Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestemmer bikkja når du må stå opp?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har en kollega som står opp 0630 hver dag, enten det er hverdag eller helg, uansett om hun har fri, eller om hun må på jobb, og begrunnelsen er at hunden må på do, og ut på tur.

Dette er en voksen labrador. Damen har ikke barn som gjør at hun ellers må opp så tidlig.

Jeg lurer på om det er vanlig, eller om jeg har en usedvanlig lat hund, for han står opp når det passer meg, og han maser aldri om å måtte ut på do på morgenen.

Nå har han en veldig god blære, det har han alltid hatt, men jeg trodde at man kunne stå opp til normal tid når man har voksen, frisk hund?

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg som en tenåringsmor med Milo i hus. Har jeg fri, så vimser jeg fram og tilbake i leiligheta for å rydde og vaske, samtidig som jeg stikker innom soverommet for å dra av Milo dyna og si i

Her er hundene alltid de siste til å dra seg ut av senga

Nei, ikke med mindre de er dårlig i magen. Harly er veldig håpefull når jeg begynner å våkne om morgenen da, han prøver gjerne å få litt fortgang i ting ved å bruke meg som trampoline. Etter 3 1/2 år

Skrevet

Nei, i helgene sover jeg så lenger jeg vil. Hvis jeg sover lenge så er det fordi jeg har vært oppe lenge, og da har Ozu også hatt siste tissetur sent, så det er aldri noe problem.

De eneste gangene hunden har "bestemt" når jeg skal stå opp (bortsett fra valpetiden) er når han sutrer og pistrer og forteller at han MÅ på do NÅ! Det skjer kun i unntakstilfeller (når jeg f.eks var dum nok å bruke pølse til godbiter, noe så gjorde ham så tørst at han drakk enorme mengder vann på kveldstid).

I ukedagene er jeg jo oppe tidlig pga jobb, men i helgene: Nei. Jeg sover til jeg står opp, og da er ikke det å ta ham ut det første jeg gjør heller.

Skrevet

Jeg bestemmer når vi står opp, og når vi skal ut (bor i 6. etg for tiden). Føyer meg unntaksvis etter hennes ønsker (hvis hun er kvalm eller MÅ på do).

Skrevet

Kjenner noen som står opp kl 03 hver natt med JRTen sin fordi den skal tisse... Tror heller det handler om en dårlig (u)vane akkurat det :P
Som regel står mine hunder opp når jeg står opp, men noen morgener klarer ikke unghunden å holde seg og begynner å mase. Da går vi ut og tisser og så inn å legger oss igjen :ahappy:

Skrevet

Her står jeg som regel opp før hunden har tenkt på å våkne engang, både hverdag og helg. Det går lett 12-14 timer mellom siste og første dotur. Unntak er selvfølgelig ved sykdom (han har hatt diaré og UVI, f.eks.).

Skrevet

Jeg er skikkelig morgenfugl og står gjerne opp seks-halv syv på mine fridager og Frost følger meg. Han er mindre morgenfugl enn meg. Om han vekker meg, er det krise; da er han dårlig!

Skrevet
Nei, i helgene sover jeg så lenger jeg vil. Hvis jeg sover lenge så er det fordi jeg har vært oppe lenge, og da har Ozu også hatt siste tissetur sent, så det er aldri noe problem. De eneste gangene hunden har "bestemt" når jeg skal stå opp (bortsett fra valpetiden) er når han sutrer og pistrer og forteller at han MÅ på do NÅ! Det skjer kun i unntakstilfeller. Jeg sover til jeg står opp, og da er ikke det å ta ham ut det første jeg gjør heller.
Gadd ikke skrive akkurat det samme (bortsett fra to setninger), men er det samme her :P Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet

Ja... Når jeg sier til Pringlebarnet at "nå må vi stå opp" (da er klokka minst 11.) Er det ofte hun overtaler meg til å sove en time til.... (da slipper jeg gjerne ut de andre først...)

  • Like 1
Skrevet

Nei.

Jeg står opp når jeg vil og han får komme ut på tissetur, når jeg har fått på meg fillene mine :)

Jeg kan være temmelig morragretten, så jeg blir ikke nødvendigvis blid av å bli vekket for tidlig :) Det tror jeg Teo er inneforstått med.... :P

Guest Jonna
Skrevet

Nei... jeg jobber døgturnus så en hund som hadde insistert på noe slikt kunne ikke bodd her.

Men selvsagt tar jeg mer hensyn til valper og sykdom hos hunden!

Skrevet

Nei. Her er det jeg som bestemmer.

Er bikkja nøden og MÅ på do, kan jeg stå opp og lufte den, men vi legger oss igjen når vi kommer inn. Og står opp når jeg bestemmer at vi skal det.

Skrevet

Tja. På hverdagene går det greit, det er verre i helgene. Når jeg vil sove til 9-10 så blir hun utålmodig. Det er ikke fordi hun vil ut, men fordi hun vil ha mat. Da hun sov i bur gikk det bedre med akkurat dette. Da kunne hun sove mye lengre enn hun gjør nå (løs på soverommet mitt). Hvis jeg ikke gidder piping så gir jeg henne bare mat og går og legger meg igjen.

Skrevet

Mine valper lærer seg fort å bli B-hunder! Jeg hadde blitt mannevond om de hadde begynt å mase uten grunn tidlig på morgenen når jeg kan sove lenge.

Jeg våkner alltid av meg selv i 7-8 tiden i helgene, da står jeg opp og gir Bella medisinene sine og lufter de i hagen samtidig. Så går vi å legger oss igjen og sover til jeg våkner på nytt :)

Skrevet

Nop, her vurderer det himla mye når vi står opp. Dvs, jeg står opp til samme tid sånn omtrentlig man-fre, men samboer jobber turnus, så pga det varierer det :) Thorvald kan sove leenge om morgenen om vi har helt fri. Maser kun om ut hvis han er syk eller noe.

Skrevet

Kjenner noen som står opp kl 03 hver natt med JRTen sin fordi den skal tisse... Tror heller det handler om en dårlig (u)vane akkurat det :P

Som regel står mine hunder opp når jeg står opp, men noen morgener klarer ikke unghunden å holde seg og begynner å mase. Da går vi ut og tisser og så inn å legger oss igjen :ahappy:

:blink:

Her må hundene pent vente til vi står opp. Før pleide mopsen å vekke oss i helgene, men det har hun slutta med. Kan ikke helt huske når, men nå sover de iallefall til vi står opp. Og de har alltid mye mer hastverk med frokosten enn å få tisse :teehe:

Skrevet

Bikkja står opp når jeg står opp. Har jeg vært en tur på byen så kan jeg lett sove til ett, og da sover han til ett. I hverdagen står jeg opp sånn halv sju-ish og da står han opp med meg. Sånn har det alltid vært. Men sover jeg til ett så har han gjerne fått tissetur i tre-fire tiden om natten da.

Skrevet

Jeg føler meg som en tenåringsmor med Milo i hus. Har jeg fri, så vimser jeg fram og tilbake i leiligheta for å rydde og vaske, samtidig som jeg stikker innom soverommet for å dra av Milo dyna og si ifra om at det er på tide å stå opp. Det gjentar seg ofte flere ganger og kan pågå i flere timer. I dag holdt vi på til klokka var 3 før jeg fikk han med meg ut :P

  • Like 7
Skrevet

Mine sover til jeg våkner og skal opp :-) De ligger også rolig og venter til jeg har både kledd på meg og vært på badet. unntaket er når de er syke med diare eller spysjuka.

jeg jobber turnus :-) Vi står opp alt fra 6 til 10.

Skrevet

Nope. Han sover til noen står opp. Om vi er alene så begynner han å mase litt i 12 tiden, men det er like greit. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...