Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet diskusjon - utenfor rasestandard


Recommended Posts

Skrevet

Nei farger er ikke alltid basert på estetiske preferanser, men ofte ER de nettopp det. Hvis man idag har en rasestandard som ble skrevet for 100 år siden, burde man være så standhaftig at man TVIHOLDER på denne, istedet for å la enkelte raser utvikle seg med resten av samfunnet? Man vet jo at man idag ikke bruker alle raser til det de var MENT for lengre. Hunder idag er hovedsaklig familiemedlemmer og kjæledyr.

  • Like 2
  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette vi

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl. Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at av

Skrevet

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette virket å begynne som en fin ukomplisert tråd med bilder av hunder som er utenfor standarden, men nå er det ikke like fint å komme innom lengre. De fleste meninger kan man jo lese i alle andre tråder om rasehunder også.

  • Like 7
Skrevet

Nei farger er ikke alltid basert på estetiske preferanser, men ofte ER de nettopp det. Hvis man idag har en rasestandard som ble skrevet for 100 år siden, burde man være så standhaftig at man TVIHOLDER på denne, istedet for å la enkelte raser utvikle seg med resten av samfunnet? Man vet jo at man idag ikke bruker alle raser til det de var MENT for lengre. Hunder idag er hovedsaklig familiemedlemmer og kjæledyr.

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

Hva har farger med utvikling i samfunnet å gjøre?

Det snakkes så mye her - og andre steder - om hvordan rasene har endret seg drastisk, og det er bildetråder med "vis meg et vilkårlig bilde av rasen din fra 1914 og 2014" for å synliggjøre endringen og utviklingen. Hvorfor er det ikke greit å ville ha visse krav til tegninger, hvorfor er det ikke greit å sette grenser for farger og tegninger, når en i andre tråder fordømmer hvordan raser har utviklet seg fra det opprinnelige, mistet det de skulle vært og bladdibladdibla?

Endrede bruksområder for raser påvirker meg bekjent ikke tegningene.

En berner er heller ikke en dårligere trekkhund om den har for mye hvitt, og den driver ikke kveget dårligere tilbake til fjøset om den har for lite hvitt. Substans og konstruksjon er alltid viktigst. Men jeg er så grådig at jeg vil ikke bare ha en robust, velkonstruert hund - den skal jaggu meg se ut som en berner, med sine karakteristiske tegninger også. Og ikke nok med det, jeg vil ha den sunn og snill også. Jeg vil faktisk ha hele pakka, og sterkt avvikende tegninger gir meg en hund, ikke en berner. På samme måte som at en sky og unnvikende berner ikke er en ekte berner for meg.

Satt på spissen, må jeg vel understreke, jeg sidestiller ikke gemytt og tegninger. Men jeg vil fremdeles ha mest mulig av den fulle pakka.

  • Like 5
Skrevet

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

Det er ikke standarden som begrenser genpoolen, det er menneskene som "linjeavler" i utstrakt grad og bruker de samme hannen igjen og igjen...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke standarden som begrenser genpoolen, det er menneskene som "linjeavler" i utstrakt grad og bruker de samme hannen igjen og igjen...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

  • Like 1
Skrevet

Om det er et stort problem med genpool på en rase pga. av farge vil jeg tro at det er noe som tas hensyn om det skal jobbes med å bedre rasen. Jeg kan ikke tenke meg at dette er et problem hos de fleste raser som har rasetypiske farger/tegninger. Ikke skjønner jeg heller hvorfor rasene skal endres i takt med samfunnet? Raser skal bevares, de skal avles på en fornuftig måte, og oppdrettere bør ha klare mål for hvordan de kan bidra til at rasen blir bedre, evt. holder seg på det gode nivået den er. (Selvfølgelig skal hunder som ikke passer inn med mennesker i dag pga. gemytt fjernes/avles bort, men det er ikke det vanligste (og jeg tror det skjer også)). Jeg liker ikke uttale meg om raser jeg ikke kjenner til, så bruker min som eksempel. Det er den polarhunden som høyst sannsynlig er blitt mest selektert på treninger og farge (kanskje med unntak av samojed, men har ikke peiling på den rasens historie). Vi har ingen problemer med at fargen gir liten genpool. Ikke skjønner jeg hvorfor den skulle ha gitt det. Om vi i morgen endrer rasestandarden til bare å godkjenne rød/hvit malamuter, ja da gjør vi noe negativt for genpoolen. Seleksjon for farge er gjort i hundrevis av år, og det skal litt til å få individer som ikke har de karakteristiske tegningene og fargene. Hvorfor skal vi da bruke den lille prosenten som ikke ser ut som en malamute i avl, nå den store prosenten som faktisk gjør det har nok av gode individer både med tanke på eksteriør, bruksegenskaper, sykdom og gemytt.
Dette tror jeg gjelder en god del raser jeg.

Skrevet

Jeg stiller spørsmålstegn til dette med å bevare rasen. For all del, jeg mener også at den skal bevares. Men det mange mener med bevaring er at den skal bevares i forhold til et kunstig oppsatt ideal som ble laget for 100 år siden og som vi fortsatt skal følge i dag. Rasen har ofte eksistert lenger enn det, og da med større variasjon (samt ofte også i sunnere varianter). Men når man da tar et frys-foto av nøyaktig hvordan noen individer så ut i en viss periode og anser at det, og bare det, er slik rasen "skal se ut", det er da det begynner å gå nedover.

Fordi når man lukker stambøkene for alt annet enn det som ser ut som det kunstige idealet, så begrenser man også hva en rase er ganske kraftig, med påfølgende innavl, liten genpool, økende sykdommer og mer ekstremavl.

  • Like 2
Skrevet

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl.

Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at avlsdyr alltid har feil.

For å bruke mine egne hunder som eksempel, så jeg ikke henger ut noen andre:

Eldstetispa mi har feil tegning, men jeg har likevel fått cert og titler på henne, og jeg valgte å bruke henne i avl, ikke til tross for tegningene, men på grunn av helheten. Jeg vet også om dommere som ville gitt henne good for de samme fargene. "Snutebåndet skal ikke dekke munnvikene," står det i rasestandarden - hos henne dekker det den ene munnvika. Jeg kan lett finne fem andre feil hos henne som er viktigere for meg, og som jeg var opptatt av å kompensere for i valg av hannhunder. Men jeg har også unngått hannhunder som er for lyst tegnet og har lyse linjer, da jeg ikke ser noen grunn til å gå inn for å lage feiltegnede valper når jeg IKKE HAR PROBLEM med å finne interessante hannhunder som passer henne på veldig mange andre områder enn bare farger.

Så har vi yngstetispa mi, hvor det i rasestandarden står: "Ønskelig: Hvite poter, hvit haletipp." Hun har tre hvite poter, og har faktisk fått very good av dommere som etterlyser en hvit pote til. Hun har også CK på utstilling, så det er heldigvis mer til henne enn rikelig mye tanfarge på tærne. Det står også i rasestandarden "Rene, hvite symmetriske tegninger på hodet" - men det har ingen dommer påpekt hittil, at hun er skjevt tegnet. Jeg synes personlig det er forstyrrende, og det gjør at hun virker mer snipete på venstre side av hodet, et synsbedrag, da mørke tegninger forlenger formene på vår rase. Men jeg har jaggu parret henne også, og skal gjøre det igjen. Fordi hun ikke er snipete i skallen, og har en rekke andre kvaliteter. Hun har færre feil enn sin mor, men hun har feil som er større og viktigere enn fargene, som jeg også tar hensyn til i valg av hannhund.

Så nei, ønske om korrekte tegninger begrenser ikke genpoolen.

Vi har hatt ei tispe som hadde diskvalifiserende tegninger, men vi fikk LETT dispensasjon fra avlsrådet om å bruke henne i avl, til tross for at hun ikke ville oppnå utstillingspremiering, nettopp fordi hun var en av tre valper i et kull med sveitsisk far hvor sæden var tatt inn i landet FOR Å UTVIDE GENPOOLEN.

Vi valgte ikke å parre henne fordi det viste seg at hun hadde stoffskifteproblemer, avvikende gemytt, problemer med næringsopptaket og svikt i de indre organene. Men hadde helse og gemytt vært på plass, hadde vi trolig hatt et kull på henne for å føre det nye blodet videre.

Jeg sier ikke dette for å forherlige meg selv eller noe sånt, men for å vise at det er mulig NOEN henger seg opp i tegninger i så ekstrem grad at det ekskluderer fra avl. Men vi er noen som også ser på helheten.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...