Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk Vannhund


yvonne_89
 Share

Recommended Posts

Har møtt et par av hennes hunder, fikk et veldig godt førsteinntrykk av både hundene og oppdretteren :)

Venninnen min har tispe derfra :-) Jeg har vært hos oppdretteren en gang da de hadde valpetreff med kullet på 9-12 mnd. herlige hunder! Fikk et meget godt inntrykk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi har en spansk vannhund, en kastrert hannhund på 6 år, så har vi møtt mange spanske vannhunder i disse årene.

Som andre her har skrevet, så er variasjonen i mentalitet stor innen rasen. Fra dem som er herlige, sosiale skapninger til dem som er veldig reserverte og som grenser til angstfulle. De er meget lojale mot familien sin og skikkelige brukshunder som er gode både i agility og spor.

Personligen kommer vi ikke til å velge spansk vannhund igjen, hvis vi skal ha en ny hund etter denne. Vi fikk en hund med veldig mange "issues", mye pga et høyt stressnivå fra fødselen av. Det verste har nok vært hans redsel for fremmede mennesker, som har satt store begrensninger i våre liv. Vi har lagt ned mye i arbeidet med å få ham trygg nok, slik at han kan fungere i det normale livet. Nå fungerer han greit, men vi får hele tiden passe på og være i forkant. Jeg tror at det er mange som hadde gitt ham opp for lengst, men man blir jo utrolig glad i disse dyrene, uansett. Han er kjempekoselig når det gjelder folk som han kjenner og det tar ikke lang tid før han blir fortrolig med folk. Han er en super sporhund, og jobber som en helt i sporet.

Jeg har en følelse av at oppdrettere av rasen er blitt mer bevisst på disse problemene i mentalitet som rasen har slitt med. De er mer nøye på hvilke hunder de avler på. Jeg håper at det er riktig, for det kan være en helt herlig hund hvis de er skrudd sammen på riktig måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Ville tatt DS, de liker jo pappa så godt og! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spørsmål: Vil ikke en "ullhund" som er mye med i stallen dra mange flere allergener med seg hjem enn en korthåret hund klarer å etterlate seg på egenhånd? Jeg ville gått for en glatthåret hund som jeg børstet daglig (gjerne i stallen) og badet månedlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sett på portugisisk vannhund isteden jeg :) er nok litt forskjellig der og, men har inntrykk av at det er mye lettere å finne et bra individ. Flott rase synes jeg, som jeg selv har vurdert på et tidspunkt.... men så har jeg en forkjærlighet for korthårede hunder så andre raser er før den i køen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Vil man ha spansk vannhund - go for it! Det finnes veldig gode individer av rasen. Hvorfor gi seg med å finne disse dersom man ikke engang har prøvd? Kjenner selv ei med rasen som har supre hunder. Synes forskjellen på portis og "perro" ikke er veldig stor, og dårlig avl er det på begge raser. Det er en hel haug med drittbikkjer blant de portugisiske også.. Her er det nok viktig å lene seg tilbake og spørre seg hva man egentlig er på jakt etter tror jeg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Vil man ha spansk vannhund - go for it! Det finnes veldig gode individer av rasen. Hvorfor gi seg med å finne disse dersom man ikke engang har prøvd? Kjenner selv ei med rasen som har supre hunder. Synes forskjellen på portis og "perro" ikke er veldig stor, og dårlig avl er det på begge raser. Det er en hel haug med drittbikkjer blant de portugisiske også.. Her er det nok viktig å lene seg tilbake og spørre seg hva man egentlig er på jakt etter tror jeg :)

signerer.

Jeg valgte toller en gang fordi "alle" sa at belgere var mentale vrak ( og den ene jeg hadde hatt var et mentalt vrak ) - BIG mistake!!

De fleste belgere er stødige flotte hunder, men folk legger bare merke til den ene som kanskje ikke er så hyggelig.

Samme med Puli. Jeg var skeptisk til Puli fordi de skulle være så reserverte og smånervøse.

Jeg har enda ikke møtt en som faktisk ER det , og hu jeg har nå er tøffeste berta i byen.

Det er ofte linjer, ikke rase som avgjør. Og de fleste raser er langt bedre enn sitt rykte heldigvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Kanskje @WheatenMali kan si litt om den rasen?

Jeg så ikke denne før nå, men hvis du er interessert i wheaten så er det bare å sende en pm om det er noe spesielt du lurer på :)

Mer kan du lese om de på www.norskterrierklub.no , eller hjemmesiden min, link under her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

 

Jeg er usikker på om du ønsker nettsider med info om akkurat spansk vannhund, da flere raser er blitt omtalt i tråden. Men her er noen nettsider angående rasen til klubber fra ulike land. Den engelske nettsiden synes jeg er grei, da de skriver svært nyansert om rasen.

http://www.spanishwaterdogclub.co.uk/wordpress/about-the-dogs

http://perroklubben.se/?page_id=2882#http://perroklubben.se/?page_id=2882#

http://www.spanskvannhundklubb.com/19123307

 http://www.swdclub.org/index.php?page=breed-information

I Sverige har den svenske klubben latt gjennomføre en omfattende undersøkelse angående adferden til Spansk vannhund. Nedenfor er en link til rapporten.

http://perroklubben.se/wp/wp-content/uploads/2014/11/Rapport_beteendeinventering_PDAE_2014-11-03.pdf

Endret av Perro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...