Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurte på om noen kan komme med noen hunderaser som er kjent for å ikke bjeffe så mye? :) Mine 2 Japanske Spisshunder bjeffer en del, hvilke erfaringer med bjeffing har dere?

Skrevet

Det er ganske mange raser som ikke bjeffer så mye :) Store hunder er som regel ganske stille av seg. Spisshunder og små hunder har gjerne en hel del lyd. Min dalmatiner bjeffer så og si aldri, de eneste gangene man hører han er når det kommer folk i porten eller det ringer på. Da boffer han. Men ingen gneldring. Ellers ingen lyd, hverken under lek eller når han er ivrig.

Skrevet

Basenji - bjeffer ikke. :lol: Men er langt i fra lydløs.

Saluki - litt varsling, men ingen gneldring

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Collie - litt varsling

Riesen - varsling og stressbjeffing

Standard Schnauzer - gneldring/overdreven varsling

Griffon - overdreven varsling/gneldring.

Men den eneste hunden jeg har "bodd med" som virkelig liker sin egen stemme så han kan stå rett opp og ned og bjeffe ut i ingenting selv om han er løs er samojeden her.

Mye er trening, man kan plukke mye gneldring av "gneldreraser" med riktig jobbing, men litt lyd vil man alltid ha.

Skrevet

Min ulvehund boffer kun i søvne, og "yapper" et par ganger når jeg kommer hjem med bilen, ellers ingenting.

Sambos forrige bjeffet heller ikke, men ulte som en tåkelur - veldig grovt, høyt og lenge...

Skrevet

Tror det er like mye individ altså.

Hunder jeg har hatt som har bjeffet lite :

Jack russel

Groenendael

Laekenois

Retriever blanding

Hunder jeg har fantasert om å skyte til tider :

Groenendael

Toller.

Skrevet

Jeg har også japaner og han bjeffer mye i varselsituasjoner. Dvs at han lett tyr til bjeffing når han er usikker, men han tyr sjelden til bjeffing når han er frustrert, stresset eller gira. På trening har vi en buhund og en lappis som begge lett tyr til bjeffing på trening når de blir frustrert eller småstresset. Det har Ozu aldri gjort. Var faktisk flere på trening som ble overrasket over hvor rolig han var, til japaner og være. Men det var fordi de ikke hadde hørt ham hjemme. ;)

Skrevet

Tror det er like mye individ altså.

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Skrevet

Shiba er nevnt, men nevner de en gang til :P De bjeffer ikke så mye, men noe lyd lager de i form av grynt og snøft og litt prating. Jeg var nesten sjokkert da det kom lyd ut av min for første gang - over ett år etter at han kom i hus.

Akita er heller ikke veldig bjeffete, men de har også andre lyder slik som shibaen. Min boffer når det er mistenkelige lyder like utenfor, men har aldri hørt han komme med det jeg vil kalle bjeffe-bjeff.

Skrevet

Jeg har inntrykk av at whippeter bjeffer lite. Min holder i alle fall helt stilt bortsett fra i 1 av 10 passeringer (hvor han kommer med fire bjeff dersom den andre hunden har bjeffet først), og noen få ganger i lek. Han er generelt en veldig stille hund og jeg har ikke møtt andre whippeter som bryter med det inntrykket :)

Skrevet

Malamutene bjeffer sjelden. Min yngste bjeffer om hun koker over i hodet og blir veldig gira, men det er det. Aldri/sjelden hjemme eller i hundegården. De er derimot ikke lydløse. De uler mer enn gjerne, og ellers kommer det utrolig mange rare brummelyder når de kjeder seg eller vil ha oppmerksomhet/kos.

Guest Bølla
Skrevet

Generelt så er mine erfaringer at spisshunder/terriere/schnauzere og endel mindre hunder har MYE lyd i seg, selv om man trener fra tidlig alder. Vår labrador kan godt varsle med et boff (etterfulgt av frenetisk logring selvfølgelig), men jeg har sjeldent hørt bjeffing. Tollere og enkelte golden retrievere kan derimot gi hvem som helst hodepine.

Mastiffen har jeg sjeldent hørt åpne kjeften til noe annet enn gjesping.. ;-)

Edit; vinen fra fredag hang visst litt igjen.

Skrevet

Bullehunder av forskjellig slag er kjent for å være stille, og jeg har aldri møtt en bråkete gigant. Ellers kommer det vel an på hva rasen har vært brukt til. Hvis det er en rase som var ment å varsle om inntrengere eller bruke stemmen på jakt, så har de nok lettere for å ta til bjeffing.

Skrevet

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Om din dalmis bjeffer en del, så tipper jeg den hadde bjeffet uavhengig av hvorfam den vokste opp.

Stille individer er som regel stille uavhengig av om de har vokst opp med bjeffende hunder (selv om de selvsagt kan henge seg på når de er sammen med andre hunder).

Jeg har en stille dvergpinscher, og hun har vokst opp med en 3 dvergpinschere som alle bjeffet i varierende grad.

Bjeffing har veldig mye med rase å gjøre, men selvsagt også individ.

Whippeten bjeffer som rase lite, men man finner også individer som bjeffer en del. Dvergpinschere bjeffer som rase en del, men man finner også individer som er stille.

  • Like 1
Skrevet

Border Collie bjeffer en del, iallefall min, han har mye vokt og skal bare passe på. Men han tar oppgaven (som jeg på ingen måte har gitt han) veldig seriøst og han skal helst være 200% sikker på at jeg og katta er trygge til en hver tid..

Han kan stressbjeffe hvis han virkelig når toppen, men det er gneldring og pistring, mye lyd.

Ellers er der mange koselyder og ett og annet yowyowyooowyow ut av han. Og en gang satte han seg når jeg tok på meg jakka og ulte som en ulv, hehe.

Men stille har jeg ikke inntrykk av at Borderen ofte er..

Skrevet

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Skrevet

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Vært borti min andel av slike jeg og. :lol: Min tok det igjen på pratelyder, men tror jeg hørte henne bjeffe to ganger etter at jeg brukte to agtreninger på å lære henne at hun ikke fikk trene om hun bjeffet. :lol:

Skrevet

Min Airedale bjeffet nesten aldri og han jeg har nå får heller ikke lov å stå å bjeffe unødvendig. Det synes jeg faktisk er utrolig irriterende.... :gaah:

Skrevet

Min staff bjeffer sjeldent og staffen generelt er vel kjent for å ikke bjeffe så mye. Men LYD, det er det :teehe:

Skrevet

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Cavalieren min bjeffet nesten aldri. Flaten har litt mer lyd i seg, men det er ikke mye bjeffing. Litt varsling når det kommer noen osv. :)

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

Skrevet

^_^^_^

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

hehe, Da har jeg og @Raksha tydeligvis vært veldig heldige :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Huskyer er det generelt lite lyd i (jeg hadde mine i hundegård på dagtid, midt i by, med gater og trafikk rundt hele dagen). Vorsteh og irsk setter varsler litt når det ringer på døra, men er ellers ganske stille av seg. Korthårs - colliene også. Samojeden bjeffa ganske mye som unghund (og er den eneste av våre hunder naboer har klaga på). Labrador er det generelt lite lyd i.

Skrevet

Tetris kan bjeffe når han blir frustrert, slik som når han ikke har kontroll (eks. nabogutt som skater forbi hagen), eller på trening om han en gang iblant er skikkelig ivrig.

Irriterende nok for meg som har liten toleranse for slikt, men jeg håper vi klarer å dempe det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...