Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har NULL motivasjon til å lese til mine to eksamener. Vurderer nesten å drite i det og dra på tur til Isle of Skye i stedet. :P #utveksling liksom. Det er ikke det at det ikke er interessant, men jeg er bare så mentalt ferdig med begge fagene at det ikke frister å lese noe mer. Jeg trenger ikke fagene i graden min, og jeg trenger ikke å få gode karakterer i dem (står bare bestått/ikke bestått på vitnemålet mitt uansett), så hva er poenget liksom. :aww:

214es.png

  • Like 3
  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Skrevet

Jeg er endelig snart ferdig med utdanningen min! En skriftlig eksamen igjen, og en praktisk! Det skal bli ubeskrivelig deilig og endelig bli ferdig :) må bare finne litt motivasjon til å lese til eksamen da..

  • Like 2
Skrevet

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten  :heart:

Jeg også liker den.. Men den stresser meg også :lol: for jeg skulle jo helst ha vært igjennom absolutt alt :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten :heart:

Jeg elsker den :wub: .

Hver eksamensperiode blir jeg like glad, fordi det er sååå digg å bare kunne gå på fjelltur midt på dagen, lese når jeg orker, og ikke ha noe annet som jager eller maser!!!

Skrevet

Jeg hater å studere, rett og slett.. Gleder meg til neste vår når jeg (forhåpentligvis) er ferdig og kan ha jobb som eneste arbeidsområde (både jobber og studerer 100 prosent at the moment), legge fra meg alt som heter arbeid kl 17 fredag ettermiddag og ordentlig begynne voksenlivet :) Heldigvis, for min babysjuke sjel, begynner vi prøvingen på barn til høsten, så en del av voksenlivet sitter muligens i nærmeste framtid :D

Guest Gråtass
Skrevet

Ferdig med halvtidsevalueringen, det betyr at jeg er sykepleier om fem uker, med mindre jeg gjør en skikkelig brøler, noe jeg må anta at jeg unngår..

Skrevet

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten :heart:

Kjenner jeg begynner å bli fryktelig ferdig med å disponere egen tid :P Har vært under høyere utdanning i mer enn 7 år, og har lyst på en mer strukturert hverdag. Helg og hverdag går omhverandre, alt blir en ubestemt smørje av "semi-fri", for man har jo aldri helt fri som stipendiat - det er ALLTID 100 ting som man burde ha gjort. Sommerferien er ubestemmelig for du skulle egentlig brukt den til å ta igjen alt du ikke har gjort, men du ender opp med å gjøre nada. Så man sitter med kronisk dårlig samvittighet hele tiden. Det verste med å være stipendiat er også at jeg føler jeg ikke produserer noe. Ja, man lager noen artikler, men det er liksom så snevert og så spesialisert at innen mitt felt utgjør jeg ikke noen spesiell forskjell for noen. Jeg vil skape noe konkret, jeg vil se konkrete resultater - og egentlig vil jeg hjelpe folk (eller dyr - vil hjelpe individer), kjenner jeg. Er så lei av den tilværelsen at jeg lurer på om jeg ikke hadde vært mer lykkelig omså som medarbeider på IKEA. Da hadde jeg faktisk kunnet pratet med folk iløpet av en dag, hjulpet de og når jeg kom hjem så var det ingen verdens ting som skulle vært gjort. Et tydelig skille mellom jobb og hverdag. Misunner samboeren min som er på jobb, stortrives, får gjort en konkret forskjell for ti tusenvis av mennesker på reisefot, også kommer han hjem og bare er hjemme. Trenger ikke tenke på jobb, for den er på jobb. Den er ikke med hjem på den måten. Den ligger ikke og ulmer i baksiden av hodet ditt, slik at du blir en drifter uten fred til sinns. Bah :P

Men hva kan man gjøre? Ta permisjon?

Skrevet

Kjenner jeg begynner å bli fryktelig ferdig med å disponere egen tid :P Har vært under høyere utdanning i mer enn 7 år, og har lyst på en mer strukturert hverdag. Helg og hverdag går omhverandre, alt blir en ubestemt smørje av "semi-fri", for man har jo aldri helt fri som stipendiat - det er ALLTID 100 ting som man burde ha gjort. Sommerferien er ubestemmelig for du skulle egentlig brukt den til å ta igjen alt du ikke har gjort, men du ender opp med å gjøre nada. Så man sitter med kronisk dårlig samvittighet hele tiden. Det verste med å være stipendiat er også at jeg føler jeg ikke produserer noe. Ja, man lager noen artikler, men det er liksom så snevert og så spesialisert at innen mitt felt utgjør jeg ikke noen spesiell forskjell for noen. Jeg vil skape noe konkret, jeg vil se konkrete resultater - og egentlig vil jeg hjelpe folk (eller dyr - vil hjelpe individer), kjenner jeg. Er så lei av den tilværelsen at jeg lurer på om jeg ikke hadde vært mer lykkelig omså som medarbeider på IKEA. Da hadde jeg faktisk kunnet pratet med folk iløpet av en dag, hjulpet de og når jeg kom hjem så var det ingen verdens ting som skulle vært gjort. Et tydelig skille mellom jobb og hverdag. Misunner samboeren min som er på jobb, stortrives, får gjort en konkret forskjell for ti tusenvis av mennesker på reisefot, også kommer han hjem og bare er hjemme. Trenger ikke tenke på jobb, for den er på jobb. Den er ikke med hjem på den måten. Den ligger ikke og ulmer i baksiden av hodet ditt, slik at du blir en drifter uten fred til sinns. Bah :P

Men hva kan man gjøre? Ta permisjon?

Jeg har vokst opp med en forsker og en byråkrat som foreldre, og det du beskriver her er grunnen til at jeg legger alle planer jeg måtte ha om forskning mer og mer på hylla. Jeg tror rett og slett at jeg vil trives bedre med byråkrathverdag (hvor jobb er jobb og jeg får gjøre noe praktisk og nyttig for folk) enn forskningshverdag.

Jeg har vært student i 5,5 år og er glad for at jeg bare har ett år igjen nå. Studentlivet er herlig og fleksibelt, men jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidslivet jeg altså.

Skrevet

Skjønner veldig godt at dere vil ta fatt på arbeidslivet, det er veldig deilig med litt mer struktur og mer "løpende" frister, for å kalle det, enn bare den ene eksamenen i faget i slutten av semesteret.

Men, jeg vil gjerne komme med et lite innspill for å nyansere dette med å være på jobb/ikke være på jobb og ha fri når man har fri. Dette varierer nok veldig med hva slags yrke og jobb man har. Jeg har ei venninne som nylig er ferdig med turnusen sin som lege, og hun synes det er så mye mer behagelig med jobb enn studier, for når hun er ferdig på jobb, da er hun ferdig. Da trenger hun ikke å tenke på alt som skulle vært lest og burde vært gjort.

Jeg jobber som byråkrat og er stort sett ferdig når jeg går hjem, men jeg har alltid mer som burde vært gjort og ting jeg burde ha sett på, selv om jeg er hjemme. Jeg er vokst opp med en revisor og en logistikksjef/adm.dir/litt av hvert, og revisoren jobba døgnet rundt på våren med årsoppgjøret (minst like mye som vanlige studenter gjør før eksamen) og han som har hatt flere ulike stillinger har allikevel alltid vært på jobb. Ferie, helg, ettermiddag, det er alltid en mail som burde vært svart på, alltid noen problemer som surrer rundt i hodet og alltid noen telefoner som skal tas.

Men dette varierer selvfølgelig veldig fra jobb til jobb, yrke til yrke, og arbeidstaker til arbeidstaker. Noen trives med et slikt arbeidspress, mens andre koker over av stress.

Eller så er det ikke til å stikke under en stol, at en av de store fordelene med komme seg ut i jobb, er at man faktisk tjener litt penger :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Ja, det har jo selvfølgelig en del å si hvilken jobb man har. Noen jobber er lettere å legge fra seg når man kommer hjem, både mentalt og reelt. Jeg kommer sannsynligvis til å få en jobb hvor det vil være mer å gjøre i perioder. Men da kan man jobbe overtid og faktisk få betalt for det, og allikevel være i stand til å la jobb være jobb når man kommer hjem. Den største forskjellen på min mor byråkraten og min far forskeren er at pappa alltid har brukt mye tid på jobben utenom de timene han sitter på kontoret. Det er artikler som skal leses, kronikker som skal skrives, radiointervjuer som skal forberedes og gjennomføres, søknader til forskningsprosjekter som har tidsfrister midt i ferien også videre. Mamma har også hatt mye å gjøre i perioder, men hun har aldri hatt med seg jobben hjem på samme måte. Da har hun heller tatt et par kvelder ekstra på kontoret og blitt ferdig med det der.

Men vi får se hvordan arbeidshverdagen min blir når jeg faktisk begynner å jobbe. Jeg er i alle fall motivert for en ny type hverdag. :) Men først må jeg kanskje bli ferdig med masteren og ikke minst få meg en jobb. :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tror også at det kan være forskjell i hvordan man er som arbeidstaker rett og slett også. For mamma tar svært sjelden med seg jobben hjem, da reiser hun heller tilbake på kontoret eller jobber overtid, og har da faktisk fri når hun er hjemme. Mens pappa tar med seg jobben overalt, er også dermed på jobb hele tiden. Selv om de til tider nok har like stor arbeidsbelastning, så blir det forskjell allikevel :)

Og det er veldig deilig med en ny hverdag altså! Det eneste jeg savner er fleksibiliteten og den lange sommerferien. Selv om man jobba store deler av sommeren, så gjorde man noe annet enn vanlig, og det var veldig deilig. Så hver fase i livet, sin sjarm :ahappy:

Skrevet
Ja, jeg tror også at det kan være forskjell i hvordan man er som arbeidstaker rett og slett også. For mamma tar svært sjelden med seg jobben hjem, da reiser hun heller tilbake på kontoret eller jobber overtid, og har da faktisk fri når hun er hjemme. Mens pappa tar med seg jobben overalt, er også dermed på jobb hele tiden. Selv om de til tider nok har like stor arbeidsbelastning, så blir det forskjell allikevel :) Og det er veldig deilig med en ny hverdag altså! Det eneste jeg savner er fleksibiliteten og den lange sommerferien. Selv om man jobba store deler av sommeren, så gjorde man noe annet enn vanlig, og det var veldig deilig. Så hver fase i livet, sin sjarm :ahappy:
Lange sommerferier...? Jeg kjenner ingen studenter som har noe mer enn ett par uker sommerferie. Uavhengig av hva de studerer. De fleste unner seg kanskje en uke.
Skrevet

Lange sommerferier...? Jeg kjenner ingen studenter som har noe mer enn ett par uker sommerferie. Uavhengig av hva de studerer. De fleste unner seg kanskje en uke.

Lange sommerferier som i to/tre måneder fra siste eksamen til studiestart igjen. Det var derfor jeg skrev den siste setningen, om at man jobba jo store deler av sommeren, men da gjorde man jo noe annet enn resten av året. Så ikke ferie i ordets rette forstand, men fri fra studiene.

Skrevet

 

Lange sommerferier som i to/tre måneder fra siste eksamen til studiestart igjen. Det var derfor jeg skrev den siste setningen, om at man jobba jo store deler av sommeren, men da gjorde man jo noe annet enn resten av året. Så ikke ferie i ordets rette forstand, men fri fra studiene.

Ok. :) Jeg ser liksom ikke helt hvordan det å jobbe hele sommeren som student er bedre enn å ha faktisk ha noen uker fri fra en heltidsjobb om sommeren. :P
Skrevet

Ok. :) Jeg ser liksom ikke helt hvordan det å jobbe hele sommeren som student er bedre enn å ha faktisk ha noen uker fri fra en heltidsjobb om sommeren. :P

Nei, jeg kom på det i det jeg skrev svaret nå, at jeg har nok vært veldig priviligert med sommerjobbene mine. For jeg har hatt verdnes beste og morsomste sommerjobber gjennom studiene, så selv om jeg har jobbet meg halvt i hjel hver sommer, så har jeg gledet meg vilt til hver sommer og nesten ikke sett på det som en jobb. Hadde jeg sittet i kassa på rema tror jeg heller jeg ville ha studert faktisk :P

Skrevet

Vel, jeg får jo betalt for å være student. I grunnen er det det absurde ved det hele. Jeg får helt greit betalt (men allikevel ikke noe voldsverk ifht Norge) - får ca 16,000 utbetalt i mnd. Å potensielt få mer lønn i en annen jobb bryr jeg meg ikke om, er fornøyd med lønna i dag og klarer meg veldig bra i hverdagen. Har råd til det jeg vil, og kunne like gjerne fortsatt med den lønna videre. Jeg kan ta fri når jeg vil, reise når jeg vil, kan være hjemme hvis jeg er syk og får ikke trekk i lønn (det får man i sverige i "vanlige jobber") - enorme fordeler. Absurditeten i dette er at man allikevel mistrives. Det synes jeg beviser hvor mye jobben betyr for trivsel i hverdagen, og at frihet og penger ikke nødvendigvis er toppen på kransekaka. Det å føle seg betydningsfull tror jeg er viktigere, å føle man skaper noe, er noe, gjør noe man vil selv. Ser konkrete resultater.

Jeg virkelig hatet å stå opp 07:00 hver dag i ungdommen, for å komme meg på skolen, men etter alle disse år som akademiker så er jeg egentlig dritlei av å stå opp 08.30-10.00 (noen dager..). Jeg jobber som oftest 09.30-19.00, og dagene bare blafrer avgårde. Mulig jeg begynner å bli gammel og at hormonene endrer seg altså, men det er utrolig godt å stå opp tidlig, ha noe konkret å gjøre og så dra hjem og enda ha tid til middag, hverdag. Ikke dra hjem og være hjemme 20.00 og kjenne "jaja, det var den dagen, egentlig står jeg på samme sted som i mårrest og i morgen blir det ikke noe anneledes". Det er også som @Ingvild sier, uansett hvor lenge jeg sitter på jobb, får jeg ikke 1 kr i overtid. Jeg får ingen ting ekstra for å jobbe 1 mai, påska, jula, nothing nada. Dermed føles det ikke som at man får kompensasjon selv om man jobber ubekvemt. (Ikke at det er så sykt ubekvemt uansett da). La oss si jeg har jobbet omtrent døgnet rundt i 1 uke, det har skjedd flere ganger, til jeg til slutt ikke visste hva som var opp ned på meg selv. Jeg får like mye betalt da som om jeg sitter på ræva i en slåbråkk og lager meg selv ringenes herre-maraton fra Mandag-Onsdag. Da kjenner man noen ganger på "hva f*** er vitsen" - særlig når forskninga går trått, prosjektene våre bare møter motstand, EU ikke vil støtte våre prøveborringer og man føler seg som et hamster i et hamsterhjul - du løper og løper men det er bare det samme hele tiden.

Nå er jeg heldigvis ikke noe økonom så det blir aldri noe årsoppgjør på meg, men gitt at det er andre jobber der ute så vil det naturlig nok bli perioder med ekstra mye arbeid. Men det er jo en annen form for arbeid, det vil være med et mål. Det vil være noe konkret. Ikke det hamsterhjulet.

I løpet av disse årene har blandt annet også jobbet som guide/foreleser på museum og jeg har jobbet som butikkmedarbeider i bokhandelen ARK (i tillegg til mer relevante jobber, men disse to skiller seg ut). De gangene jeg har vært aller mest lykkelig på jobb var de gangene jeg fikk se smilene til turister som fikk ekstra god omvisning av meg på museum, de amerikanerene som ba om epostadressen min fordi de var så takknemlige av å ha lært på en helt annen måte enn de hadde gjort før om nordlyset at de ville sende meg bilder av opplevelsene sine, japanerene som som tok meg i hånda og viste takknemlighet på en helt unik måte - ja selv når jeg jobbet på ARK og kunne hjelpe eldre med å finne den avisa de trengte. Meh :P

Skrevet

Vel, jeg får jo betalt for å være student. I grunnen er det det absurde ved det hele. Jeg får helt greit betalt (men allikevel ikke noe voldsverk ifht Norge) - får ca 16,000 utbetalt i mnd. Å potensielt få mer lønn i en annen jobb bryr jeg meg ikke om, er fornøyd med lønna i dag og klarer meg veldig bra i hverdagen. Har råd til det jeg vil, og kunne like gjerne fortsatt med den lønna videre. Jeg kan ta fri når jeg vil, reise når jeg vil, kan være hjemme hvis jeg er syk og får ikke trekk i lønn (det får man i sverige i "vanlige jobber") - enorme fordeler. Absurditeten i dette er at man allikevel mistrives. Det synes jeg beviser hvor mye jobben betyr for trivsel i hverdagen, og at frihet og penger ikke nødvendigvis er toppen på kransekaka. Det å føle seg betydningsfull tror jeg er viktigere, å føle man skaper noe, er noe, gjør noe man vil selv. Ser konkrete resultater.

 

Jeg virkelig hatet å stå opp 07:00 hver dag i ungdommen, for å komme meg på skolen, men etter alle disse år som akademiker så er jeg egentlig dritlei av å stå opp 08.30-10.00 (noen dager..). Jeg jobber som oftest 09.30-19.00, og dagene bare blafrer avgårde. Mulig jeg begynner å bli gammel og at hormonene endrer seg altså, men det er utrolig godt å stå opp tidlig, ha noe konkret å gjøre og så dra hjem og enda ha tid til middag, hverdag. Ikke dra hjem og være hjemme 20.00 og kjenne "jaja, det var den dagen, egentlig står jeg på samme sted som i mårrest og i morgen blir det ikke noe anneledes". Det er også som @Ingvild sier, uansett hvor lenge jeg sitter på jobb, får jeg ikke 1 kr i overtid. Jeg får ingen ting ekstra for å jobbe 1 mai, påska, jula, nothing nada. Dermed føles det ikke som at man får kompensasjon selv om man jobber ubekvemt. (Ikke at det er så sykt ubekvemt uansett da). La oss si jeg har jobbet omtrent døgnet rundt i 1 uke, det har skjedd flere ganger, til jeg til slutt ikke visste hva som var opp ned på meg selv. Jeg får like mye betalt da som om jeg sitter på ræva i en slåbråkk og lager meg selv ringenes herre-maraton fra Mandag-Onsdag. Da kjenner man noen ganger på "hva f*** er vitsen" - særlig når forskninga går trått, prosjektene våre bare møter motstand, EU ikke vil støtte våre prøveborringer og man føler seg som et hamster i et hamsterhjul - du løper og løper men det er bare det samme hele tiden.

 

Nå er jeg heldigvis ikke noe økonom så det blir aldri noe årsoppgjør på meg, men gitt at det er andre jobber der ute så vil det naturlig nok bli perioder med ekstra mye arbeid. Men det er jo en annen form for arbeid, det vil være med et mål. Det vil være noe konkret. Ikke det hamsterhjulet.

 

I løpet av disse årene har blandt annet også jobbet som guide/foreleser på museum og jeg har jobbet som butikkmedarbeider i bokhandelen ARK (i tillegg til mer relevante jobber, men disse to skiller seg ut). De gangene jeg har vært aller mest lykkelig på jobb var de gangene jeg fikk se smilene til turister som fikk ekstra god omvisning av meg på museum, de amerikanerene som ba om epostadressen min fordi de var så takknemlige av å ha lært på en helt annen måte enn de hadde gjort før om nordlyset at de ville sende meg bilder av opplevelsene sine, japanerene som som tok meg i hånda og viste takknemlighet på en helt unik måte - ja selv når jeg jobbet på ARK og kunne hjelpe eldre med å finne den avisa de trengte. Meh :P

Når jeg leser det du skriver her er jeg veldig glad jeg valgte bort forskningsåret til neste år, for da tror jeg sannsynligheten hadde vært stor for at jeg hadde følt at jeg "måtte" gå videre med en phd og hadde nok følt veldig på det samme som du mistrives med.
Skrevet

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi.

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent::P )

Skrevet

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi. 

 

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

 

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent:  :P )

Med mindre du er helt bundet til din nåværende jobb så er det jo ikke dumt å følge med litt! :)
Skrevet

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi.

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent::P )

Hvis det er noen trøst, så er det absolutt perioder på jobben hvor jeg synes alt er dritt, jeg får ikke gjort noenting, ingenting av det jeg gjør betyr noenting og alle jobber i mot meg (negativ ja :P ), men så snur ting, også synes jeg jobben min er den beste jeg kan ha. Så det går opp og ned i arbeidslivet også :)

(Men hvis du er som meg, så er ikke sånt til noen trøst i det hele tatt, bare "jada jada jada" :innocent: )

Skrevet

For min del jobber jeg fulltid og studerer fulltid. Der det kræsjer, så blir deilig med én av delene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...