Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid hvis begge kjønn - jobb?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Mine hunder er ikke med meg på jobb annet enn unntaksvis, selv om jeg jobber der jeg jobber - ved løpetid bruker jeg bur - Hermine sitter i bur i gangen og Noah er på stua - enkelt og greit. Det går for de få ukene i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg hatt begge deler, hadde jeg nok forsøkt å finne et "feriehjem" for hannhunden mens løpetida sto på. Mest sannsynlig foreldrene mine.

Hvorfor det? Mine hannhunder får ikke lov å vise interesse for løpetispene i hus. Og lærer de det tidlig nok stresser de minimalt under løpetid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at Nitro er veldig stresset under løpetid, hvis man har en hund i hver etasje/rom, kan det ikke da være fare for hopping og skraping på dører? En løpetidstispe kan vel være såpass interessant at de gjør hva som helst, har jeg inntrykk av?

Mynte trives ikke i bur og stresser og bjeffer, så det har jeg ikke lyst til. Nitro har ikke bur.

Det går jo an å ta med Mynte i stå- uken, og så skille dem de to andre ukene hjemme i huset.

Kjenner at jeg er litt "redd" for å ikke ha kontroll på dem når jeg ikke er hjemme og de klarer å bryte seg inn til hverandre eller noe, og vips så blir det parring :P

(jeg prøver ikke å lage noe problem ut av dette, jeg bare tenker høyt nå :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fått noe skader på døra så langt men, sett bort fra 1. løpetiden til Bris, så stresser ikke Decoy seg så ekstremt opp. Kun i stådagene, og da er han litt urolig og sutrete. Roer seg ned i 2.etasjen, men kan fortsatt sutre litt. Han går ikke amokk for å si det sånn. :P Det er jo litt forskjell på hvor ille de blir og hva som roer de ned. Hos hos funker det fint med Decoy på eget rom iallefall, både for hund og interiør. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kean og Jaily er i hver si etasje under løpetida mens vi er på jobb/ute. Er vi hjemme får de gå sammen hele tiden egentlig, men skilles ved behov når Jaily står. Kean reagerer så lite på løpetida hennes at vi spøker med at han vel foretrekker hanhunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan løser dere det når tispen har løpetid og dere har hannhund og når dere skal på jobb om dagene?

Prøver å tenke litt nå på hva som blir best å gjøre, men er usikker. Tenker på å ta henne med på jobb, men 3 uker er lenge.

Så deres løsning?

Jeg passet en tispe med løpetid :) Og om jeg hadde hatt forskjellig kjønn selv så hadde jeg tatt med en i bilen. null prob ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putter tispa på eget rom, setter opp grind i trappa så hannhunden ikke skal henge utenfor døra, og under stådagene låser jeg også rommet når jeg er borte.

Edit: erfaringen her er at hannhunden er roligere om han vet hvor tispa er under løpetid, så her tar jeg sjelden med meg noen i bilen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym er med C på jobb, hvis vi kun er borte en liten stund er Trym stengt inne på et rom i 2 etasje med en grind foran og en grind foran trappa opp :P

De går også sammen når vi er hjemme bortsett fra i ståperioden, eneste er at etter sånn ca en uke uti løpetiden luftes de på hver sin side av huset på morran og når vi ikke gidder å følge med dem ute + at vi alltid har en av dem med oss rundt i huset (ikke det at det er noe problem, de er jo frimerker :P ) Trym vet utmerket godt når dem er klare, så så lenge han er rolig er vi rolig :) Når tispa står så bytter dem på å være på et inngjerdet område av stua (setter bare kompostgrinder rundt et hjørne, mine hunder er ikke så smarte :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund varierte fra gang til gang. Den ille tiden, er når hun står. Noen ganger kunne de være i samme rom når jeg var der. Andre ganger ble han for stresset, eller jeg.

Som fast rutine byttet vi på vekselvis stenge henne inne på étt fast rom, og hannen på et annet. Hvis vi forlot huset, låste begge dørene.

Når jeg tenker etter var det tre-fire dager, hvor han stresset. Det er viktig å ta tilløp til interesse i starten, mens en ennå har mer makt enn hormonene.

Tispen var verst. Gikk etter han hele tiden, og brettet halen til side. Vi puttet henne inn på et rom. Han fikk streng beskjed om å legge seg. I tillegg tok jeg vannet bort fra hannen. Vet ikke om det vanlig, men min stress-drakk mye. Han fikk vann fire-fem ganger til dagen, og roet seg bedre. I hele tatt, en del mer struktur og fasthet, de dagene.

Neste gang vi har tispe og hann i huset, blir jeg mye strengere med tispen. :sint_01:

Alt i alt, hvem som skulle ut av huset, var hannen mindre stresset, hvis det var han som ble med.

P.S. Vi har en nedrevet dørkarm. :P Vi glemte å lukke vinduet, i rommet hvor tispen var. Hun hoppet ut, inn igjen stuevinduet, og fikk stilt seg foran døren inntil rommet han var. Heldigvis er det bare to ganger i året, og ikke i tre uker, bare en, egentlig. Eller fire-fem dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Skulle jeg hatt begge deler, hadde jeg nok forsøkt å finne et "feriehjem" for hannhunden mens løpetida sto på. Mest sannsynlig foreldrene mine.

Samme her. Er ikke for burbruk og hadde ikke sett noen annen måte å unngå det på, og samtidig være med hundene uten å låse de inn noe sted (natten eller når du plutselig blir opptatt med noe, fort gjort).

Da hadde hunden hatt det bedre hos "bestemor", hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er slitsomt, for hannen min blir helt idiot på stress og mas. Han er en utolmodig og lettmasende hund fra før hvis det er noe han har på hjertet, selv om det ikke er plagsomt lenger nå. Det var mest fram til han var mellom 3 og 4 år. Det er kommunikasjon med kraftig piping gjennom nesa, som kommer sterkt tilbake når tispen nærmer seg stådagene.
Det kan sammenlignes med en torturmetode der du konstant må høre på den grusomme lyden mens du samtidig må leve et normalt liv. Og til slutt hører du lyden selv om du ikke er sammen med hunden. Etter løpetiden setter du stor pris på hvor lett hundeholdet er utenom løpetidene :P
Det er ingen ting som får han til å slutte. Ingen ting.

Det er ikke alle som opplever det sånn som dette, men det gjør nå i hvert fall jeg.
Og derfor skal jeg aldri ha et av hvert kjønn igjen, tar ikke sjansen :P

Det går ikke an å fortelle hannen at han ikke får lov til å reagere, for det er ingen hjemme og følelsene ligger utenpå pelsen. Han er ikke spesielt hyggelig å ha i hus akkurat da om jeg får være ærlig. Jeg har to valg. Enten å ha de/han med i bilen for ikke å bli husløs (lyden eskalerer voldsomt om jeg ikke er der og får han til å holde det på et lavere nivå) eller sette bort hannhunden.

Jeg har ingen fast avtale med noen at de skal ha hunden min en periode to ganger i året resten av hans liv, så det blir bilen og zombietilstand på meg de dagene.
Kastrering? Nei jeg synes ikke det når hunden fungerer utmerket alle andre dager i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...