Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest vivere
Skrevet

Det er ingen som påstår at de er bedre egnet, det er å feiltolke så veldig at jeg tror du gjør det med vilje. Men vi går ikke automatisk ut fra at en som aldri har lest en tøddel om læringsteori eller hundeatferd er dårlige hundeeiere bare av den grunn. Det er, til tross for hva det ser ut som i denne tråden, ingen vitenskap å eie en hund og gi den et bra liv. Det er nedlatende å tro at bare fordi at man har lest ei hundebok eller tre, gått et kurs eller fem, så er man en bedre hundeeier enn f.eks tante Pose som har fått sin første hund i en alder av 58 år, uten å noen gang ha lest ei hundebok.

Jeg har vel ikke antydet at de som "aldri har lest en tøddel om læringsteori eller hundeatferd er dårlige hundeeiere bare av den grunn". Som Belgerpia skriver ovenfor er hundehold ikke rakettforskning men mye basert på sunn fornuft. Men hva som er sunn fornuft er diskutabelt for jammen har jeg møtt folk som "leser og forstår" hunder på ulike måter :)

  • Svar 175
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker

Det jeg tror de fleste glemmer her er at TS i tråden denne tråden er inspirert av, er uerfaren som hundeeier. Selv erfarne hundefolk flest vil helst ikke ha valp, baby og toddler, eller baby, ungh

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og t

Skrevet

Det der er nedlatende holdning til dine meddebattanter.... sånn siden du er litt opptatt av det... :icon_redface:

Tror ikke jeg er den eneste som har hatt en slik holdning i denne tråden, gitt.

Min uttalelse kan jeg dra en sammenligning med dette:

Om du leser en lov uten å ta for deg forarbeidet til loven, så kan du ikke loven samme hvor mange ganger du leser den og kan den utenat.

Forarbeidet er hunden. Teorien er loven.

Enig. Teori uten erfaring hjelper lite. Samtidig kan erfaring uten teori også bli veldig feil. Begge deler er viktige og henger sammen.

Men dette begynner å skli ut, så nå setter jeg strek for denne diskusjonen for min del.

Skrevet

Det er slik innleggene deres fremstår for meg, i hvert fall.

Vel, da får du bare tro at vi er kunnskapsløse og ikke bryr oss om teoretisk kunnskap. Jeg skal ikke bringe deg ut av villfarelsen, men du burde neppe snakke om høyt om at andre er nedlatende igjen.

Skrevet

Jeg har vel ikke antydet at de som "aldri har lest en tøddel om læringsteori eller hundeatferd er dårlige hundeeiere bare av den grunn". Som Belgerpia skriver ovenfor er hundehold ikke rakettforskning men mye basert på sunn fornuft. Men hva som er sunn fornuft er diskutabelt for jammen har jeg møtt folk som "leser og forstår" hunder på ulike måter :)

Det har vi alle, og minst halvparten av de har lest en håndfull hundebøker og gått et kurs eller tre. Å være idiot er ikke forbeholdt analfabeter.

Skrevet

Synes nå det er ganske nedlatende holdning til kunnskap også i denne tråden, jeg. Det virker som om det nesten er status å ha lest færrest bøker eller gått færrest kurs. Eller for å spesifisere - man må gjerne ha lest bøker og gått kurs, men man må helst ikke bry seg med kunnskapen man lærer der da den ikke er verd noe særlig. "Sunn fornuft" er visst verd mye mer enn forskningsbasert kunnskap.

Jeg forstår ikke en slik kunnskapforakt, må jeg innrømme.

Hunder er umiddelbare dyr, cluet er å balansere trygghet og magefølelse med teoretisk kunnskap.

Noen ganger gjør teoretisk kunnskap at man mister litt av det umiddelbare i møte med dyret, andre ganger gjør det hundeeieren enda bedre.

Noen har en sånn greie med hunder at de "får til alt" uten å noensinne ha åpnet en bok. Andre er altfor analyserende av person ( moi), og bør stole mer på instinkter enn teori. Andre igjen har ikke skjønt noe av hunder og trenger all den teoretiske kunnskapen de kan få, for de mangler den grunnleggende forståelsen av hunder. De fleste er helt greie hundeeiere, som sikkert hadde hatt godt av litt mer kunnskap her og der, uten at hunden lider av den grunn.

Jeg er kjent som hun "hundegale" på arbeidsplassen, og med i underkant av 200 ansatte er det en del hundeeiere der. De kommer og spør meg om alt fra båndtrening til hjemmealenetrening med valper, men de har i det store og det hele mikroskopiske problemer i hundeholdet sitt til tross for at flere av de knapt vet hvilken rase de har. For real. De aner ikke. De vet kanskje rasenavnet, men de aner ikke om det er en fuglehund eller en gjeterhund.

For meg er det helt absurd at de faktisk bruker mer tid til å sette seg inn i et bilkjøp eller mobilkjøp enn et valpekjøp , men sånn er altså hundeeiere flest.

Og de får det til.

Urettferdig nok :P

nettopp fordi hunder flest ikke er så himla kompliserte egentlig.

  • Like 1
Skrevet

Tror ikke jeg er den eneste som har hatt en slik holdning i denne tråden, gitt.

Enig. Teori uten erfaring hjelper lite. Samtidig kan erfaring uten teori også bli veldig feil. Begge deler er viktige og henger sammen.

Men dette begynner å skli ut, så nå setter jeg strek for denne diskusjonen for min del.

Er uenig, mange folk har gode instinkter for å trene hund uten å ha lest teori. Spesielt barn faktisk. :)

Guest vivere
Skrevet

Det har vi alle, og minst halvparten av de har lest en håndfull hundebøker og gått et kurs eller tre. Å være idiot er ikke forbeholdt analfabeter.

Øh. Jeg vet ikke om du antyder her at analfabeter er..... nei jeg skal la være å fortsette på den avsporingen :)

Skrevet

hvis det var slik at folk flest alltid får til hundeholdet- hvorfor er det da så mange hunder som omplasseres i ettårs alderen?? Pga allergi? Tidsmangel?

  • Like 1
Skrevet

Er uenig, mange folk har gode instinkter for å trene hund uten å ha lest teori. Spesielt barn faktisk. :)

det er ikke kødd en gang. Denne portisen vi passet en sommer var helt ekstrem på å tigge og stjele mat.

Vel, han prøvde en gang med guttungen som ikke var fylt 2 en gang. Aldri mer.

Når en riesen sto og yppet voldsomt på disse Shibaene sa A bare 'kom her' og dro den eldste Shibaen med seg uten å tenke et sekund. Han taklet det helt nydelig i en alder av 2,5 :| I hodet hans fantes det ingen andre scenarier enn at bikkja faktisk skulle lystre og det gjorde den.

  • Like 2
Skrevet

hvis det var slik at folk flest alltid får til hundeholdet- hvorfor er det da så mange hunder som omplasseres i ettårs alderen?? Pga allergi? Tidsmangel?

Hvor mange av de kommer fra folk som aldri har hatt hund før, kontra folk som er kurset og har lest hundebøker?

Skrevet

Hvor mange av de kommer fra folk som aldri har hatt hund før, kontra folk som er kurset og har lest hundebøker?

tja- si det? En del kommer muligens fra folk som sikter høyt i LP; UTS eller AG ringen og som innser at hunden ikke blir god nok? En del kommer nok fra folk som ikke visste helt hva de gikk til. Det ligger 108 hunder på finn som trenger nytt hjem (søkeord trenger nytt hjem), en del av dem er valper. Har man tid, kunne en oppsøkt disse andre og hørt om de har lest bøker eller ikke...

KOMPETANSE er en fordel. Mattilsynet stiller feks kompetansekrav til bønder som har dyr. Erfaringsmessig kompetanse er en ting, og nyttig. Teoretisk kompetanse er også nyttig. Ja takk til begge deler sier jeg. Ut fra denne diskusjonen skulle en tro at en ikke ønsker teoretisk kompetanse?

  • Like 2
Skrevet

hvis det var slik at folk flest alltid får til hundeholdet- hvorfor er det da så mange hunder som omplasseres i ettårs alderen?? Pga allergi? Tidsmangel?

i forhold til antall hunder som finnes her til lands er faktisk ikke andelen så himla stor...

Og allergi er faktisk et valid problem, jeg har vært der selv.

Jeg valgte også å gi x-svigers hovedomsorgen for terriertrynet når A var baby - både pga allergi ( som ikke var allergi, men det visste ikke jeg) og at en såpass gammel jrt ikke bør belastes med en aktiv liten gutt 24/7.

Livet forandrer seg.

Noen burde virkelig ikke ha hund ( jeg har familiemedlemmer i den kategorien, de liker å avle litt også for sikkerhets skyld ), men sånn vil det alltid være.

Skrevet

i forhold til antall hunder som finnes her til lands er faktisk ikke andelen så himla stor...

Og allergi er faktisk et valid problem, jeg har vært der selv.

Jeg valgte også å gi x-svigers hovedomsorgen for terriertrynet når A var baby - både pga allergi ( som ikke var allergi, men det visste ikke jeg) og at en såpass gammel jrt ikke bør belastes med en aktiv liten gutt 24/7.

Livet forandrer seg.

Noen burde virkelig ikke ha hund ( jeg har familiemedlemmer i den kategorien, de liker å avle litt også for sikkerhets skyld ), men sånn vil det alltid være.

OT igjen: for dem som faktisk har allergi, er det selvsagt et problem! Har allergi selv , heldigvis ikke mot hund. Det å innse at en er allergisk når hunden er rundt året- og så omplassere den da skyldes flere ting 1) en har prøvd i det lengste å leve MED hund og allergi. 2) hunden har skiftet til voksenpels, og en reagerer mer på den (sjeldnere`tilfelle, men dog?) 3) langvarig eksponering til allergener fra hunden gir mer allergireaksjoner/forverrer allergien, og dermed må hunden ut. Feks. Men det er nok noen som er "allergiske" der ute også.. ofte mot et år gamle hanhunder med mye energi. (og det er kjedelig for dem som faktisk Må selge hunden pga allergi..)

Skrevet

tja- si det? En del kommer muligens fra folk som sikter høyt i LP; UTS eller AG ringen og som innser at hunden ikke blir god nok? En del kommer nok fra folk som ikke visste helt hva de gikk til. Det ligger 108 hunder på finn som trenger nytt hjem (søkeord trenger nytt hjem), en del av dem er valper. Har man tid, kunne en oppsøkt disse andre og hørt om de har lest bøker eller ikke...

En del av de kom helt sikkert fra folk som ikke visste helt hva de gikk til, det er det ingen tvil om. Men at de som omplasserer hunder i 1-2 års alder automatisk er folk som hverken har lest hundebøker eller gått på kurs, tror jeg vi skal være veldig forsiktig med å påstå. Skal vi gå ut fra X antall tråder om kastrering bare her på sonen, så kommer dette med pubertet og hormoner som en overraskelse på folk som har hatt hund før, leser hundebøker og/eller går på kurs, så det er atter en gang ikke forbeholdt folk som ikke har teorien i bakhånd. Snarere tvert i mot, folk som ikke har teorien i bakhånd, tror som regel det skal være sånn, så de lever med sine uoppdragne kjønnsfrosker eller sine mentale vrak fordi de tror det skal være sånn.

KOMPETANSE er en fordel. Mattilsynet stiller feks kompetansekrav til bønder som har dyr. Erfaringsmessig kompetanse er en ting, og nyttig. Teoretisk kompetanse er også nyttig. Ja takk til begge deler sier jeg. Ut fra denne diskusjonen skulle en tro at en ikke ønsker teoretisk kompetanse?

Jeg skjønner ikke hvordan dere kommer frem til den konklusjonen der. Det er INGEN som mener at man ikke ønsker teoretisk kompetanse. Det vi prøver å si, er at teoretisk kompetanse ikke er nødvendig for å kunne ha hund, og at teoretisk kompetanse ikke automatisk gir kompetente hundeeiere. Det er vel det det handler om? Å være kompetent til å ha hund?

Jeg veit om minst to som skriver hundebøker bare her i Norge, som ytterst få på hundesonen ville kalt kompetente, og som - hvis de oppdrar hund slik de forfekter i bøkene sine - ikke burde ha hund. Det er 1 som selger bøker som hakka møkk over hele verden, som er et yndet diskusjonsobjekt på samtlige hundeforum over hele den samme verden, nettopp fordi man mener han mangler kompetanse. Så hvorfor er det å ha lest teori automatisk et kvalitetsstempel? Hvis du leser Nordenstams eller Johan B. Steens bøker, så har du lest teori, men er du nødvendigvis en bedre hundeeier av den grunn?

Skrevet

Ser tråden har sklidd litt ut her, egentlig til det mer morsomme og interessante ;) Jeg har alltid vært en lesehest. Virkelig elsker teori. Men som @2ne er inne på over her, blir man ikke automatisk noen bedre hundeeier av den grunn, og spesielt ikke dersom bøkene du leser er skrevet på "1800-tallet", utdatert og foreldet. Etter et to-årig journalistikkstudie har jeg den fordelen at jeg er drillet i utøvelsen av kildekritikk.

At man ikke AUTOMATISK blir en bedre hundeeier av å være opptatt av den teoretiske delen av et hundehold, kan vel ingen argumentere mot? Men at man som hundeeier godt mulig stiller med et bedre utgangspunkt for å forstå dyret man drar i hus, dets språk og atferd f.eks., og dermed har en noe høyere sjanse for å lykkes med oppdragelse og trening, er vel ikke tvilsomt?

Dog skal man vokte seg for å havne i én av båsene alene, å ENTEN være teoretiker eller praktiker. Verst er det kanskje å være teoretiker og samtidig tro at man er godt drillet, utlært og full i kunnskap om håndtering av hund.

Etter alle bøker, artikler og magasin jeg har lest, har jeg god teoretisk kunnskap, vil jeg tørre å påstå. Men selv med den inne, sliter jeg med en del i treningen av bikkja. Nettopp fordi jeg mangler den praktiske erfaringen på enkelte områder.

Teori og praksis går hånd i hånd!

  • Like 5
Skrevet

Minner om at vi ikke trenger å diskutere debatteknikker og bli personlige. Ellers fortsett å holde dere til saken og ha en strålende fin dag.

Mvh Moderator Raksha.

Skrevet

Jeg ser helt klart at det noen her - med rette - sier er at det er mange flinke hundeeiere som ikke har gått på kurs, eller lest en haug av bøker. Så påpeker noen andre kloke at det betyr jo ikke at det er dumt å lese bøker og gå på kurs. Innimellom her er det også påpekt at svært mange (såkalte) brukshunder lever helt utmerket som familiehunder. Er det en grei oppsummering?

Det jeg lurer på er hvorfor folk som virkelig ønsker å trene systematisk mot f.eks en LP "karriere" eller bruks, skaffer seg hund av en rase som ikke er kjent for å være så lett å jobbe med mot disse målene.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det jeg lurer på er hvorfor folk som virkelig ønsker å trene systematisk mot f.eks en LP "karriere" eller bruks, skaffer seg hund av en rase som ikke er kjent for å være så lett å jobbe med mot disse målene.

Fordi lysten har kommet ETTER at de skaffet seg sin første hund?

Skrevet

Det jeg lurer på er hvorfor folk som virkelig ønsker å trene systematisk mot f.eks en LP "karriere" eller bruks, skaffer seg hund av en rase som ikke er kjent for å være så lett å jobbe med mot disse målene.

Enten det Belgerbia sier. Eller at man av en eller annen grunn liker litt ekstra utfordringer (jeg synes det er utfordring nok å trene hunder som har de rette egenskapene :P ).

  • Like 2
Skrevet (endret)

Det jeg lurer på er hvorfor folk som virkelig ønsker å trene systematisk mot f.eks en LP "karriere" eller bruks, skaffer seg hund av en rase som ikke er kjent for å være så lett å jobbe med mot disse målene.

Det er vel ikke så mange som virkelig ønsker en karriere innen en hundesport som skaffer seg noe skikkelig utradisjonelt, vel? Det er vel mer som i feks mitt tilfelle, at en får seg ei bikkje som viser seg å være lett å lære ting, og vips så har en prøvd ruinsøk, lydighet, bruks, lure coursing, agility, freestyle, rally osv, og så får en lyst til å fortsette helt til egnetheten til bikkja og din egen tålmodighet setter stopp. :D

Edit: Og at dersom en ønsker å satse utover det, heller tester en ny, mer passende rase neste gang.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Skrevet

Slik mange av dere skriver, fremstår det jo som om alle som ikke har hatt hund før, kommer til å omplassere hunden sin etter de to første årene, fordi de ikke har peiling, og hunden blir ødelagt, fordi man ikke har lest bøker eller gått på kurs.

Skrevet

Vi hadde tre hunder da vi fikk barn, og fikk så hjem en hund til - som egentlig hadde fått et nytt hjem et år tidligere - og jeg synes det ble for mye med fire.

Men to hunder gikk fint.

Kommer jo veldig an på hunden også.

Wachtelhunden vi har nå, er en energibunt, som krever aktivisering på en helt annen måte enn de andre hundene vi tidligere har hatt (chihuahua).

Ville ALDRI hatt to wachtelhunder i hus, men en går bra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...