Gå til innhold
Hundesonen.no

Student i 2014 / 2015


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Hvordan stiller en eventuell arbeidsgiver seg til karakterer fra emner innen bachelorgraden?

Jeg merker at jeg sliter mye med at mine eksamener, innleveringer og annet arbeid ikke resulterer i de karakterene jeg ønsker. Frustrasjonen ligger i at jeg praktisk kan det jeg studerer, men er dårlig til å formidle dette på innleveringer og eksamen (skriftlig). Jeg har mulig valgt feil studieretning og førskolelærer hadde kanskje fungert bedre, men nå er jeg halvveis i bachelorgraden og ønsker å fullføre det jeg har begynt på.

Hittil i bachelorgraden har jeg kun fått D og E som eksamenskarakter. Jeg jobbet hardt første haøvåret, men da resultatene uteble merker jeg at motivasjonen gradvis har sunket i takt med økte problemer ved andre deler av livet (helse, parforhold, boforhold, økonomi etc.). Stressnivået er høyt, motivasjonen lav og jeg ønsker bare å bli ferdig med bacheloren min NÅ. I tillegg har det vært en høst preget av mye sykdom, selv om dette kun er en simpel unnskyldning.

Det jeg for tiden stresser med er hvorvidt jeg vil klare å få karakterer nok til å komme inn på en master innenfor det feltet jeg ønsker, og om jeg virkelig har lyst til å ta mer utdanning enn denne bacheloren på dette fagfeltet. Jeg finner meg konstant i en situasjon hvor arbeidsviljen ikke er tilstede og arbeidskrav, eksamensinnleveringer og øving til skriftlige eksamener gjennomføres nærmest på trass. Eneste som er tilstede er tanken om at jeg er ferdig neste vår (om jeg består alt).

Per. dags dato jobber jeg nærmest fulltid i barnehage og trives godt med dette. Arbeidsgleden er høy og frustrasjonen er stor når jeg stadig blir påminnet at jeg ikke bare jobber, men også studerer.

Man må ha motivasjon for å studere, lære og få gode karakterer - men man må også ha tid og ledig mental kapasitet. Kanskje du ikke har det så lenge du jobber tilnærmet fulltid, og at det å omdisponere litt på hverdagen din kan løse noe av frustrasjonen din? Jeg sier ikke at du skal slutte i jobben din, for dersom det er den du trives i så er det kanskje bedre å trappe ned på studiene og heller finne ut om det er noe annet du vil studere. Eller om du vil studere i det hele tatt (nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Nå er timeplanen lagt ut, og jeg er veldig fornøyd med tidene. Mandag, tirsdag og torsdag. Begynner 0815, 0915 og 1015. Og det seneste jeg slutter er 1400. Yay!

Mens jeg er superfornøyd med at jeg begynner sent 4 av 5 dager neste semester. Pendler i 1,5 time hver vei. Det betyr at jeg kan stå opp 07:15 i stedet for 05:15! Det blir fantastisk! :D At jeg slutter mellom to og fire hver dag får være greit.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å tull a :| Du var jo mitt håp!

Noen som har peiling? Jeg sliiiiiter..

Nå tar jeg utgangspunkt i det jeg kan som vernepleierstudent. Når jeg har skrevet oppgaver om tiltak i praksis (i APA-stil, fra et atferdsanalytisk ståsted) så operasjonaliserer vi målbare mål for selve tiltaket ut i fra problemstillingen.

Eks. Problemstilling: "Vil hyppigere besøk på toalettet og mer væske forebygge obstipasjon?". Operasjonalisering av mål: "Personen skal ha avføring 3 ganger i uka".

For meg ser det rett og slett ut som at du skal definere begrepene i problemstillingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksamen om bare noen timer, begynner å kjenne på nervene nå ja, selvom jeg håper jeg ikke har så mye å være nervøs for!

@Orca var du innom Sørhellinga på tur med Dixie i går? :D:icon_suspicious:

Hey ja det var jeg! Du skulle kommet og sagt hei :D Jeg tenkte faktisk da jeg sto der "hmm lurer på om hun Bie er der, hvis hun ser Dixie hilser hun sikkert på " :P Hehe :) du hadde sikkert hendene fulle med lesing? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey ja det var jeg! Du skulle kommet og sagt hei :D Jeg tenkte faktisk da jeg sto der "hmm lurer på om hun Bie er der, hvis hun ser Dixie hilser hun sikkert på " :P Hehe :) du hadde sikkert hendene fulle med lesing? =)

Jeg hadde kommet bort om du var alene altså, men du så dypt konsentrert ut i samtale med to andre, så jeg smilte til voffsa og gikk ut, hehe! ;) Var på vei hjemover for å lufte min egen voffs og var egentlig bare veldig klar for å dra hjem! Men nå som jeg er sikker på at det var deg skal jeg komme bortom neste gang :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tar jeg utgangspunkt i det jeg kan som vernepleierstudent. Når jeg har skrevet oppgaver om tiltak i praksis (i APA-stil, fra et atferdsanalytisk ståsted) så operasjonaliserer vi målbare mål for selve tiltaket ut i fra problemstillingen.

Eks. Problemstilling: "Vil hyppigere besøk på toalettet og mer væske forebygge obstipasjon?". Operasjonalisering av mål: "Personen skal ha avføring 3 ganger i uka".

For meg ser det rett og slett ut som at du skal definere begrepene i problemstillingen?

Takk :ahappy: Ja, jeg har skjønt at jeg på en måte skal definere/konkretisere de sentrale begrepene. Men er så usikker på hvor langt jeg skal dra det, hvis du skjønner? Problemstillingen min er (foreløpig):

"I hvilken grad fører videreutdanning i barnesykepleie til økt handlingsberedskap ved bekymring for om et barn er utsatt for mishandling og/eller omsorgssvikt?"

Holder det å operasjonalisere handlingsberedskap? Eller må jeg operasjonalisere alle begrepene, som "videreutdanning i barnesykepleie", "bekymring", "mishandling" og "omsorgssvikt"? Og HVOR mye må jeg liksom si? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar bachelor i pedagogikk, 2. året.

Ja, jeg er "flink" på emner med fasitsvar som matematikk og realfag, men dårlig til å formulere meg i fag som pedagogikk. Når jeg tenker etter aner jeg virkelig ikke hvorfor jeg studerer det jeg studerer. Et godt gjennomtenkt valg var det ihvertfall ikke, for å si det pent.. :(

Hm.. Jeg får ihvertfall fullføre det kommende semesteret sånn at jeg er ajour med studiepoeng med hensyn til stipend. Litt kjipt å miste mye der. Men på en annen måte liker jeg ikke helt tanken på at jeg bare nesten har fullført noe, om du skjønner. Pappa kaller meg alltid vinglete, og en liten djevel i meg sier at det skal jeg motbevise.

Er det noe sted man kan gå for å snakke med en studieveileder eller lignende?

Jeg fikk heller ikke de beste karakterene på studiet, fra C og nedover. Jeg fikk likevel drømmejobben, og får mye skryt der. De har jo ikke tilgang til karakterene dine med mindre du gir de ut selv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolute Entertainer: Hvis det eneste du føler er at skolen er pes og du venter på dagen du aldri trenger å gå dit igjen - da ville jeg bare tatt det jeg trengte for å få studiepoeng så du ikke får Lånekassen på nakken, og så funnet på noe annet. Det er MANGE av oss som har begynt på ting som viste seg å være feil, og så sluttet. Det beste rådet jeg kan gi deg er i grunnen bare det at du ikke slutter og "skylder" Lånekassen studiepoeng så du risikerer å ikke få støtte neste gang du trenger det (been there, done that!).

Personlig, hvis jeg fikk kun D og E så hadde jeg tatt opp igjen noe av det. Hvertfall E´ene. Men, hvis faget får deg til å få grå hår og du hater hele greia, så er det kanskje like greit å legge det på hylla og prøve noe annet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar en phd med en haug E'er fra bacheloråret mitt. Ser på de som en del av min akademiske utvikling :D:P In the end er det utviklingen fra E til A og hvem du er i dag de ser på - at du har E i exphil er ikke forskjellen på liv og død med mindre du skal til elitistisk-******* harvard eller noe :lol: Jeg tar en phd på et universitet rangert over alle norske universitet og som nr 4 i norden - med E'er i lomma. Tror man legger for mye vekt på karakterer og for lite på det faktisk relevante arbeidet man gjør :) Så la iallefall ikke karakterene dra en ned, så lenge man liker å gjøre det man gjør blir man tidsnok ferdig med de hersens obligfagene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hipp hurra! Full i hodepine og feber kjempet jeg meg igjennom en 5 timers eksamen i statikk og fasthetslære i dag! Da var jeg plutselig over halvveis til ferdigutdanna ingeniør, og har fullført 11 av 17 eksamener jeg skal ha på studiet mitt :D

Nå roper sofaen, det er juleferie! Over og ut! :twitch:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg.. Vil ha... KARAKTER.

Jeg også! Jeg måtte bare gå inn og sjekke, og der så jeg at jeg har fått semesterets første karakter, selv om den egentlig hadde sensurfrist 6. januar! Men det er litt spesielt da, på grunn av vurderingsformen i det emnet. Fikk en B, noe jeg er veldig fornøyd med, særlig med tanke på karakterfordelingen i det emnet (det ble gitt langt dårligere karakterer enn jeg trodde det skulle bli gitt). Har lært masse i det emnet - ikke bare av hva min gruppe har gjort, men også av å følge de muntlige framføringene til de andre gruppene og se hvilke metoder de hadde valgt. I tillegg var det veldig godt å få en positiv gruppearbeidopplevelse etter et par grupper hvor det har gått litt trått med samarbeidet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har haft "juleferie" eller i virkeligheden er det vil læseferie siden d. 6, men er i Danmark hos mor og far, så har ikke fået læst noget endnu :| Har heldigvis bare en mundtlig eksamen i pedagogik...

Er der nogen her, som har studeret i Sverige? Jeg forsøger nemlig at komme på udveksling til Umeå Universitet fra næste sommer og så de sidste to semestre af mit studie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...