Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså, jeg vil nok ikke kjøpe neste hund på grunnlag av farge. Men om jeg skal ha en til aussie, så ønsker jeg i alle hovedsak en red tric eller en red merle.

På kortisen har ikke farge noe å si, jeg synes de er fine uansett, de de godkjente fragene den har.

Men, skal jeg betale x-antall tusen lapper for en hund -ja da skal jeg like fargen og utseendet på den også.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Favorittfarger på hund hos meg er black and tan. Men det har tatt meg 6 andre hunder før jeg fikk en i den fargen, og neste hund ble rød. :lol: Så ja, har en fargefavoritt, men det ikke et tema under valg av rase forsåvidt - stiller fryktelig langt nede på lista.

Skrevet

Jeg får ofte høre at jeg har valgt min BC fordi han har ett blått øye. Men han var for meg den som var best i kullet, det blå øyet bryr jeg meg ikke en tøtt om at han har, selv om det er nettopp det alle andre bemerker på han. Flaks for meg er at jeg liker svart og hvit BC best likevel :)

For meg er det mer tegninger som er foretrukket enn farger, for på min rase er det så forskjellig på tegningene fra hund til hund. Nå er jo ikke tegningene på hunden like viktig da, men min har for tykk bliss etter min smak for eksempel. Han har i det hele tatt for mye hvit og for mange prikker. Men ja, sånn er det bare. Han er en flott hund likevel og jeg syns jo at egentlig er han virkelig verdens nydeligste, selv om han ikke har mine foretrukne tegninger.

  • Like 1
Skrevet

Eldstemann var svart som valp, yngstemann mørkbrun. Etterhvert ble de begge beige og grå. :)  Fargen som hundene i "min rase" fødes med er tydeligvis villedende. :ahappy:

OT men: Yorkie? Eller er det flere raser som skifter på den måten? :)

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Jeg ringte på valp på grunn av fargen; hun var svart med sokker, hvit haletupp og hjerte på brystet. Nå er ikke irsk ulvehund noen arbeidshund i den grad, men ganske easy going så jeg føler det er lov å se litt på fargen der. Jeg fikk ikke henne, for hun skulle i avl, men fikk en svartbrindle gutt med stort, hvitt bryst i stedet. Neste gang blir det nok svart/svartbrindle igjen, eller ren hvetefarget, for det er de fargene jeg liker best på dem.

Om jeg skulle hatt en mer krevende raser, med litt mer krav og ideer, hadde ikke farge vært førsteprioritet, men jeg tror jeg kunne stått over kjøpet dersom det kun var farger jeg ikke ville ha..

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Så lenge hodet og helsa er sånn jeg vil ha den, så er farge uviktig. Av farger jeg liker best, så har jeg ikke så mye å velge i på min rase (groenendael), men om jeg skal trekke frem noe jeg smelter litt for så er det hvitt i brystet :wub: Det er også ganske vanlig ser det ut som. På terv (som sikkert kommer inn etter hvert) liker jeg veldig mørke terver som er rødlige i fargen og med masse chabonné (gjerne på kanten til for mye). Dog er jeg ikke så glad i hvitt bryst på terv, det ser feil ut i mitt hode.

Edit: Hvis jeg kunne pirke på farge altså :P

Guest Bølla
Skrevet

Vi velger den som ser tøffest og mest skummel ut så alle småhundeiere kan få bekreftet sine fordommer om at alle store hunder er noen udyr!

:icon_clapping:

Skrevet

Min første saluki var sjokolade, tilfeldig, og jeg ble "solgt" på farge. Min første kjøpesaluki ble kjøpt kun på fargen, nemlig sjoko. Søster'n hans flyttet hit pga farge da mennesket hennes døde, sjoko. Mocca ble valgt på farge, sjoko, og Laffen hadde ikke flyttet hit om det ikke var for fargen, sjoko.

Sjokogal, jadda :D Nå skal det sies at de to siste er fra eget oppdrett så jeg visste jo hva jeg tok til tross for fargen :)

  • Like 3
Guest Jonna
Skrevet

I bunn og grunn ganske ubetydelig.

Men hadde jeg stått med ett jevnt kull og ikke klart velge så hadde jeg muligens endt med farge valg.

Jeg liker feks best helfargete hunder, og har en stor fascinasjon for dilute farger. Det er derfor de to neste kullene mine ikke kan gi dilute eller svart. Men faktisk kan gi red and tan. Den fargen jeg liker minst på rasen min (selv om alle andre tydeligvis syns det er favoritt farge utenom meg :lol: )

Skrevet

Jeg har kommet dit at en god hund er så mye mer enn farge. Selvfølgelig har jeg favorittfarger, men på staffen hvor alle farger kan komme uansett foreldre så er det vanskelig å sette det som krav. Men dersom jeg kunne velge en knallhund på farge hadde jeg drømt om en pied staff, evt mørkerød med svart maske :)

Skrevet

OT men: Yorkie? Eller er det flere raser som skifter på den måten? :)

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Beardisen skifter også farge - de brune kan bli nesten helt hvit når de er unghund, før de mørkner jo eldre de blir. I teorien skal de kunne gå tilbake til «valpefargen» når de er gamle, men jeg tviler på at de gjør det. Mine foreldres beardis har fått mørkere farge nå som han er gammel, men det blir nok aldri helt tilbake til den nydelige brunfargen han hadde som valp. :)

----

Jeg har kjøpt svart hund. Umulig å ta bilder av uten skikkelig bra lys og i tillegg må jeg være forberedt på at andre hunder tenker at han bare er en svart klump med hale som er umulig å lese. Brune labbiser er helt nydelige synes jeg, og generelt har jeg et svakt punkt for brune hunder... :wub:

og fawn. så. fint.

Valpen er fra et kull med relativt jevne valper, men jeg gikk for svart og ikke brun, fordi den svarte var generelt roligere enn den brune. :)

Skrevet

Shiba: En flott sesam! (Slik som alle andre shibafolk ser det ut til.. :P )

Akita: En hvit med kullsvart nese eller en brindle uten hvite tegninger (hvitt på fotene er helt ok, men minst mulig hvitt som ikke er urajiro) *sikle*

Guest Bølla
Skrevet

@madam mim ; Du klarte ikke å se ironiklappingen nei?

Fra spøk til alvor; farge betyr ingenting da det er gemyttet og individet som er viktigst. Har hatt labber i alle farger og andre mastiffer i varierende fargespill. Har først og fremst valgt valp på bakgrunn av beskrivelsene fra oppdretter og/eller mentaltestene.

Skrevet

Farge kommer nok ikke til å bety så veldig mye når neste hund blir kjøpt inn, ikke har vi brydd oss så mye om det på de hundene vi har heller. Men svart er jo en gjenganger tydeligvis, 1 svart Nuffe og 2 svarte Staffer, også 2 brindle Staffer. De 3 første Staffene var jo bankers at kom til å bli mørke, men den siste har jo en rød far, så hadde det kommet en rød tispe som var bedre enn Vigdis (skal jo ikke akkurat så mye til pga halen hennes :P ) så hadde jeg nok gått for den, hvis den ikke var blass i fargen da, grusom farge :P

Skrevet

Jeg synes det er litt forskjell på å gå etter farger på raser som er fargeavlet, hvor noen til og med har ulike linjer basert på farge. Og det å gå etter bestemte farger i en rase som min hvor alt er tillatt og man kan få mange ulike tegninger og farger/sjatteringer i ett og samme kull når man ikke fargeavler.

Jeg har da en rase i den siste kategorien, og jeg eier også en hund i den fargen jeg liker minst. Men jeg liker individet veldig godt :)

  • Like 1
Skrevet

I kullet til Zana var det en til groenendael-tispe, men dersom Zana hadde vært tervueren hadde jeg nok uansett valgt henne ettersom hun var den valpen jeg fikk et best forhold til og likte best personlighetsmessig, selv om de to tispene var nokså like. Jeg har nok derimot en liten forkjærlighet for de sorte, ellers hadde jeg vel vært like interessert i å sjekke ut eventuelle tervueren-kull på samme tid. Zana sin helsøster har litt hvitt på brystet, det har ikke Zana, men for meg har det ikke noe særlig betydning :) Når det gjelder tervueren synes jeg denne fargen er den fineste (det er forøvrig også en av de nydeligste tervene jeg har sett :wub: ), men jeg hadde nok ikke valgt en valp bare på bakgrunn av det.

Skrevet

På min rase er det bare to (godkjente) valg, og en av dem liker jeg bedre enn den andre. Hvit med svarte prikker fremfor hvit med leverbrune prikker.

Liker begge fargene, synes det er mange fine brune og, men for meg gir det svarte mot hvit bakgrunn det "lille ekstra", det er de hundene som gir meg "wow" følelsen, og kommer nok til å gå for svart igjen neste gang og, selv om jeg ikke er helt låst da :)

På den andre rasen jeg nok kommer til å skaffe meg i fremtiden er det masse masse farger og kombinasjoner, men der har jeg egentlig ikke noen preferanser. Vil bare ikke ha svart helst.

Skrevet

Hadde vært kjekt med en olivengrønn hund som passet til øynene mine altså. Eller om det hadde vært mulig å oppdrive en dalmis med et mønster som ville utformet en "G" på siden, så hadde jeg nok tatt den altså. Gangstah yo.

Om jeg ville valgt på bakgrunn av farge vet jeg ikke all den tid HG'er er hvite. Men jeg syns jo tricolorcollier er fantastisk fine. Det samme med blåøyde huskyer. Finner jo fort ut om det har noe å si når jeg kjøper meg collie om tid og stunder, men i utgangspunktet tror jeg ikke farge betyr så mye for meg. Utseende i seg selv, definitivt, men ikke nødvendigvis farge.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har sansen for tricolour, sånn som Teo er. Jeg liker også brun labrador ( :wub: ) , svart schæfer (selv om jeg aldri skal ha rasen), dalmatinere er finest med sorte prikker. Blue merle er også nydelig :wub: I tillegg liker jeg black & tan, som bl.a Airedalen kommer i. De er riktignok født nesten svarte, men lysner etterhvert.

MEN..farge er ikke det viktigste når jeg velger valp.

Skrevet

Portisen min nå er svart. Da jeg skulle ha henne ville jeg overhode ikke ha annet enn svart med hvitt. Nå vil jeg gjerne ha brun eller helhvit såfremt individet er en bra hund ellers. Så jeg bryr meg mindre om farge enn før hvis det er innenfor rasestandarden. Jeg tar gjerne en brun neste gang, men det er ikke noe krav på noen måte :) Kan like gjerne bli svært igjen

Skrevet

Hahahaha, med finsk lapphund utvikler fargen seg i lang tid, så der er man ikke garantert noen ting når det kommer til farge. Selv er jeg veldig svak for finske lapphunder som har litt lys farge i ansiktet, helst krem. Men de er liksom sykt vakre uansett!

Og som med mennesker, pent ytre funker aldri alene ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har mine favoritt farger på rasen min, men kjenner rasen godt og vet så innmari vell at å velge hund etter farge, ja da ekskluderer du mange utrolig bra foreldre, og en potensiell supervalp. Så nei, jeg velger først kull etter foreldre jeg liker og som har egenskaper jeg leter etter, så kan man jo heller håpe på at den valpen man ha lyst på tilfredsstiller kraven man har til mentalitet. Det eneste jeg ikke er så glad i er dilute fargene, så de prøver jeg å styre unna.

Jeg selger heller ikke valper etter farge, men etter hva slags egenskaper valpene viser og hva jeg tror kan passe kjøperne.
De aller fleste har fargepreferanser til å begynne med, men de fleste synes ikke det er så farlig etterhvert og innser at andre ting er viktigere.

Skrevet

Jeg synes sort/hvite bordere med brune øyne er litt kjedelig, og jeg er ikke no glad i hvite huskier. Dere kan jo gjette hva jeg har... :P

AH'er gidder jeg ikke valper på, og finner jeg den perfekte voksne omplasseringshunden så kan den se ut som en turkis sagkrakk om den vil. Om det blir vorsteh neste gang derimot så går jeg for valp, og da skal jeg også være såpass ærlig at jeg nok blir å velge en helbrun framfor skimmel om valpene er like i magefølelse/egenskaper ellers.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...