Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte besøker dere valpen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

Begge mine hunder er hentet flere timer unna hjemme. Chess så vi første gang et par dager før hun ble med oss hjem. Men vi fikk ukentlige oppdateringer på mail underveis. Dessuten hadde jeg møtt mamma'n hennes og oppdretters hunder flere ganger fra før. Men oppdretter bor 8 timer unna, så det ble vanskelig med noe besøk. Mini var jeg og så på da hun var ca. 6 uker. Fikk også ukentlige oppdateringer om henne. Oppdretteren hennes bor i Sverige, men "bare" 4-5 timer unna med bil. Men vi hadde ikke bil. Jeg har vært med og tatt imot 3 kull med oppdrettern til Chess. Neste gang jeg skal ha valp får jeg også være med på fødsel om det passer seg sånn og jeg får komme på besøk så ofte jeg vil. Er bare avstandene som er knotete. Jeg synes det hadde vært fabelaktig om jeg får treffe neste valp og kullet masse så jeg kan være desto mer sikker på valg av valp og at det er rett for meg :) Men at ikke alle valpekjøpere kan komme en gang i uka skjønner jeg, for da hadde det blitt besøk der mer eller mindre hver eneste dag. :P Siden jeg kjenner oppdretter veldig godt og fordi de er gode venner av meg får jeg litt særbehandling sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte collievalpen min to ganger før jeg fikk han hjem. Før, etter og imellom besøkende var oppdretter kjempeflink til å oppdatere på mail.

Når vi har valper kommer valpekjøpere gjerne 2-3 ganger. Det er jo bare positivt hvis noen vil besøke ofte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hmm.......... tror jeg er litt rar...

1. Hunden - overtok jeg når han var 7 måneder gammel, oppdretter kom hjem til meg på hjemmebesøk lørdagen før jeg hentet han

2. Tja....... var på fest hos oppdretter, traff en livredd valp på seks måneder, tilbød meg å ha henne på miljøtrening i ferien min - hun ble hos meg

3. Hmm..... var med ovennevnte oppdretter på tur til Danmark for å hilse på nyhunden hennes fordi jeg trengte å tenke på noe annet enn at jeg uken før hadde avlivet hund nummer 1. - møtte da en seks måneder gammel valp som to måneder senere ble "mannen i mitt liv"

....hoppe over fellesprosjektene....... (ingen har vært besøkt flere ganger for øvrig)

4. Noah - var å så på de når de var tre uker gamle, avskrev en valp - dro tilbake når de var seks uker for å velge min valp og endte opp med å velge den jeg avskrev 3 uker gammel. Hentet han når han var syv og en halv uke.
Det var helt bevisst at jeg ikke var der oftere, jeg var livredd for å se meg blind på en valp - og det er jeg glad for i dag, jeg tror ikke Noah hadde vært Noah om jeg hadde vært der oftere.

Våre valpekjøpere har variert veldig - noen har vært på besøk en gang, andre flere - og det er helt ok - etter tre uker synes jeg det er greit med besøk, valpene trenger ny impulser og jeg synes det er greit å bli kjent med valpekjøperne for best mulig å matche hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund 1 kjente ikke oppdretter, fant annonse på finn. Dro på besøk når di var 3-4 uker første gang etter det vær uke til jeg hentet.

Hund 2 møtte når jeg hentet, et akutt innfall av jeg skulle ha hund.

Hund 3 samme oppdrette som nr 1 første besøk 4 dage gammel. omtrent 6 besøk før henting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valp nr 1 - oppdretter bodde langt unna (iallefall for familie på 3 uten bil) , var oppe og besøkte 1 gang ved 3-4 ukers alder og så plukket oppdretter valp for oss.

Valp nr 2 - oppdretter bodde igjen langt unna, jeg var student og uten egen bil, besøkte valpene ved 4 ukers alder, kjente oppdretter godt og visste jeg ville få den som passet meg best.

Valp nr 3 - Oppdretter bodde i Belgia, så det var ganske uaktuelt for meg å reise frem og tilbake, fikk ukentlige oppdateringer med bilder og jeg stilte haugevis med spørsmål og fikk masse gode svar. Traff henne først når jeg hentet henne ved 8 uker.

Valp nr 4 - Visste ikke hun var min før hun var 6 uker gammel så jeg hadde ikke noe "valg", fra en kombinasjon som jeg hadde tatt valp om den hadde hatt 3 hoder eller 8 bein. Traff ikke henne før jeg hentet henne 9 uker gammel i Sverige.

Resterende hunder som har vært/er i mitt eie har vært eget oppdrett og teller ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Mine oppdrettere for begge hundene bodde ca tre timers kjøring unna (en vei). Det sier seg selv at stadige besøk til valpekassen da ikke var så praktisk.

Jeg besøkte begge mine valper en gang, det var da de ble modne for besøk, dvs rundt fem ukers alder. Da bestemte jeg meg for valp, og betalte depositum sånn at oppdretter holdt av valp til meg og avtalen vår ble "forseglet".

Deretter ble det ikke noe besøk igjen før valpen var leveringsklar og vi skulle hente ved åtte ukers alder.

Hadde oppdretter bodd i nabolaget, hadde jeg nok vært mye vanskeligere å bli kvitt :D Da hadde jeg kanskje spurt om å få komme minst en gang i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila visste jeg ikke om før dagen jeg kjøpte henne :P

Med Khela hadde jeg hatt mye kontakt med oppdretter et år før det kom et aktuelt kull, og fikk mail hver dag i 4 dager etter fødsel, så mail minst en gang i uka frem til henting. Da kullet var 5 uker dro jeg på besøk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

Det skal jeg uten tvil ha neste gang, åpent hus og gi valpekjøperene datoene de kan komme og se på :P

Ivy og Lyra dro jeg aldri for å se på og fikk på gardermoen. Oliver så jeg når jeg hentet. Simi hentet jeg 9 mnd og fant noen valpebilder av henne, ellers var det ingen ting :P Arya møtte jeg 3 uker gammel (ble lurt med på besøk til oppdretteren hennes, og falt pladask. ) Twix så jeg bare på bilder og Stella er født her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund ble litt spontant, og jeg så valpen og tok den med meg hjem :P Andre valpen var godt planlagt, men pga avstand møtte jeg ikke valpen før jeg hentet den. Hun siste var også litt spontant, men jeg dro for å titte på valpen som var igjen, hilse på mora til valpene og snakke med oppdretter. Så dro jeg hjem for å tenke (var det så mye å tenke over?) og ringte dagen etterpå. Og noen dager senere hentet jeg henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil komme ofte :)

Enig.

Jeg vil bli kjent med valpekjøper, og at de får komme og hilse på valpene betyr ikke at de får en valp, hvis jeg ikke har møtt de tidligere. Jeg har som utgangspunkt at jeg ikke selger valp til mennesker jeg ikke har møtt.

Å ha valper skal ikke være ferie og kos - det er mye jobb, og å pleie forholdet til valpekjøperne er en del av jobben. Mangel på privatliv og fritid er en del av dealen når en har valper, satt på spissen.

Jeg vil dog ikke ha uanmeldte besøk, for det kan være greit å koordinere besøk og at det passer inn i andre planer - skal en ha en dag hvor valpene får oppleve kjøretur er det kanskje nok for de den dagen, og at besøk passer bedre dagen før eller etter.

Kommuniser med oppdretter, spør når det passer å komme på besøk, og ta dem på ordet om de sier du kan komme så ofte du vil.

Om du likevel føler på at du er der mye, kan du jo gjøre noe hyggelig i gjengjeld - bak et brett med boller og ta med til kaffen, så trenger ikke oppdretter føle at de driver kafé hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av de oppdretterne jeg har kjøpt hos har bodd i nærheten, så da har det blitt ett besøk, pluss henting.

Som oppdretter setter jeg pris på å bli kjent med kjøperne, og synes det er helt greit med ukentlige besøk. Men de MÅ avtale først ! Ingen oppdrettere setter pris å uanmeldte besøk. Vi har voksne hunder som skal tures, husarbeid skal gjøres, og vi liker jo at valperommet er rent og ryddig. Alle besøkene, kaffen og vaflene er noe som hører med. Plutselig en dag er valpene reist, og roen senker seg i heimen igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det optimale er nok å besøke valpen flere ganger, og hadde jeg kjøpt valp fra noen i nærområdet så hadde jeg gjort det. Ozu hentet vi hos en oppdretter på andre kanten av landet, så det var første gang vi så ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er alle mine kjøpt av kjentfolk, så blir jo litt annerledes sånn sett.

Turbo, besøkte minst en gang i uken fra han var 2 uker gammel.

Bajaz, besøkte endel ganger før jeg bestemte meg for at jeg ville ha han når han var 7 uker gammel. Reise på ferie og hentet han når han var 12 uker gammel.

Elias, besøkte som nyfødt og konstanterte at verken han eller hans søsken kom til å bli noen utstillingsstjerner, besøkte han med jevne mellomrom før jeg sa ja til å passe han før han skulle reise til ny eier i Danmark. Han kom seg aldri videre :P

Ulf, eneste hunden jeg har sett live første gang når jeg hentet han. Kommer alltid til å tenke at dersom jeg hadde sett han litt flere ganger så hadde jeg kanskje sett at alt ikke var helt som det skulle (så små tegn forholdsvis fort etter at jeg hadde hentet han). Så jeg skulle ønske jeg hadde sett han oftere, da hadde han aldri blitt med meg hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, siden flere har nevnt det, pleier det å være et problem at folk kommer uanmeldt på besøk?

Det er mer for å understreke at selv om oppdretter sier "kom så ofte du vil", så behøver ikke det å bety at en kommer når en vil, uten å si fra.

Mine foreldre fikk uanmeldt besøk på ett av sine valpekull, for øvrig. Lørdag kveld, i taxi, så full at han knapt kunne stå på beina, og hadde funnet ut at nå skulle han sjekke om berner var noe for ham. Han kom ikke innenfor døra en gang, og surprise surprise så fikk han ikke valp heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg som "du er velkommen til å hilse på valpen hvilken dag som helst, bare det passer for oss". Og da sjekker jeg alltid på forhånd om det passer.

Det er kun nærmeste familie jeg tropper opp på døren uanmeldt hos.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Besøkte Angus 3 ganger før vi hentet han. Oppdretter bodde 20 min unna med bil, så det var veldig praktisk sånn sett :) Alice møtte jeg aldri, men hun viste seg å være perfekt, sååeh da går det fint :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...