Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Svært få unntatt meg selv får gå med Keiron, tror faktisk det bare er mamma og pappa som får gå med han utenom meg. Søstra mi er litt snurt fordi hun ikke får gå med han, men hun har ikke så greie på hund og Keiron trenger ett hundevant menneske i enden av båndet.

Keiron er mye hund og selv om han "bare" veier rundt 20kg, så drar han og er i tillegg kjempesterk. Jeg ville ikke en gang drømt om å la barn gå med han, ikke fordi han drar og er sterk, men fordi man vet aldri med han hvordan han reagerer i møte med andre hunder for eksempel. Som jeg vet er han ikke så spesielt interessert i katter, men med hunder kan han finne på å reagere veldig ulikt. Han er ikke aggressiv, men full av hormoner kan han finne på å svare andre som er litt grinete.

Jeg kommer aldri til å la barn gå alene med noen hund i mitt eie, men spørs hunden kan jeg la barn holde båndet når jeg går sammen med dem. Keiron er ikke en sånn hund akkurat nå og kanskje blir han ikke det, spiller ikke meg så stor rolle, jeg har han virkelig for å gå turer med han sjøl :)

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den.

Skrevet

Jeg ville nok ikke latt barn som ringer på døra og spør om å få lufte dyret ta med seg bikkja. Da hadde jeg eventuelt sagt at han/hun kunne vært med meg når jeg gikk.

Men voksne mennesker som man kan forklare "kjørereglene" for (ikke hilse på andre hunder, ikke slipp båndet) og skjønner greia, har jeg lite betenkeligheter med å slippe på tur. Så vanskelig er det da ikke å lufte en hund :)

Så langt har det ikke vært behov, utover foreldrene mine som har passet han et par helger, men hvis jeg feks skulle bli borte lenger enn planlagt i forbindelse med jobb, har jeg lite betenkeligheter med å få en kollega til å stikke innom og lufte Mio litt :)

Skrevet

Ingen barn, kun fettere og kusiner hvor jeg er med på turen isåfall, men til voksne venner/familie låner jeg han gjerne bort :)

Skrevet

Off nei. Stakars barn om de skulle gått med jentene alene :lol:

Alle som vil får hilse på bikkjene og barn får fint lov til å leie og holde båndet om de vil.

Guest lijenta
Skrevet

hehe han jeg har nå så må jeg også sile de voksne hehe ellers får dem ikke gått tur i det heletatt

Skrevet

Nabojenta på 5-6 år kommer springende bort til oss med eget bånd og greier, hun hadde nemlig hørt vi hadde fått valp! Hun får nok aldri gå tur med han (Med mindre, når hun blir større og jeg går med henne).Ellers så er det bare jeg og familien som går tur med valpen vår.Selvom han er liten er han utrolig rask, og faktisk litt sterk ;)

Skrevet

De vi kjenner får mer enn gjerne gå tur med hundene. Det er blant annet ei nabojente får lov til å gå tur med Zelda, men hun går stort sett bare rundt i nabolaget da, Zelda synes det er så stas å få være med noen som det er litt mer fart i :)

Skrevet

Varga får bare passes av folk jeg kjenner og som kjenner henne (og som jeg tørr sette henne til), hun er litt spesiell da så jeg hadde nok hatt litt flere og velge i om jeg hadde hatt en ukomplisert hund. Men, om så jeg hadde hatt verdens snilleste, greieste og minst kompliserte hund så hadde jeg ikke latt hvem som helst passe den eller gå tur med den. Med barn så gjelder det uansett, ikke så mye fordi jeg ikke stoler på barn, men fordi man faktisk ikke vet hva som hender på tur. Barnet kan gjøre alt rett å være flink og ansvarlig, men det kan komme andre hundeeiere med drittbikkjer uten kontroll. Og da er det to ting som er et problem, for det første for barnet sin del, det er ikke hyggelig om det skjer noe og noe de burde slippe å (føle at de må) ta ansvar for, elller i det hele tatt oppleve. Det andre er jo da selvfølgelig hunden, et barn (litt avhengig av alder og modenhet osv) vil mest sannsynlig takle en evt situasjon dårligere, feks ikke vite hva de skal gjøre, ikke være sterk nok til og holde unna en annen hund osv. Dessuten så er det så mange rare meninger rundt om kring og ikke alle er like ærlige, de sier ja når du gir beskjeder også kommer de ut i skogen på egen hånd også skal de bare fordi... (Gjelder absolutt ikke bare barn..) Så for min del og for hunden sin del så får ikke barn eller andre jeg ikke kjenner gå tur med hunden. Men om jeg feks har barn i nabolaget som synes hund er gøy så kan jeg bli med dem på tur, hvor de kan få holde båndet osv, eller de kan få leke med hunden i hagen mens jeg er til stede etc..

Skrevet

Har en svigerbror som svigermor mente måtte få lov til å gå tur med Timmi, selv om jeg ikke likte det. Han gikk tur med bikkjen flere ganger når de passet han, og alt hadde gått så bra fikk jeg høre, nå måtte jeg slutte å bekymre meg. 3 år etterpå hører jeg fra svigerbror at bikkjen ble angrepet av en løs, stor hannhund på tur, og at de faktisk sloss skikkelig. Det kan jo forklare endel ja... Huff :(

Lar folk jeg stoler på gå tur med de, det vil si mamma, samboer og en hundevant venninne. Aldri mer svigerbror! Og ihvertfall ikke barn. Hvis folk skal passe de får de selvfølgelig gå på tur med hundene, men da har de fått gode instruksjoner for å si det slik :P

Skrevet

Hadde aldri lånt ut hunden min til unger. Spesielt ikke valper.

Lar vel egentlig heller ikke andre gå tur med ham, men har liksom aldri vært en problemstilling heller. Ja, bortsett fra familien da, de får lov.

Men når det er sagt er jeg glad naboen lånte ut hundene sine til meg og søsteren min da, selv om de var litt for store og ville for oss, sånn egentlig. Men det gikk nå alltid bra da :P

Skrevet

Jeg har et knippe med mennesker jeg gladelig, i betydning "vet frost har det fantastisk, så jeg kan kose meg på tur", overlater Frost til. Men dette er mennesker jeg kjenner og stoler på.

Barn ville jeg aldri latt gå tur med Frost uten at jeg var med. Nå har aldri spørsmålet dukket opp, men hadde sagt nei.

Guest Klematis
Skrevet

Ingen barn får gå tur med han uten at jeg, eller voksne jeg stoler på, er med. Og da må de gjøre som jeg sier.

Skrevet

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Skrevet

Jeg er glad vi fikk gå tur med hundene da vi var barn! Var vel fra ca 10års alderen, da gikk meg og nabojenta tur med familiehundene våres. Vi fikk streng beskjed om å surre båndet rundt hendene og å plukke opp bæsj. Vi gikk ikke langt, da, men var gjerne ute en stund likevel. Var da min virkelige interesse for hund begynte, og vi lærte de enkle kommandoer.

Jeg var jo bare 13år da jeg fikk Laika, og gikk tur med henne alene. Håndterte henne selv med store utageringsporblemer osv.

Men likevel er jeg skeptisk til å la barn gå tur med Gira, hunden jeg har nå. Har en lillebror på 11. Han får leie henne når noen voksne er med, men ikke gå helt alene med henne. Hun er sterk og han ville ikke klart å holde henne igjen om hun ville bort til noen. Men han går alene med Mio, mine foreldres hund. Han er liten og veldig grei. Ser ikke noe problem med det :) Mulig jeg ville tenkt annerledes om vi bodde en annen plass da. Der treffer man sjelden både folk og dyr på tur, og de man treffer kjenner man. Selvfølgelig kan ting skje, men alle de åra barn i nabolaget har gått tur med hundene har det gått bra. Så mest sannsynlig vil det det nå også :)

Skrevet

Jeg ga barnet mitt egen hund jeg, så mitt svar blir vel ja. Begge barna mine har fått gått med våre hunder før hun fikk egen også.

Random unger som ringer på for å låne hunder, har bare skjedd en gang. De fikk nei, akkurat som en random voksen ville fått nei.

Skrevet

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Jeg tenkte på akkurat det samme :P Men det er vel som @2ne skriver, det er forskjeller på et "random barn" og sine egne barn. Eller, barna er nødvendigvis ikke forskjellige, men forholdet man har er såpass forskjellig at det har konsekvenser for tilliten man viser ungene (og akkurat det er det ingenting galt i slik jeg ser det).

Edit: Gikk litt utenfor det du skrev i innlegget ditt Tabris, beklager det :P

Skrevet

Jeg tenkte på akkurat det samme :P Men det er vel som @2ne skriver, det er forskjeller på et "random barn" og sine egne barn. Eller, barna er nødvendigvis ikke forskjellige, men forholdet man har er såpass forskjellig at det har konsekvenser for tilliten man viser ungene (og akkurat det er det ingenting galt i slik jeg ser det).

Edit: Gikk litt utenfor det du skrev i innlegget ditt Tabris, beklager det :P

Det var ingen forskjell på det i forrige tråd, da var man uansvarlig om man slapp hunden ut på tur med barn, selv om det var egne barn og egne hunder. Jeg har motsatt inntrykk av Tabris da, det var ganske mange som syns at det var totalt uansvarlig å la barn gå med hund, punktum. Det var slemt gjort både mot barnet og hunden, som kunne bli traumatiserte om det skjedde noe. Det ble sammenlignet med å kjøre uten bilbelte, om jeg ikke husker helt feil. Tråden kan leses igjen her da :)

Skrevet

@Sandy Eye Candy : Scilos blir passet av pappaen til eldstebarnet, når jeg reiser bort og de er svært glade i hverandre. Masse tur og masse pølse og båndtvangen varer som regel en dag eller to (gidder ikke kjefte, jeg), men de går mye langs Sandvikselva opp til Smehørn (skrives det sånn?) og sånt og ikke i skauen. Dessuten har mannen stålkontroll på bikkja. Tinka passes av @Siri Eveline hvis @Ia og jeg reiser samtidig og det er jo litt som å komme hjem. Ellers passer vi hverandres hunder. Ia og jeg, altså. Tinka bor jo her. Solo er enten her eller hos pappaen til Ane, hvis Ane og Thomas skal bort. Hun bodde jo hos meg det første året vi hadde henne, så hun hører til og vi kjenner alle hennes vaner og uvaner :) Tinka har vært hos @Margrete og co en natt eller to, også. Hun fikk lov å gå tur :lol:

Skrevet

Nei, andre går ikke tur med mine hunder til daglig. Dersom de blir passet av andre, blir de som regel gått tur med. Oftest er det ikke nødvendig, stor hage og lekekompiser de ikke treffer så ofte sliter de ut :P (og det er sjelden mer enn en dag eller to).

Skrevet

Ja, jeg lar andre gå tur med Venus. Hun er så ukomplisert og arrogant i forhold til andre hunder at jeg bekymrer meg ikke hvis jeg låner henne bort. Cujo derimot er en annen historie. Han er enormt sterk, midt i den mentale kjønnsmodningen og han trenger klare beskjeder innimellom. I tillegg har han ekstremt dårlig koordinasjon, så jeg tar ingen sjanser med ham enda. Med mindre det er veldig nære personer som virkelig er vant til diger hund, da kan jeg vurdere det. Men foreløpig ønsker jeg å ha ham under min kontroll med unntak av @Alvira og én annen venninne, som kjenner ham inn og ut. Fremmede får ikke gå tur med noen av mine uansett. Det er tross alt hunder - store og sterke - så det er viktig at de kjenner bikkjene littegranne og har en viss peilig hva de går til.

Skrevet

Jeg har hatt venner til å lufte rotta når jeg har lange dager på jobb, med strikt guideline om null hilsing på hverken folk eller hunder. Er litt forskjell da, hvis han skulle slå seg vrang så er ikke 6 kg så vanskelig å holde igjen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...