Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser som bjeffer lite?


anna120
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dvergschnauzer...

Shiba.

Om din dalmis bjeffer en del, så tipper jeg den hadde bjeffet uavhengig av hvorfam den vokste opp. Stille individer er som regel stille uavhengig av om de har vokst opp med bjeffende hunder (selv om

Det er ganske mange raser som ikke bjeffer så mye :) Store hunder er som regel ganske stille av seg. Spisshunder og små hunder har gjerne en hel del lyd. Min dalmatiner bjeffer så og si aldri, de eneste gangene man hører han er når det kommer folk i porten eller det ringer på. Da boffer han. Men ingen gneldring. Ellers ingen lyd, hverken under lek eller når han er ivrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji - bjeffer ikke. :lol: Men er langt i fra lydløs.

Saluki - litt varsling, men ingen gneldring

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Collie - litt varsling

Riesen - varsling og stressbjeffing

Standard Schnauzer - gneldring/overdreven varsling

Griffon - overdreven varsling/gneldring.

Men den eneste hunden jeg har "bodd med" som virkelig liker sin egen stemme så han kan stå rett opp og ned og bjeffe ut i ingenting selv om han er løs er samojeden her.

Mye er trening, man kan plukke mye gneldring av "gneldreraser" med riktig jobbing, men litt lyd vil man alltid ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også japaner og han bjeffer mye i varselsituasjoner. Dvs at han lett tyr til bjeffing når han er usikker, men han tyr sjelden til bjeffing når han er frustrert, stresset eller gira. På trening har vi en buhund og en lappis som begge lett tyr til bjeffing på trening når de blir frustrert eller småstresset. Det har Ozu aldri gjort. Var faktisk flere på trening som ble overrasket over hvor rolig han var, til japaner og være. Men det var fordi de ikke hadde hørt ham hjemme. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er like mye individ altså.

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba er nevnt, men nevner de en gang til :P De bjeffer ikke så mye, men noe lyd lager de i form av grynt og snøft og litt prating. Jeg var nesten sjokkert da det kom lyd ut av min for første gang - over ett år etter at han kom i hus.

Akita er heller ikke veldig bjeffete, men de har også andre lyder slik som shibaen. Min boffer når det er mistenkelige lyder like utenfor, men har aldri hørt han komme med det jeg vil kalle bjeffe-bjeff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at whippeter bjeffer lite. Min holder i alle fall helt stilt bortsett fra i 1 av 10 passeringer (hvor han kommer med fire bjeff dersom den andre hunden har bjeffet først), og noen få ganger i lek. Han er generelt en veldig stille hund og jeg har ikke møtt andre whippeter som bryter med det inntrykket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamutene bjeffer sjelden. Min yngste bjeffer om hun koker over i hodet og blir veldig gira, men det er det. Aldri/sjelden hjemme eller i hundegården. De er derimot ikke lydløse. De uler mer enn gjerne, og ellers kommer det utrolig mange rare brummelyder når de kjeder seg eller vil ha oppmerksomhet/kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Generelt så er mine erfaringer at spisshunder/terriere/schnauzere og endel mindre hunder har MYE lyd i seg, selv om man trener fra tidlig alder. Vår labrador kan godt varsle med et boff (etterfulgt av frenetisk logring selvfølgelig), men jeg har sjeldent hørt bjeffing. Tollere og enkelte golden retrievere kan derimot gi hvem som helst hodepine.

Mastiffen har jeg sjeldent hørt åpne kjeften til noe annet enn gjesping.. ;-)

Edit; vinen fra fredag hang visst litt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullehunder av forskjellig slag er kjent for å være stille, og jeg har aldri møtt en bråkete gigant. Ellers kommer det vel an på hva rasen har vært brukt til. Hvis det er en rase som var ment å varsle om inntrengere eller bruke stemmen på jakt, så har de nok lettere for å ta til bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Skulle tro at dette var naturlig, men hos meg var det omvendt. Jeg har to av samme rase og eldstemann hadde varsling og bjeffing godt inni ryggmargen helt fra han var valp og jeg kunne bare glemme å få han til å tie stille bare ved å snakke til ham. Da han var 5 år kjøpte jeg yngste, men heldigvis ble ikke yngstemann påvirket av eldste, han sa igrunnen ikke så mye han (slapp vel ikke til :sleep: ), men dersom han bjeffet så gikk det an å få han til å slutte ved å snakke til ham.

Jeg skriver i fortid fordi vi flyttet fra hus og inngjerdet tomt til leilighet i blokk og etter at vi flyttet så tror jeg at jeg har hørt boffing tre ganger eller noe og det er jeg veldig glad for. Det er jo ingenting å varsle om/på . :) Det bor forøvrig to japanske spisshunder og et par pomeranian i nabolaget og de bjeffer noe helt innmari og helt utav det blå virker det som. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Om din dalmis bjeffer en del, så tipper jeg den hadde bjeffet uavhengig av hvorfam den vokste opp.

Stille individer er som regel stille uavhengig av om de har vokst opp med bjeffende hunder (selv om de selvsagt kan henge seg på når de er sammen med andre hunder).

Jeg har en stille dvergpinscher, og hun har vokst opp med en 3 dvergpinschere som alle bjeffet i varierende grad.

Bjeffing har veldig mye med rase å gjøre, men selvsagt også individ.

Whippeten bjeffer som rase lite, men man finner også individer som bjeffer en del. Dvergpinschere bjeffer som rase en del, men man finner også individer som er stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border Collie bjeffer en del, iallefall min, han har mye vokt og skal bare passe på. Men han tar oppgaven (som jeg på ingen måte har gitt han) veldig seriøst og han skal helst være 200% sikker på at jeg og katta er trygge til en hver tid..

Han kan stressbjeffe hvis han virkelig når toppen, men det er gneldring og pistring, mye lyd.

Ellers er der mange koselyder og ett og annet yowyowyooowyow ut av han. Og en gang satte han seg når jeg tok på meg jakka og ulte som en ulv, hehe.

Men stille har jeg ikke inntrykk av at Borderen ofte er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Vært borti min andel av slike jeg og. :lol: Min tok det igjen på pratelyder, men tror jeg hørte henne bjeffe to ganger etter at jeg brukte to agtreninger på å lære henne at hun ikke fikk trene om hun bjeffet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Cavalieren min bjeffet nesten aldri. Flaten har litt mer lyd i seg, men det er ikke mye bjeffing. Litt varsling når det kommer noen osv. :)

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

^_^^_^

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

hehe, Da har jeg og @Raksha tydeligvis vært veldig heldige :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huskyer er det generelt lite lyd i (jeg hadde mine i hundegård på dagtid, midt i by, med gater og trafikk rundt hele dagen). Vorsteh og irsk setter varsler litt når det ringer på døra, men er ellers ganske stille av seg. Korthårs - colliene også. Samojeden bjeffa ganske mye som unghund (og er den eneste av våre hunder naboer har klaga på). Labrador er det generelt lite lyd i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...