Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Recommended Posts

Skrevet

Leker med tanken om at neste hund (et par år fram i tid, så no rush) blir en hund jeg kan ta inn i kabinen på fly. Jeg innser jeg pendler for mye til å ha noe annet, enn en hund jeg kan ta med meg dit jeg reiser.

Men jeg takler bare ikke disse rasene med dvergpreg. Jeg er hjernevasket av meg selv; dvergvekst får jeg helt fnatt av. Beina ser deformerte ut liksom :P

Dessuten får jeg fnatt av gnelder og bjeff, og jeg har lite erfaring med å jobbe med bjeffing. Trenger en labrador med maksvekt 8kilo.

Lancashire'n er i grenseland for dvergpreg. Noen er bedre enn andre. Men jeg er veldig usikker på helsa på rasen, og for de som er inne på rasen har det värt mye sykdom og ymse på lancashirene i nord-norge. Og det har liksom ikke värt "en lik sykdom på alle", det har jo värt alt i fra hjertesykdom til genfeil og gudene vet hva. Det virker naturlig nok avskrekkande.

Det er få hunder i gruppe 9 som appellerer, alt av korte snuter og andre deformiteter som mennesker har framavlet utgår med like höye knelöft som i the ministry of silly walks. Papillon og andre langhår/silkehår-hunder utgår også - vil helst ha kort, stri eller til nöds kröllehår.

Noen andre?

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Skrevet

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Ja det vil jeg tro de er. Møtte en tispe i går, hun var dritliten (og søt). (Altså, nå svarte jeg ikke bare ut i fra at jeg møtte en random tispe i går altså :lol: men de er små. )

Tror ikke det vil være en dum rase for deg, Kanger :) Vet ikke hvor mye lyd det er på dem, min erfaring er begrenset, men jeg har liksom litt inntrykk av at det er mye mindre lyd i dem enn mange andre småhunder?

Skrevet

Mellompuddel selvsagt. De er sosiale og lettlærte og små hunder uten å være miniatyrer :) De er til og med en apporterende rase ;)

Man risikerer dog HD, selv om det er en opplest og vedtatt "sannhet" at mellompuddelen er så små at de ikke plages av sin HD (gåseøynene er med vilje). Jeg vil tro at med så høye mørketall (12 % som er røntget), så kan man risikere å få HD selv på en hund etter HD-frie foreldre. Men, det er vel ikke så veldig mange andre raser i den størrelsen der som har noen bedre statistikk, kanskje?

De er krøllete da, og det er en av ulempene med dem. Det er mye jobb med sånn pels.

Skrevet

Jeg tenkte også umiddelbart på dvergschnauzer! :wub: Men @Line, hvor sannsynlig er det at en som ikke liker lyd og som ikke har erfaring med å jobbe det vekk, får en minisnuser til å være stille, egentlig?

Altså, helt lydløse vil de ikke bli - det er ingen raser under knehøyde. Men min erfaring er at en DS som får nok fysisk og mental utfoldelse sjelden er veldig bråkete. De er ikke vanskelige å trene heller, men noe varsling må man regne med - det ligger i instinktene deres. Men om man oppsøker DS-ringen på utstilling f eks, så er det kun enkeltindivider som kan lage lyd, ellers er det fred og fordragelighet der.

  • Like 1
Skrevet

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Terrier?

Parson russel terrier

Borderterrier

Cairnterrier

Alle er like under 8kg og strihåret :)

Parson er glatt over 8 kg. Resten av disse er ganske individbaserte. En liten dsg-tispe fra linjer av den lette typen kan fint være nede i 5-6 kg, men da er de ganske små.

Samme med cairn og border, da må du ha en liten tispe for å være sikker på å komme under.

Skrevet

Dvergschnauzer, dvergpinscher, dansk-svensk gårdshund. Hunder med mange fellestrekk som alle oppfyller kravene dine, selv om du må regne med noe bjeffing. Dette er alle raser som varsler, og det kan utvikle seg til gneldring om man lar de varsle på alt. DSG veier ofte over 8 kg da, spesielt hannene.

Tror også en liten puddel kan passe. Jeg har utrolig sansen for rasen, artige små klovner :)

Eller så kan du jo også vurdere italiensk mynde, men jeg føler på meg at du kanskje ønsker noe litt tøffere :P

Skrevet

DSG er nok små nok ja, skal jeg dømme fra de tispene jeg kjenner. Det kan være lyd i dem (varsling at nå kom det noen), men dette kan reduseres. Elstetispa jeg kjenner er lydløs nå, yngstetispa boffer litt på avstand, men er stille når hun kommer nærme nok bilen. (5 - 10 meter ish) Dette er gårds/stall hunder.

Skrevet

Ta en titt på Schipperke. Jeg har virkelig fått sansen for den rasen, etter at ei venninne fikk to stykker.

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte umiddelbart på Italiensk mynde jeg. Jeg kjenner riktignok bare verdens nydeligste Skinny til @SoppenCamilla, men den hunden lager ikke lyd, stikker aldri av og er bare helt herlig. :) Og mer funksjonelt ytre finnes jo nesten ikke. :P Helsemessig tror jeg ikke det står så verst til med rasen, annet enn at spes hannhunder kan være vanskelig å få renslige.

Og om puddel kunne vært interessant ville jeg nok gått for dverg eller toy, fremfor mellom. Rett og slett pga størrelsen. Jeg har vært lenge i tenkeboksen om jeg skal ha med meg Sølve til Spania, men jeg kan aldri se for meg at han hadde hatt det så veldig komfortabelt i en flybag under en stol.. Han veier kun 4,3 kg for øyeblikket, men har lange tynne ben og tar plass selv om ikke vekta er stor. :) Om det er slik at hunden skal være med på hyppige flyvninger er det jo et poeng at den har det komfortabelt den tiden den er i lufta også. Så sånn sett ville jeg sett på mye mindre hund enn 8 kg - om jeg var deg. :)

  • Like 2
Skrevet

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

Syntes personlig ikke det er så mye lyd i dem, men nå er jeg vandt med en som har en del lyd i seg.

Skrevet

Eller så kan du jo også vurdere italiensk mynde, men jeg føler på meg at du kanskje ønsker noe litt tøffere :P

Jeg synes de er dritkule, men om gubben synes det... :whistle:

Skrevet (endret)

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Endret av Poter
Skrevet

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Hehe javel..

Skrevet (endret)

Hehe javel..

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

EDIT: Det jeg mener å si er at de er hardere enn labradorer, ikke at de er harde. Om du ser forskjellen?

Endret av Poter
  • Like 2
Skrevet

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Skrevet

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

@Line - det har vel forsåvidt ikke noe med oppdragelsen å gjöre. Men den generelle personligheta. Jeg tror det er det @Poter mener. En labrador er veldig, veldig avrunda. Mens en terrier eller schnauzer kanskje er mer ... kantete. Det er ikke så mye om "noe er bra eller negativt", mer enn hvilken personlighetstype man er vant med og hva man trives med :)

Skrevet

Og, sånn til info, men det vet du sikkert: En hund som ligger tett oppunder den vektgrensen vil ikke ha det komfotabelt i de veskene/burene som er tillat i kabinen.

Skrevet

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Neida, vi trenger ikke å diskutere forskjellene. Når jeg sier at en rasetype er hardere enn en annen rasetype, så handler det ikke om hvorvidt man har kontroll på hunden eller ikke. Det er mer hvordan de er skrudd sammen, at de har en annen attityd som Kang sier under her. Terriere er jo tøffere og hardere enn labradorer. Synes det er viktig å påpeke det i en rasevalgstråd.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

Ok, ser det med lang pels. Og ja, si i fra om du kommer over en miniatyrlabrador! :P

Jeg tenker på en annen rase, men jeg husker ikke hva den heter. Tror de er gjeterhunder, kommer i tre størrelser og korthår og strihår. Tror de som oftes er brune. Noen som skjønner hvilken jeg mener? Tro hvordan de er?

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker på en annen rase, men jeg husker ikke hva den heter. Tror de er gjeterhunder, kommer i tre størrelser og korthår og strihår. Tror de som oftes er brune. Noen som skjønner hvilken jeg mener? Tro hvordan de er?

Podengo portugues?

os6podengospeq.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...