Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svart amerikansk bulldog. Han her er bare heit.

Nei, det er en sau, Tabris.

Toller med for mye hvitt. Personlig syns jeg hun er kjempefin

Posted Images

Skrevet

Aussien finnes jo i så mange varianter utenfor standarden at det kommer til å ta en evighet å legge inn alle.'

Men denne er spennde, Maltese Blue Korthårs Collie. Eller Black diluted tricolor som det ville heti om det var en aussie.

VELDIG fin <3

1000498_10151522717946761_375936752_n.jp

  • Like 1
Skrevet

Dalmatiner med blå øyne, utrolig nydelig og spesielt :) Skal ha en med blå øyne når jeg er klar for ren maskot/kosehund :wub:
blue_eyed_dalmation_by_doberman4life-d4r

Dalmatiner brindler
brindleboy.jpg

Dalmatiner tricolor
tricolor.jpg

Dalmatiner i Lemon (har vært født i norge)
upe22B3.jpg

Skrevet

Syk, med andre ord?

Ja, istedenfor en normalt utviklet adenohypofyse så har de en cyste. Det gjør at adenohypofysen ikke produserer/produserer mindre vekthormon som resulterer i dvergveksten. Den produserer heller ikke/produserer mindre ACTH som gir dem cushings, og så produserer den heller ikke/produserer mindre TSH som gir dem hypotyreose. Dette er vanligst hos schäferhunder. De fleste er dødfødte, mens andre typisk lever 4-5 år.

Dette er to kullsøsken på 14 måneder. Lett å se hvilken som har pituitary dwarfism:

dwarfism-in-german-shepherd.jpg

  • Like 1
Skrevet

Forøvrig er det kun tillatt med 30 % hvite avtegn på rasen, men det finnes hunder som er overtegnede med hvitt (enten svart eller brun som "grunnfarge"). I USA elsker mange den overtegnede fargen, men den er ikke ønsket i FCI eller i Portugal. Helhvit/creme er en godkjent farge.

windruff_cnsand_last_piece_o_puzzle.jpg

Vi hadde en portugiser på fôr som var hvitdominant, eneste valpen både far og mor hadde produsert som var så hvit :)

555609_473006806056781_590010552_n.jpg

304036_10151232581312597_589308522_n.jpg

Skrevet

Vi hadde en portugiser på fôr som var hvitdominant, eneste valpen både far og mor hadde produsert som var så hvit :)

Postet bilde

Yepp. Det hender det skjer. Og det er jo ikke noe galt med det. :) Det som dog ikke er så stas er å avle videre på så hvite hunder. Det ble blant annet drøftet på rasekonferansen i Portugal i høst. Overtegnede hvite har større risk for blindhet og døvhet f.eks. Hvis de hvite markeringene går over øyne eller ører.

Men at det KAN være pent med mye hvitt skal jeg ikke nekte på altså ;) Gutten deres var jo veldig søt.

Skrevet

Black og tan pumi, ikke godkjent farge. Synes den er kjempefin jeg :D I Ungarn så avliver mange oppdrettere eller skjuler valper med fargefeil noe som jeg synes er snodig når rasen er såpass liten som den er...

black-tan-1.jpgblack-tan-2.jpg

  • Like 4
Skrevet

Black og tan pumi, ikke godkjent farge. Synes den er kjempefin jeg :D I Ungarn så avliver mange oppdrettere eller skjuler valper med fargefeil noe som jeg synes er snodig når rasen er såpass liten som den er...

black-tan-1.jpgblack-tan-2.jpg

Den var fantastisk fin!

Skrevet

Og så noe annet enn bare farger og tegninger..

sls0gk.jpg

Jeg måtte lese bedlingtonterrier-standarden, og egentlig synes jeg vel disse svarer ganske godt til den, muligens unntatt farge og lengde på hårtopp og ørespisser - men det har kanskje like mye med trimming å gjøre?

Guest Yellow
Skrevet

Okei, det var noe annet. :) Den hunden på bildet som du la ut her på tråden ligna en labrador (synes jeg da) så jeg bare lurte litt. :ahappy:

Hehe, denne er helt klart overvektig, selvom jeg ikke akkurat synes den likner på hodet. :) Sett bortifra det synes jeg han bare var utrolig flott, og det står jo faktisk der at den britiske kennelklubben har godkjent fargen.

Skrevet

Aussien finnes jo i så mange varianter utenfor standarden at det kommer til å ta en evighet å legge inn alle.'

Men denne er spennde, Maltese Blue Korthårs Collie. Eller Black diluted tricolor som det ville heti om det var en aussie.

VELDIG fin <3

1000498_10151522717946761_375936752_n.jp

Ååå, den vil jeg ha :wub: Den så nesten ut som den var blitt farget i photoshop! Den så så uvirkelig ut.

Skrevet

Ikke etter "standard", men ikke ulovlig (de finnes her og der, men får selvfølgelig "trekk" om de stilles). :)

Halvbror til mine: (overtegnet hvit)

smartie.jpg

wishpuppy07.jpg

En annen - for meg ukjent hund, harlequin korth.collie:

dscf4149.jpg?w=504

Skrevet

Er det jeg som er kunnskapsløs om flatten, eller var den gubberjammersmegvel støgg? Den ser jo ut som en KH collie/bullterrier i ansiktet (ingen stopp nesten), og bakbeina ser ut som de er puttet på helt feil. Den var ordentlig uharmonisk i mine øyne :P

Hm, synes ikke Pøbel har så veldig stygt hode til å være flat, men jeg er enig at det er mange som har "rart" hode. :P

13037306884_af890dc8ea_o.jpg

Skrevet

Colour Headed White (CHW) Collie. Altså overtegnet med hvitt.

I statene og Canada avles det på disse. Begge disse to hundene på bildene tilhører kennelen GlasgowhillCollies.com.

Den øverste, som altså er en CHW, er ikke det samme som de hvite man får som resultat av en dobbel merle paring. De doble-merlene får helseplager som regel og kan bli både døve og blinde og få misdannede øyne. CHW har ikke det problemet, og er like sunne som andre collies. Samme gjelder for min rase, Shetland sheepdog.

Personlig synes jeg de er veldig pene, og kunne nesten ønske det var en godkjent farge (det er det ikke i Europa).

6.jpg

BILDET UNDER:

Hvis man vet hva man skal se etter, kan man i noen tilfeller se på de som er tilsynelatende normalfargede om de er bærer av genet for overtegnet hvitt. Denne blue merle collien er fra samme kennel som den ovenfor, og ved første øyekast ser den normal ut. Men den hvite lårbuen avslører at denne sannsynligvis vil gi en eller flere valper i et kull som er overtegnet med hvitt, også hvis den pares med en uten genet for overtegnet hvitt. Det er den hvite lårbuen som lett avslører at hunden er bærer av det genet. Å pare disse to, vil gi sannsynligvis gi overvekt av valper som er overtegnet med hvitt. De vil iallefall bli bærere av genet.

Begge hundene jeg har vist her står på forsiden til kennelen jeg har linket til ovenfor.

05.jpg

  • Like 6
Skrevet

Mener å huske at hvitt ikke bare avles på, men også er godkjent på utstilling.

Det er vel ingen regel mot å avle på hvite i Norge (eller Europa for den saks skyld), men blir vel lite gjort pga at man ikke kan oppnå premiering på utstilling.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...