Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet diskusjon - utenfor rasestandard


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Farger på hund er egentlig ganske kompliserte greier. Men mange fargefeil man finner igjen i ulike standarder er definert som feil fordi enkelte av dem har påvirkning på helse. Hvitt på portis kan påvirke syn og hørsel, da den, veldig forenklet sagt, hvite fargen og mangel på pigment er problematisk om det kommer i kontakt med ører/øyne. En hund med hvit farge over øret har større sjanse for å være døv. Det er ikke sånn at man vil ha mindre hvitt kun fordi det bare skal være feil. Mye hvitt på min rase er pent det til tider. Men når det går på helsa løs er det ikke så allright. Man behøver ikke utelukke overtegnede hunder fra avl, men man må ha rimelig god peiling for å ikke risikere å produsere avkom som har ennå større avvik enn foreldrene, og som igjen kanskje HAR fysiske defekter som følger av fargen. Poenget er at fargekrav i standarder ikke alltid bare er relatert til estetiske preferanser. Og som sagt - nedarving av farger er komplisert. Et annet eks. er jo disse feilpelsede portisene jeg la ut bilder av. Vannavstøtende pels som egner seg til å arbeide i kaldt vann og som beskytter kroppen og som varmeisolerer? Nope - en feil pels har ikke de funksjonene. Og det er nettopp disse som skiller vannhunden fra andre liknende raser. Den karakteristiske pelsen og øvrige trekk som at de har svømmehud mellom tærne og at de kan dykke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette vi

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl. Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at av

Hvit beagle (i hvert fall den jeg delte bilde av) er ikke helsemessig noe problem, det går ikke utover øyne eller ører. Det er vel hovedsaklig uønsket pga kamuflage i terrenget. Samme som at haletuppen skal være hvit for å enklere se den igjen i terrenget for fører/jaktfolk. svjv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei farger er ikke alltid basert på estetiske preferanser, men ofte ER de nettopp det. Hvis man idag har en rasestandard som ble skrevet for 100 år siden, burde man være så standhaftig at man TVIHOLDER på denne, istedet for å la enkelte raser utvikle seg med resten av samfunnet? Man vet jo at man idag ikke bruker alle raser til det de var MENT for lengre. Hunder idag er hovedsaklig familiemedlemmer og kjæledyr.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette virket å begynne som en fin ukomplisert tråd med bilder av hunder som er utenfor standarden, men nå er det ikke like fint å komme innom lengre. De fleste meninger kan man jo lese i alle andre tråder om rasehunder også.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei farger er ikke alltid basert på estetiske preferanser, men ofte ER de nettopp det. Hvis man idag har en rasestandard som ble skrevet for 100 år siden, burde man være så standhaftig at man TVIHOLDER på denne, istedet for å la enkelte raser utvikle seg med resten av samfunnet? Man vet jo at man idag ikke bruker alle raser til det de var MENT for lengre. Hunder idag er hovedsaklig familiemedlemmer og kjæledyr.

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

Hva har farger med utvikling i samfunnet å gjøre?

Det snakkes så mye her - og andre steder - om hvordan rasene har endret seg drastisk, og det er bildetråder med "vis meg et vilkårlig bilde av rasen din fra 1914 og 2014" for å synliggjøre endringen og utviklingen. Hvorfor er det ikke greit å ville ha visse krav til tegninger, hvorfor er det ikke greit å sette grenser for farger og tegninger, når en i andre tråder fordømmer hvordan raser har utviklet seg fra det opprinnelige, mistet det de skulle vært og bladdibladdibla?

Endrede bruksområder for raser påvirker meg bekjent ikke tegningene.

En berner er heller ikke en dårligere trekkhund om den har for mye hvitt, og den driver ikke kveget dårligere tilbake til fjøset om den har for lite hvitt. Substans og konstruksjon er alltid viktigst. Men jeg er så grådig at jeg vil ikke bare ha en robust, velkonstruert hund - den skal jaggu meg se ut som en berner, med sine karakteristiske tegninger også. Og ikke nok med det, jeg vil ha den sunn og snill også. Jeg vil faktisk ha hele pakka, og sterkt avvikende tegninger gir meg en hund, ikke en berner. På samme måte som at en sky og unnvikende berner ikke er en ekte berner for meg.

Satt på spissen, må jeg vel understreke, jeg sidestiller ikke gemytt og tegninger. Men jeg vil fremdeles ha mest mulig av den fulle pakka.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

Det er ikke standarden som begrenser genpoolen, det er menneskene som "linjeavler" i utstrakt grad og bruker de samme hannen igjen og igjen...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke standarden som begrenser genpoolen, det er menneskene som "linjeavler" i utstrakt grad og bruker de samme hannen igjen og igjen...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er et stort problem med genpool på en rase pga. av farge vil jeg tro at det er noe som tas hensyn om det skal jobbes med å bedre rasen. Jeg kan ikke tenke meg at dette er et problem hos de fleste raser som har rasetypiske farger/tegninger. Ikke skjønner jeg heller hvorfor rasene skal endres i takt med samfunnet? Raser skal bevares, de skal avles på en fornuftig måte, og oppdrettere bør ha klare mål for hvordan de kan bidra til at rasen blir bedre, evt. holder seg på det gode nivået den er. (Selvfølgelig skal hunder som ikke passer inn med mennesker i dag pga. gemytt fjernes/avles bort, men det er ikke det vanligste (og jeg tror det skjer også)). Jeg liker ikke uttale meg om raser jeg ikke kjenner til, så bruker min som eksempel. Det er den polarhunden som høyst sannsynlig er blitt mest selektert på treninger og farge (kanskje med unntak av samojed, men har ikke peiling på den rasens historie). Vi har ingen problemer med at fargen gir liten genpool. Ikke skjønner jeg hvorfor den skulle ha gitt det. Om vi i morgen endrer rasestandarden til bare å godkjenne rød/hvit malamuter, ja da gjør vi noe negativt for genpoolen. Seleksjon for farge er gjort i hundrevis av år, og det skal litt til å få individer som ikke har de karakteristiske tegningene og fargene. Hvorfor skal vi da bruke den lille prosenten som ikke ser ut som en malamute i avl, nå den store prosenten som faktisk gjør det har nok av gode individer både med tanke på eksteriør, bruksegenskaper, sykdom og gemytt.
Dette tror jeg gjelder en god del raser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller spørsmålstegn til dette med å bevare rasen. For all del, jeg mener også at den skal bevares. Men det mange mener med bevaring er at den skal bevares i forhold til et kunstig oppsatt ideal som ble laget for 100 år siden og som vi fortsatt skal følge i dag. Rasen har ofte eksistert lenger enn det, og da med større variasjon (samt ofte også i sunnere varianter). Men når man da tar et frys-foto av nøyaktig hvordan noen individer så ut i en viss periode og anser at det, og bare det, er slik rasen "skal se ut", det er da det begynner å gå nedover.

Fordi når man lukker stambøkene for alt annet enn det som ser ut som det kunstige idealet, så begrenser man også hva en rase er ganske kraftig, med påfølgende innavl, liten genpool, økende sykdommer og mer ekstremavl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl.

Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at avlsdyr alltid har feil.

For å bruke mine egne hunder som eksempel, så jeg ikke henger ut noen andre:

Eldstetispa mi har feil tegning, men jeg har likevel fått cert og titler på henne, og jeg valgte å bruke henne i avl, ikke til tross for tegningene, men på grunn av helheten. Jeg vet også om dommere som ville gitt henne good for de samme fargene. "Snutebåndet skal ikke dekke munnvikene," står det i rasestandarden - hos henne dekker det den ene munnvika. Jeg kan lett finne fem andre feil hos henne som er viktigere for meg, og som jeg var opptatt av å kompensere for i valg av hannhunder. Men jeg har også unngått hannhunder som er for lyst tegnet og har lyse linjer, da jeg ikke ser noen grunn til å gå inn for å lage feiltegnede valper når jeg IKKE HAR PROBLEM med å finne interessante hannhunder som passer henne på veldig mange andre områder enn bare farger.

Så har vi yngstetispa mi, hvor det i rasestandarden står: "Ønskelig: Hvite poter, hvit haletipp." Hun har tre hvite poter, og har faktisk fått very good av dommere som etterlyser en hvit pote til. Hun har også CK på utstilling, så det er heldigvis mer til henne enn rikelig mye tanfarge på tærne. Det står også i rasestandarden "Rene, hvite symmetriske tegninger på hodet" - men det har ingen dommer påpekt hittil, at hun er skjevt tegnet. Jeg synes personlig det er forstyrrende, og det gjør at hun virker mer snipete på venstre side av hodet, et synsbedrag, da mørke tegninger forlenger formene på vår rase. Men jeg har jaggu parret henne også, og skal gjøre det igjen. Fordi hun ikke er snipete i skallen, og har en rekke andre kvaliteter. Hun har færre feil enn sin mor, men hun har feil som er større og viktigere enn fargene, som jeg også tar hensyn til i valg av hannhund.

Så nei, ønske om korrekte tegninger begrenser ikke genpoolen.

Vi har hatt ei tispe som hadde diskvalifiserende tegninger, men vi fikk LETT dispensasjon fra avlsrådet om å bruke henne i avl, til tross for at hun ikke ville oppnå utstillingspremiering, nettopp fordi hun var en av tre valper i et kull med sveitsisk far hvor sæden var tatt inn i landet FOR Å UTVIDE GENPOOLEN.

Vi valgte ikke å parre henne fordi det viste seg at hun hadde stoffskifteproblemer, avvikende gemytt, problemer med næringsopptaket og svikt i de indre organene. Men hadde helse og gemytt vært på plass, hadde vi trolig hatt et kull på henne for å føre det nye blodet videre.

Jeg sier ikke dette for å forherlige meg selv eller noe sånt, men for å vise at det er mulig NOEN henger seg opp i tegninger i så ekstrem grad at det ekskluderer fra avl. Men vi er noen som også ser på helheten.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...