Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe du alltid begynner å gråte av? (klump-i-halsen-ting)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen ting - noen relativt pinlige - som jeg alltid begynner å grine av.

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

- Reis meg opp, sunget av kor. (Selv om jeg ofte fniser litt av tittelen)

- Dyr som "ofrer seg" for mennesker. Redningshunder, hunder som er med i i krigen i filmer (hunden i åpningsscenen i Gladiatoren - SNIFF!!)

- Mennesker som (på film) har vært slemme, og så innser de det, og blir likevel avvist. F.eks. fedre som ikke har stilt opp for barna sine og som blir avvist når de endelig prøver å endre det.

- Fødsler på tv. HYYYL!

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gråter jeg også av. Så dørgande kjedelig a gitt, kan bli deperimert av mindre!

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og

Når ungene gjør meg stolt! Da renner tårene og jeg hulker. Eller når de gjør "nye" ting, som hører med til utviklingen nå i tenårene. Eks: Datteren som tar t-banen selv heeeeeeeeeelt til Majorstua (e

Skrevet
  • Triste ting på filmer eller serier jeg henger meg opp i (spesielt om menn gråter)
  • Menn som gråter generelt :P Sikkert fordi jeg reagerer med at når en mann gråter så MÅ det virkelig være verdt å gråte over :P
  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.
  • Noen ganger begynner jeg å gråte bare av å kose med Khela eller Tequila, fordi jeg er så ufattelig glad i dem at det må få et utløp :P
  • Hver gang jeg blir stolt over niesene mine
  • Hver gang jeg ser målgangen i Finnmarksløpet og hører Conquest of Paradise
Skrevet

  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.

Herregud, jeg og!!

  • Like 1
Skrevet

Gråter alltid av extreme makeover home edition, eller når noen gifter seg på tv, eller gjensynsglede mellom menneske og dyr!

Eller ufattelig søte dyr, eller dyr som ikke har det bra, og som får hjelp og skjønner at den får hjelp. Sånn sentimentale ting. Men jeg liker overhodet ikke slike filmer xD

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Legg følelser på en bæsj og jeg griner. Jeg er såpass sensitiv, lever meg seriøst inn i ALT. Det kan være alt fra romantiske komedier til at jeg hører favorittsangen min sunget...

Skrevet

Sluttscenen i Butch Cassidy and The Sundance Kid (Paul Newman dør jo!)
Slutten av The Notebook
Når jeg hører Jussi synge O helga natt (også når jeg hører den på engelsk)

Old shep, Don't cry daddy, My way, The gettho og en haug andre sanger som Elvis synger

Slutten på Buffy
Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Filmer hvor barn dør
Black Beauty fra 1971
Old Yeller
Når jeg er så dum at jeg tenker på at noen av de jeg er glad i kan dø

edit: fant ut at jeg alltid griner av de fleste Ghos Whisperer episodene også.

Guest Yellow
Skrevet

Blir latterlig fort rørt av ting som har med dyr å gjøre. På jobb sier jeg alltid at de ikke kan vise meg filmsnutter med dyr om det er en mulighet for at kan være rørende (om så på en god måte), fordi det er flaut å hulke i en slik setting.

Disneyfilmer generelt har og en hulkefaktor.

Har også begynt å gråte av flere reklamer. Enkelt forklart blir jeg lett rørt og tar meg nær av å se dyr og folk som ikke har det godt.

Men det mest irriterende er vel at jeg begynner å sippe når jeg blir skikkelig forbanna, heldigvis er det veldig sjelden jeg blir det.

Skrevet

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

-

Jeg griner ikke av det, men dæven så stilig det er :icon_redface:

Ellers så griner jeg av mer og mer.. Ender vel opp som mora mi, som ikke kan se noe av filmer uten å sutre og grine :hmm:

Skrevet

Mål i Finnmarksløpet, med Conquest of paradise.

Gjensyns filmer

Mange sanger

Om noen er lei seg, så kan jeg lett sette meg inn i situasjonen, og grine selv

Når folk blir veldig glade. Extreme makeover ol.

Når jeg tenker på å miste noen

Er nesten alltid noe i alle filmer som får meg til å felle tårer

Når noen oppnår noe stort for dem og jeg blir stolt og glad på deres vegne

++

---

Sikkert mye jeg ikke husker. Jeg sliter veldig med at jeg er et så utrolig stort følelsesmenneske, så tårene kommer utrolig utrolig lett. Plagsomt innimellom.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det mest pinlige er vel den eventyrlige reisen.. Hver eneste gang, og selv om filmen er sett utallige ganger. Jeg gråter.

Er dyr involvert, så gråter jeg. Men ellers så gråter jeg ikke så himla mye.

Skrevet

Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Tror aldri jeg noen sinne ever ever ever har grått så mye av en serie som Greys, og da spesielt musikalepisoden! Og de fleste dødsfallene til legene/internsene egentlig. FU Greys altså :icon_cry::heart:

Skrevet

Kan gråte av veldig mye egentlig, og tårene kommer bare lettere og lettere med årene føler jeg :P

Gråter veldig ofte til film. Kan være noen som dør, et par som slår opp, gjensynsglede osv. Tenker ofte; tenk om det var meg. Takler f.eks ikke se hunder dø, da tenker jeg på Laika og kan gråte resten av kvelden.

Ellers gråter jeg om noen tar på nesa mi.. :P ikke klump i halsen-gråt da, bare tårene som renner

Skrevet

Luciatog i bhg. Jeg har ikke unger men har jobbet i bhg i tolv år. Griner like mye hvert år. Og målgang på finnmarksløpet ja! Ble nesten sjokkert over meg selv da..kjenner ingen der, hadde ikke fulgt med i det hele tatt. Må være musikken.

Skrevet

- Triste dyrefilmer kan jeg nok felle et par tårer. F.eks første gang jeg så Marley and me og Hachicko ..... :icon_cry:

- Og jeg synes nå vår egen nasjonalsang er ganske fin og blir den sunget med skikkelig innlevelse, så kan jeg nok få en klump i halsen...

- Enkelte scener i visse serier...

Men ellers er det svært lite jeg griner av...

Skrevet
  • O bli hos meg. Jepp, salmen. Av andre sanger som åpner tårekanalen så klarer jeg ikke å høre hvil under stjerna av unit five uten at tårene spretter. Begge sangene minner meg veldig om begravelsen til besteforeldrene mine, som betydde utrolig mye for meg (og se der, der er tårekanalen åpen igjen ...). Hvil under stjerna hørte jeg og mamma veldig mye på i bilen da vi fartet rundt og forberedte begravelsen, og O bli hos meg ble sunget i begge.
  • Dyr som reddes av mennesker og omvendt.
  • Disney.
  • Servicehunder m/eiere.
  • Den eldre herren i en sparebankreklame som spør: "unnskyld, de vet ikke hvor jeg bor". Vet ikke om den sendes lengre, men den var bankers.

Og mye mer. Jeg er ei grinelus og blir rørt av veldig mye. :P

Skrevet

Jeg kan fort gråte av sanger. Trenger ikke være sånne triste kjærlighetssanger. Kan være hva som helst bare teksten/melodi osv. treffer meg :P

Jeg blir også veldig rørt av folk som er glad i dyra sine (og det er ganske mange) Spesielt hvis de mister dem.

Kan også gråte når folk får møte andre de ser opp til. Da blir jeg skikkelig rørt :P

Skrevet

Dyr som dør i filmer. Man kan utslette hele menneskeheten uten at jeg fortrekker en mine, men om et dyr dør i filmen, da sitter jeg og stortuter :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og alt derfra og ut episoden.

Makes me cry like a little baby.

- Episoden "Drowning on dry land", sesong 3, Grey's Anatomy: når Meredith drukner, og Cristina gråter.

Alltid når Cristina gråter! Alltid! For hun gråter jo ikke. Da veit man at det er serious, ass!

- Slutt av sesong 8, start på sesong 9. Når Lexie og Mark dør. IT'S TOO MUCH FOR MY HEART.

... og når Denny dør i slutten av sesong 2.

So, to sum it up: Grey's Anatomy.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...