Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Rocket
 Share

Recommended Posts

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

mange raser jeg kunne tenkt meg en eller annen gang hvis ting lå tilrette for det. Blant annet mange terriere og schnauzer. Men vil ikke kalle de "guilty pleasures".

Strihåret dachs er kanskje det. Hadde aldri vurdert rasen før (hovedsakelig pga de korte beina), men kjæresten er jo så glad i nettopp denne rasen. Er vanskelig å ikke bli sjarmert av hans historier om de to han har vokst opp med. Så nå har jeg satt meg litt mer inn i dette kortbeinte bartedyret og vurderer sterkt å skaffe en om et par år eller deromkring :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hatt en guilty-pleasure secret cruch på Pom.. men har gjort noe med det..

Gjekket den opp og kjøpt meg en Kleinspitz..

Og en trivelig sort glad labrador snakker jeg heller ikke så høyt om at jeg liker.(liksom så vanlige og noen er for "tamme")

Og en Nuffe kanskje...

Nuffe og lab er jo glade badehunder..

Nå har jeg 2 samojeder (som kanskje gir meg ett "image") så skaffet jeg meg 2 papillon som jo gir ett inntrykk (jeg elsker intelligensen , livligheten og elegansen).. og så en kleinspitz som er så søt som man kan være uten være kosedyr.. jeg har liksom krysset noen grenser sånn "image"-messig.. så kanskje jeg egentlig ikke har noe "guilty-pleasure"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er tsjekkisk rottehund, bare fordi de er såå bittesmå og kule! Men det kommer sikkert ikke i hus før jeg er gammel og grå, sikkert ikke da heller /:p de er jo alt for små til å duge til noe :P I den andre enden av skalaen drømmer jeg også om en stram, diger harleqin beauceron hanne. Alt for stor til at det ville vært aktuelt, også litt ymse ift gemytt, men de er fine de, og tenk så mye de kan bære i kløven ! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg prøvd å tenke på dette siden i går, men sliter med å komme fram til en guilty pleasure.

Jeg synes f.eks mopser er kjempehærlige skapninger, men har ikke lyst på en for alt i verden pga. helsa.

Når hundene mine er stae dustebikkjer så sier jeg til de at "jeg skulle ønske dere ikke var så døve". Så der har vi det kanskje - min guilty pleasure er en hund som ikke er døv. Kanskje en border collie eller en labrador? Men nå er jo egentlig ikke labrador en guilty en siden det er noe jeg faktisk har lyst på en gang i framtida.. *sukk* Vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgi og pomeranian.

Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

Hahah! Det er litt kult da. Samme med å se eldre fruer med schäfer og rottis. Det er faktisk ganske badass!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, endrer min, for ingen ville reagert om jeg fikk meg en mops og jeg hadde takla det helt fint ooog den hadde passa godt inn i heimen :P

Min guilty pleasure må være en råtøff schæfer. Sånn type tøff at folk backer unna når de ser meg gå med den i bånd. Også skal den være sykt lydig sånn at jeg kan be den bjeffe mot skumle mennesker, og gjøre masse triks. Bare for at folk skal bli imponerte over den tøffe hunden min, og sånn at jeg føler meg virkelig trygg når jeg går ute.

Jeg er ikke ironisk engang. Og nei, jeg har (dessverre?) ingen planer om å skaffe meg schæfer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Jammen da her jeg jo ikke noe å skrive da! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2014_IWH_BOB.jpgEn dag...

Me to :)

Men siden det er en hund som vi muligens skaffer en dag, og gubben også vil ha, så går det neppe under guilty pleasure :P

Så det må være noe helt fjernt og usannsynlig som en Korthåret Dvergdachs :innocent: Eller Briard :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er min guilty pleasure en schäfer med svart sadel, hvit stripe på siden av brystet og rødlige tegninger. Masse utstillings-pigment, som ofte mangler hos bruksvarianten.

Det er en guilty pleasure for de med slike gode tegninger finner man mest hos de rene utstillingsvariantene, og da får man knekk i knærne, HD og det meste annet også på kjøpet. Så jeg vet jeg ikke bør skaffe meg en slik. Men det er, og vil alltid være, min drøm nr èn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min guilty pleasure må være en skikkelig hard core, herftig schäfer eller malle. En sånn som går i forsvar på 0.3 sekunder og er stødig og tøffere som få. En sånn som man må ha stålkontroll på i hverdagen. Sånn at jeg kunne skryte til folk om hvor utrolig heftig hund jeg hadde og alle bare kunne blitt SÅ imponert over kontrollen min over hunden. Men det kommer aldri til å skje for min del. Alt for heftige hunder har jeg på ingen måte verken kapasitet til eller kunnskaper om. Så det blir med "drømmen".

Kinesisk nakenhund. Det sier jeg ikke til noen. En kineser med godt pelsa nakke/hode, hale og poter, men som er true hairless på kroppen ellers. En rosa en med hvit pels. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe meg kineser likevel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Og Havanais er en slik rase for deg? :P

Har siden jeg var liten og så "Beethoven" elsket St.Barnhard, spesielt "kjæresten" hans som var korthåret, synes de enda er utrolig nydelige, spesielt om de er litt stramme og spreke. Også Blodhund er elsk i mitt hjerte. Men disse rasene er det ganske garantert at jeg aldri kommer til å ha.

Drømmer også om å en gang eie en Borzoi, men passer ikke til meg nå, så det blir isåfall mange år fra nå av sett at jeg bor ideelt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Weimaraner!

Nå snakker jeg høyt om det da, men det blir stadig "slått ned på" av de rundt meg, fordi de visstnok er så stygge..... Syns de er fantastisk vakre, men ville ikke hatt en sånn på ordentlig pga den er ikke tilpasset min form for hundehold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...