Er det virkelig så mye jobb å ha en hund?

[soelvd]

Leser tråden om småbarn og hund og ser en del påstander om at det å ha hund er MASSE jobb. Er det? Jeg synes på ingen måte at det er det til tross for at jeg nok er over gjennomsnittet aktiv med hund. Er jeg bare så hundeinteressert at det faller seg naturlig?

Det er jo et ansvar og de krever sin del av hverdagen i form av tur, foring, o.l., men allikevel, jeg føler på ingen måte at det er altoppslukende selv de periodene de kun får akkurat det de trenger og ikke noe mer.

Føler dere på kroppen at det er mye jobb å ha hund/hunder? Er det masse jobb?

[Enits]

Mye jobb med syk hund med frisk hund helt greit hadde valp og 6mnd gammel baby samtidig og det gikk fint

[Guest lijenta]

Nei, det er blitt endel av meg. Da jeg var enslig og hadde sønn på 5 og fikk meg hund så var det det å kunne gå i fra han for det var ikke ale turer som han ville være med på som var det største problemet Etter 20 år med hund så er livet utenkelig uten

[tm100021]

Nei og ja. Jeg har jo veldig mange flere hunder enn de fleste, men ville ikke hatt det annerledes. Fordi jeg har en enorm interesse og lidenskap, fordi jeg hadde ikke villet gi dette opp for noe i verden. Dette ER hva jeg gjør, alle hundene våre, utstilling, kurs og trening er virkelig hva som driver meg.

Men

Søsteren til Lyra ble omplassert som voksen fordi det gikk utover hunden når de fikk barn. Ikke fordi hunden var slitsom, men fordi den ble offeren for tidsklemma, og jeg har ikke problemer med å forstå at folk som ikke deler den sammen lidenskapen synes det er for mye.

[Gjest]

For meg er hund en hobby og interesse. Ikke et ork eller en "jobb".
Samtidig, etter å ha hatt mange småbarnsperioder, vet jeg at små barn kan kreve så mye at det blir lite tid og verskudd igjen til å ta seg av ennå en levende skapning. Og DA blir det en JOBB. I den mest hektiske småbarnsperioden overlot jeg hunden min til min far (vi hadde den på deling), og vi traff han langhelger og ferier osv. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å ta meg av en hund, og samtidig ta meg av bla et prematurt barn (premature babyer må mates hver 3.time hele døgnet, inkl natten), pluss søsken som var småbarn. Og gjøre ferdig studier osv.
Da vi var over verste småbarns-styret, tok vi opp igjen hunde-interessen. Alt har sin tid her i verden - og noen ganger må enkelte ting settes på vent. Fordi det tross alt krever litt tid.

I dag "jonglerer" jeg hund og store barn og jobb og forskning uten at det føles som et ork. Eller en jobb. Det er for meg noe hyggelig og givende.

[Peggy]

Ikke i forhold til f.eks. å ha hest som trenes nesten hver dag Men så har jo folk litt forskjellig definisjon på hva som er godt hundehold. Noen mener det er godt nok med luftetur i hagen, mens andre mener at den trenger minst 2 timers tur hver dag i tillegg til mental trening og lufteturer. Jeg syns det kommer helt an på hva man prioriterer og at man vet hva som kreves for å ha hund og er klar for å ta det ansvaret uansett. Jeg jobber omtrent 100%, har to hunder, en løpshest og klarer allikevel å være med på ting og til og med hatt type inni alt dette, men bruker også veldig lite tid på sofaen Hundene mine får enten være med å trene hest, gå tur eller løpe fritt hver dag og legger seg som regel slitne hver kveld. Men jeg har heller ikke så altfor krevende rase, og valgte de rasen akkurat fordi jeg visste at jeg ikke følte at jeg kunne gi nok til f.eks. en BC.

[simira]

Om man ikke er vant til å leve med hund så er hund en stor omveltning. Altoppslukende er det ikke, men som du sier, de må ha sin andel av hverdagen din, og (som med barn, strengt tatt) må taes med i betrakningen når alt av ferier, hverdagslige gjøremål og annet skal planlegges. Den første tiden tar den også mye tid for å tilvennes ulike situasjoner (alene hjemme, miljøtrening osv), og antageligvis grunnleggende lydighet. Og det er hvis man får en normal, frisk og enkel hund. En del hunder, raser og individer, trenger mer oppfølging på ulike områder, enten det er mer tid på tur eller trening, eller tilrettelegging i forhold til sykdom eller issues.

Det trenger ikke å snu opp ned på hele livet, men jeg vil påstå at det legger en god del styring på hverdagen hvis man i utgangspunktet er uten noen større forpliktelser utenom jobb/studier.

[Mud]

Jeg tror det kommer ann på interessen.

En hund krever faktisk ikke mer tid enn veldig mange bruker foran tv hver dag for normale folk i en normal hverdag.

Selvfølgelig kommer det små perioder i alles liv hvor man ikke har så god tid til hund som man ideelt sett burde hatt, men det tror jeg bikkjene tåler helt fint.

Vi blir to om bikkja, men jeg er alene om barnet og jeg tror faktisk det skal fungere helt fint.

[Symra&Pippin]

Som flere andre har sagt: Det kommer mye an på hva slags forhold du har til hundeholdet ditt. For meg er hundene familien min som jeg deler hverdagen min med, de er avkobling når jeg har travle perioder, noen å komme meg ut sammen eller slappe av sammen. Noen ganger kan selvsagt livet være så krevende eller hektisk at hunden(e) ikke får det de trenger, men slik som livet mitt er nå så er de mer rekreasjon enn jobb.

[Trixie]

Jeg ventet lenge med å skaffe meg hund igjen. Rett og slett fordi jeg ikke ville det skulle være noe ork. Mine barn er ikke store, men kriteriet mitt var at de måtte være store nok til å være alene hjemme en times tid eller så.

Det som satte skrekken i meg ( og fikk meg til å vente så lenge) var at jeg passet en hund i to uker da eldsten var baby. Lille krapylet mitt var ikke av den enkle sorten, og han krevde hele meg. Husker med gru en kveldsluftig i snøstorm, speilglatt og med en illsint hylende unge i vogna.

Nå koser jeg meg max med hund, og er glad jeg ventet:) Alt til sin tid.

Hagen lider litt merker jeg, men det får vel gå

[Pringlen]

Nei....

[Mackenzie]

Jeg er vokst opp med hunder og ansvaret det bringer med seg. Det handler jo for det aller meste om prioriteringer, og ikke minst vaner. Det blir en vane å sette av mer tid om morgenen fordi bikkja må luftes og fôres og det blir en vane å måtte planlegge ekstra før eventuelle ferieturer. Det har alltid vært en like naturlig del av hverdagen som det å måtte pusse tennene eller gå på skolen. Men det er klart en hund likevel krever sitt, det er det jo ingen tvil om.

Når jeg hadde Spès krevde hun veldig lite, ærlig talt tror jeg ikke jeg hadde merka forskjell på henne om hun fikk bare et par tisseturer om dagen. Men det handler om hva jeg ønsker i mitt hundehold, og hva jeg krever av meg selv, i forhold til hva jeg tenker bikkja mi fortjener. Jeg fikk kjempedårlig samvittighet om det var en dag hun endte opp med nettopp bare et par tisseturer pga sykdom liksom. Poenge mitt her er at det handler mye om hva du gjør det til. Og såklart hvilken hund du sitter der med.

Jeg føler ikke at dersom man har hund har man ikke tid til noe annet, at det tar all tiden du har. Men igjen; det kommer ned til prioriteringer og vaner. Og livssituasjonen din også, ikke minst. Som noen før meg har nevnt; småbarn og hund i tilegg til jobb/skole og så videre - det blir jo en hel del å holde styr på. Men har du en viss hundeinteresse så tror jeg man ender opp med å se på hunden som en like naturlig del av hverdagen som alt annet som skal passe inn, og man bare får det til å fungere. Med det sagt, så er det ikke alltid at ting fungerer. Jeg vet ikke om jeg hadde orka baby og valp på samme tid, f.eks, selv om det er noen som klarer det fantastisk bra og. Faktisk tror jeg at jeg unngått det helt, fordi jeg vil ikke at det skal bli et ork, at det skal være for mye stress eller rett og slett slutte å være kos.

Greia blir vel bare å finne den rette tiden for deg. Det blir vel en balansegang uansett, men har man interesse og overskudd, så faller det meste på plass.

[Malamuten]

Nei, det synes jeg ikke. Jeg vet at noen føler det annerledes, og sett bort i fra fysiske hindringer eller ekstreme situasjoner med sykdom etc, som man ikke rår over så har jeg inntrykk av at det går mye på hvordan man "ser på livet", om det er lett eller vanskelig og ha hund(eller andre hobbyer, eller til og med barn). Noen er mer av typen "det ordner seg" enn andre, får de barn så endres fint lite, barnet er mobilt og man kan ta det med seg, andre igjen stopper omtrent opp og forskanser seg inne fordi det plutselig ble veldig vanskelig, uten at det egentlig er det. Nå er det heldigvis opp til hver enkelt hvor vidt man vil ha hund, barn eller andre sysler, men jeg tror mange setter veldig store begrensninger på seg selv, som sitter i hodet og ikke i virkeligheten.

[Guest bikkje1]

Jeg må innrømme at jeg syns det er en jobb/et ork å måtte lufte hunden etter en lang skoledag, når jeg egentlig helst bare vil ligge og sove til det er middag.

Men utenom det går det jo greit.

[HKB]

Meg + unghunden er en knute vi ikke helt har løst enda, men jobber med (jobb!). Om jeg attpåtil hadde hatt en baby så tror jeg at jeg hadde rakna i sømmene. Nå skal jeg jo også sies at jeg er alt for ung (for min del i hvert fall) til å tenke på å reprodusere meg og babyer er for tiden rare små aliens som skriker halve natta.

Om ca 10 år har jeg nok endret mening totalt og kan ikke skjønne at folk mener at hund + barn kan være et problem og at det bare gjelder innstilling og prioritering.

[simira]

Altså, det er mye jobb, og en del tilrettelegging i forhold til et liv uten hund. Hvorvidt folk synes det er et ork, med tilretteleggingen og arbeidet, er jo en helt annen sak, og ganske individuelt blant annet påvirket av helse, jobbsituasjon, familiesituasjon osv.

Jeg legger ihvertfall ikke noe negativt i ordet jobb, men så har jeg en jobb til daglig som jeg trives i også, og ikke ville vært foruten.

[Gjest]

Ja, hunden tar mye tid, men nei, jeg ser ikke på det som jobb. For meg er hundetid en deilig avveksling fra alt tjas og mas i hverdagen.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

[Gjest]

Det er jo enormt mye arbeid med valper - men en voksen hund er ikke noe big deal synes jeg. Krever litt ekstra planlegging ifht å leve et fritt liv, men valper er jo dødaren. De krever jo nesten konstant overvåkning, mer enn små babyer

[Kaja]

Tidvis ja, tidvis nei

[Pringlen]

Det er som flere sier; det er hva man gjør det til. Om man velger å se på hundeholdet som slitsomt, så er det sikkert det.. Og selvsagt; noen bikkjer er mer enn andre. Men nå går jeg ut i fra normalt fungerende hunder uten spesielle diller.

Barn kan sikkert være kjempeslitsomt. Jeg kan ikke huske at det var det, men jeg var sikkert heldig med eksemplaret. Det jeg husker var at det plutselig ble enormt mye mer tid til bikkjer, turer i skogen (ungen var med i bæresele fra hun var 7 dager) Og masse tid til overs som jeg brukte på egentlig ingenting...

[julnil]

Jeg synes det er fantastisk å ha hund slik jeg holder dem. Ser aldri på klokken, for vi har aldri et fast skjema. De er alltid løse ute sammen med oss, om vi går til skogs eller i fjæra. En sjelden gang i bånd når vi skal etter veien et stykke. Vi går med andre ord ikke den tradisjonelle turen daglig, med bånd og bæsjeposer i hånden slik vi måtte der vi bodde før.

Det man liker er ikke en jobb, det er sånn det skal være, det er en del av livet.

Jeg elsker å møkke daglig til hestene, fylle 100 liter vann, fóre, veie opp mat flere ganger daglig, reparere gjerder osv. Og all treningen.

Og jeg elsker å ha hundene rundt bena mine mens jeg er sammen med hestene.

[Eloise]

Tja. Det kommer vel an på hva man gjør det til, og hva slags rase man har. Ikke minst hvor gammel hunden er. En valp er MYE jobb, og det kan unghunder også være. Også må man være forberedt på eventuelle problemer, som separasjonsangst eller sykdom.

Livssituasjonen til eier har jo også mye å si. Jeg er enslig og barnløs, og da skulle man jo tro at jeg hadde all verdens tid til hunden min, og det har jeg jo også. Samtidig betyr det at jeg står helt alene om ansvaret, så alle turer må jeg ta, alt tiss på gulvet i valpetia måtte jeg ta, jeg kan ikke bare forsvinne i timesvis en kveld, og jeg må gjøre alt dette også om jeg får spysjuka. Jeg kan ikke bare bestemme meg for å reise til syden i 14 dager, eller si ja til en helgetur uten å ta forbehold om at jeg får hundepass. Og hvis jeg har det litt for travelt en dag, så får jeg ordentlig skyldfølsle for at hunden får en kjedelig og lite tilfredsstillende dag. Er man to så deler man som regel litt på jobben, selv om alt den ene parten gjør er å kose med hunden foran TVen.

Jeg trives med den jobben det er å ha hund, men ja, det er mye jobb med det. Altså, det er mye man MÅ gjøre, ting som man ikke kan velge bort bare fordi man er litt sliten eller har det travelt.

[julnil]

Er det MYE jobb å ha valp? Har hatt to, mulig jeg har gått glipp av noe

Det er mye jobb å ha en baby, valp er bare pice of cake i forhold, særlig siden de er 3-4 mnd når man får dem overlevert

De spiser og tisser og bæsjer, gnager og klynker. Og det samme gjør valpen, bare i en myyyyyyye kortere periode

(Ps, innlegget må lese med humorbrillene på)

[Pringlen]

Nei, synes ikke det er mye jobb å ha valp heller. Men det er sikkert noe med hva man definerer som MYE jobb Vaske huset, for eksempel, er MYE jobb. For det er kjedelig også (derfor betaler jeg gladelig noen for å gjøre det...) Valper er koselige, så da er det ikke mye jobb..

[mokken]

Synes barn/ungdom i hus er mer jobb jeg da