Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere som får valp snart?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 331
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er lille Mr. Krim, 8 uker i dag.

:wub:

Har sendt mail Vet ikke noenting enda, men får de nok valper og riktig kjønn så regner jeg med det blir en på meg, så fremt valpen virker stødig og grei. Har vært i kontakt med oppdretter tidligere

Posted Images

Må jo innrømme at valpen er søt, men jeg skulle ønske den ble voksen snart fordet om.

Valper er bare et nødvendig onde og søtheten er bare så de skal overleve.

Jeg er veldig glad jeg ikke har @Kaja sin valp da.

Den høres faktisk verre ut en terriertrynet mitt og jeg er så traumatisert at jeg nesten bryter sammen hver gang jeg ser en jrt valp 16 år etter.

Men han BLE voksen @Kaja, en BRA voksen! *flir*

Rolig innendørs tilmed.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste hund var en kamp i de første seks månedene av sitt liv, et bedårende mareritt av skarpe tenner og en ustanselig vilje til å gjøre akkurat som han ville. For å gi et bilde, mine foreldre har gitt oss middag denne helgen fordi de husker hvordan frost var som valp og har vært innstilt på at vi fikk det slik nå også. Men selv monstervalpen Frost er blitt en fantastisk hund som voksen. Alt arbeidet jeg og vi la ned i monsteret har gitt oss en god og trivelig fyr nå.

Og det er heldigvis den voksne perioden som er den lange tiden vi får med hundene våre. Og det er vel derfor folk vil gjennomgå valpeperioden flere ganger, jeg hadde iallfall innstilt meg på en ny horrorrunde når vi nå hentet Pax :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg håper at jeg slipper å komme over innlegg fra valpekjøpere som beskriver valper fra meg som monstre jeg, for å være helt ærlig. Det er greit at det er slitsomt å ha valp altså, men det veit dere vel før dere fikk dem? Dere er da ikke førsegangskjøpere alle sammen?

Syns valpetiden er interessant jeg. Å se de formes og vokse opp til voksne hunder, er artig. Jeg hadde f.eks aldri sett for meg at Nora skulle bli såpass voksen og moden som hun er nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg håper at jeg slipper å komme over innlegg fra valpekjøpere som beskriver valper fra meg som monstre jeg, for å være helt ærlig. Det er greit at det er slitsomt å ha valp altså, men det veit dere vel før dere fikk dem? Dere er da ikke førsegangskjøpere alle sammen?

Syns valpetiden er interessant jeg. Å se de formes og vokse opp til voksne hunder, er artig. Jeg hadde f.eks aldri sett for meg at Nora skulle bli såpass voksen og moden som hun er nå :)

Bra jeg har lagd monstervalpen selv :lol: Og noen valper er mer slitsomme enn andre, Trym f.eks var en drøm av en valp! Og han var jo C sin første hund, så han fikk jo litt sjokk når Tuva kom i hus og hu var hakket mer aktiv :P Han var mer forberedt på Bodil og Vigdis, og jeg veit at Vigdis blir en kjempe hund når hun blir voksen :) Hun er bare litt slitsom noen ganger enda (straks 18 mnd) Dessuten så har jeg mer eller mindre hatt valp de siste 7 årene, og når siste valp var/er over middels slitsom så skal det være godt å kose seg med voksne hunder i mange år fremover :) Det er jo vår feil at vi har skaffet hundene så tette da, men nå gleder jeg meg til valpefri fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke valpetiden er så slitsomt. Mulig jeg har vært heldig med valpene vi har hatt.

Men til tross for det, liker jeg best voksne hunder. Det må vel være lov å si?

Må skryte litt av valpen når jeg først er her. Ingen uhell inne idag :) Hun hadde et uhell torsdag, et uhell fredag og et lørdag.

Og så sosial og glad. Hilser på både mennesker og hunder i alle størrelser, og er såå glad!

Og går allerede bra i bånd, selvom det bare er fjerde dagen hennes her.

:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg håper at jeg slipper å komme over innlegg fra valpekjøpere som beskriver valper fra meg som monstre jeg, for å være helt ærlig. Det er greit at det er slitsomt å ha valp altså, men det veit dere vel før dere fikk dem? Dere er da ikke førsegangskjøpere alle sammen?

Syns valpetiden er interessant jeg. Å se de formes og vokse opp til voksne hunder, er artig. Jeg hadde f.eks aldri sett for meg at Nora skulle bli såpass voksen og moden som hun er nå :)

Jeg var førstegangseier og hadde enorm støtte i oppdretter, men jo min lille valp fremsto der og da som et lite monster. Misforstå meg rett, han var morsom og freidig. Og jeg var foreesket og sjarmert i seng. Og alle disse første gangene, første gang i skogen, første snø osv var fantastisk. Men jeg hadde en valp som kun var interessert i en ting, det var å bite meg. Intet annet. Han ødela aldri noen ting, kun bet seg fast i meg og ble der. Så jo, der jeg var klar over at valpetiden var slitsom, så var den det på en annen måte en jeg hadde trodd. Jeg trodde det var variasjon over slitsomheten :)

Det betyr ikke at jeg ikke forgudet den lille klumpen og jeg var alltid klar på at han skulle være hos oss og dette skulle vi løse, men når man står oppi det med en utfordrende valp, er det godt å høre andres opplevelser ;)

Og jeg kan heller ikke tro at Frost er blitt en så fin, tankefull og god herremann som han er blitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra jeg har lagd monstervalpen selv :lol: Og noen valper er mer slitsomme enn andre, Trym f.eks var en drøm av en valp! Og han var jo C sin første hund, så han fikk jo litt sjokk når Tuva kom i hus og hu var hakket mer aktiv :P Han var mer forberedt på Bodil og Vigdis, og jeg veit at Vigdis blir en kjempe hund når hun blir voksen :) Hun er bare litt slitsom noen ganger enda (straks 18 mnd) Dessuten så har jeg mer eller mindre hatt valp de siste 7 årene, og når siste valp var/er over middels slitsom så skal det være godt å kose seg med voksne hunder i mange år fremover :) Det er jo vår feil at vi har skaffet hundene så tette da, men nå gleder jeg meg til valpefri fremover :)

Jeg har hatt valp annenhvert år siden 2005, mine har en tendens til å ikke rekke å bli voksne og/eller gamle de, så jeg skjønner at man gleder seg til å ha voksne og/eller gamle hunder, det er godt å ha en hund som kan litt og er sånn passelig moden. Det jeg reagerer på er innlegg etter innlegg der man mer eller mindre fremstiller det som at man ikke liker valpen noe større, at de ikke er noe annet enn mas og jobb. Det kan da ikke være noe hyggelig å ha hund da, om man syns det bare er mas og jobb.

Hadde en valp fra meg blitt beskrevet som enkelte valper til soniser gjør, hadde jeg tilbudt meg å hente den igjen, og evt ha den til den ble "voksen nok". Det skal være hyggelig å ha hund, selv når de er valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt valp annenhvert år siden 2005, mine har en tendens til å ikke rekke å bli voksne og/eller gamle de, så jeg skjønner at man gleder seg til å ha voksne og/eller gamle hunder, det er godt å ha en hund som kan litt og er sånn passelig moden. Det jeg reagerer på er innlegg etter innlegg der man mer eller mindre fremstiller det som at man ikke liker valpen noe større, at de ikke er noe annet enn mas og jobb. Det kan da ikke være noe hyggelig å ha hund da, om man syns det bare er mas og jobb.

Hadde en valp fra meg blitt beskrevet som enkelte valper til soniser gjør, hadde jeg tilbudt meg å hente den igjen, og evt ha den til den ble "voksen nok". Det skal være hyggelig å ha hund, selv når de er valper.

Skjønner :) Jeg digger Vigdis da, hu er den morsomste hunden jeg har hatt, selv om hun er den jeg har hatt lyst til å kaldkvele flest ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt valp annenhvert år siden 2005, mine har en tendens til å ikke rekke å bli voksne og/eller gamle de, så jeg skjønner at man gleder seg til å ha voksne og/eller gamle hunder, det er godt å ha en hund som kan litt og er sånn passelig moden. Det jeg reagerer på er innlegg etter innlegg der man mer eller mindre fremstiller det som at man ikke liker valpen noe større, at de ikke er noe annet enn mas og jobb. Det kan da ikke være noe hyggelig å ha hund da, om man syns det bare er mas og jobb.

Hadde en valp fra meg blitt beskrevet som enkelte valper til soniser gjør, hadde jeg tilbudt meg å hente den igjen, og evt ha den til den ble "voksen nok". Det skal være hyggelig å ha hund, selv når de er valper.

Rasen beskrives som tysk jaktterror, vi har den roligste valpen i kullet. Oppdretter er fult klar over det og fremstiller sin egen like "ille". Litt humor må man kunne ha i disse slitsomme tider :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg håper at jeg slipper å komme over innlegg fra valpekjøpere som beskriver valper fra meg som monstre jeg, for å være helt ærlig. Det er greit at det er slitsomt å ha valp altså, men det veit dere vel før dere fikk dem? Dere er da ikke førsegangskjøpere alle sammen?

Syns valpetiden er interessant jeg. Å se de formes og vokse opp til voksne hunder, er artig. Jeg hadde f.eks aldri sett for meg at Nora skulle bli såpass voksen og moden som hun er nå :)

Oppdretter la ikke skjul på at de var mye jobb som valper, og jeg la ikke skjul på at jeg synes valpetiden er et nødvendig onde, så jeg tipper han ikke hadde blitt så veldig overrasket over frustrasjonsutbrudd til tider :P

Så fint at du synes valpetiden er spennende, jeg har alltid - og vil alltid - foretrekke voksne hunder. Det betyr IKKE at jeg ikke er fornøyd med valpen eller glad i valpen.

Til sammenligning : de første 6 mnd uten søvn med A var heller ikke en dans på roser. For å si det mildt.

Jeg savner ikke spedbarnstiden et sekund.

Gjør det meg mindre skikket som mor? Mindre glad i barnet mitt?

Er det virkelig så grusomt å synes det er pes inn i all gleden?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er midt i valpetid nummer tolv nå jeg,og elsker hvert eneste sekund :wub: .

Kan man ha valgt feil rase hvis de er så slitsomme?

Nei.

Hvor slitsomme valpen er kommer jo gjerne ann på lekelyst liksom. Noen av oss VIL ha lekelyst, men kan allikevel synes det er slitsomt med en valp som biter i alt og alle midt i morgenstresset liksom.

Hvis man synes en hund er slitsom når den er voksen blir det noe annet.

Jeg pratet med en kollega i dag. En tidligere aktiv puddelmann ( kongepuddel), han sa at den ene hans var et monster de første 6 mnd av dens liv, den var så ille at de nesten ikke turte ha folk på besøk :|

Det ble den beste bikkja han noensinne hadde hatt - både i og utenfor ringen :P

Nico har begynt å skjønne tegninga da. Eller omrisset.

Hun forguder jo A, så han må bites fryktelig mye på når hun er glad, men hun har begynt å slippe i det jeg nærmer meg for å plukke henne vekk.

Det er egentlig et under at han ikke har fått mere skader enn han har, hun biter jo gladelig i ansiktet hans.

Han legger seg ned og beskytter seg så han er grundig trent stakkars.

Merkelig nok forguder han bikkja ..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pratet med en kollega i dag. En tidligere aktiv puddelmann ( kongepuddel), han sa at den ene hans var et monster de første 6 mnd av dens liv, den var så ille at de nesten ikke turte ha folk på besøk :|

Det ble den beste bikkja han noensinne hadde hatt - både i og utenfor ringen :P.

Det høres ut som slik vi har hadde det her med Frost! Med akkurat samme resultat :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...