Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Omg, jeg trur våre hunder er tvillingsjeler! Spesielt de gå-på-tur problemene kjenner jeg meg igjen i! Heldigvis lenger og lenger mellom hver gang det skjer nå da jeg har blitt rimelig flink på å lese han og komme han i forkjøpet, men om han får opp farta får jeg vondt.

Jeg brukte å gå med sele+halsbånd, nå går jeg med halsbånd+strup (fordi jeg føler jeg har bedre kontroll i halsbånd, og strup kommer han seg ikke ut av uansett hvor kraftig tulltak han har).

:lol: Det er så "godt" å lese at man ikke er alene. Jeg blir alltid stressa om han får et kjempetak, da er det bare å røske fast i han og feste kobbelet i halsbåndet istedet for selen. Ulempen med myndekropp: skal "ingenting" til før han snor seg ut av de fleste seler... Men nå har vi halvstruphalsbånd og det kommer han seg ikke ut av!

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne: - Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til

Ikke at det er det verste han kunne funnet på, men herlig typisk valp/unghund

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmad

Skrevet

Frost hadde bare en interesse som unghund, det var å maltraktere meg og min tynnere halvdel på tur; vi gikk tur, med hund hengende fast i enten armen eller beinet.

Det var det eneste som var gøy som valp og...

  • Like 2
Skrevet

Ida elsker å makulere doruller og aviser vi glemmer i gangen mens de er alene hjemme. Helst i så små biter som mulig. Også elsker hun å være med å pusse opp med å dra av tapeten på veggene i gangen. Ellers har hun ingen andre unghundgrusomheter, enn så lenge :)

Nora ødelagte ingenting som liten, og var aldri noe problem som unghundene enn hun er ellers :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Eneste Penny gjorde av betydning, var å tisse i sengen vår en gang. Vi måtte kaste overmadrassen og kjøpe ny. Heldigvis hadde det ikke gått gjennom overmadrassen.... Men ****, da var jeg forbanna...

Ellers var det en periode hun ikke kunne gå i bånd, løp i sirkler rundt meg i bånd hele tiden, samt hylte av glede når vi så andre folk og hunder. :P Hunder er fremdeles veldig gøy, men de aller fleste klarer hun å passere nå.

Alt i alt en veldig enkel og grei hund. Så vi får vel merke det når neste valp kommer :P

Skrevet

Ozzy har bare vært ålreit egentlig. Men Rørleggerens bikkjer er en annen sak. De har tatt blant annet:

Seks sofa-puter

Tre hundesenger

Veggen, to steder

Gnagd av litt på kjøkkenbenken

Hans sko, 1500,- kr.

Mine sko 600,- kr

Hele interiøret på setet på førersiden i firmabilen hans (Han satt på skumgummi i 6mnd. :lol: )

Oakley solbriller 1800,- kr

Fire gensere

osv.osv

Valpis på 55kg har nylig hatt en spøkelsesperiode og da hadde jeg æren av å lufte bikkjene pga sykdom hos Rørlegger'n. Kjempefett når du går på tur, aner fred og ingen fare og plutselig bykser bikkja til pga en høyball eller et tre som har vært der hele tiden. Eller NEKTER å gå inn fordi det står en pose med grillkull på trappa som ikke var der i går.

Ene senga. Den er 100x150cm og dette er halvparten av fyllet. Resten var over halve stua.

524740_10153557231030183_1992487967_n.jp

Gøy.

Glad de ikke er mine. :P

Skrevet

Hadde min makulerende valp i bur mens jeg var på jobb fra 4-9 måneders alder, der sov hun fornøyd fram til jeg kom hjem og vi slapp å få noe som helst ødelagt. Hunden var også trygg fra å skade seg selv, svelge fremmedlegemer eller trebiter slik hun absolutt var truanes til (hun pleide å svelge plastikk, stein, trekvist, alt mulig utendørs) :) Hun har gnagd på en murvegg en gang jeg sovna på soffaen og valpen var ca 12 uker gammel (wtf :lol: ) men ellers nothing. Siden hun var vant med å sove mens jeg var borte fortsatte hun med det samme når jeg fjernet buret. Enkel habituering.

Skrevet

Føler egentlig ikke unghund tiden var såå dårlig.. Den episoden som er værst var vell den gangen jeg kom hjem og hunden hadde fått tak i sminkepungen min og gnagd på alt som var å finne, haha! :)

Skrevet

Det verste Tequila har gjort var å stjele et brød ut av handleposen på gulvet, og Khela hadde selektiv hukommelse på husrensligheten. Sier det for 'nte gang: neste hund kommer til å bli forferdelig siden jeg har brukt opp all flaksen min på de to første :P

Altså, Tequila kunne koble ut og dra ned rullgardinene og sånn, men hun har ikke vært særlig problematisk sånn i det store og hele. Jeg husker ingen perioder i alle fall, kun det der med å ikke være helt med hele tiden når hormonene løp villt, og at hun krangler litt med andre tisper. Også har hun gnagd av seg halsbåndet to ganger :P

Odin som vi hadde og Augge som vi har nå var/er derimot helt ****** på stress i treningssammenheng, de går bananas og biter ALT! Seg selv, andre hunder, liner, seler, steiner, greiner, ja you name it, så lenge det er innenfor rekkevidde. Ellers har de vi har hatt i unghundperioden vært relativt greie altså :wub:

Skrevet

Delta var ikke så ille som unghund, egentlig. Altså, joda, hun har ett ukjent antall BH'er på samvittigheta, har spist opp fire ullundertøy-topper, ødelagt rimelig mange tskjorter og bukser, spist tre belter og er hovedgrunnen til at jeg aldri har sokker eller truser. Kvesta litt bøker og tegneserier gjorde hun også, gravde hull i en sofa og to hundesenger, pissa ned TRE overmadrasser og en dobbeltdyne og klipte ledninger av tre headset.

All treninga vår var til tider jæklig slitsom med en utbryterdronning som ville spøle i sirkel rundt oss med feltgjenstander mens øynene lyste "æddabædda", og jeg tror jeg ga hele bruksgjengen i Tromsø mange grå hår mens det sto på som værst. Bur skulle hun IALLEFALL ikke være i, da var det best å legge seg ned på sida, bli helt slapp i hele kroppen og lukke øynene, så det så ut som jeg slepte ett lik mot bilen.

Mat var til for å stjeles, doruller var leketøy som jeg tydeligvis var urimelig egen på, og hun kom ferdig utstyrt med en radius jeg aldri har sett maken til - hverken på vorstehn eller huskyene jeg har hatt. :|

Men alt i alt var jeg superlykkelig her, fordi unghund-perioden var direkte avslappende etter valpetida. Ikke uten grunn at nesten hunden som kom i hus var seks år gammel, altså. :lol:



  • Like 1
Skrevet

Jeg prøver å tenke om det har vært noe spesielt, men tror jeg har fortrengt det :P Jeg vet at det har vært vanskelig til tider, men ikke noe spesifikk hendelse. Med Nitro så var han veldig vimsete og dro i båndet og var ganske ivrig ved møte av folk som ung. Men det sluttet han med etter hvert.

Mynte syns jeg har vært ille fra dag 1, og det har bare blitt bedre og bedre *bank i bordet* Det var som valp hun var verst med ødeleggelsen og verst i oppførsel og protester. Nå virker det som at hun forstår mer hva som er forventet av henne og kjenner oss bedre. Jeg har henne i bur om natten fortsatt. Har alle mine hunder i bur om natten i ca 1 års tid. (ser an hunden)

Jeg er ganske streng, og diverse nykker tillater jeg ikke. Litt hopping og biting i båndet når vi går tur, går fint, hun er jo bare glad og ivrig, men så lenge hun slutter når jeg sier det, så går det jo bra. Jeg vet at som oftest så lander de tilslutt. De er jo tross alt bare "ungdom". Det gjorde Nitro, han som var tullete når han så folk og skulle hoppe opp. Det samme gjør Mynte. Blir helt loco når noen ser på henne og hopper opp på dem. *svett* Det værste er vel egentlig når man går med 2 store hunder og den ene er helt turbo og skal dra i båndet og hisser den andre opp. I går stod jeg der med to hunder som dro alt de orket mot en hund som kom bort til oss. Jeg måtte bare slippe Mynte fordi de ble så oppjaget med det stramme båndet og det kan bli overlagshandlinger av det, så det ble litt kaos kan man si :P Men det skjedde ingenting da, Mynte ville leke med den andre hunden, den andre hunden var vennlig, eieren var vennlig, Nitro veldig gira for å hilse. Men tungt for armene.

Skrevet

Ozu var egentlig utrolig enkel å ha med og gjøre som valp. Gjorde aldri fra seg inne, tisseuhell kunne regnes på èn hånd (hovedsaklig fordi jeg ikke var kjapp nok til å ta ham ut om morgenen, så var bare min feil uansett), sov hele natten, ødela lite, lærte raskt og omgås kattene...

Men ting ble litt vanskeligere som unghund. Han begynte å utvikle fryktaggresjon mot hunder i bånd, alt annet enn meg var interessant når vi var ute, begynte å vaktbjeffe på naboene, jokket på katten, knurret når jeg tok ham ned fra sofaen eller sengen... Men med kombinasjon av trening, chip-kastrering, mer trening, og det faktum at han snart er to år, så har ting blitt mye bedre. Men det har vært mer enn èn gang jeg har hatt lyst å kaste hele hunden ut vinduet og legge ham ut på Finn.no - samtidig. :P

Skrevet

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmadrassen min er avgått med døden, en hundeseng og et uendelig antall klær. Akkurat nå fikk jeg snap av @Emilie, som viste at jævelen hadde tatt livet av BH'en hennes ila de FEM minuttene hun var på badet.... :P

Den verste gangen var vel en dag jeg kom hjem fra jobb. Han hadde tisset og bæsjet utover hele stuen og dratt ned ca 30 plagg fra en knaggrekke på veggen. ALLE disse klærene var selvfølgelig ødelagt, hvorav fire av mine yndlingskjoler og 2 av mine yndlingscardingans. Knaggreken var også ødelagt. Litt forbanna ja :P

Sånn ellers så er han DØV, akk så døv. Han bulldozer seg også frem uten et snev av hensyn til andre mennesker eller andre hindringer. Men sånn utenom destroyer- og bulldozertendenser så er han faktisk ganske grei :)

  • Like 5
Skrevet

Hormonpøbelen min har lært at det er gøy å slåss. :fear: Bare med de som faktisk bøller litt tilbake, da, og jeg har bare én gang sett ham opptre aggressivt mot en hund som ikke umiddelbart svarte, så det tyder jo på at han ikke BARE går på fordi han får det for seg, men at det er noen signaler den andre hunden sender ut. But still. Ukult.

I unghundperioden har han vært litt opp og ned. Jeg husker spesielt godt en dag jeg kom hjem og han hadde fått tak i en hel, full dorull som han hadde dandert jevnt utover hele stuegulvet.

swdjB.jpg

Etter det var han kontinuerlig på jakt etter noe å makulere. Alt av papp eller papir skulle DØ, men kulest av absolutt alt var doruller. Frem til da hadde posen med dopapir stått på gulvet, men nå flyttet jeg den opp sånn at han ikke skulle få tak i den. Overraskelsen var derfor stor da jeg dagen etter kom hjem til bildet over. Jeg tenkte at noen andre i kollektivet sikkert hadde satt en rull innenfor rekkevide. Senere samme dag kom han igjen inn i stua med en dorull i munnen. Jeg var kjempeforvirret, tok den fra ham og gikk inn på badet med den igjen. Dorullholderen var tom. Hm. Pussig, tenkte jeg, men kom frem til at den sikkert var tom og så hadde noen satt rullen på vasken eller noe slikt. Så jeg satte rullen på holderen og gikk ut. Et kvarter senere kom han IGJEN ut med samme dorull. Heldigvis var dorullholderen festet med sugekopper, så jeg løsnet den og satte den fast en halvmeter høyere opp på veggen.

Ti minutter senere hører jeg klynking på badet. Da står drittbikkja med forlabbene oppå doen og stirrer opp mot dorullholderen som han ikke lenger når opp til. Når jeg kommer inn, ser han på meg, setter seg pent og stirrer på meg med et forventningsfullt blikk. "Nå sitter jeg pent! Nå tar du den vel ned til meg?" :getlost:

Godt han er søt.

Ellers har han ødelagt to hundesenger FULLSTENDIG (a la samme makulering som av doruller), klippet ledningen til tre dyre headset, og en mobillader. Han har også gnagd på en vegg og lagd hull (på EN FLAT VEGG, what the actual ****) og nylig lært seg å åpne dører og hoppe over rekkverket på verandaen. Det kommer dårlig overens med en familie som er dårlig på å huske å låse dører.

Vi har akkurat hatt en periode der det har vært løpetid, og han var så ille at jeg har fått ham kjemisk kastrert. Da blir det verre før det blir bedre, så i tre-fire uker har jeg hatt en hund som bokstavelig talt ikke har holdt kjeft. Han pep og klynket og tasset og maste og maste og stresset og maste og åpnet dører og stakk av og ... :gaah: Drittbikkje! Jeg kjente ham ikke igjen i det HELE tatt, selv ute på tur var han bare opptatt av tisseflekker, null interesse i meg, mat, godbiter, lek eller noenting. Det var egentlig skikkelig trist. Nå er han tilbake til sitt normale selv, kastreringen har ikke påvirket noe annet enn at han har litt mindre baller rent fysisk, og lekelysten er tilbake. Gudskjelov. Selv det gikk over. Puh.

Det er leeeenge til jeg skal ha valp. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmadrassen min er avgått med døden, en hundeseng og et uendelig antall klær. Akkurat nå fikk jeg snap av @Emilie, som viste at jævelen hadde tatt livet av BH'en hennes ila de FEM minuttene hun var på badet.... :P

Den verste gangen var vel en dag jeg kom hjem fra jobb. Han hadde tisset og bæsjet utover hele stuen og dratt ned ca 30 plagg fra en knaggrekke på veggen. ALLE disse klærene var selvfølgelig ødelagt, hvorav fire av mine yndlingskjoler og 2 av mine yndlingscardingans. Knaggreken var også ødelagt. Litt forbanna ja :P

Sånn ellers så er han DØV, akk så døv. Han bulldozer seg også frem uten et snev av hensyn til andre mennesker eller andre hindringer. Men sånn utenom destroyer- og bulldozertendenser så er han faktisk ganske grei :)

Ja, han er morsom han :P
  • Like 1
Skrevet

Mine to spiste på alt de kom over. PC ladere, mobil ladere og ledninger generelt. Hadde en bok om hundetriks, denne boken ble bitt i stykker og spredd utover hele rommet :icon_redface: Hadde også vert så dum å la en pose med 10 kg hundefor igjen på rommet når jeg gikk... Ikke smart, når jeg kom hjem var heeele rommet dekket i hundefor og biter fra posen :no: Men så uskuldige de så ut når jeg så det.. :icon_confused: heheh :)

Skrevet

Begge mine har vært engler ( mer eller mindre) hele tiden :P bortsett fra litt døvhet hos den store og MYE gneldring på den lille har de aldri vært spesielt vanskelige eller dustete. Chess spiste noen truser som liten (kan ikke komme på mer, det er lenge siden), Mini har knerta et par doruller og en PC-lader. Chess var i bur til hun ble ett år, aldri siden. Mini har aldri vært i bur. Føler meg heldig når jeg leser her! Haha. Gammal kjerring-nykker er det dog mer av. Hormonella-portisen her hater andre tisper (noen, ikke alle) nå som hun venter løpetid, som forøvrig er forbanna slitsomt det og.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

195833_1532890417249_685734_n.jpg

Hvordan lære seg å lukke burdøra når man går fra bilen?

Omtrent sånn........ hilsen Noah 11 måneder

Jeg er svært glad for at den hunden IKKE fikk gå løs i heimen før han slutta å være kreativ.

I parløp med ei jevngammel tispe var livet alt annet enn kjedelig. Det største sjokket var å finne en Sabatiere kniv i hundesenga - dog lurte de også på om de ikke burde drikke kaffe, heldigvis fikk jeg reddet trakteren i det den var på vei ned på gulvet.........


Skrevet

SÅ godt å se at det ikke bare er vår unghund som er djevelen selv til tider! =)

min ødelegger sengene sine! så nå får han ikke ny før han er voksen!

i tillegg er han megastressa, og jeg aaner ikke hvordan jeg skal roe han ned.. ender med at han er mye i gangen og sover når vi ikke er ute eller trener triks, mens jeg sitter på stua og er frustrert over hunden, samtidig som jeg får dårlig samvittighet over at han er så mye i gangen! (han klarer ikke å roe seg i stua)

og turene, de er et kaptittel for seg selv! er sååå morsomt når 40 kilo golden begynner å hoppe å bite etter meg!

ender noen ganger med at jeg må tvinge han i bakken å rett å slett legge meg oppå han og holde hodet så han ikke biter meg i ansiktet!

synes ikke det er morsomt med unghund i det hele tatt jeg! jeg bare håper på at han klarer å kontrollere stresset sitt og generelt roer seg med alderen!

skal jeg noen gang ha hund etter denne karen blir det en voksen hund! Dette ga ikke mersmak! :innocent:

(må vel legge til at han i perioder er en herlig tass og, og at jeg er veldig gla i han til tross allt tullet hans og :wub: )

Skrevet

2014-03-17145919_zpsf17ed7ba.png

^this

Tre sånne puter måtte dø, en fikk leve. Alt som har ligget inne på rommet de er på mens vi er ute er ødelagt - sovesofaen er det gravd hull i, alt innhold i alle dyner, puter og hundesenger har blitt revet i stykker. Han har til og med ødelagt posen med høy til svina og dratt ut ALT. Han var verst som valp egentlig, samboer fikk ikke EU-godkjent bilen ettersom de fant en rift i setebeltet bak som NOEN hadde kost seg med i skjul i sommer. Han har tygget over 8 bånd! Begge hundebilselene er tygget istykker, en hel mappe med cder er ødelagt og han har til og med kommet seg løs og gnagd på håndbrekket. Nam! Ett par Vans makulert (heldigvis mine), ett par sko til 800 totalt ødelagt - ikke mine. Tre forskjellige sko (en av hvert par, så flink!) ble spist opp da foreldrene mine passet dyra en gang i vinter. Spisebordet og noen av stolene er tygget på, og vi måtte kjøpe nytt stuebord i høst etter at han kjedet seg litt. Det har gått med ett par ledninger også.

Så, han har vært ganske dyr i drift! Dette var samboers første valp og nå vil han ikke ha noen ny på mange, mange år. :P Bortsett fra å være helt ram på å tygge i stykker ting har han virkelig ikke vært så ille i unghundsperioden sin, syns jeg. Han er stort sett god nå!

Skrevet

:D :D :D Denne tråden burde gubben lese, når han omtaler støveren som en makuleringsmaskin :P Hun HAR dog gnagd på sko som står utendørs (stjeler aldri fra hylla inne) Og rapper ting man måtte legge fra seg på bordet ute. Men ser jo at dette knapt er verdt å nevne, sammenlignet med denne tråden :innocent: Men så er det snart 20 år siden jeg hadde en valp/unghund som var destruktiv, så er litt bortskjemt der. Dobisen jeg kjøpte i 96, spiste litt sofa og sånn. Det var jo litt ukult :P

Skrevet

Min første hund var ikke alltid like morsom å ha med å gjøre under unghund perioden. (Det skyltes nok til dels min mangel på erfaring.) Hun spise på fjernkontroller, bøker, klær, stoler, senga hun sov i, gulvtepper. Hvis jeg prøvde å sette henne i bur så skreik/hylte hun konstant. :P Og hver eneste gang jeg gikk tur med henne så skulle hun bite meg i hendene, vantene, eller i kobbelet, og hun beit ikke forsiktig akkurat... Og hun likte å grave opp hagen...

Det beste var da jeg lånte en bok på biblioteket om hunder, som hun spiste på. Jeg måtte jo dra på biblioteket og erstatte den. Han som jobba på biblioteket synes det var forferdelig morsomt :D:P

Eller da jeg kjøpte to nye topper, og la de på en benk, og når jeg kom hjem var begge spist på.

  • Like 2
Skrevet

Shensi har hele livet vært en drøm. Det verste hun har gjort var å drepe en søppelpose (full av utgått godteri), men det var i voksen alder. ellers har det ikke vært noe som helst :wub:

Ulrik var en håndfull, men det var han hele livet, så den gjelds ikke :P Men ødela ikke ting heldigvis! de verste historiene fra mamma (jeg var syk og innlagt når han var på sitt verste) omhandler en hund som nærmest hang fra taket, spesielt om mamma hadde gjester.Og så skulle gjestene oppdra han, de hadde hatt hund selv, så de visste hva de holdt på med... Og det resulterte bare i at de sank sammen i stolen etter en ellevill kamp med gale lille dyret. Og han fortsatte runden rundt i møblene og over bordet :D

Bamse tror jeg også var en håndfull, men han var heller ikke destruktiv. Jeg hadde han ikke når han var unghund, så fikk aldri erfart det så tett.


Kjenner jeg nesten blir litt nølende til framtidig hund jeg :D

Skrevet

Tusen takk for alle historier! Har hatt høytlesning her nå og ting blir veldig morsomt når det er andre som opplever det, selv om jeg vet det er forferdelig slitsomt. Men det er godt man ikke er alene om sånne perioder :P

Mamma skjønner iallefall nå at det ikke bare er Mocca som er en pøbel.

Frøken Flat har funnet ut at det er gøy å henge i bukseben over gulvet igjen f.eks, i tillegg til at hun til tider er helt døv.

Har hatt store problemer med at hun kom seg ut av alle seler og løp rundt og rundt akkurat sånn at man ikke fikk tak i henne. Nå har vi brukt webmaster selen i en god stund, og den kommer man seg ikke ut av. Heldigvis :)

Hadde hun hatt fri tilgang på huset når hun er alene, er jeg ganske sikker på hvordan vegger, møbler osv. hadde sett ut da. Så det trenger vi ikke prøve :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Min valp(15 uker) hyler og skriker når han er hjemme. Jeg starter i jobb nå, og han MÅ lære seg å være alene. Jeg har prøvd etter boka (10 sek utenfor døra, inn, ikke ros, 20 sek, inn....) Dette funker, men går det over minutter begynner han å hyle. Han er fritt i leiligheten.  Også prøvd bur/mindre område, men samme utfall - værre med bur. "Boka" sier jeg ikke må la han være alene og hyle, da kan han få større problemer. Men jeg MÅ jo gå snart. (Og ja, jeg har dratt fra han for korte turer- 1 time) Prøvd å filme, og han gir seg ikke etter 30 min..han holder på til jeg kommer tilbake. Hva gjør jeg??? Jeg har ingen til å passe han..
    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...