Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet diskusjon - utenfor rasestandard


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Farger på hund er egentlig ganske kompliserte greier. Men mange fargefeil man finner igjen i ulike standarder er definert som feil fordi enkelte av dem har påvirkning på helse. Hvitt på portis kan påvirke syn og hørsel, da den, veldig forenklet sagt, hvite fargen og mangel på pigment er problematisk om det kommer i kontakt med ører/øyne. En hund med hvit farge over øret har større sjanse for å være døv. Det er ikke sånn at man vil ha mindre hvitt kun fordi det bare skal være feil. Mye hvitt på min rase er pent det til tider. Men når det går på helsa løs er det ikke så allright. Man behøver ikke utelukke overtegnede hunder fra avl, men man må ha rimelig god peiling for å ikke risikere å produsere avkom som har ennå større avvik enn foreldrene, og som igjen kanskje HAR fysiske defekter som følger av fargen. Poenget er at fargekrav i standarder ikke alltid bare er relatert til estetiske preferanser. Og som sagt - nedarving av farger er komplisert. Et annet eks. er jo disse feilpelsede portisene jeg la ut bilder av. Vannavstøtende pels som egner seg til å arbeide i kaldt vann og som beskytter kroppen og som varmeisolerer? Nope - en feil pels har ikke de funksjonene. Og det er nettopp disse som skiller vannhunden fra andre liknende raser. Den karakteristiske pelsen og øvrige trekk som at de har svømmehud mellom tærne og at de kan dykke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette vi

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl. Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at av

Hvit beagle (i hvert fall den jeg delte bilde av) er ikke helsemessig noe problem, det går ikke utover øyne eller ører. Det er vel hovedsaklig uønsket pga kamuflage i terrenget. Samme som at haletuppen skal være hvit for å enklere se den igjen i terrenget for fører/jaktfolk. svjv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei farger er ikke alltid basert på estetiske preferanser, men ofte ER de nettopp det. Hvis man idag har en rasestandard som ble skrevet for 100 år siden, burde man være så standhaftig at man TVIHOLDER på denne, istedet for å la enkelte raser utvikle seg med resten av samfunnet? Man vet jo at man idag ikke bruker alle raser til det de var MENT for lengre. Hunder idag er hovedsaklig familiemedlemmer og kjæledyr.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette virket å begynne som en fin ukomplisert tråd med bilder av hunder som er utenfor standarden, men nå er det ikke like fint å komme innom lengre. De fleste meninger kan man jo lese i alle andre tråder om rasehunder også.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei farger er ikke alltid basert på estetiske preferanser, men ofte ER de nettopp det. Hvis man idag har en rasestandard som ble skrevet for 100 år siden, burde man være så standhaftig at man TVIHOLDER på denne, istedet for å la enkelte raser utvikle seg med resten av samfunnet? Man vet jo at man idag ikke bruker alle raser til det de var MENT for lengre. Hunder idag er hovedsaklig familiemedlemmer og kjæledyr.

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

Hva har farger med utvikling i samfunnet å gjøre?

Det snakkes så mye her - og andre steder - om hvordan rasene har endret seg drastisk, og det er bildetråder med "vis meg et vilkårlig bilde av rasen din fra 1914 og 2014" for å synliggjøre endringen og utviklingen. Hvorfor er det ikke greit å ville ha visse krav til tegninger, hvorfor er det ikke greit å sette grenser for farger og tegninger, når en i andre tråder fordømmer hvordan raser har utviklet seg fra det opprinnelige, mistet det de skulle vært og bladdibladdibla?

Endrede bruksområder for raser påvirker meg bekjent ikke tegningene.

En berner er heller ikke en dårligere trekkhund om den har for mye hvitt, og den driver ikke kveget dårligere tilbake til fjøset om den har for lite hvitt. Substans og konstruksjon er alltid viktigst. Men jeg er så grådig at jeg vil ikke bare ha en robust, velkonstruert hund - den skal jaggu meg se ut som en berner, med sine karakteristiske tegninger også. Og ikke nok med det, jeg vil ha den sunn og snill også. Jeg vil faktisk ha hele pakka, og sterkt avvikende tegninger gir meg en hund, ikke en berner. På samme måte som at en sky og unnvikende berner ikke er en ekte berner for meg.

Satt på spissen, må jeg vel understreke, jeg sidestiller ikke gemytt og tegninger. Men jeg vil fremdeles ha mest mulig av den fulle pakka.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

Det er ikke standarden som begrenser genpoolen, det er menneskene som "linjeavler" i utstrakt grad og bruker de samme hannen igjen og igjen...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke standarden som begrenser genpoolen, det er menneskene som "linjeavler" i utstrakt grad og bruker de samme hannen igjen og igjen...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er et stort problem med genpool på en rase pga. av farge vil jeg tro at det er noe som tas hensyn om det skal jobbes med å bedre rasen. Jeg kan ikke tenke meg at dette er et problem hos de fleste raser som har rasetypiske farger/tegninger. Ikke skjønner jeg heller hvorfor rasene skal endres i takt med samfunnet? Raser skal bevares, de skal avles på en fornuftig måte, og oppdrettere bør ha klare mål for hvordan de kan bidra til at rasen blir bedre, evt. holder seg på det gode nivået den er. (Selvfølgelig skal hunder som ikke passer inn med mennesker i dag pga. gemytt fjernes/avles bort, men det er ikke det vanligste (og jeg tror det skjer også)). Jeg liker ikke uttale meg om raser jeg ikke kjenner til, så bruker min som eksempel. Det er den polarhunden som høyst sannsynlig er blitt mest selektert på treninger og farge (kanskje med unntak av samojed, men har ikke peiling på den rasens historie). Vi har ingen problemer med at fargen gir liten genpool. Ikke skjønner jeg hvorfor den skulle ha gitt det. Om vi i morgen endrer rasestandarden til bare å godkjenne rød/hvit malamuter, ja da gjør vi noe negativt for genpoolen. Seleksjon for farge er gjort i hundrevis av år, og det skal litt til å få individer som ikke har de karakteristiske tegningene og fargene. Hvorfor skal vi da bruke den lille prosenten som ikke ser ut som en malamute i avl, nå den store prosenten som faktisk gjør det har nok av gode individer både med tanke på eksteriør, bruksegenskaper, sykdom og gemytt.
Dette tror jeg gjelder en god del raser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller spørsmålstegn til dette med å bevare rasen. For all del, jeg mener også at den skal bevares. Men det mange mener med bevaring er at den skal bevares i forhold til et kunstig oppsatt ideal som ble laget for 100 år siden og som vi fortsatt skal følge i dag. Rasen har ofte eksistert lenger enn det, og da med større variasjon (samt ofte også i sunnere varianter). Men når man da tar et frys-foto av nøyaktig hvordan noen individer så ut i en viss periode og anser at det, og bare det, er slik rasen "skal se ut", det er da det begynner å gå nedover.

Fordi når man lukker stambøkene for alt annet enn det som ser ut som det kunstige idealet, så begrenser man også hva en rase er ganske kraftig, med påfølgende innavl, liten genpool, økende sykdommer og mer ekstremavl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl.

Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at avlsdyr alltid har feil.

For å bruke mine egne hunder som eksempel, så jeg ikke henger ut noen andre:

Eldstetispa mi har feil tegning, men jeg har likevel fått cert og titler på henne, og jeg valgte å bruke henne i avl, ikke til tross for tegningene, men på grunn av helheten. Jeg vet også om dommere som ville gitt henne good for de samme fargene. "Snutebåndet skal ikke dekke munnvikene," står det i rasestandarden - hos henne dekker det den ene munnvika. Jeg kan lett finne fem andre feil hos henne som er viktigere for meg, og som jeg var opptatt av å kompensere for i valg av hannhunder. Men jeg har også unngått hannhunder som er for lyst tegnet og har lyse linjer, da jeg ikke ser noen grunn til å gå inn for å lage feiltegnede valper når jeg IKKE HAR PROBLEM med å finne interessante hannhunder som passer henne på veldig mange andre områder enn bare farger.

Så har vi yngstetispa mi, hvor det i rasestandarden står: "Ønskelig: Hvite poter, hvit haletipp." Hun har tre hvite poter, og har faktisk fått very good av dommere som etterlyser en hvit pote til. Hun har også CK på utstilling, så det er heldigvis mer til henne enn rikelig mye tanfarge på tærne. Det står også i rasestandarden "Rene, hvite symmetriske tegninger på hodet" - men det har ingen dommer påpekt hittil, at hun er skjevt tegnet. Jeg synes personlig det er forstyrrende, og det gjør at hun virker mer snipete på venstre side av hodet, et synsbedrag, da mørke tegninger forlenger formene på vår rase. Men jeg har jaggu parret henne også, og skal gjøre det igjen. Fordi hun ikke er snipete i skallen, og har en rekke andre kvaliteter. Hun har færre feil enn sin mor, men hun har feil som er større og viktigere enn fargene, som jeg også tar hensyn til i valg av hannhund.

Så nei, ønske om korrekte tegninger begrenser ikke genpoolen.

Vi har hatt ei tispe som hadde diskvalifiserende tegninger, men vi fikk LETT dispensasjon fra avlsrådet om å bruke henne i avl, til tross for at hun ikke ville oppnå utstillingspremiering, nettopp fordi hun var en av tre valper i et kull med sveitsisk far hvor sæden var tatt inn i landet FOR Å UTVIDE GENPOOLEN.

Vi valgte ikke å parre henne fordi det viste seg at hun hadde stoffskifteproblemer, avvikende gemytt, problemer med næringsopptaket og svikt i de indre organene. Men hadde helse og gemytt vært på plass, hadde vi trolig hatt et kull på henne for å føre det nye blodet videre.

Jeg sier ikke dette for å forherlige meg selv eller noe sånt, men for å vise at det er mulig NOEN henger seg opp i tegninger i så ekstrem grad at det ekskluderer fra avl. Men vi er noen som også ser på helheten.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...