Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det virkelig så mye jobb å ha en hund?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Eg trur det kjem mykje an på erfaringar og forventningar? Og litt flaks med individ. Eg hadde minimenneske og kvalp samtidig, kvalpen var leveringsklar då son min var 2-3 veker. For min del gjekk det greit, men eg hadde "enkel" sønn og "enkel" kvalp, og var klar over kva det meinte å ha hund. Sambuaren min hadde ikkje peiling på hund og for han vart det for mykje jobb, sjølv om han strengt tatt aldri var heime. :P Me enda opp med å gje frå oss hunden då han var 8-9 mnd, avdi det vart einaste viset å freiste halde forholdet i live. Det rauk jo alikavel seinare, men sånn var no det.

Men hadde eg hatt kolikkunge samtidig med den unghunden eg har no som kvalp, så hadde eg nok gått på veggen trur eg, for sjølv med enkle individer av begge sortar så gjekk mesteparten av tida med til desse. BCen eg har no har tidvis vore meir "jobb" enn det begge dei to andre var i lag. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker

Det jeg tror de fleste glemmer her er at TS i tråden denne tråden er inspirert av, er uerfaren som hundeeier. Selv erfarne hundefolk flest vil helst ikke ha valp, baby og toddler, eller baby, ungh

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og t

Syns det er mye jobb i hund, uten at det nødvendigvis er negativt.

Hadde jeg fått hund nr 2 før hund nr 1, hadde jeg trodd at hundehold var veldig enkelt. Hund nr 2 var så mye enklere, både som valp og som eldre, enn hund nr 1. Og det var ikke bare erfaring som spilte inn, det hadde nok mye med individ å gjøre.

Det er "jobb", i negativ forstand, å ta med hundene ut på luftetur mens du har 40 i feber og sterk influensa. Det er kjedelig å måtte ut på tissetur etter en lang og slitsom dag. Og mange andre eksempler kan vel nevnes.... Men det negative i det glemmes i det man faktisk går tur, eller bare samhandler med hunden ---- det er det som er så fantastisk med hund, de kan få deg til å glemme alt det kjipe som har skjedd, og de kan få deg til å fokusere på deres glede, i stedet for de smertene eller ubehagelighetene du selv har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler det ikke om å være supermenneske - men, jeg er veldig tilbakeholden med å anbefale hund til folk som ønsker hund.. Rett og slett fordi mange tenker det er så lett, de behøver ikke gjøre noe, de behøver ikke oppdra ("hunden vet hva nei betyr"), de behøver ikke gå kurs, de behøver ikke sette seg inn i noe som helst for de vet best selv, og de kan da saktens klare å få seg en velfungerende hund - med mindre det er noe galt med hunden da.

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler det ikke om å være supermenneske - men, jeg er veldig tilbakeholden med å anbefale hund til folk som ønsker hund.. Rett og slett fordi mange tenker det er så lett, de behøver ikke gjøre noe, de behøver ikke oppdra ("hunden vet hva nei betyr"), de behøver ikke gå kurs, de behøver ikke sette seg inn i noe som helst for de vet best selv, og de kan da saktens klare å få seg en velfungerende hund - med mindre det er noe galt med hunden da.

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

Så hunder tilhører en elitegruppe av mennesker som kan ha hund, fordi det krever så mye at man må være litt mer enn folk flest for å klare det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hunder tilhører en elitegruppe av mennesker som kan ha hund, fordi det krever så mye at man må være litt mer enn folk flest for å klare det?

Nei. Derav begynnelsen på innlegget mitt: "For min del handler det ikke om å være supermenneske...". Tror nok du tolker mer inn i innlegget enn det som var ment. Jeg er INTET supermenneske. Jeg er ikke i en elitegruppe. Samtidig så mener jeg det krever en del å ha hund. Mer enn hva mange jeg er i snakk med tror.

En hund er ikke "bare" et dyr for meg, det er et familiemedlem. Og sånn er det ikke for mange av de jeg er i snakk med, eller møter på min vei...

Det er sikkert helt greit for de fleste at en hund er hund og gjør det den skal være skapt for og ikke mer enn det, men for min del syns jeg det er rart de gangene jeg treffer på folk som har hund uten at hunden er familiemedlem. Det er mitt syn på hundehold, og det kan gjerne kritiseres, det har jeg ingenting i mot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Derav begynnelsen på innlegget mitt: "For min del handler det ikke om å være supermenneske...". Tror nok du tolker mer inn i innlegget enn det som var ment. Jeg er INTET supermenneske. Jeg er ikke i en elitegruppe. Samtidig så mener jeg det krever en del å ha hund. Mer enn hva mange jeg er i snakk med tror.

En hund er ikke "bare" et dyr for meg, det er et familiemedlem. Og sånn er det ikke for mange av de jeg er i snakk med, eller møter på min vei...

Det er sikkert helt greit for de fleste at en hund er hund og gjør det den skal være skapt for og ikke mer enn det, men for min del syns jeg det er rart de gangene jeg treffer på folk som har hund uten at hunden er familiemedlem. Det er mitt syn på hundehold, og det kan gjerne kritiseres, det har jeg ingenting i mot.

Okay, da er åpenbart jeg et supermenneske da, for jeg syns ikke det er så mye jobb eller spesielt krevende å ha familie, enten det er tobeinte eller firbeinte familiemedlemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt hva Minutt mener ,og er helt enig. Det er mye enklere å ha hund når vi allerede har masse kunnskap og erfaring om hundehold som vi vel egentlig tar litt for gitt. Da er det mange ting som faller oss naturlig og som går av seg selv. Men hvis man skaffer seg valp for første gang og tror at dette skal komme rekendes på ei fjøl, for å lese bøker er jo så kjedelig, så kan man - hvis man får en litt utfordrende hund - få seg litt av en overraskelse. (Les at jeg skriver "kan", jeg sier ikke at det alltid vil skje).

Det triste er at det som oftest er hunden som får skylden - den er "sta" eller "vanskelig" - i stedet for å innrømme at man skaffet seg hund før man hadde satt seg inn i hva som krevdes. Har da ingenting som helst med elite og supermenneske å gjøre, det har med å sette seg inn i dyreholdet før man skaffer seg en. Jeg synes hester er kjempelekre, men jeg ville aldri kjøpt en også satset på at "dette går seg til, er jo bare å ri dem på marka og renske båsen en gang om dagen" uten å sette meg inn i hva det faktisk vil si å ha en hest.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt hva Minutt mener ,og er helt enig. Det er mye enklere å ha hund når vi allerede har masse kunnskap og erfaring om hundehold som vi vel egentlig tar litt for gitt. Da er det mange ting som faller oss naturlig og som går av seg selv. Men hvis man skaffer seg valp for første gang og tror at dette skal komme rekendes på ei fjøl, for å lese bøker er jo så kjedelig, så kan man - hvis man får en litt utfordrende hund - få seg litt av en overraskelse. (Les at jeg skriver "kan", jeg sier ikke at det alltid vil skje).

Det triste er at det som oftest er hunden som får skylden - den er "sta" eller "vanskelig" - i stedet for å innrømme at man skaffet seg hund før man hadde satt seg inn i hva som krevdes. Har da ingenting som helst med elite og supermenneske å gjøre, det har med å sette seg inn i dyreholdet før man skaffer seg en. Jeg synes hester er kjempelekre, men jeg ville aldri kjøpt en også satset på at "dette går seg til, er jo bare å ri dem på marka og renske båsen en gang om dagen" uten å sette meg inn i hva det faktisk vil si å ha en hest.

Selvsagt forstår du det, vi gjør alle det, tro det eller ei. Men som Belgerpia og Mud er inne på, det har noe med innstilling å gjøre. Det jeg syns skurrer, er dette:

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

Argumentasjonen henger ikke helt på greip for meg. Nei, man trenger ikke å være supermenneske eller med i en elitegruppe for å kunne ha hund, men folk flest klarer det ikke bra nok. Hvis det er noe folk flest ikke klarer, så er det for en ørliten elite da.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi nok tilbake til hvilke kriterier vi har for å mene at hunden har god velferd, ref en annen tråd her inne. Der har vi jo ulike meninger om hva som skal til for at en hund skal ha det veldig bra. For en del vil det som "folk flest" gir hunden sin være mer enn bra nok, for andre vil det ikke være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi nok tilbake til hvilke kriterier vi har for å mene at hunden har god velferd, ref en annen tråd her inne. Der har vi jo ulike meninger om hva som skal til for at en hund skal ha det veldig bra. For en del vil det som "folk flest" gir hunden sin være mer enn bra nok, for andre vil det ikke være det.

Nei, vi er strengt tatt ikke det. Er det vanskelig å ha hund? Ja, om folk flest ikke klarer å ha hund, så er det vanskelig. Hvis folk flest ikke gir hundene sine god nok velferd, så er det bare for oss supermenneskene som klarer både hund, familie og jobb. Man kan ikke si "nei, det er ikke for supermennesker" og "det er bare noen få som klarer å gjøre det ordentlig" samtidig. Enten så kan folk flest ha hund, og gir hunden sin det de fortjener, eller så er det bare en elitegruppe som kan ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting med elite og supermennesker å gjøre, det har å gjøre med å sette seg inn i dyreholdet man har. Jeg anser ikke hestefolk for "supermennesker" bare fordi de faktisk har satt seg inn i hva det vil si å ha en hest. Ikke ser jeg på dem som en elite, heller. Man er ikke supermenneske om man setter seg inn i ting, det kan alle gjøre - hvis de bare vil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvsagt forstår du det, vi gjør alle det, tro det eller ei. Men som Belgerpia og Mud er inne på, det har noe med innstilling å gjøre. Det jeg syns skurrer, er dette: 

 

Argumentasjonen henger ikke helt på greip for meg. Nei, man trenger ikke å være supermenneske eller med i en elitegruppe for å kunne ha hund, men folk flest klarer det ikke bra nok. Hvis det er noe folk flest ikke klarer, så er det for en ørliten elite da.

Dette har fascinert meg i lengre tid. Flertallet av hunder i norge er familiehunder. Jeg vil påstå at 85% av landets hundepopulasjon er familiehunder uten annet formål enn dette. Når man så hevder, særlig på hundeforum eller fb grupper at enkelte hunderaser er så krevende eller at det er så vanskelig å ha hund. Så undergraver man faktisk erfaringene og kunnskapen til de 85% av landets hundeeiere som "bare" har familiehund.

Det å trene lp en dag i uka på hundeklubben er ikke noe mer kvalitetsstempel som hundeeier. Jeg oppfatter at det er en del kanskje særlig unge mennesker, som problematiserer hundehold og segregerer i "vi" og "dem" fordi dette gir dem selv noe høyere kredit og status, som har mer enn familiehunder.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du skal anta at de som har andre meninger enn deg anser LP-trening en dag i uka er det som skiller familiehunder fra de som har et bedre hundehold. Ei heller skal du anta at de er så unge (men takker for å bli kalt ung fortsatt. :ahappy: ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har fascinert meg i lengre tid. Flertallet av hunder i norge er familiehunder. Jeg vil påstå at 85% av landets hundepopulasjon er familiehunder uten annet formål enn dette. Når man så hevder, særlig på hundeforum eller fb grupper at enkelte hunderaser er så krevende eller at det er så vanskelig å ha hund. Så undergraver man faktisk erfaringene og kunnskapen til de 85% av landets hundeeiere som "bare" har familiehund.

Det å trene lp en dag i uka på hundeklubben er ikke noe mer kvalitetsstempel som hundeeier. Jeg oppfatter at det er en del kanskje særlig unge mennesker, som problematiserer hundehold og segregerer i "vi" og "dem" fordi dette gir dem selv noe høyere kredit og status, som har mer enn familiehunder.

Jeg er enig, og jeg syns det er en anelse nedlatende og ufint å hevde at de samme ca 85 % ikke har det bra nok, fordi de har eiere som ikke bryr seg eller kan nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, og jeg syns det er en anelse nedlatende og ufint å hevde at de samme ca 85 % ikke har det bra nok, fordi de har eiere som ikke bryr seg eller kan nok.

Ikke mer nedlatende og ufint enn å anse at de som har en annen mening gjør det fordi de er unge og vil ha høyere kred og status. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Synes ikke du skal anta at de som har andre meninger enn deg anser LP-trening en dag i uka er det som skiller familiehunder fra de som har et bedre hundehold. Ei heller skal du anta at de er så unge (men takker for å bli kalt ung fortsatt.  :ahappy: ).

Nå handlet vel ikke denne diskusjonen om deg så vidt jeg vet. Ikke har jeg quotet deg, så da har jeg ikke referert til deg heller. Men om du følte deg truffet så et det vel en grunn til det...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå handlet vel ikke denne diskusjonen om deg så vidt jeg vet. Ikke har jeg quotet deg, så da har jeg ikke referert til deg heller. Men om du følte deg truffet så et det vel en grunn til det...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ikke så rart når du spesifiserte "vi" vs. "dem"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ikke så rart når du spesifiserte "vi" vs. "dem"...
Forklar meg gjerne. Jeg har ikke definert meg i noen "vi" gruppe. Jeg har ikke diskutert på grunnlag av navngitte brukere, så jeg trekker fortsatt konklusjonen at føler man seg truffet er det sannsynligvis en grunn. Edit: Jeg møter ganske mange av disse familiehundene med eiere i løpet av året og mitt inntrykk er slettes ikke at eiere er ignorante, uvitende, uintresserte eller kunnskapsløse. Men de lever ikke og ånder ikke for hund. De har andre ting i livet som er prioritert foran hunden. Det betyr nødvendigvis ikke at hunden ikke er et familiemedlem. Jeg blir provosert av en nedlatende holdning til folk som velger anderledes enn andre. At det i tillegg antydes at flertallet av kjæledyr her i landet ikke har det bra, er for meg en totalt ukjent faktor. Jeg oppfatter at det har utspring i et elitisk tankesett. Sent from my ST27i using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker fornuftig slik mennesket har gjort med hunder i tusenvis av år.

Lykkelige, harmoniske og velfungerende hunder som aldri har vært på en fellestrening eller lydighetskurs i hele sitt liv.

Det er de hundene det er flest av.

Selvfølgelig er det noen som ikke burde ha hund..sånn er det alltid.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker fornuftig slik mennesket har gjort med hunder i tusenvis av år.

Min erfaring er motsatt. Selvsagt finnes det mange velfungerende, lykkelige familiehunder. Ingenting galt i å ha en familiehund. Men etter min erfaring er det de med minst kunnskap som lettest skylder på hunden og kaller den vanskelig, sta, og andre unnskyldninger for at de ikke får det til. Hundens dårlige oppførsel blir unnskyldt som en del av hundens personlighet fordi eierne ikke har de ressurser og de kunnskaper som skal til for å få gjort noe med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...