havanaise, nydelig hund! Liten størrelse og det er sjeldent jeg hører den bjeffe (er hos dem ofte).Den elsker å hilse å hilse, og jeg vil si den er utrolig sosial :D Den må klippes da, hvis man ikke skal utstille den, men den røyter ikke og er allergivennelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...