Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når man har tre dager igjen av eksamensskrivinga og PC-skjermen tar kveld... Jeg håper i hvertfall det bare er skjermen, viser det seg at jeg har mistet hele oppgaven tror jeg sinnssykenerven rakner en gang for alle :gaah:

  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Skrevet

Vel, jeg får jo betalt for å være student. I grunnen er det det absurde ved det hele. Jeg får helt greit betalt (men allikevel ikke noe voldsverk ifht Norge) - får ca 16,000 utbetalt i mnd. Å potensielt få mer lønn i en annen jobb bryr jeg meg ikke om, er fornøyd med lønna i dag og klarer meg veldig bra i hverdagen. Har råd til det jeg vil, og kunne like gjerne fortsatt med den lønna videre. Jeg kan ta fri når jeg vil, reise når jeg vil, kan være hjemme hvis jeg er syk og får ikke trekk i lønn (det får man i sverige i "vanlige jobber") - enorme fordeler. Absurditeten i dette er at man allikevel mistrives. Det synes jeg beviser hvor mye jobben betyr for trivsel i hverdagen, og at frihet og penger ikke nødvendigvis er toppen på kransekaka. Det å føle seg betydningsfull tror jeg er viktigere, å føle man skaper noe, er noe, gjør noe man vil selv. Ser konkrete resultater.

Jeg virkelig hatet å stå opp 07:00 hver dag i ungdommen, for å komme meg på skolen, men etter alle disse år som akademiker så er jeg egentlig dritlei av å stå opp 08.30-10.00 (noen dager..). Jeg jobber som oftest 09.30-19.00, og dagene bare blafrer avgårde. Mulig jeg begynner å bli gammel og at hormonene endrer seg altså, men det er utrolig godt å stå opp tidlig, ha noe konkret å gjøre og så dra hjem og enda ha tid til middag, hverdag. Ikke dra hjem og være hjemme 20.00 og kjenne "jaja, det var den dagen, egentlig står jeg på samme sted som i mårrest og i morgen blir det ikke noe anneledes". Det er også som @Ingvild sier, uansett hvor lenge jeg sitter på jobb, får jeg ikke 1 kr i overtid. Jeg får ingen ting ekstra for å jobbe 1 mai, påska, jula, nothing nada. Dermed føles det ikke som at man får kompensasjon selv om man jobber ubekvemt. (Ikke at det er så sykt ubekvemt uansett da). La oss si jeg har jobbet omtrent døgnet rundt i 1 uke, det har skjedd flere ganger, til jeg til slutt ikke visste hva som var opp ned på meg selv. Jeg får like mye betalt da som om jeg sitter på ræva i en slåbråkk og lager meg selv ringenes herre-maraton fra Mandag-Onsdag. Da kjenner man noen ganger på "hva f*** er vitsen" - særlig når forskninga går trått, prosjektene våre bare møter motstand, EU ikke vil støtte våre prøveborringer og man føler seg som et hamster i et hamsterhjul - du løper og løper men det er bare det samme hele tiden.

Nå er jeg heldigvis ikke noe økonom så det blir aldri noe årsoppgjør på meg, men gitt at det er andre jobber der ute så vil det naturlig nok bli perioder med ekstra mye arbeid. Men det er jo en annen form for arbeid, det vil være med et mål. Det vil være noe konkret. Ikke det hamsterhjulet.

I løpet av disse årene har blandt annet også jobbet som guide/foreleser på museum og jeg har jobbet som butikkmedarbeider i bokhandelen ARK (i tillegg til mer relevante jobber, men disse to skiller seg ut). De gangene jeg har vært aller mest lykkelig på jobb var de gangene jeg fikk se smilene til turister som fikk ekstra god omvisning av meg på museum, de amerikanerene som ba om epostadressen min fordi de var så takknemlige av å ha lært på en helt annen måte enn de hadde gjort før om nordlyset at de ville sende meg bilder av opplevelsene sine, japanerene som som tok meg i hånda og viste takknemlighet på en helt unik måte - ja selv når jeg jobbet på ARK og kunne hjelpe eldre med å finne den avisa de trengte. Meh :P

Uff, nå synes jeg synd på deg. Det høres jo ut som om du mistrives noe voldsomt, og at når du har jobbet med noe annet (Ark, museum), så har du kost deg og følt deg nyttig og verdsatt, som jo er en viktig del av en jobb. Jeg har halvveis gjettet meg til at du studerer til å bli flyver, stemmer det? Du har aldri vurdert et yrke hvor du har mer menneskekontakt da? Mer service eller noe i den retningen? Ikke sitte halvveis alene på et kontor eller i en cockpit?

Skrevet

Uff, nå synes jeg synd på deg. Det høres jo ut som om du mistrives noe voldsomt, og at når du har jobbet med noe annet (Ark, museum), så har du kost deg og følt deg nyttig og verdsatt, som jo er en viktig del av en jobb. Jeg har halvveis gjettet meg til at du studerer til å bli flyver, stemmer det? Du har aldri vurdert et yrke hvor du har mer menneskekontakt da? Mer service eller noe i den retningen? Ikke sitte halvveis alene på et kontor eller i en cockpit?

Ha, så morsomt :D Men nei, jeg blir heldigvis ikke flyver. Jeg er utdannet sivilingeniør, og tar nå en doktorgrad i håndtering av klimagasser. Så det er lite fly utover fritiden.

Men ja, sitter allikevel halvveis alene på et kontor (med en hyggelig kar fra luxembourg) - og skulle absolutt vært mer i menneskekontakt. Har laget meg profil på arbetsformedlingen og skal holde et øye med potensielle jobber. Det er jo dessverre ganske høy arbeidsledighet i Sverige, så det er neppe lett å finne seg noe nytt :hmm:

Skrevet

Ha, så morsomt :D Men nei, jeg blir heldigvis ikke flyver. Jeg er utdannet sivilingeniør, og tar nå en doktorgrad i håndtering av klimagasser. Så det er lite fly utover fritiden.

Men ja, sitter allikevel halvveis alene på et kontor (med en hyggelig kar fra luxembourg) - og skulle absolutt vært mer i menneskekontakt. Har laget meg profil på arbetsformedlingen og skal holde et øye med potensielle jobber. Det er jo dessverre ganske høy arbeidsledighet i Sverige, så det er neppe lett å finne seg noe nytt :hmm:

Sivilingeniør må jo være veldig allsidig? Føler det er litt som sykepleier; du kan liksom jobbe nesten over alt? Men mulig jeg tar feil igjen, slik som med yrkesvalget ditt! :lol: Uansett; slike erfaringer er jo, til tross for å være kjipe, kjekke. Man lærer seg selv bedre å kjenne, og vet hva man vil vektlegge neste gang. :) Håper du finner en jobb du trives mer i!

Skrevet

Sivilingeniør må jo være veldig allsidig? Føler det er litt som sykepleier; du kan liksom jobbe nesten over alt? Men mulig jeg tar feil igjen, slik som med yrkesvalget ditt! :lol: Uansett; slike erfaringer er jo, til tross for å være kjipe, kjekke. Man lærer seg selv bedre å kjenne, og vet hva man vil vektlegge neste gang. :) Håper du finner en jobb du trives mer i!

Jo altså en sivilingeniørgrad i seg selv er nok basis for å få en rekke varierte jobber, bare synd jeg valgte å gå doktorgrads-retninga (altså forsker) og dermed stenge meg selv inne på et kontor :P Vi får se om jeg ikke finner noe ingeniør-relatert ettekvættn :)

Skrevet

 

Jo altså en sivilingeniørgrad i seg selv er nok basis for å få en rekke varierte jobber, bare synd jeg valgte å gå doktorgrads-retninga (altså forsker) og dermed stenge meg selv inne på et kontor :P Vi får se om jeg ikke finner noe ingeniør-relatert ettekvættn :)

Det er ingen skam å snu! (Om det er mulig sånn rett praktisk vet jeg ikke). Håper det ordner seg!
Skrevet

Eksamen i mineralidentifisering. Jeg identifiserer riktig mineral, men skriver feil navn på arket jeg leverer inn... Kom på det da jeg satt i bilen på vei hjem... Er så klassisk meg, gjør sånne feil på hver eksamen. Må snart begynne å gå gjennom det jeg skriver tror jeg :P

Skrevet

Eksamen i mineralidentifisering. Jeg identifiserer riktig mineral, men skriver feil navn på arket jeg leverer inn... Kom på det da jeg satt i bilen på vei hjem... Er så klassisk meg, gjør sånne feil på hver eksamen. Må snart begynne å gå gjennom det jeg skriver tror jeg :P

Gikk det bra da? Husker det var en sånn elsk-hat eksamen for mange :P

Skrevet

Gikk det bra da? Husker det var en sånn elsk-hat eksamen for mange :P

Jada, gikk bra etter forholdene, regner med jeg har 2-3 feil, men for alt jeg vet har jeg surret helt og bommet på flere. Får svar på torsdag. Bare irriterende å få feil på et av de jeg var 100% sikker på. hehe. Men har riktig på egenskapene da, så får noen poeng for det heldigvis :P

Er mer spent på hvordan det vll gå på slutteksamen... Strykprosent på nesten 45%, og det er ikke et fag jeg syns er interessant. Har ikke åpnet bøkene for noe annet enn det obligatoriske. Menmen, skal ta en skikkelig intensivlesing snart og håpe jeg klarer å karre til meg en C. Kommer ikke til å ta det opp igjen uansett hvordan det går da, så lenge jeg står. :lol:

Så for meg er det definitivt hat-fag. :lol:

Jeg sliter forøvrig veldig med motivasjonen fortiden... Etter midt-hjemmeeksamen har jeg fått sånn skikkelig feriefølelse. Har vært skikkelig flink og gjort mye i 2 av fagene mine dette semesteret, men etter hjemmeeksamen har jeg ikke åpnet en eneste bok. Får meg ikke til å sette meg ned å lese, har laget plan og alt mulig. Men så sitter jeg her da, bare ser ut i luften uten å starte... :hmm:

Til og med på den mineralidentifiseringseksamen, jeg leste på torsdag sammen med medstudenter. Så hadde jeg en hel langhelg på meg på å pugge, men leste ikke mer enn 20 minutter hele helgen - og da var det fordi kjæresten min bare "nå MÅ du øve litt, jeg skal høre deg", og så gav han meg hint og jeg måtte gjette på mineral. Er veldig ulikt meg, jeg pleier å bli veldig motivert rett før en eksamen og er egentlig skippertakmester. Selv i dag, hadde 1.5 time fri fra forelesning før eksamen, og jeg bare satt der, klarte bare ikke å bry meg... Skjønner ikke hva som skjer. :icon_confused:

Er egentlig ikke noe lei heller, syns 2 av 3 fag er gøye. Jeg bare får meg ikke til å lese. Vet ikke om jeg er mer sliten enn jeg føler, eller om det er stress som får meg til å gå i passiv-mode.

Skrevet

@Elisabeth00 tipper det er stress. Jeg blir sånn at jeg gjerne får 101% aversjon når noe virker uoverkommelig. I stedet for å faktisk få gjort det, så gjør det så vondt å starte og føle på den ubehagelige følelsen, at jeg bare surrer videre uten å gjøre det. MEN selv med denne fantastiske (not) egenskapen har jeg kommet meg så langt som en PhD - så jeg deduserer fra det at det må være håp uansett hvor forjævlig prokrastinerende man måtte være :P Så heia heia heia!

Skrevet

Ja... Er nok det. Har en tendens til å ikke merke når jeg selv er stresset. Samt gå bare ikke starte på ting om jeg har mye foran meg. Godt å høre jeg ikke er alene om det :P

Bare følte det kom så plutselig dette semesteret. Men det er faktisk første semesteret jeg har deltatt på forelesninger og lest jevnt, og ikke bare hatt skippertak før eksamen. Har vel tidvis lest for mye også, så egentlig ikke så rart jeg har "møtt veggen" litt nå som den virkelige eksamenslesingen egentlig starter. Og så er jeg perfeksjonist, så når ting nå ikke går helt som jeg hadde planer om har jeg lett for å bare gi opp helt.

Haha, takk for heiing :D Og PhD er veeeldig imponerende da, flinking :D Surrer her med min andre bachelor jeg, lol. Mye på grunn av at jeg bare gir meg når jeg "helt plutselig" mister motivasjonen. :lol:

Skrevet

Hvor stor er sjangsen for at pensumbøkene endres fra ett år til ett annet?

Jeg er 99,9% sikker på at jeg kommer inn på studiet jeg har søkt på til høsten og kunne tenkt meg å begynne å lese nå for å bli kjent med stoffet, men enn så lenge ligger jo kun pensumet fra i fjor ute. Kan jeg trygt kjøpe disse bøkene?

Skrevet

Hvor stor er sjangsen for at pensumbøkene endres fra ett år til ett annet?

Jeg er 99,9% sikker på at jeg kommer inn på studiet jeg har søkt på til høsten og kunne tenkt meg å begynne å lese nå for å bli kjent med stoffet, men enn så lenge ligger jo kun pensumet fra i fjor ute. Kan jeg trygt kjøpe disse bøkene?

Min erfaring er at det spørs veldig på studiet/emnet. Om faget er veletablert og grunnleggende er gjerne bøkene de samme fra år til år (eller nesten de samme). Mens nye fag/studierettninger/forelesere sjonglerer ting rundt endel til de finner noe som funker.

Om bøkene ikke er for dyre (og du kan kjøpe de brukt kanskje) så er det vel bare å slå seg løs uansett, selv om det kanskje ikke er akkurat pensum er det jo god bakgrunnslesning.

Skrevet

Hvor stor er sjangsen for at pensumbøkene endres fra ett år til ett annet?

Jeg er 99,9% sikker på at jeg kommer inn på studiet jeg har søkt på til høsten og kunne tenkt meg å begynne å lese nå for å bli kjent med stoffet, men enn så lenge ligger jo kun pensumet fra i fjor ute. Kan jeg trygt kjøpe disse bøkene?

Kommer nok litt an på både studieretning og foreleser vil jeg tro. Jeg studerer sosialantropologi, og her er det ikke så store endringer. I samfunnsfag er det vel gjerne klassiske tekster som går igjen. I økonomiske fag derimot, som jeg studerte tidligere, var det totalt forskjellige bøker fra år til år.

Skrevet

Min erfaring er at det spørs veldig på studiet/emnet. Om faget er veletablert og grunnleggende er gjerne bøkene de samme fra år til år (eller nesten de samme). Mens nye fag/studierettninger/forelesere sjonglerer ting rundt endel til de finner noe som funker.

Om bøkene ikke er for dyre (og du kan kjøpe de brukt kanskje) så er det vel bare å slå seg løs uansett, selv om det kanskje ikke er akkurat pensum er det jo god bakgrunnslesning.

Kommer nok litt an på både studieretning og foreleser vil jeg tro. Jeg studerer sosialantropologi, og her er det ikke så store endringer. I samfunnsfag er det vel gjerne klassiske tekster som går igjen. I økonomiske fag derimot, som jeg studerte tidligere, var det totalt forskjellige bøker fra år til år.

Takk for svar, det er bedriftsøkonomi, ser at bøkene de brukte i fjor er fra 2010 og 2011. Kan kanskje høre med Norli f.eks om det er kommet nye bøker i de fagene eller ikke?

Samtidig ser jeg nå at pensumlisten er fra 16.12.2014, så da er det kanskje den nyeste listen?

Jeg får prøve å finne noen brukte, da slipper jeg å kaste bort masse penger dersom det er ett helt annet pensum til høsten :)

Skrevet

Jeg har eksamen mandag og onsdag neste uke, og må også levere skjema for mastertemavalg neste onsdag. Syns det er litt skremmende hvor lite stressa jeg er over dette. Så jeg blir litt stresset av at jeg ikke er stresset, på en måte. Jeg har ikke lest noe til eksamen ennå (bare begynt å lese et par artikler, skumlest deler av en bok og gått gjennom et par powerpointer), og jeg har fremdeles ikke landet på hva jeg vil skrive masteren min om. Jeg liker ikke lesesalene på biblioteket når det er så fullt der som det er nå, så jeg prøver å lese hjemme i stedet. Det fungerer temmelig dårlig. :lol:

Skrevet

Jeg har eksamen mandag og onsdag neste uke, og må også levere skjema for mastertemavalg neste onsdag. Syns det er litt skremmende hvor lite stressa jeg er over dette. Så jeg blir litt stresset av at jeg ikke er stresset, på en måte. Jeg har ikke lest noe til eksamen ennå (bare begynt å lese et par artikler, skumlest deler av en bok og gått gjennom et par powerpointer), og jeg har fremdeles ikke landet på hva jeg vil skrive masteren min om. Jeg liker ikke lesesalene på biblioteket når det er så fullt der som det er nå, så jeg prøver å lese hjemme i stedet. Det fungerer temmelig dårlig. :lol:

Haha. Du er skremmende lik meg der. Og jeg vil si jeg klarte meg bra. Har trua likevel jeg, Ingvild :D

Skrevet

Haha. Du er skremmende lik meg der. Og jeg vil si jeg klarte meg bra. Har trua likevel jeg, Ingvild :D

Har trua på at det ordner seg til slutt jeg også! Jeg har landet på at jeg vil lage en prosjekteringsoppgave i det minste, så det er da noe. Men det er flere interessante steder og problemstillinger å jobbe med, og jeg sliter med å velge. Så jeg er litt usikker på hva jeg faktisk skal fylle ut i det skjemaet, særlig siden det er en bitteliten rubrikk og jeg kunne tenke meg å skrive en lengre avhandling om hva jeg er interessert i å skrive om. :P

  • Like 1
Skrevet

Smarta (les: meg) har ikke lest pensum i emnet jeg skal ha eksamen i om 31 dager. Ble litt stresset når jeg så at jeg har hele 1638 sider som ikke bare skal leses, men også huskes. Uæh.

Eller, jeg har lest litt da. 1578 sider igjen - bare 60-63 sider om dagen - tatt utgangspunkt i at jeg ikke er effektiv hver dag :superhero:

Skrevet

Eksamen på torsdag, så i morgen er siste lesedag.. Er i utgangspunktet gjennom pensum, men er jo slettes ikke sånn at jeg husker alt jeg har lest. Må prioritere hva jeg skal lese på i morgen, men aller helst ville jeg jo hatt tid til å gå igjennom ALT et par ganger til. Valgets kval :frantics:

  • Like 1
Skrevet

Ngg. Masteroppgaveinnlevering på normert tid 1.6. Fulltidsjobb av den krevende sorten ved siden av. Tror jeg blir gæren!!!! Heia alle studenter, dere er gode!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...