Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk Vannhund


yvonne_89
 Share

Recommended Posts

Har møtt et par av hennes hunder, fikk et veldig godt førsteinntrykk av både hundene og oppdretteren :)

Venninnen min har tispe derfra :-) Jeg har vært hos oppdretteren en gang da de hadde valpetreff med kullet på 9-12 mnd. herlige hunder! Fikk et meget godt inntrykk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi har en spansk vannhund, en kastrert hannhund på 6 år, så har vi møtt mange spanske vannhunder i disse årene.

Som andre her har skrevet, så er variasjonen i mentalitet stor innen rasen. Fra dem som er herlige, sosiale skapninger til dem som er veldig reserverte og som grenser til angstfulle. De er meget lojale mot familien sin og skikkelige brukshunder som er gode både i agility og spor.

Personligen kommer vi ikke til å velge spansk vannhund igjen, hvis vi skal ha en ny hund etter denne. Vi fikk en hund med veldig mange "issues", mye pga et høyt stressnivå fra fødselen av. Det verste har nok vært hans redsel for fremmede mennesker, som har satt store begrensninger i våre liv. Vi har lagt ned mye i arbeidet med å få ham trygg nok, slik at han kan fungere i det normale livet. Nå fungerer han greit, men vi får hele tiden passe på og være i forkant. Jeg tror at det er mange som hadde gitt ham opp for lengst, men man blir jo utrolig glad i disse dyrene, uansett. Han er kjempekoselig når det gjelder folk som han kjenner og det tar ikke lang tid før han blir fortrolig med folk. Han er en super sporhund, og jobber som en helt i sporet.

Jeg har en følelse av at oppdrettere av rasen er blitt mer bevisst på disse problemene i mentalitet som rasen har slitt med. De er mer nøye på hvilke hunder de avler på. Jeg håper at det er riktig, for det kan være en helt herlig hund hvis de er skrudd sammen på riktig måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Ville tatt DS, de liker jo pappa så godt og! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spørsmål: Vil ikke en "ullhund" som er mye med i stallen dra mange flere allergener med seg hjem enn en korthåret hund klarer å etterlate seg på egenhånd? Jeg ville gått for en glatthåret hund som jeg børstet daglig (gjerne i stallen) og badet månedlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sett på portugisisk vannhund isteden jeg :) er nok litt forskjellig der og, men har inntrykk av at det er mye lettere å finne et bra individ. Flott rase synes jeg, som jeg selv har vurdert på et tidspunkt.... men så har jeg en forkjærlighet for korthårede hunder så andre raser er før den i køen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Vil man ha spansk vannhund - go for it! Det finnes veldig gode individer av rasen. Hvorfor gi seg med å finne disse dersom man ikke engang har prøvd? Kjenner selv ei med rasen som har supre hunder. Synes forskjellen på portis og "perro" ikke er veldig stor, og dårlig avl er det på begge raser. Det er en hel haug med drittbikkjer blant de portugisiske også.. Her er det nok viktig å lene seg tilbake og spørre seg hva man egentlig er på jakt etter tror jeg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Vil man ha spansk vannhund - go for it! Det finnes veldig gode individer av rasen. Hvorfor gi seg med å finne disse dersom man ikke engang har prøvd? Kjenner selv ei med rasen som har supre hunder. Synes forskjellen på portis og "perro" ikke er veldig stor, og dårlig avl er det på begge raser. Det er en hel haug med drittbikkjer blant de portugisiske også.. Her er det nok viktig å lene seg tilbake og spørre seg hva man egentlig er på jakt etter tror jeg :)

signerer.

Jeg valgte toller en gang fordi "alle" sa at belgere var mentale vrak ( og den ene jeg hadde hatt var et mentalt vrak ) - BIG mistake!!

De fleste belgere er stødige flotte hunder, men folk legger bare merke til den ene som kanskje ikke er så hyggelig.

Samme med Puli. Jeg var skeptisk til Puli fordi de skulle være så reserverte og smånervøse.

Jeg har enda ikke møtt en som faktisk ER det , og hu jeg har nå er tøffeste berta i byen.

Det er ofte linjer, ikke rase som avgjør. Og de fleste raser er langt bedre enn sitt rykte heldigvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Kanskje @WheatenMali kan si litt om den rasen?

Jeg så ikke denne før nå, men hvis du er interessert i wheaten så er det bare å sende en pm om det er noe spesielt du lurer på :)

Mer kan du lese om de på www.norskterrierklub.no , eller hjemmesiden min, link under her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

 

Jeg er usikker på om du ønsker nettsider med info om akkurat spansk vannhund, da flere raser er blitt omtalt i tråden. Men her er noen nettsider angående rasen til klubber fra ulike land. Den engelske nettsiden synes jeg er grei, da de skriver svært nyansert om rasen.

http://www.spanishwaterdogclub.co.uk/wordpress/about-the-dogs

http://perroklubben.se/?page_id=2882#http://perroklubben.se/?page_id=2882#

http://www.spanskvannhundklubb.com/19123307

 http://www.swdclub.org/index.php?page=breed-information

I Sverige har den svenske klubben latt gjennomføre en omfattende undersøkelse angående adferden til Spansk vannhund. Nedenfor er en link til rapporten.

http://perroklubben.se/wp/wp-content/uploads/2014/11/Rapport_beteendeinventering_PDAE_2014-11-03.pdf

Endret av Perro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...