Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte besøker dere valpen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Hva er mest vanlig? Oppdretteren sier at jeg kan komme når jeg vil, men er redd det blir for ofte for dem.

Er en gang i uka altfor ofte? Besøke oppdretteren fire ganger før jeg henter den? Er redd de sier jeg kan komme bare for å være hyggelig også vil de kanskje egentlig ikke så ofte? Aner ikke jeg.

Oppdretteren har jo syv valper og hvis alle valpekjøperne besøker valpene en gang i uka hver så får hun besøk hver eneste dag.

Jeg har lyst til å besøke valpen en gang i uka, 7 dager mellom, men er usikker på om det er for ofte for oppdrettteren? De vil vell ha litt fri de også kanskje?

Hvordan gjør dere det? Oppdretteren bor ikke så langt unna med 1,5 timer kjørevei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

En gang i uka' er ikke så mye - så det behøver du ikke føle er "for mye" synes jeg. De fleste valpene jeg har kjøpt har vært fra utlandet, så de har jeg ikke sett valpen før henting. Men når jeg skulle ha parringsvalp for 2 år siden (1 time unna), så slet jeg nok ut dørstokken.. LOL

Men det var en venninne som hadde valpene (MollyC her inne) så det blir jo liksom noe annet, da.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte oppdretter én gang før jeg hentet Geo, men hun var vanvittig flink til å oppdatere med bilder, tekst og filmer underveis, så jeg fikk liksom "mettet" valpelengselen litt slik - og fikk også et nokså godt inntrykk av hvordan valpene var på den måten.

Å renne ned døra til oppdretter en gang i uka syns jeg hørtes voldsomt ut (kommer jo litt an på hva slags forhold dere har og hvor ofte de får besøk av andre, men som du sier - hadde jeg vært oppdretter hadde jeg blitt litt sliten av å få besøk hver eneste dag :P ). Nå vet jeg ikke helt hvordan utvelgelsesprosessen foregår (om det er dere eller oppdretter som bestemmer hvilken valp som blir deres), men sånn i utgangspunktet tenker jeg at det holder da å besøke dem et par ganger, f.eks. ved fire uker og seks-sju uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang besøkte jeg valpen 2 ganger før jeg fikk han med meg hjem, første gangen kom vi for å velge valp, da var den vi først hadde meldt interesse for avholdt, men så kom vi tilbake ca en uke etter fordi de som hadde holdt den av ikke skulle ha den så vi kom for å se om vi ville ombestemme oss :P

Andre gangen var det bare en valp og vi hadde førsterett, da var mamma og besøkte henne to ganger, mens jeg bare var med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte valpen 2 ganger før vi dro å hentet. Men hvis jeg var deg ville jeg spurt oppdrettter hva de synes er greit :) Hvis det er greit for dem at du kommer hver uke - null problem! Mens kanskje de sier at du kan vente litt lenger mellom hver gang.. Ofte så ønsker oppdrettere besøk ofte for at du som valpekjøper skal få et godt bilde av valpene og for at valpene skal få sosialisert seg med andre mennesker enn de som bor der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den siste valpen vi henta, besøkte vi en gang før henting, men det var fordi det var 6-7 timer å kjøre. Hadde det vært nærmere, hadde vi nok besøkt oftere. Valpen før det, besøkte jeg 3 ganger, det var bare 3-4 timer unna. Valpen før det, da bodde jeg mer eller mindre hos oppdretteren i 8 uker, bokstavelig talt - valpens mamma var min tispe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde i gangavstand til oppdretter, så var der vel 5 ganger inkl gangen vi hentet ham :) oppdretter fikk selv barn når valpene var 7 uker, men de inviterte oss på besøk dagen de kom fra sykehuset :P

Ville ikke forventet å få komne hver uke da, spør pent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Beste måten å finne ut hva som er greit er jo å spørre oppdretter. Si at du gjerne vil komme ganske ofte, men er redd for å trenge deg på siden du vet at det er mange andre valpekjøpere også.

Mine tidligere valper har oppdretter bodd så langt unna at det ikke har vært aktuelt med flere besøk (første valpen besøkte jeg ikke i det hele tatt før jeg henta henne 11 uker gammel). Siste valpen besøkte jeg 3 ganger før jeg henta han 8 uker gammel. Men da var det bare 1,5 timers kjøring og jeg ville gjerne bli litt kjent med dem siden jeg hadde førstevalget (da de var 7 uker gamle møttes vi ikke hjemme hos oppdretter da, vi møttes og trente hund og alle valpene fikk være med og jeg fikk se dem litt alene inne på ukjent plass og se alle herje sammen inne og ute på ny plass). Det er vanskelig å velge rett valp om man bare ser dem en gang :) Jeg hadde nok valgt en annen valp om jeg bare hadde besøkt dem første gangen jeg var der. Og jeg er helt sikker på at jeg valgte rett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie besøkte vi en gang før vi hentet henne og bestemte oss da for hvem vi skulle ha. Oppdretter bodde 7-8 timers kjøre unna.

Tidi besøkte jeg ikke før dagen før henting. Oppdretteren bodde 11-12 timers kjøretur unna.

Hvis oppdretter har sagt du kan komme så ofte du vil, så kommer du så ofte du vil tenker jeg :) Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg besøkt mange flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene besøkte jeg en gang i uka. Var bare 15 minutter og kjøre, så det var veldig greit. Oppdretter syntes bare det var bra, for begge de to andre valpene skulle ganske langt, så jeg var den eneste valpekjøperen som besøkte dem.

Den andre møtte jeg ikke før jeg hentet henne. Det var ca 8 timers kjøring dit, og hun var allerede 6 uker når jeg kjøpte henne.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste valpen besøkt jeg flere ganger etter 4 uker, tror det ble en 3-4 ganger tilsammen (det var 1.5t unna). Tror og håper oppdretter syntes dette var greit, og da får man jo sett litt utvikling fra gang til gang.

På den annen side kan jeg jo fortelle om et valpekull som ble født i gata jeg bodde i når jeg var en 12ish (og bodde i Skottland), da var vi innom og lekte med valpene hver eneste ettermiddag. Dette satte oppdretter STOR pris på, super sosialisering av valpene.

Vi snakker tross alt kun om 4 uker, og man har jo selv valgt å lage valper som skal selges. Men veldig greit at man avklarer litt på forhånd så det ikke blir plagsomt for noen parter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har kjørt versjonen at de og de dagene passer det med besøk (man jobber jo gjerne også selv om man har kull eller andre familiære ting som må gjøres tiltross for valpekull)
Nå har jeg vært den heldige vinner av valpekjøpere som jeg kjenner forholdsvis godt så jeg har like gjerne latt de vært alene hjemme med kullet imens jeg har fått gjort æren. Så da har feks de voksene hundene fått gå seg en god tur og valpekjøperene har fått sitte ruge på valpene uten meg hengende over skulderen.
Men som oppdretter så syns jeg det er helt greit med ukentlig besøk fra de er gammel nok til det og vi avtaler hva som passer sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas besøkte vi når vi hentet (lang reisevei og ingen bil ), Pan besøkte jeg en gang før jeg hentet (lang reisevei og ingen bil), Lyra besøkte jeg når jeg hentet (veldig laang reisevei) og neste valp blir nok besøkt maks en gang før henting ( lang reisevei).

Jeg innser at jeg gjør det vanskelig for meg selv når jeg kjøper valp, og at jeg alltid ender med raser som på det tidspunktet er lite utbredt.

Jeg forstår ikke hvorfor..? I utgangspunktet liker jeg jo å møte flest mulig av en rase og å vite hva jeg går til.

Jonas kom fra det eneste kullet på sørØstlandet som var registrert i jrt-klubben på det tidspunktet ( 16 år siden nå faktisk),

Tollere var jo faktisk særdeles lite utbredt når jeg fikk Pan, Lyra var jo Laekenois - jeg tror det har vært typ 1-2 kull i Norge evver - og lille kommende Bimbo er jo Puli. Det finnes to oppdrettere i nærheten, men de skal ikke ha kull på noen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg skal besøke valpene når de er 4 og 6 uker, så hente ved 8 uker :) da får man med forandringen, selv om det er få ganger :)

selv om det ikke er mer enn fra 1,5 time unna så skulle jeg gjerne besøkt de litt oftere ( men jeg er desværre ikke helt ferdig med lappen enda :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i uka synes jeg er mye (!) med mindre du kjenner oppdretter veldig godt. En til to ganger før henting er normalen. Men litt fler ganger er selvsagt OK. Når jeg har kjøpt valp hos andre, har jeg hilst på max. 1 gang før henting (noen ganger ingen) Det holder lenge for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...