Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker godt mørke hunder, spesielt tricolor med bare et lite bliss om de har det. (Ikke uten grunn at jeg valgte den mørkeste beaglevalpen av de 2 hannene vi hadde å velge imellom, rimelig svak for en lys tispe også, men tispe var vist uaktuelt.)

Blue Merle er jeg helt klart veldig svak for, men der er jeg mer kresen på tegninger, BM må ha et pent tegnet ansikt syns jeg,

Sobel etc er en farge jeg generelt har oversett i de fleste sammenhenger, men har fått nye øyne på denne fargen i det siste. Dog foretrekker jeg dem også mørke.

Rød og rødbrun er vel den fargen jeg liker minst.

Egenskaper er uansett mye viktigere for meg i denne omgang. :)

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Guest Klematis
Skrevet

Hehe, vel.

Jeg håpet jo på at den Chihuahua'en jeg skulle ha, skulle bli langhåret og helt hvit, eventuelt langhåret black'n tan slik som mamma.

Jeg skulle ha en gutt, hvis det kom en gutt, det var det viktigste, og det kom en av hver.

Han som kom var riktignok hvit når han ble født, men han er korthåret som pappa, og endte opp med samme farge som pappa: Beige.

Nå spiller det overhodet ingen rolle hvilken farge han har.

I kullet som kom etter, var det faktisk en som nesten ble akkurat slik langhåret og lys som jeg hadde tenkt meg, men da var det ikke aktuelt lenger, selv om jeg fikk tilbud om valp fra det kullet også.

Men, jeg kunne tenkt meg en mørk farge på neste hund, uten at jeg hverken har bestemt konkret farge, eller rase.

Skrevet

Jeg velger brun så lenge jeg kan :) I kullet til Ida var det to brune, men alle i kullet var utrolig like i gemytt, så da kunne jeg ta meg friheten til å velge etter farge. Må si at det var bildet av de to brune som gjorde at jeg sendte forespørsel i utgangspunktet. Hadde nok ikke gjort det om ikke. Skal jeg ha flere AH vil jeg gjerne ha brune, men det finnes ikke så mange brune, så vi får se om det dukker opp et bra kull med brunt i :). Har en drøm om å parre Ida med en brun hann! Åååå :D

Synes brune hunder er fantastisk fine. Kanskje det kommer av å ha vokst opp med vorsteh? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet (endret)

I bunn og grunn ganske ubetydelig.

Men hadde jeg stått med ett jevnt kull og ikke klart velge så hadde jeg muligens endt med farge valg.

Jeg liker feks best helfargete hunder, og har en stor fascinasjon for dilute farger. Det er derfor de to neste kullene mine ikke kan gi dilute eller svart. Men faktisk kan gi red and tan. Den fargen jeg liker minst på rasen min (selv om alle andre tydeligvis syns det er favoritt farge utenom meg :lol: )

Ikke alle nei.... :P

________________________

På AK foretrekker jeg helfarget, men om man kom dit at man skulle velge mellom farger, så foretrekker jeg sjokoladebrun, blå og svart. Det vil på ingen måte si at jeg hadde valgt vekk en god hund fordi den var rød eller fawn :)

Edit: når den tid kommer at jeg skal ha en familie/tur/kompishund så kan jeg finne på å velge vekk en konkret farge fordi jeg ikke synes den er noe pen.

Endret av *mokken*
Skrevet

Er supersvak for brune hunder! Så håper det kommer en brun lapphund i kullet vi venter på. Men, vi kjøper ikke bare utfra farge. Alt det andre må også stemme. Så passer ikke den brune men en annen med en annen farge gjør går vi for den selv om den ikke er brun :P

Skrevet

Jeg tenker litt at man allerede før man bestemmer seg for kull har gjort noen undersøkelser om helse og gemytt jeg. I de fleste bra kull spriker det vel ikke såååå mye i gemyttet liksom?

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en drøm om å få meg en Aussie en gang i fremtiden.. og når jeg har funnet den kombinasjonen jeg liker, så hadde jeg gjerne ønsket meg en merle - helst blue med tan :)

Skrevet

Jeg valgte på bakgrunn av farge sist jeg kjøpte hund. Dvs jeg hadde fått kjøpt valp i det kullet jeg ønsket, og der kunne jeg velge mellom gul og svart hann.

Lurte litt på det, men valgte gul fordi tispa vi har fra før er svart (brindle), og tenkte det kunne være greit med den forskjellen.

Jeg skal nok ha Labrador neste gang også, og jeg tror jeg kommer til å velge kull etter farge (etter at gemytt og helse er hensyntatt). Det er jo så mange kull, så det er ikke vanskelig å finne et godt kull med den fargen man vil ha. Neste blir gul eller brun.

Skrevet

Nå kommer farge i siste rekke hos meg, men dersom jeg kunne velge på sheltie så hadde det blitt en pent farget blue merle. På whippet er jeg glad i de helt mørke, nesten sorte, med brindler. Og helst med hvitt bliss.

Guest lijenta
Skrevet

TJa eneste jeg ahdde valgt etter farge er dersom ate for hvis jeg skule hatt storpuddel den hadde blitt svart

Skrevet

Forrige og første hunden min var en veldig mørk Engelsk Setter tispe med delt ansikt i svart/ hvitt med prikker. Om jeg skal ha samme rase en gang senere kommer jeg til styre unna om det er en valp i lignende farger. Rett og slett for at det minner for mye om Vanja <3

Skrevet

Jeg kommer absolutt til å ha farge i bakhodet ved valg av neste hund. Jeg liker ikke beige belgere, og helst ikke en svak maske. Sistnevnte går fint om uttrykket er godt, og "pandafjes" har vokst på meg, så det kan også gå, men beige og bleik med lite svarte hår vil jeg absolutt ikke ha. Grå er kult, men den må være mørk nok - ikke bleik. Skal jeg ha svart, skal den være svart. Jeg liker ikke hvitt på svarting.

Ellers er jeg svak for svart/hvit, blue/grå-merle og tric.

Skrevet

Farge kommer etter helse og gemytt. Jeg ser på og få fargen du ønsker deg som et stort pluss. For meg så betyr fargen noe på noen raser, mens på andre raser betyr fargen ingen ting.

Skrevet

Jeg velger ikke den fargen som er finest men velger vekk det som ikke er fint i mine øyne.

Hvilke farger som er fint varierer fra rase til rase, men whippeten foretrekker jeg lys. Havanaisen er fine men mindre fin i sort eller sort/hvit.

Når jeg skulle velge valp var individet viktigere enn fargen. Jeg tar ikke med meg en valp jeg ikke liker som er fawn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Farge kommer etter helse og gemytt. Jeg ser på og få fargen du ønsker deg som et stort pluss. For meg så betyr fargen noe på noen raser, mens på andre raser betyr fargen ingen ting.

Tror ingen her ville valgt farge fremfor helse og gemytt.

Skrevet

en skikkelig lekker mørkbrun med klare hvite tegn, sånn nesten sjokoladebrun. Det er

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Skrevet

Jeg er i utgangspunktet glad i lyse hunder. På tolleren kan de godt være nokså mørke, men da helst med masse hvite tegninger. Hadde kontakt med en oppdretter ang. et tollerkull hvor hun advarte mot at det kunne komme overtegnede valper (fordi faren hadde gitt det før), men for meg var det som musikk i ørene. Jeg stiller uansett ikke hund, så da kan de være så overtegnet som bare det for min del :wub:

Skrevet

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:

piparii_171107_thumb%5B1%5D.jpg

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

  • Like 1
Skrevet

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:[img=http://lh6.ggpht.com/_bsTJUJzbUt8/SjTGZbRsWnI/AAAAAAAAAXo/AsMZQ4fCyfI/piparii_171107_thumb[1].jpg]

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

Hehe, de synes jeg er for mørke igjen :lol: godt det er nok fargeutvalg på lappene :lol:

liker egentlig veldig godt fargene til Honey jeg. Men om vi skal ha en til blir jeg fornøyd uansett farge :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...