Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell noe nytt om deg selv!


Aya
 Share

Recommended Posts

  • Svar 395
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En gang var jeg på konsert i Storsalen i Studentersamfundet i Trondheim. Jeg hadde vel muligens drukket en halvliter eller to. Da bandet (et engelsk band som heter Blue aeroplane) tok pause klarte jeg

Jeg var et barn som levde meg veldig inn i historier og lagde mine egne versjoner av virkeligheten for å gjøre livet mer spennende. Utrolig slitsomt for foreldrene mine den perioden jeg var besatt av

Når jeg forteller ting om meg selv på nett så pleier jeg alltid å ta testen: Kunne jeg ropt dette ut gjennom vinduet? Tipper arbeiderne som bygger hus rett over gata hadde ramla ned fra stillasene

Posted Images

Jeg har vært norgesmester i kaninhopping tre ganger og har hatt norgesrekord. Jeg har smilehull på rompa. Som mange andre her leste jeg også mye, mye fortere enn mine klasse kamerater på skolen. Jeg er utrolig vimsete av meg og det forverrer seg enda mer når jeg blir stressa eller får mye å tenke på (da bor jeg inni mitt eget hode, omverdenen eksisterer liksom ikke da.) Hvor jeg har lagt bilnøklene, ipoden eller mobilen er derfor en nesten dagligdags problemstilling. Jeg blir ofte omtalt som en glad, søt, smårar og goofy person. Er dessuten ganske impulsiv og kreativ - hadde jeg ikke hatt hundene hadde jeg nok vært jorda rundt nå :lol: Sent from my GT-I9195 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Jeg er under utredning for å sjekke om jeg er resistent mot medisiner.

-Jeg banner og skriker mye når jeg kjører bil.

-Snakker om og til hundene som de skulle vært barna mine.

-Får ikke sove hvis ikke jeg vet at alle dyra har det bra. Og er jeg i tvil må jeg stå opp igjen for å sjekke.

-Må alltid legge ned dolokket før jeg drar ned

-Det må -ikke- være vann på vannkrana i vasken, da blir jeg ordentlig kvalm og må vaske hendene og krana flere ganger

-Jeg er svært lite impulsiv og må helst ha beskjed om ting flere dager i forveien

-Jeg var den som leste kjappest i klassen

-Når jeg napper øyebryna begynner tårene å renne og jeg begynner å nyse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leide leilighet og jobbet i Trøndelag da jeg på en fredags formiddag fikk meldig fra ei jeg kjente litt på Østlandet om jeg hadde lyst på ny jobb, for de trengte flere folk.

Så da dro jeg hjem og pakket ned det jeg greide i løpet av helgen, reiste ned på søndag og starta i ny jobb 50 mil unna på mandag! Ganske godt gjort av meg som ikke finnes impulsiv!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyre? :huh:

Japp - høyre arm - høyre øre :D.

Jeg leide leilighet og jobbet i Trøndelag da jeg på en fredags formiddag fikk meldig fra ei jeg kjente litt på Østlandet om jeg hadde lyst på ny jobb, for de trengte flere folk.

Så da dro jeg hjem og pakket ned det jeg greide i løpet av helgen, reiste ned på søndag og starta i ny jobb 50 mil unna på mandag! Ganske godt gjort av meg som ikke finnes impulsiv!

DET kaller man impulsivt :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør sjelden noe på impuls. Skal jeg kjøpe kamera eller stekepanne må jeg alltid lese en drøss med tester og velger alltid den som er best i test :P Det kan ta opptil flere uker fra jeg bestemmer meg for at det er noe jeg trenger til det faktisk blir kjøpt. Leiligheten derimot ble kjøpt på impuls :icon_redface:

Øynene mine skifter farge, noen ganger er de blå andre ganger grønne, men som regel noe midt i mellom.

Jeg elsker å klemme ut inngrodde hår og andre ting som kan skvises ut fra huden. Dessverre har jeg en kjæreste som hater at jeg peller på han :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spiser sognemorr skal jeg ha 7 - syv - pølsebiter på brødskiven. Ikke 6, ikke 8. Mister jeg en underveis går jeg tilbake og henter en til selv om det er mer enn nok. Faktisk i så stor grad at min kjære også bringer med brødskive med sognemorr med 7 pølsebiter på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var et barn som levde meg veldig inn i historier og lagde mine egne versjoner av virkeligheten for å gjøre livet mer spennende. Utrolig slitsomt for foreldrene mine den perioden jeg var besatt av å rømme hjemmefra (jeg elsket "Rasmus" og "Pippi" av Astrid Lindgren), jeg rømte hele tiden. Samtidig var jeg et fornuftig og ansvarsfullt barn og la alltid igjen lapp om hvor jeg hadde rømt og når jeg kom tilbake.

Også litt slitsomt den perioden jeg hadde som mitt største ønske å pleie syke dyr tilbake til livet igjen. Jeg stjal nabolagets katter og gjemte de i kjelleren, hvor jeg ga de god mat og masse kos og innbilte meg at jeg var dyrenes o' så store beskytter.

Eller da jeg leste at kråker likte skinnende ting overtalte jeg en yngre venninne til å stjele alle sølvskjeene til bestemoren hennes som vi så strødde ut i skogen så kråkene kunne ta de :frantics:

... eeller den perioden jeg leste hestebøker til det tøt ut av ørene på meg og gikk til pappa og sa at "livet mitt har ikke mening og jeg føler ikke det er verdt å leve før jeg får hest". Jeg var ni år. Dramatisk much?

vi hadde blitt bestevenner som barn! Bortsett fra at jeg VAR indianer over lengre tid. Jeg nektet å gå med klær på overkroppen før jeg nærmet meg puberteten, og jeg dreit i temperaturen. En indianer bruker ikke genser :aww:

Den eneste gangen foreldrene mine ikke ble flau over fantasien min var da jeg gjorde om hagen vår til en dyrehage med snøskulpturer. Folk kom kjørende for å se på og ta bilder. Jeg har sett bilder etterpå og er faktisk sjokkert over hva jeg fikk til. Jeg lagde b.l.a en hval man kunne ake ut av munnen på og en hest alle kunne ri på.

Det sto tilmed en boxer og holdt vakt :|

Jeg var sjokkerende flink, merkelig at jeg ikke ble noe flinkere med alderen :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spiser sognemorr skal jeg ha 7 - syv - pølsebiter på brødskiven. Ikke 6, ikke 8. Mister jeg en underveis går jeg tilbake og henter en til selv om det er mer enn nok. Faktisk i så stor grad at min kjære også bringer med brødskive med sognemorr med 7 pølsebiter på.

Det der er sykt spesifikt :P

------------------

- Jeg trodde intim-massasje var noe helt annet enn det det faktisk er, i flere år. Og har brukt det i tide og, i all hovedsak, utide.

- Jeg fikk min første klem (som jeg kan erindre) av noen utenfor familien min da jeg var 17. Og ja, det var en stor begivenhet for meg.

- Jeg takler ikke å se film sammen med andre. Og ikke ser jeg poenget heller.

- Min "opprørske" periode nådde sitt høydepunkt da jeg ikke kom hjem til tiden fordi jeg hadde blitt utfordret til å spise et helt glass sylteagurk. Siden jeg ikke likte sylteagurk tok det lenger tid enn planlagt, så jeg kom to timer senere hjem enn det jeg skulle. Fikk sykt dårlig samvittighet, men en veldig...Spenstig mage.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi hadde blitt bestevenner som barn! Bortsett fra at jeg VAR indianer over lengre tid. Jeg nektet å gå med klær på overkroppen før jeg nærmet meg puberteten, og jeg dreit i temperaturen. En indianer bruker ikke genser :aww:

Den eneste gangen foreldrene mine ikke ble flau over fantasien min var da jeg gjorde om hagen vår til en dyrehage med snøskulpturer. Folk kom kjørende for å se på og ta bilder. Jeg har sett bilder etterpå og er faktisk sjokkert over hva jeg fikk til. Jeg lagde b.l.a en hval man kunne ake ut av munnen på og en hest alle kunne ri på.

Det sto tilmed en boxer og holdt vakt :|

Jeg var sjokkerende flink, merkelig at jeg ikke ble noe flinkere med alderen :lol:

:lol: Jeg var også indianer! Jeg flyttet ut i skogen en hel sommer da vi var på hytta, kom bare hjem til middag, og jeg ville helst ikke ha klær what so ever :P I tillegg ble jeg funnet naken i stallen mens jeg krabbet rundt i en hesteboks (hester har heller ikke klær). Vi hadde vært nabolagets skrekk og laget grå hår hos foreldrene våre vi!

Du burde forøvrig fått karrière som isskulptør på ishotellet i Tromsø eller noe på bakgrunn av de bildene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg var også indianer! Jeg flyttet ut i skogen en hel sommer da vi var på hytta, kom bare hjem til middag, og jeg ville helst ikke ha klær what so ever :P I tillegg ble jeg funnet naken i stallen mens jeg krabbet rundt i en hesteboks (hester har heller ikke klær). Vi hadde vært nabolagets skrekk og laget grå hår hos foreldrene våre vi!

Du burde forøvrig fått karrière som isskulptør på ishotellet i Tromsø eller noe på bakgrunn av de bildene!

jeg liker ikke å fryse og er ikke like kreativ lengre, så det utgår :aww:

Jeg skreiv ikke lapp når jeg forsvant da, og har fått kjøre politibil hjem hele 3 ganger. Første gang før jeg var 4 år.

Mamma er så ond at hun godter seg litt når hun ser at A er av samme ulla. Ut på tur, helt i sin egen verden, borte på et blunk. Utrolig frustrerende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stakk av når jeg var temmelig lita - type "bryte seg ut av krybba, klatre ned trappa, låse opp døra og forsvinne ut i natta"-rømming seint på kvelden en høstnatt.De fant meg pludrende i hundegården. Tidlig krøkes... :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uvitenhet er lykke, sant? Da jeg var rundt 8 år (? kanskje) bestemte jeg meg for å gå tur med bikkja og inn til det vannet tante var og satte garn på. Klokka var ca 8, det var nesten bekmørkt, jeg sa ikke fra til noen om at jeg tusla av gårde og det gikk haugevis av buskap ute der jeg måtte gå. Det gikk fint da, men tør ikke tenke tanken på hva som hadde skjedd om vi hadde møtt på ei ku med kalv f.eks. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rømte hjemmefra en gang jeg også, tipper jeg var sju. Storebroren min og jeg var alene hjemme og han sa at jeg ikke fikk ha ketsjup på fiskekakene mine, for det passet ikke. Da ble jeg så forbanna at jeg la i vei. Målet var Vulusjøhytta i Malvikmarka. Jeg skulle komme meg inn i den på et eller annet vis, og ingen skulle finne meg noen gang, og alle skulle angre veldig for at de var så dumme. Jeg gikk og gikk og gikk, men så traff jeg en venninne og så dro vi hjem til henne i stedet. Da hadde jeg vært hjemmefra i to timer omtrent.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder meg alltid så lenge som mulig når jeg må på do. Hvis jeg må tisse men er på vei til å dra hjem fra f. eks en venninne, så sitter jeg heller med gule øyne i bilen på vei hjem enn å bare gå på do før jeg drar. Har absolutt ingen problemer med å bruke offentlige toaletter eller gå på do andre steder enn hjemme altså, men det er bare det med å holde seg som har blitt en vane!

...minner meg på at jeg må på do nå egentlig. :lol: .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder meg alltid så lenge som mulig når jeg må på do. Hvis jeg må tisse men er på vei til å dra hjem fra f. eks en venninne, så sitter jeg heller med gule øyne i bilen på vei hjem enn å bare gå på do før jeg drar. Har absolutt ingen problemer med å bruke offentlige toaletter eller gå på do andre steder enn hjemme altså, men det er bare det med å holde seg som har blitt en vane!

...minner meg på at jeg må på do nå egentlig. :lol: .

Det er ikke bra for urinveiene dine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du risikerer å overstrekke blærer din, og etterhvert vil du kunne få såkalt urge- inkontinens. Dvs. at du brått tisser i buksa uten at du har sjanse til å komme deg til et toalett. Det er konsekvensen av å holde seg for lenge - en virkelig dårlig vane!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men si hvorfor daaa, så kanskje jeg gidder å gå litt oftere... :D Syns det virker så slitsomt med de som ikke klarer å holde seg og må stoppe på alle bensinstasjoner de ser :P .

Samler seg veldig fort bakterier. Jeg har sliti MYE med UVI og fått innprentet hvor viktig det er å tisse når man må samt tisse seg helt ferdig. Holde seg litt gjør ikke noe, men over tid vil det lage god grobunn for ekle bakterier :P Pluss det over her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...