Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter man med en liten hund?


Recommended Posts

Skrevet

Nå har ikke jeg en miniatyr (vet ikke helt hvor liten hund du ser for deg), men eneste jeg kommer på av direkte utfordring er at siden han er så lav (og langhåret) så blir han våt/skitten på buken på hver tur om det er vått på bakken. Er bare og tørke av ham, men det var noe jeg ikke trengte og tenke på med større hunder på samme måte.

Ellers merker jeg for min egen del at jeg er mer skeptisk til frislipp med store hunder jeg ikke kjenner. For skulle det smelle, så er det min lodott som blir spist, tenker jeg. Smeller det mellom to store hunder så står de i hvert fall på like fot, størrelsesmessig.

Skrevet

Jeg har 11kg lav hund og det er helt klart hun jeg beskytter mest kontra den normale hunden på 15kg.

Corgien blir selvfølge fort skitten på magen pga de er lave. Mer utsatt for slag på ryggen osv. Noe som gjør at min får bare løpe med hunder jeg kjenner eller en og en hund, ikke mølje hunde greier.

Etter to Corgier hvor jeg samtidig har hatt kelpie så har jeg møtt mye rart i marka og de duste bikkjene jeg har møtt har alltid skulle ta Corgien. Lav og fint bytte...

Sosialisere med store er ikke et problem for meg. Pi og Amiga trodde de var schafere og vi må egentlig passe på at de ikke herjer for mye med schaferne :-P

Skrevet

Ok. 5 kg lavbent er liten hund.

Men som sagt, har aldri opplevd størrelsen som noe problem. Det er i hvertfall flere fordeler enn ulemper.

Han har lekt og omgått hunder i alle størrelser hele tiden, og jeg har aldri opplevd at andre hunder har oppført seg som om han var liten. De tilpasset leken etter hans størrelse ( når han var ung og gadd leke med andre hunder ), men de har aldri sett på han som et lett bytte.

Han var og er sjefen i enhver sammenkomst av hunder, og det er aldri vært noen som i fullt alvor har turt å protestere på det.

Men han er en terrier. De er robuste.

Det spørs kanskje mest hva slags liten hund man får?

  • Like 1
Skrevet

Det er forskjell på liten også. Og stor forskjell på 5 og 10 kg. Odin er 8 kg, og lever jo sammen med 40 kg ridgeback. Sjelden noe problem, bortsett fra at det er lite jaktlek ute siden Odin ikke vil bli løpt i senk av bulldoseren. Ellers går begge fint med hhv små og store hunder. Vi har også en sviger-dachs på ca 6 kg som leker fint med Kovu.

Jeg ville nok ikke sluppet noen av de små i voldsom lek med mer enn et par større hunder, men sånn en-til-en har jeg ingen skrupler med større hunder jeg kjenner.

Jeg stiller meg også heller foran og brøler heller enn å løfte opp hunden, men ser at det kan være en saklig løsning i noen situasjoner. For Kovu sin del så vil han da bare hoppe opp etter hunden som blir løftet, heller enn å snuse forsiktig på den på bakken, så det kan virke mot sin hensikt...

Skrevet

Men de har jo ikke mindre blære sett i forhold til kroppen? Hvis de har det så greit nok, men ellers burde det gå for det samme. Det er i alle fall ikke et tema på DS.

Jeg har tenkt det samme som deg, og jeg vet faktisk ikke. Jeg tok det opp med vet en gang, og fikk tilbake at det var det som var grunnen. Størrelsen, ting skjer kjappere, de må oftere tisse, osv. Det stemmer i alle fall godt overens med min erfaring, de små tisser mye oftere enn de store.

Vet ikke hvor raskt det er vanlig å få DS'er husreine? På DPer så er 4-8 mnd vanlig. Jeg hører skjelden om små-hunder som blir husreine på noen uker, mens det ikke er uvanlig at større hunder er husreine allerede fra oppdretter.

Skrevet

Jeg har tenkt det samme som deg, og jeg vet faktisk ikke. Jeg tok det opp med vet en gang, og fikk tilbake at det var det som var grunnen. Størrelsen, ting skjer kjappere, de må oftere tisse, osv. Det stemmer i alle fall godt overens med min erfaring, de små tisser mye oftere enn de store.

Vet ikke hvor raskt det er vanlig å få DS'er husreine? På DPer så er 4-8 mnd vanlig. Jeg hører skjelden om små-hunder som blir husreine på noen uker, mens det ikke er uvanlig at større hunder er husreine allerede fra oppdretter.

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

Skrevet

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

Jøss, normalt 3-4 mnd er ikke verst :) Tidligste jeg har opplevd med DPene våre er rett før 4 mnd, men har også vært bort i det dobbelte før det var helt slutt på uhell. Man er riktignok uheldig om man får en som er så treig, har inntrykk av at de fleste er helt rene innen de er 6 mnd.

Guest Klematis
Skrevet

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

Jøss, normalt 3-4 mnd er ikke verst :) Tidligste jeg har opplevd med DPene våre er rett før 4 mnd, men har også vært bort i det dobbelte før det var helt slutt på uhell. Man er riktignok uheldig om man får en som er så treig, har inntrykk av at de fleste er helt rene innen de er 6 mnd.

Min Chi hadde passert 1 år før han var husrein. Det er visst normalt at denne rasen er litt treig, men da begynte jeg virkelig å tvile på om det kom til å skje, men plutselig en dag!

Skrevet

Kanskje dette med å bli sent husrein gjelder mest for miniatyrer og ikke små hunder? Ozu var fire måneder da vi fikk ham, og var ikke husrein. Likevel tisset han inne bare en håndfull ganger, og har aldri gjort fra seg inne. Det å gjøre ham husrein gikk utrolig enkelt, faktisk, mye raskere og lettere enn jeg hadde trodd.

Guest Yellow
Skrevet

Passer helt klart automatisk mye mer på når jeg går med min egen, eller annen liten hund, fremfor en stor en i møte med andre hunder.

En hund av betydelig større str. behøver ikke å prøve å drepe en liten for at det virkelig kan gå ille heller, og voldsom lek kan også gå alvorlig galt om bare størrelsesforskjellen er stor nok.

Sånn sett er det mye deiligere å ha en stor en, slapper av i større grad. Men såklart mange fordeler med å ha en mindre og.

Er forøvrig ikke en hysterisk person, men at min flere ganger har blitt angrepet og en gang ble døden nær har vel gjort at jeg passer litt ekstra på, og ikke ønsker at alt av fremmede hunder skal kunne hilse.

Skrevet

Det jeg synes er det største problemet er at hvis hunden min sier ifra at "nå er det nok, gå vekk" er det få som tar henne seriøst pga størrelsen. Hvis en hund på 25 kg blir litt hissig og sier ifra at den andre hunden skal gi seg, holde avstand, skjerpe seg, vil en annen hund ta hensyn. Dette opplever jeg at nesten aldri skjer når hun sier ifra og jeg innbiller meg det er pga størrelsen. Jeg synes det er stor forskjell på om hunden er 3 kg, 6 kg eller 10 kg. Spesielt med tanke på hvor robuste de er. Min nakenhund tåler mye mindre enn søsters japanske spisshund selv om bare tre kilo skiller dem, mye pga hundens robusthet, de har ca samme høyde.

Skrevet
Det jeg synes er det største problemet er at hvis hunden min sier ifra at "nå er det nok, gå vekk" er det få som tar henne seriøst pga størrelsen. Hvis en hund på 25 kg blir litt hissig og sier ifra at den andre hunden skal gi seg, holde avstand, skjerpe seg, vil en annen hund ta hensyn. Dette opplever jeg at nesten aldri skjer når hun sier ifra og jeg innbiller meg det er pga størrelsen. Jeg synes det er stor forskjell på om hunden er 3 kg, 6 kg eller 10 kg. Spesielt med tanke på hvor robuste de er. Min nakenhund tåler mye mindre enn søsters japanske spisshund selv om bare tre kilo skiller dem, mye pga hundens robusthet, de har ca samme høyde.
Vet du - jeg har motsatt erfaring. Min lille på 2,5 kg opplever jeg at blir respektert av så og si alle hunder. Hun sier ifra så det synger etter om hun blir behandlet på en måte hun ikke liker. Selv huskies, schäfere og store blandinger har hun satt på plass. Så jeg innbiller meg heller at det kommer an på alvoret i hunden som sier i fra, jeg. Har møtt et drøss med store hunder som ikke får respekt fra andre fordi de tilsynelatende sier i fra, men som nok ikke oppfattes så bestemte fra andre hunders side. Men det er klart at om vi møter en aggressiv hund som vil ta min - da har hun lite å stille opp med. Jeg opplever forøvrig svært lite vanskelig med å ha liten hund. Det jeg ikke kan gjøre med henne er å gå på langrenn. Da blir det litt mye knot og lav fart synes jeg. Alternativet om hun skal være med er at hun får gå løs og at det er få mennesker i løypene. Utover det er trening, både korreksjon og belønning, mer tungvint fordi det er over halvannen meter mellom oss. Videre ser jeg få problemer med at hun er liten. Hun er lett å ta med seg, hun er kjapp som lynet i kroppen og i hodet og sjarmerer dem hun vil sjarmere. De trekkene som er mindre bra ved henne har neppe noe med størrelsen å gjøre, men med individet. ;) Min lille elsker andre hunder såfremt de ikke herjer for mye med henne, og hun har en flott MH og er stødig mentalt. Alltid latt henne leke med store hunder hvis det føles greit og hvis det er hunder jeg kan se at har litt mellom ørene. En vilter unghund på 40 kg gidder hun uansett ikke leke med selv heller. Men det er svært sjeldent jeg løfter henne i møte med andre hunder. I så fall er det for at hun ikke skal gneldre (liker å høre sin egen stemme).
Skrevet

Evt. er kattene mer utsatt :D

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

(første punkt er nok også veldig relativt...)

Jeg har hatt mange chihuahuaer, og alle var renslige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...