Gå til innhold
Hundesonen.no

18 mnd. tispe Gravid etter abort-sprøyte.


PennyLane
 Share

Recommended Posts

Det har enn da ikke skjedd noe nytt, temperaturen har variert mellom 37,8 og 37,00 siden fredag men i natt/går natt var den oppe i 38,3.

Kanskje det skjer noe i løpet av dagen eller natten i dag. Hun er nå på dag 64 så blir spennende og se.
Valpekassen er ferdig for andre gang, da det måtte noen justeringer til.
Hun spiser godt og sover mye, og jeg kan kjenne valpene bevege seg når jeg holder handen min på magen hennes, det synes jeg er litt sprøtt men så gleder meg litt til de kommer også.

Lurer fryktelig på hvordan de ser ut og om de er friske.
Så nå er d bare og vente og håpe det går bra, føler meg mere positiv i dag, enn på fredagen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel? Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele. Til Ts: Masse lykke til me

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen. De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag så d ikke ut til å være så stor

Det er kjempe trist, å det værste jeg har vært med på. men når alt skulle gå så fryktelig galt var det kanskje for det beste at det ble keisersnitt så vi eller tispa ikke trengte og se valpene. Hun

Posted Images

Fremdeles ingen valper men i dag har det begynt å skje noe. Etter morgenturen skulle hun gå opp trappa å da bare randt det noe lys gul væske ut av henne. Lukta ikke veldig utpreget urin, men antar at det var det. Etter det har det begynt å slime endel. Gulfarget slim. Har ringt dyrlege vakta å de har sagt at vi skal vente å se om det kommer veer, og om ikke skal vi ringe igjen i ettermiddag. Blir spennende å se :)

Har ikke kjent valpene sparke så mye i dag, så vi er litt bekymret.. Er dette vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har lest flere steder at fostrene "tilpasser" seg moras størrelse. Men vil jo tro inntil en viss grad. Så mulig andre med mer erfaring vet dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Stort sett så tilpasser fosteret mors str så lenge de er inni magen. Problemene kan komme om valpene vokser for fort og mor ikke har nok melk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Jeg vet ikke jeg altså, men en aussie er ikke så svær som de kanskje ser ut til å være. Såklart, pappaen her kunne jo vært en stor hanhund på 30kg... Men mitt inntrykk er at de færreste er så store. De fleste er nok på 20kg, og om man tømmer et badekar med vann over de så ser man at det faktisk er en liten pinglete hund inni der... Med verken så bred kropp eller hode, men såklart er det jo bredere enn på en whippet.

Man har jo hørt om mye værre blandinger str-messig som det har gått helt bra med?

Jeg tror det blir å gå helt fint, jeg... ^^,

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Det er nok ingen myte at fostrene tilpasser seg mors størrelse. På den andre siden har små hunder langt høyere fødselsvekt i forhold til egen størrelse enn store hunder. Tok i mot et dobermannkull for en del år siden. De hadde nøyaktig samme størrelse som nyfødte dachsvalper. Bare litt lengre bein :P Så tipper det ikke er stor forskjell på en nyfødt aussie og whippet?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...