Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du andre gå på tur med hunden?


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Hei!

Hva syntes dere om å la andre/barn gå tur med hundene deres? Har dere noen faste hundepassere?

Jeg har en liten jente(ca.8 år) her som har veldig lyst til å gå tur med Tiko, men jeg er ikke så positiv til det nå når han er valp, og når han er voksen er han for stor for henne(Syntes jeg da).

Har dere ofte barn på døren som ønsker å gå tur med hundene? Evt. hva sier dere til dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig er det greit at barn går tur med hunder, jeg passet hunder fra jeg var sånn ca 8 år og oppover, men så skjer det ett eller annet når det er snakk om mine egne bikkjer..... Nei da skal du

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Jeg kommer nok ikke til å la noen andre gå tur med Khal, med mindre jeg selv kjenner personen personlig og de passer han for meg.

Er nok ingen barn som får lov å gå tur med han.

Jeg er litt sånn jeg og, veldig beskyttende mot hvem som får gå med han.

Men tenker når jeg var liten, jeg var på tur med alle hundene i nabolaget. Var ingen som spurte meg om noe, jeg bare spurte om å få gå tur med hunden, så fikk jeg båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i mange år men ingen unger har noensinne fått lufte dem :) Unntaket er om jeg er sammen med dem; da får de lov å holde i båndet.

Men ellers er det nei; unger mister båndet, kan ikke kontrollere hunden dersom den bestemmer seg for å løpe etter katta, idet hele tatt.

... samtidig var jeg selv en slik som luftet tre digre beist på engang når jeg var 10 år - men aldri i verden om jeg hadde latt meg selv gjøre det i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn jeg og, veldig beskyttende mot hvem som får gå med han.

Men tenker når jeg var liten, jeg var på tur med alle hundene i nabolaget. Var ingen som spurte meg om noe, jeg bare spurte om å få gå tur med hunden, så fikk jeg båndet.

Jeg var og slik.

Men jeg merker jeg er blitt så ufattelig hønemor etter jeg fikk han, at jeg ikke tør. Mest fordi jeg kjenner hunden, jeg vet hvordan han reagerer i visse situasjoner og hva jeg må gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i mange år men ingen unger har noensinne fått lufte dem :) Unntaket er om jeg er sammen med dem; da får de lov å holde i båndet.

Men ellers er det nei; unger mister båndet, kan ikke kontrollere hunden dersom den bestemmer seg for å løpe etter katta, idet hele tatt.

Er det jeg tenker og. Når jeg var mindre og gikk tur med hunder, så var det flere situasjoner som det bare var flaks at det gikk bra. Gikk tur med en stor Samojed jeg faktisk ikke klarte å holde igjen, men eierene sa ingenting. Jeg syntes det bare var stas å få gå tur med en så stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanteungen vår på 13 kan få lov å gå med Shensi, mot at hun til enhver tid har båndet godt surret rundt hånda og aldri lar hun hilse på andre hunder. I tillegg får hun bare gå helt kortkorte turer. Det er mest for hennes del, ikke Shensi sin del. Jeg vil ikke at en 13åring skal måtte håndtere en kjip situasjon alene rett og slett.

Når jeg er med får hun gå med Shensi så mye hun vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært litt nazi på dette; under 15 år har aldri vært et tema engang. Nettopp fordi jeg har hatt store hunder som er supersterke og som kan finne på å dra deg overende.

Og dengang jeg selv dreiv og lufta bikkjer samtidig (collie, schäfer og noe svart og digert) så var det bare flaks at det ikke gikk gæli av og til. For jeg havna en gang i en møtesituasjon der alle bikkjene ble krølla inn i båndene på hverandre og den møtende hunden; flaks at de bare ville hilse og ikke spise for å si det slik.... jeg hadde jo absolutt nada peiling. Så jeg sier konsekvent nei.

Selv mine egne unger fikk ikke lufte bikkjene når de var mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det gjør jeg ikke. Lot faktisk en voksen nabo låne gamlehunden en gang og jeg var skikkelig stressa imens de var ute, så hadde det vært unger hadde det vært enda værre :P

Men, sånn som flere har sagt over her, så luftet jeg selv både små og store hunder alene fra jeg var 10 år.

Flaks at det aldri skjedde noe, for man klarer jo heller ikke samme ansvaret når man er så ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går enten tur med hunden min selv, eller min samboer går tur med han. Dersom vi ikke kan gå tur selv henger det sammen med at vi skal reise bort eller være lenge på jobb eller lignende, slik at han uansett har pass. Da har jeg noen venninner som jeg stoler 100% på og som selvfølgelig får gå tur med han. Eneste regelen jeg har da er at han ikke skal få hilse på fremmede hunder i bånd, utover det styrer de alt selv.

Barn og ukjente får ikke lov til å gå tur med han. Foreløpig har heller ingen spurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke tale om. Her kryr det av unger. "Kan jeg få klappe hundene?" "Jeg vil hilse på den lille" er et evig mas. Er til og med kjip på det, jeg. De som virkelig er glade i hunder, setter seg ned og er hyggelige, får hilse når jeg har tid eller gidder. De som kommer stormende bort, gjerne i en diger flokk, blir avvist. Tror det er en greie her, jeg. Det er liksom bare for å mase. De har ikke noe forhold til hunder og skvetter tilbake når hundene blir glade for å få litt oppmerksomhet. Da himler den barnekjære meg med øynene og spør hvorfor de i all verdene maser om å få hilse når de er redd dem.

Men altså til spørsmålet. Nei, aldri. Ikke noen av mine hunder har noensinne blitt turet av andre enn oss. Møtte ei jente på en ti år med en liten sånn russiske sak som ser ut som en mini dvergpinscher i går. Hun og venninna skranglet rundt på hver sin sparkesykkel og minhunden dro så langt den kunne i det korte båndet for å komme unna sparkesyklene. Jippi, for en flott tur :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til :) Men stort sett går jeg med han selv :)

Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar andre håndtere hunden min :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nei ikke hvem som helst.

Sønn fikk gå tur med flaten da han voks opp. dem hadde et ekstremt spesielt forhold i posetiv forstand. Far min skulle liksom være snill å gå tur med hunden men da var jeg urolig hver gang for han kunen ikke hantere hunden. Men hunden kunne handtere han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nope. Kun de jeg stoler 100% på og jeg vet at de takler å gå med mine får lov.

Edit: Mest fordi de er et herk å gå med om dagene. Null selvkontroll på de om dagene og jeg har vært lat med båndtrening så det krever en sterk person for å klare å holde de igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en nabojente på 12 år som får gå korte turer med hunden min. Ellers kan jeg fint la naboer og andre voksne gå tur med han, jeg har måttet be om hjelp noen ganger fordi jeg er mye alene med småtvillinger. Men er vel litt usikker på hvor nyttig det egentlig er, siden dyret nekter å gjøre fra seg med mindre det er jeg eller mannen som holder i båndet :lol: Så da ender jeg opp med å gå tur selv uansett... Så svaret er vel at, ja, jeg lar andre gå tur med hunden min :) Når nabojenta er ute med han, er jeg dødsnervøs og går bare å venter på at han skal komme hjem igjen. Og når andre, voksne, går med han.... Ja, da gjør jeg det samme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke lar NOEN andre gå tur med hundene deres, har dere aldri behov for å gjøre ting uten bikkja sånn at dere må ha pass til dem, da? For da må jo nødvendigvis andre lufte bikkja.

Jeg har aldri opplevd at noen tilfeldige har kommet på døra så og si og spurt om å få gå tur med jentene, men da ville jeg sagt nei. Om noen jeg kjenner vil ha turselskap, må de i utgangspunktet gjerne ta med seg Imouto på det. Aiko gidder jo ikke, så det blir liksom litt poengløst. :P I all hovedsak klarer jeg jo å gi hundene mine all den trening, mosjon og selskap de måtte trenge (det er jo liksom derfor vi lever sammen, for å dele fine opplevelser), så det å "låne" dem ut for andres del er ikke så aktuelt. Eksen min tok feks kontakt og lurte på om han kunne låne dem en helg fordi han "savna å ha dyr i livet sitt". Mtp at han aldri løfta en finger for de bikkjene mens vi faktisk bodde sammen, så var det bare helt snålt å spørre om, og selvsagt ikke noe som blei noe av. :P

Ellers er jeg sånn at jeg godt kan overlate bikkjene mine til "hvem som helst" for en helg, så lenge de er snille og fornuftige mennesker, for så greie og ukompliserte er hundene. På et tidspunkt blei de feks jevnlig passa av en gammel mann på over 70, en aktiv og hundevandt kollega av meg, og en småbarnsfamilie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke andre (unger) gå tur med hundene mine. Mest fordi jeg er redd for at det skal bli et sammenstøt med andre, aggressive hunder de kan møte på, og unger er ikke særlig i stand til å takle det alene. Men også at jeg er redd de skal miste hunden, at den skal stikke av fra ungene av en eller annen grunn, og bli borte... Skal det skje, vil jeg helst at JEG er den det har skjedd med og dermed den ansvarlige, så kan jeg i det minste ikke skylde på eller bebreide noen andre :P

At voksne skulle gått tur med hundene mine hadde forsåvidt vært ok om jeg kjente denne personen godt, men det har aldri skjedd at jeg har hatt behov for det eller at tilfellet har budt seg...ennå. Og eldste hunden er over tre år nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar ikke barn gå med hundene mine, pga ting som kan skje med løse hunder osv.

Men i dag har alle 4 hundene vært på utlån, med turglade folk som ringer og spør om vi har ledige hunder. :D

Mens vi har beisa platten og ryddet etter siste byggeprosjekt, har min søster og hennes sønn hatt med Hampus og Gåttfred, og så har Linus og Dina vært med en venninne av min ( voksne ) datter.

Veldig greit, da får de ekstra tur i dag, og vi får drevet med utendørs prosjekter uten å ha dårlig samvittighet.

Har null problemer med å låne hundene ut for tur til voksne som jeg kjenner godt.

Men som sagt så får ikke barn gå med hundene mine.

Har dog ikke hendt at det har kommet unger på døra og spurt heller for så vidt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke barn gå tur med hundene mine. Husker da vi hadde alaska husky, da var det ei fem års gammel jente som ikke kunne forstå hvorfor hun ikke fikk gå tur med ham. Det var jo ikke noe vanskelig, liksom. Han veide jo mer enn henne, men hun var så sterk, så. Mente hun selv ;)

Ellers er det bare folk som passer Eine som får gå med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da :P Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som kjenner hundene mine godt, og som har rasen selv. Jeg ville ikke sendt en unge med en av hundene mine eller.

Ellers har jeg aldri behov for at noen andre går tur med hundene våre, eller lufter dem. Jeg gjør ekstremt sjeldent noe som ikke er hunderelatert, og om jeg gjør det sender jeg dem som sagt til verdens beste hundpasser ( aka @Kensington Gate ;) ) Jeg låner dem ikke ut heller uten videre og har dem aldri jevnlig på pass eller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope :) Ingen unger får gå tur med mine alene, mine tantebarn får lov til å holde båndet når de går tur sammen med meg :) De synes det er kjempestas, men alene får de IKKE gå tur med mine hunder før de er 15-16 og jeg VET at de klarer det. Det er faktisk sjeldent noen andre enn MEG går tur med mine hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Jeg ser ikke for meg at jeg vil la barn å tur med Monty i nærmeste framtid, jeg vet at han plutselig kan finne på å dra alt han kan mot noe som er spennende selv om han har gått som en engel fram til da.

Jeg gikk selv tur med flere jakthunder da jeg var yngre, og hadde bare en opplevelse der jeg ble dratt så lang jeg var nedover en sti av en Elghund.

Av andre så får de Monty kjenner, og som jeg vet følger våre regler for hvordan han skal oppdras, slipper han ikke ut med noen jeg ikke er sikker på at ikke blir å rive tak i han dersom han skulle finne på å dra eller hoppe.

Kjenner jeg er veldig hønemor med han :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke lar NOEN andre gå tur med hundene deres, har dere aldri behov for å gjøre ting uten bikkja sånn at dere må ha pass til dem, da? For da må jo nødvendigvis andre lufte bikkja.

Nå tror jeg ikke noen har sagt at INGEN får gå tur med hundene sine, men ikke barn. Med det sagt har jeg aldri behov for å ha "hundefri" nei, og å sette dem igjen om vi skal på ferie er en nødvendig onde. Uten at det er noe bedre enn det motsatte, vi er alle forskjellige.

Her setter jeg bikkjene igjen hos hundefolk jeg kjenner, mest fordi jeg har sett hvor ubrukelige, i mangel på bedre ord, mange er med hunder. Hadde det bare vært Dill hadde nok kanskje ting vært litt lettere. Monti er ikke komplisert, men han er en stor hund og veldig "mye" hund, så han er kanskje ikke noe for hvem som helst :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke noe problem med at voksne jeg kjenner og stoler på går med hundene mine. Ingen jeg ikke stoler på at klarer å håndtere dem (spesielt eldstemann, han tar styringa om du er usikker) får gå med dem, så om jeg lar noen passe eller gå tur med dem tenker jeg ikke på dem i det hele tatt når de er ute. Nå er det ingen som har spurt om å få låne mine hunder, men det hender jo jeg skal ting uten hund og trenger hjelp eller pass :) Barn på tur alene med mine hunder er fullstendig uaktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...