Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurte på om noen kan komme med noen hunderaser som er kjent for å ikke bjeffe så mye? :) Mine 2 Japanske Spisshunder bjeffer en del, hvilke erfaringer med bjeffing har dere?

Skrevet

Det er ganske mange raser som ikke bjeffer så mye :) Store hunder er som regel ganske stille av seg. Spisshunder og små hunder har gjerne en hel del lyd. Min dalmatiner bjeffer så og si aldri, de eneste gangene man hører han er når det kommer folk i porten eller det ringer på. Da boffer han. Men ingen gneldring. Ellers ingen lyd, hverken under lek eller når han er ivrig.

Skrevet

Basenji - bjeffer ikke. :lol: Men er langt i fra lydløs.

Saluki - litt varsling, men ingen gneldring

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Collie - litt varsling

Riesen - varsling og stressbjeffing

Standard Schnauzer - gneldring/overdreven varsling

Griffon - overdreven varsling/gneldring.

Men den eneste hunden jeg har "bodd med" som virkelig liker sin egen stemme så han kan stå rett opp og ned og bjeffe ut i ingenting selv om han er løs er samojeden her.

Mye er trening, man kan plukke mye gneldring av "gneldreraser" med riktig jobbing, men litt lyd vil man alltid ha.

Skrevet

Min ulvehund boffer kun i søvne, og "yapper" et par ganger når jeg kommer hjem med bilen, ellers ingenting.

Sambos forrige bjeffet heller ikke, men ulte som en tåkelur - veldig grovt, høyt og lenge...

Skrevet

Tror det er like mye individ altså.

Hunder jeg har hatt som har bjeffet lite :

Jack russel

Groenendael

Laekenois

Retriever blanding

Hunder jeg har fantasert om å skyte til tider :

Groenendael

Toller.

Skrevet

Jeg har også japaner og han bjeffer mye i varselsituasjoner. Dvs at han lett tyr til bjeffing når han er usikker, men han tyr sjelden til bjeffing når han er frustrert, stresset eller gira. På trening har vi en buhund og en lappis som begge lett tyr til bjeffing på trening når de blir frustrert eller småstresset. Det har Ozu aldri gjort. Var faktisk flere på trening som ble overrasket over hvor rolig han var, til japaner og være. Men det var fordi de ikke hadde hørt ham hjemme. ;)

Skrevet

Tror det er like mye individ altså.

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Skrevet

Shiba er nevnt, men nevner de en gang til :P De bjeffer ikke så mye, men noe lyd lager de i form av grynt og snøft og litt prating. Jeg var nesten sjokkert da det kom lyd ut av min for første gang - over ett år etter at han kom i hus.

Akita er heller ikke veldig bjeffete, men de har også andre lyder slik som shibaen. Min boffer når det er mistenkelige lyder like utenfor, men har aldri hørt han komme med det jeg vil kalle bjeffe-bjeff.

Skrevet

Jeg har inntrykk av at whippeter bjeffer lite. Min holder i alle fall helt stilt bortsett fra i 1 av 10 passeringer (hvor han kommer med fire bjeff dersom den andre hunden har bjeffet først), og noen få ganger i lek. Han er generelt en veldig stille hund og jeg har ikke møtt andre whippeter som bryter med det inntrykket :)

Skrevet

Malamutene bjeffer sjelden. Min yngste bjeffer om hun koker over i hodet og blir veldig gira, men det er det. Aldri/sjelden hjemme eller i hundegården. De er derimot ikke lydløse. De uler mer enn gjerne, og ellers kommer det utrolig mange rare brummelyder når de kjeder seg eller vil ha oppmerksomhet/kos.

Guest Bølla
Skrevet

Generelt så er mine erfaringer at spisshunder/terriere/schnauzere og endel mindre hunder har MYE lyd i seg, selv om man trener fra tidlig alder. Vår labrador kan godt varsle med et boff (etterfulgt av frenetisk logring selvfølgelig), men jeg har sjeldent hørt bjeffing. Tollere og enkelte golden retrievere kan derimot gi hvem som helst hodepine.

Mastiffen har jeg sjeldent hørt åpne kjeften til noe annet enn gjesping.. ;-)

Edit; vinen fra fredag hang visst litt igjen.

Skrevet

Bullehunder av forskjellig slag er kjent for å være stille, og jeg har aldri møtt en bråkete gigant. Ellers kommer det vel an på hva rasen har vært brukt til. Hvis det er en rase som var ment å varsle om inntrengere eller bruke stemmen på jakt, så har de nok lettere for å ta til bjeffing.

Skrevet

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Om din dalmis bjeffer en del, så tipper jeg den hadde bjeffet uavhengig av hvorfam den vokste opp.

Stille individer er som regel stille uavhengig av om de har vokst opp med bjeffende hunder (selv om de selvsagt kan henge seg på når de er sammen med andre hunder).

Jeg har en stille dvergpinscher, og hun har vokst opp med en 3 dvergpinschere som alle bjeffet i varierende grad.

Bjeffing har veldig mye med rase å gjøre, men selvsagt også individ.

Whippeten bjeffer som rase lite, men man finner også individer som bjeffer en del. Dvergpinschere bjeffer som rase en del, men man finner også individer som er stille.

  • Like 1
Skrevet

Border Collie bjeffer en del, iallefall min, han har mye vokt og skal bare passe på. Men han tar oppgaven (som jeg på ingen måte har gitt han) veldig seriøst og han skal helst være 200% sikker på at jeg og katta er trygge til en hver tid..

Han kan stressbjeffe hvis han virkelig når toppen, men det er gneldring og pistring, mye lyd.

Ellers er der mange koselyder og ett og annet yowyowyooowyow ut av han. Og en gang satte han seg når jeg tok på meg jakka og ulte som en ulv, hehe.

Men stille har jeg ikke inntrykk av at Borderen ofte er..

Skrevet

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Skrevet

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Vært borti min andel av slike jeg og. :lol: Min tok det igjen på pratelyder, men tror jeg hørte henne bjeffe to ganger etter at jeg brukte to agtreninger på å lære henne at hun ikke fikk trene om hun bjeffet. :lol:

Skrevet

Min Airedale bjeffet nesten aldri og han jeg har nå får heller ikke lov å stå å bjeffe unødvendig. Det synes jeg faktisk er utrolig irriterende.... :gaah:

Skrevet

Min staff bjeffer sjeldent og staffen generelt er vel kjent for å ikke bjeffe så mye. Men LYD, det er det :teehe:

Skrevet

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Cavalieren min bjeffet nesten aldri. Flaten har litt mer lyd i seg, men det er ikke mye bjeffing. Litt varsling når det kommer noen osv. :)

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

Skrevet

^_^^_^

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

hehe, Da har jeg og @Raksha tydeligvis vært veldig heldige :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Huskyer er det generelt lite lyd i (jeg hadde mine i hundegård på dagtid, midt i by, med gater og trafikk rundt hele dagen). Vorsteh og irsk setter varsler litt når det ringer på døra, men er ellers ganske stille av seg. Korthårs - colliene også. Samojeden bjeffa ganske mye som unghund (og er den eneste av våre hunder naboer har klaga på). Labrador er det generelt lite lyd i.

Skrevet

Tetris kan bjeffe når han blir frustrert, slik som når han ikke har kontroll (eks. nabogutt som skater forbi hagen), eller på trening om han en gang iblant er skikkelig ivrig.

Irriterende nok for meg som har liten toleranse for slikt, men jeg håper vi klarer å dempe det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...