Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velger du hund nr2?


Tommy
 Share

Recommended Posts

På samme måte som jeg valgte hund nr 1. Jeg så for meg et hundehold jeg ville ha, og så hvilke raser jeg likte som passet til det. Etter det leita jeg etter en oppdretter jeg syns hadde samme avlstanker som meg.

Jeg antar at jeg kan si det samme om hund nr 3, selv om jeg har tenkt å lage den selv? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg bestemte meg for at ja, jeg skulle ha en til Border Collie og at jeg ville se om jeg fant linjer som var litt mindre skuddberørte enn hun jeg allerede har. (Bruks, vettu!) Så jeg undersøkte oppdre

Hæ? Skal man planlegge også nå, da? Visste at jeg har bomma et sted på veien. I dette huset kommer bikkjene bare ramlende inn og blir.

Jeg for min del kommer til å gå en helt annen vei når jeg skaffer meg rase nr. 2. Min neste rase blir min konkurransehund, og det blir enten schäfer eller belger. Klarer ikke og velge. Det er noen år

1. Jeg ser på hundeholdet jeg har pr idag. Evaluerer hva jeg setter pris på i nåværende hund og hva jeg vil ha annerledes.
2. Leter meg frem til en generell gruppe raser og går så mer i dybden og ser hvilke som kan passe meg.
3 Lager en liste over raser jeg godt kunne tenke meg basert på det jeg har lest/undersøkt.
- Pr idag står Collie, både langår og korthår på den listen, Whippet. Chodsky Pes står under evaluering, har ikke helt fått et godt nok inntrykk av rasen enda til å si om den kan passe, men den appelerer til meg. + div andre raser.
4. Ser på livstil pr idag, hører på sambo sine ønsker og står da igjen med Collie langhår som den mest aktuelle hunden for meg, pr idag.

Så får man se om ting er likt den dagen ny hund blir aktuelt. Frem til da vil nok listen over hunder jeg gjerne kunne tenke meg å ha både bli utvidet og innsnevret ettersom kravene mine forandrer seg og jo mer jeg lærer om rasene og eventuelt de individene jeg måtte finne på å hilse på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.hund: Første hunden titta jeg på rasebøker og på internett. Jeg hadde aldri sett rasen i live og jeg bestemte meg for at en sånn rase skal jeg ha. Jeg så den for første gang på en hundeutstilling og da bekrefta det valget jeg hadde tatt og to uker etter hundeutstillinga fikk jeg min første valp.

2.hund: Valgte like godt av samme rase.

3.hund: Samme rase her også.

Digger rasen: Jaaaaaa :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å utdype mitt superseriøse tidligere innlegg litt i forhold til en eventuel tredje hund:

Jeg vet hva jeg vil ha, og kan ut i fra det tillate meg å være impulsiv med hundekjøp - med visse begrensninger. Jeg kjenner også min egen hverdag og nivå av interesser godt nok nå til at det er enklere å planlegge enn det var med den første bikkja.

Jeg har to hovedhobbyer innafor hund: lp/brukstrening og fysisk trening. Av disse to er det den fysiske treninga jeg liker best og bruker desidert mest tid på, altså må hundeholdet vurderes mest ut i fra dette. I tillegg ønsker jeg at en evt tredjehund er av samme type som en av de to jeg har fra før, og dermed kan få sin daglige stimuli fra de tingene jeg allerede gjør - altså at jeg ikke må dedikere enda mer tid/nye treningsmetoder for den tredje.
(Friluftsliv regner jeg ikke som en direkte hundehobby, men det er jo noe de blir med på, så bikkjer som ikke kan delta på lik linje som de jeg har utgår med høye kneløft.)

Blir det vorsteh en gang i framtida så må det en del forarbeid til da jeg ikke kjenner rasen eller miljøet godt nok - i tillegg kommer hensynet til at det faktisk er en jakthund inn. Har ikke blitt helt enig med meg selv her, så inntil videre ligger denne rasen på hylla. BC tror jeg ikke det blir en til av så lenge Delta lever, da interessen for lp/bruks ikke er høy nok til at jeg gidder å ha to.

Da står man igjen med div. varianter av AH (renrasa polarhunder er ikke relevant for meg.), og her kjenner jeg godt nok til hundetypene, egenskaper og miljøene, i tillegg til at jeg har mange gode venner jeg kan spørre om jeg skulle være usikker. Da jeg ikke gidder valper så blir det litt en sånn "slå til når man treffer på en bikkje som passer godt inn"-greie, men jeg er ikke interessert i å fire på kravene.



Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte halvannet år på å bestemme rase på hund nr.1. Så på dens behov, leste alt jeg kom over om rasen etc og lette etter oppdrettere jeg fikk en god magefølelse på. Og har aldri angret på rasevalg.

Og fordi det har klaffet så godt med førstemann og jeg er så forelsket i rasen, ville jeg ha en til av samme rase. Liker absolutt alt med rasen, størrelsen, aktivitetsbehovet, pels, gemytt osv.

Det er andre raser jeg kunne tenkt meg, men føler meg fortsatt så ny i hundehold at det er en liten trygghet i det kjente, selv om de blir aldri så ulike:) Og jeg tror, med mindre det skjer noe drastisk, at jeg alltid vil ha en finsk lapphund i hundeholdet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jeg valgte hund nummer 2?

Jeg lagde henne selv.

Og det var en prosess som startet i 2006, da jeg begynte å tenke på å kjøpe valp, og sonderte terrenget for hva jeg ønsket meg.

Hvilket er pisspreik, for det var ikke sånn veldig omfattende sondering med tanke på at jeg har vært i rasemiljøet siden 1982, er oppdatert både nasjonalt og internasjonalt, og visste godt hva jeg ville ha uten å måtte bruke verken lykt eller lupe.

Det jeg anså som min drømmekombinasjon ble gjort i 2007, jeg spurte veldig pent om å få valp, jeg fikk tredjevalget, det kom tre tisper, men det var bare en av dem jeg ville ha, og det var ingen andre som ville ha henne, så da fikk jeg den valpen jeg ville ha.

Så er det diverse research-runder en gjør for å finne en god match som denne valpen kan parres med om noen år OM hun viser seg å ha noe i avl å gjøre, men jakten på hannhund er for meg en kontinuerlig prosess i den forstand at det er en del av det å holde seg oppdatert på rasen i inn- og utland.

I 2009 ble det født en hannhund, og da jeg så ham åtte uker gammel visste jeg at han var noe jeg skulle holde et nøye øye med. I 2011 fikk jeg tre valper etter ham og den valpen jeg kjøpte i 2007, og i løpet av vinteren håper jeg å parre 2011-valpen med en hannhund jeg falt for som valp i 2008.

Og nei, jeg parrer ikke tispene mine med noe fordi det var en søt valp en gang, men det er noe med at en vet hvilke linjer en liker, en vet hvilke linjer en ønsker å få inn på eget oppdrett, en ser potensiale og utgangspunkt, og følger med for å se om det blir som en håpet.

2011-valpens andre kull har en planlagt far jeg så for første gang som fireåring, med mindre hans valper og onkelbarn viser noe jeg ikke ønsker å ta risikoen på.

Så planen er at også neste hund lages selv, men det er dog litt mer omfattende enn hjemmelaget pizza.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble bitt av basillen med første hunden. Dermed med hund nummer to, så visste jeg at jeg ønsket mer. Papillon var supert det, hun kunne være med på omtrent alt, men slappet likevel av på rolige dager. Men hun manglet utholdenheten for å kunne jobbe og jobbe. Det er det jeg liker best å drive på med med hundene :) Så jeg søkte naturlig nok mot gruppe 1 hunder. Jeg lagde rasevalg tråd her flere år før det var aktuelt. Fikk råd og tips, og fikk dermed luket bort det som ikke var aktuelt. Tilslutt satt jeg igjen med to raser. Jeg sendte mail til to dyktige oppdrettere av begge rasene for å høre deres tanker, og jeg hadde helt klart valgt riktige oppdrettere som svarte meg veldig ærlig :) I tillegg møtte jeg individer av rasene jeg vurderte og hørte med eiere av disse rasene. Deretter var det å sette seg på valpekull etter kombinasjoner jeg syntes virket bra, og som jeg hadde hørt rundt med folk som gjerne kjente rasen bedre enn meg :)

Jeg elsker ventingen og leitingen! Det er jo nesten noe av det morsomste :D Så kos deg med det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ingen planer om å bytte rase noen gang, men skulle jeg gjøre det ville jeg absolutt gått for en type som vil trives og passe sammen med en bompibelger. For meg er det viktig at hundene har glede av hverandre, og at det ikke er så stor størrelsesforskjell og aktiveringsbehov at det blir mer komplisert enn jeg vil ha det.

Og siden jeg vet rase og kjønn, er det bare å vente til jeg har mulighet til å ha en til, og vente på en kombinasjon jeg har tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Om jeg bytter rase, velger jeg nok noe som er veldig likt det jeg har fra før, både mentalt og væremåte. Det er ikke alle som trives med lekemåten til mine liksom :P Skulle jeg hatt maskothund så hadde det vært viktig å finne en rase som trives med gale belgere som søsken, pg gjerne er litt like mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ingen planer om å bytte rase noen gang, men skulle jeg gjøre det ville jeg absolutt gått for en type som vil trives og passe sammen med en bompibelger. For meg er det viktig at hundene har glede av hverandre, og at det ikke er så stor størrelsesforskjell og aktiveringsbehov at det blir mer komplisert enn jeg vil ha det.

Ja, det glemte jeg å skrive! Blondie er ikke så veldig glad i andre hunder, men hun har alltid hatt en fascinasjon for kelpier :lol: Som hund som eier kanskje? Hun elsker alle kelpier hun ser! Så det passet godt :ahappy: Det var forsåvidt delvis viktig at Blondie likte rasen, men jeg regner med hun hadde likt individet om de hadde vokst opp i lag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet allerede hvilken rase som blir hund nr 2.

Valget er basert på at gubben synes den ser dritkul ut, og jeg har innsett at den ikke nødvendigvis spiser barn.

Kombinasjonen vi ønsker fra blir gjort på neste løpetid, så den utgår...

Komondoren ( rase nr 2) blir mest sambo sin, Pulien blir min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg skal ha en annen rase enn shiba er det helt selvsagt at jeg ser på raser som kan matche jentene jeg alt har, både pga flokkdynamikk og fordi jeg elsker shibaens selvstendige, verdige og avbalanserte væremåte. Jeg har noen guilty pleasures, men ville valgt en ny rase for å kunne drive med flere aktiviteter, ikke bare for selskap, så de utgår (inntil jeg er gammel). Jeg veit veldig godt hva jeg aldri vil ha, og er tydelig på hvilke trekk jeg liker, og har vel bare to raser igjen på lista sånn egentlig, og det er storpuddel og border collie (eller egentlig bare Kiter, da! :teehe: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som velger hund til meg, og ikke til hunden min?

Joda, Nora liker pudler hun, men det er ikke derfor jeg skal ha en, jeg skal ha en fordi jeg liker pudler, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg egentlig hadde likt hunder som oppførte seg diametralt annerledes enn rasen jeg har nå, hadde jeg vel valgt det i utgangspunktet? :P Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt å være opptatt av flokkdynamikk, jeg elsker hverdagen med hundene mine og ønsker ikke for noen pris å ødelegge den harmonien. Det betyr ikke at jeg lar bikkjene diktere hva slags rase jeg evt skal ha neste gang, men at jeg har funnet hvordan jeg ønsker å ha det, noe som legger litt føringer på hva slags hund jeg vil ha i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg egentlig hadde likt hunder som oppførte seg diametralt annerledes enn rasen jeg har nå, hadde jeg vel valgt det i utgangspunktet? :P Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt å være opptatt av flokkdynamikk, jeg elsker hverdagen med hundene mine og ønsker ikke for noen pris å ødelegge den harmonien. Det betyr ikke at jeg lar bikkjene diktere hva slags rase jeg evt skal ha neste gang, men at jeg har funnet hvordan jeg ønsker å ha det, noe som legger litt føringer på hva slags hund jeg vil ha i hus.

Det er fullt mulig å like to forskjellige raser fra to forskjellige rasegrupper på en gang. Jeg er forholdsvis sikker på at man kan like tre forskjellige raser i tre forskjellige rasegrupper også faktisk, uten at det gjør deg til en wierdo som liker disharmoni i flokken og ikke syns noe om hverdag med hund.

Jeg tror kanskje ikke det er så raseavhengig som det ser ut som i denne tråden. Derfor har jeg heller ikke store kvaler med å velge en rase som er helt lik den jeg alt har i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig å like to forskjellige raser fra to forskjellige rasegrupper på en gang. Jeg er forholdsvis sikker på at man kan like tre forskjellige raser i tre forskjellige rasegrupper også faktisk, uten at det gjør deg til en wierdo som liker disharmoni i flokken og ikke syns noe om hverdag med hund.

Ja? Jeg skjønner ikke hva du egentlig leste ut av innlegget mitt nå, ass. Weirdos? :icon_confused: Snakk om å tillegge andre meninger de ikke har! De tre rasene jeg skriver om er forøvrig fra tre forskjellige grupper og har vidt forskjellige egenskaper. Selvsagt går det an.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Jeg skjønner ikke hva du egentlig leste ut av innlegget mitt nå, ass. Weirdos? :icon_confused: Snakk om å tillegge andre meninger de ikke har! De tre rasene jeg skriver om er forøvrig fra tre forskjellige grupper og har vidt forskjellige egenskaper. Selvsagt går det an.

Omtrent like mye som du leste ut av dette?:

Er det bare meg som velger hund til meg, og ikke til hunden min?

Joda, Nora liker pudler hun, men det er ikke derfor jeg skal ha en, jeg skal ha en fordi jeg liker pudler, jeg.

Det er flere enn deg som har svart at hund nr 2 eller 3 skal matche hunden de alt har. Jeg tar det som en selvfølge at alle normale mennesker vil ha en harmonisk flokk med god dynamikk, og at man ikke ser etter hund nr 2 eller 3 hvis man ikke liker hverdagen med hund, så at du svarte som du gjorde, var å lese litt mye ut av hva jeg spurte om.

For meg var det ikke kriterium at hund nr 2 skulle matche hund nr 1 - det har man ingen garanti for når man velger samme rase engang - så jeg syns det er rart at så mange legger så stor vekt på den delen. Jeg skjønner at man kan like en rase så godt at nr 2 og 3 er samme som nr 1, men da er det fordi man liker rasen, ikke fordi den skal matche hunden man alt har, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo en jakthund fra før av. En wachtelhund på tre år, som min mann bruker på blant annet rådyrjakt.

Jeg har hatt flere selskapshunder gjennom årene, stort sett av rasen chihuahua. Da jeg mistet min siste chihuahua i desember (akutt hjertesvikt, nesten 9 år gammel), begynte jeg å lete etter en ny rase - en selskapshund. Var innom japanese chin, malteser og yorkshire terrier før jeg endte opp på puddel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

For min del er det først og fremst pga hva jeg foretrekker at jeg ville hatt noe som matcher belgere. For min del så er noen i gruppe 1 aktuelle samt et par fra gruppe 10. Bikkjene bestemmer jo selvsagt ikke hvilken rase som kommer inn. Men ja, jeg tror ikke det er alle hunder som liker bumping, jaktlek. bølling og relativt hard lek :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg valgte hund nummer 2 første, gang gikk jeg etter de egenskapene jeg ønsket i en hund. En stabil, tøff, sterk, utholdene rase med god pels for uteaktiviteter året rundt. Fra før hadde jeg golden, valget på nummer 2 ble malamute.

Nestegang jeg skulle ha en ny hund var jeg ikke i tvil! Hva er vel livet uten to malamuter? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi så etter en rolig, voksen hund som ikke utagerte på noe og som ikke var så stor. Dette var vist umulig å finne, men svigermor viste om en, så vi tok den usett. Hadde møtt hunden før, men de hadde fem hunder og la ikke merke til henne da vi var der.

Fikk en ettåring som tilter på hester og små dyr og eter alt jeg eier og har. Annet enn det er hun perfekt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som velger hund til meg, og ikke til hunden min?

Joda, Nora liker pudler hun, men det er ikke derfor jeg skal ha en, jeg skal ha en fordi jeg liker pudler, jeg.

Ikke bare deg, nei.

Vi valgte først og fremst en rase som skulle passe til oss, våre behov og hva vi skulle bruke den til. Men ettersom vi har en hund fra før, var det også viktig at de rasene passet sammen, og at egenskapene utfylte hverandre.

Som jeg sa i mitt første innlegg her, så er det f.eks fint for meg at det er bare en av dem som har vakt i seg. Men for hundene er det fint å være omtrent like store og kroppsharde, og like samme type lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...