Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor, "brukendes" familiehund?


Array
 Share

Recommended Posts

Jeg vil si jeg leter etter en typisk familehund. Som i min betydning er:

+Mellomstor-stor

+Lett å ha løs
+Nogenlunde trenbar

+Og brukbar til å trekke på ski

+(lang) pels som ikke krever alt for mye pelsstell
+Kunne være med på "alt" og i det meste av vær

+Minimalt med lyd

+Ellers generelt enkel

- Jeg si jeg lever ganske så "gjennomsnittelig" liv. Liker å gå på fjellet, jogger litt, men er ikke ekstremt aktiv. Kunne tenkt å trene agility og litt lydighet, men kommer mest sannsynlig ikke til å ha seriøse ambisjoner. Ellers ønsker jeg å lett kunne ha hunden løs på gården, og også kunne ha den med i stallen og på ridetur.

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nydelig hund. Men som det står over, tråden er 5 år gammel. Og sånn forøvrig så selv om deres hund er slik du beskriver så er det ikke sikkert at det stemmer for alle blandinger av de rasene. Det er g

Jeg tror ikke det er noen sammenheng der. En hund som KAN jobbe 10 timer kan like gjerne klare en uke eller to med rusleturer. Jeg tror dette handler mer om evnen til driftsveksling, ro og arbeidsiver

Ikke står det gjeting på listen hennes, og jeg definerer ikke WK som en typisk familiehund. Hun skulle trene LITT lp/ag med den. WK ser jeg ikke på som mellomstor - stor, den ligger i nedre sjiktet av

Posted Images

Mine umiddelbare tanker er golden retriever (ikke jakt-varianten) og langhåret collie :)

Skal man gå for "show"-versjonen av golden bør man være nøye med å kjenne linjene og vite at man får en mellomting i alle fall. Jeg kjenner ufattelig mange golden fra utstillingslinjer som knapt gidder gå på tur, de må faktisk dra de med seg. Ofte har de ikke fysikken til å kunne trekke langt og sånn uansett. Ikke vet jeg om jeg ville hatt en showgolden til familiehund heller, etter alt jeg har hørt om de fra alle mulige miljøer plus det jeg har sett selv. Men gode golden finnes selvsagt om man legger litt arbeid i å finne de. :)

Hva med flatcoated, ts?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Skal man gå for "show"-versjonen av golden bør man være nøye med å kjenne linjene og vite at man får en mellomting i alle fall. Jeg kjenner ufattelig mange golden fra utstillingslinjer som knapt gidder gå på tur, de må faktisk dra de med seg. Ofte har de ikke fysikken til å kunne trekke langt og sånn uansett. Ikke vet jeg om jeg ville hatt en showgolden til familiehund heller, etter alt jeg har hørt om de fra alle mulige miljøer plus det jeg har sett selv. Men gode golden finnes selvsagt om man legger litt arbeid i å finne de. :) 

 

Hva med flatcoated, ts?

Det er klart at det finnes trege goldens, men det er en grunn til at de er så populære som de er tenker jeg. De passer ypperlig som helt normale familiehunder. :) Men uansett hva man velger er det viktig at man gjør reesearch ift hva man ser etter, helt klart.

Holder forøvrig med deg i at flat kan være er alternativ :) De er jo stort sett veldig energiske, men samtidig fine familiehunder. Og skikkelig pene, om jeg må si det selv :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det finnes trege goldens, men det er en grunn til at de er så populære som de er tenker jeg. De passer ypperlig som helt normale familiehunder. :) Men uansett hva man velger er det viktig at man gjør reesearch ift hva man ser etter, helt klart.

Holder forøvrig med deg i at flat kan være er alternativ :) De er jo stort sett veldig energiske, men samtidig fine familiehunder. Og skikkelig pene, om jeg må si det selv :D

Ja, og de ble så populære at rasen omtrent er ødelagt. Jeg tuller virkelig ikke når jeg sier at det store, store flertallet golden jeg kjenner henger på slep på tur. Eller at hundene har en avreagering som ikke ligner noen ting.. :) Research er selvsagt viktig uansett rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever eller toller? :) Collie?

Collie tenkte jeg også på. Evt. tervueren/groenendal?

Mine umiddelbare tanker er golden retriever (ikke jakt-varianten) og langhåret collie :)

Jeg er uenig jeg. Det skal faktisk endel til å selv fra "brukslinjene" å få en som er "brukbar til å trekke på ski" og det er snakk om individ isåfall og ikke noe man kan regne med å få, den har ikke noe fremdrift på den måten. Og Collien snakker MYE, selv om man får ned lyd mtp selve bjeffingen så er den ihvertfall ikke "Minimalt med lyd"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig jeg. Det skal faktisk endel til å selv fra "brukslinjene" å få en som er "brukbar til å trekke på ski" og det er snakk om individ isåfall og ikke noe man kan regne med å få, den har ikke noe fremdrift på den måten. Og Collien snakker MYE, selv om man får ned lyd mtp selve bjeffingen så er den ihvertfall ikke "Minimalt med lyd"

Spørs hva man legger i det vell. Man får faktisk ikke alt på en gang, så vil man ha en moderat hund så må man regne med og klare seg med "brukbart" og ikke perfekt eller kjempebra.. Lyd vet jeg ikke, personlig så hater jeg lyd, men med lyd mener jeg bjeffing, prating er jo bare koselig, og ikke noe som forekommer høylydt i tide og utide, stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva man legger i det vell. Man får faktisk ikke alt på en gang, så vil man ha en moderat hund så må man regne med og klare seg med "brukbart" og ikke perfekt eller kjempebra.. Lyd vet jeg ikke, personlig så hater jeg lyd, men med lyd mener jeg bjeffing, prating er jo bare koselig, og ikke noe som forekommer høylydt i tide og utide, stort sett.

Når det er en kriterie for den som søker så tenker jeg at det er jo fint å holde seg til det den ønsker/ikke ønsker istedenfor å begynne å måtte kompromisere allerede på de første postene. Dette er jo også TS sine ønsker, så om noen skal kompromisere så bør det jo være TS, ikke de som svarer og har bestemt seg hva som er viktig og mindre viktig. Jeg merker det er veldig "in" å anbefale Collie om dagen, og til disse kriteriene slo det meg at div retriever raser passer nok bedre inn enn en Collie.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er en kriterie for den som søker så tenker jeg at det er jo fint å holde seg til det den ønsker/ikke ønsker istedenfor å begynne å måtte kompromisere allerede på de første postene. Dette er jo også TS sine ønsker, så om noen skal kompromisere så bør det jo være TS, ikke de som svarer og har bestemt seg hva som er viktig og mindre viktig. Jeg merker det er veldig "in" å anbefale Collie om dagen, og til disse kriteriene slo det meg at div retriever raser passer nok bedre inn enn en Collie.

Kompromisere? det må man stort sett alltid når man skal ha hund. Med de kriteriene TS har så får man ikke det beste på alle, det finnes ikke.. Og som jeg sa, da spørs det hvor mye man legger i brukbar, hvor langt, hvor raskt, hvor mye trykk i lina. Dessuten er det vell bare et kritterie du har plukket ut, og du mener retrieveren passer bedre, ja, kanskje på trekkbiten, men den vil jo da være mindre treffende på et par av de andre.. Og sånn er det jo faktisk bare. Derfor foreslår jeg raser jeg tenker på og føler kan passe når jeg leser TS sine punkter(alle av de, sammen), og der mener jeg fortsatt collien _kan_ være en kandidat. Så får jo selvfølgelig TS selv sette seg nærmere inn i rasen på samme måte som TS må med de andre rasene som blir foreslått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at både golden og flat kan passe godt. Min tante har hatt utstillings golden i alle år, og ja, de har blitt tydelig større og tyngre. Likevel er det (om de ikke er overvektige) spreke hunder, som er glad i tur. Men noe særlig trekking på ski tror jeg skal være optimistisk å få til med en av de tyngre variantene.

Flaten har jo også blitt større og tyngre, selv om det ikke kan sammenlignes med utviklingen på golden. Jeg er glad i rasen selv, spreke allsidige hunder.

De golden og flatene vi har og har hatt i familien har alle vært glade i å ta seg en tur på egenhånd. Spesielt hannene har gjerne stukket flere kilometer i luftlinje etter tisper. Jeg har inntrykk av at dette ikke er uvanlig med golden og flat, men mulig vi har vært "uheldig". I alle fall noe å undersøke tenker jeg.

Kan lapsk vallhund vært noe?

MYE lyd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden, Flatcoated og Labrador.

Labradoren har tusen og ørti ganger enklere pels enn goldenen. Så mange ganger jeg har gått turer med goldenen over gata hvor den ikke har sett ut, mens labradoren min bare ligger til tørk i 30 minutter, tørker av henne og voila - ren hund. Goldenen må dusjes. BAH :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to åpenbare valgene er kelpie (fortrinnsvis working - sjekk http://renrosen.wordpress.com/ Hun bruker sine til blant annet trekk) og lapsk vallhund. Begge er trenbare, har bra og lettstelt pels som tåler vær, er mellomstore (disse ER jo faktisk mellomstore i forhold til en del raser som er nevnt.), enkle og greie å ha løse.

Lapsk vallhund har gjerne mer lyd enn wk, men ikke så mye som feks collie, som er foreslått over. Både wk og lv kan være løse, men jeg vil tro at wk er lettere å ha løs fordi de jobber tett med eieren. Begge er robuste, lettbeinte og har masse driv. Lapsk vallhund er i tillegg ekstra egnet i vårt klima, men min erfaring med wk er at både poter og pels takler ulike snøfører meget bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to åpenbare valgene er kelpie (fortrinnsvis working - sjekk http://renrosen.wordpress.com/ Hun bruker sine til blant annet trekk) og lapsk vallhund. Begge er trenbare, har bra og lettstelt pels som tåler vær, er mellomstore (disse ER jo faktisk mellomstore i forhold til en del raser som er nevnt.), enkle og greie å ha løse.

Lapsk vallhund har gjerne mer lyd enn wk, men ikke så mye som feks collie, som er foreslått over. Både wk og lv kan være løse, men jeg vil tro at wk er lettere å ha løs fordi de jobber tett med eieren. Begge er robuste, lettbeinte og har masse driv. Lapsk vallhund er i tillegg ekstra egnet i vårt klima, men min erfaring med wk er at både poter og pels takler ulike snøfører meget bra.

Hvorfor er WK et "åpenbart" valg for en som vil ha en moderat familie hund?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er WK et "åpenbart" valg for en som vil ha en moderat familie hund?

Fordi den ikke bare er en ypperlig gjeter, men også en flott familiehund så lenge den får aktivisering i form av ag/lp/bruks/trekk, og det er vitterligen en del av "stillingsbeskrivelsen" til TS :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi den ikke bare er en ypperlig gjeter, men også en flott familiehund så lenge den får aktivisering i form av ag/lp/bruks/trekk, og det er vitterligen en del av "stillingsbeskrivelsen" til TS :-)

Ikke står det gjeting på listen hennes, og jeg definerer ikke WK som en typisk familiehund. Hun skulle trene LITT lp/ag med den. WK ser jeg ikke på som mellomstor - stor, den ligger i nedre sjiktet av mellom stor. Den har ikke pels som også står på listen til TS. Om man skal foreslå kelpie til tross for "lite" pels, så vil jeg tenke at den må være fra litt enklere linjer fremfor working linjer.

Nesten så man foreslår malle og schæfer fra brukslinjer i samme slengen :fear:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke står det gjeting på listen hennes, og jeg definerer ikke WK som en typisk familiehund. Hun skulle trene LITT lp/ag med den. WK ser jeg ikke på som mellomstor - stor, den ligger i nedre sjiktet av mellom stor. Den har ikke pels som også står på listen til TS. Om man skal foreslå kelpie til tross for "lite" pels, så vil jeg tenke at den må være fra litt enklere linjer fremfor working linjer.

Nesten så man foreslår malle og schæfer fra brukslinjer i samme slengen :fear:

Du MÅ ikke gjete med en gjeterase, på samme måte som du ikke MÅ jakte med en jakthund. Men aktivisering er nødvendig, ja! TS skrev heller ikke at hund skal trene "LITT", men derimot "litt". Det stod ingenting om lang pels, men derimot "(lang) pels" (noe jeg tolker som "gjerne lang pels, men ikke et must". Working kelpie er gjerne litt større enn australsk kelpie, som i praksis betyr 50 cm eller større. Hannene er gjerne større enn tispene. Jeg har selv hatt en som var over 55 cm, noe som må betegnes som en stor mellomstor hund.

Dersom TS tror at wk kan være aktuelt så anbefaler jeg å sjekke ut rasen nærmere. Hvis ikke så er det også greit, dette er ingen konkurranse :-)

PS: Håper ikke TS lar seg skremme av sammenligninger med malle og schæfer fra brukslinjer. Det blir noe helt annet. Hvis du først skal sammenligne med en annen rase så er border collie mer naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom TS tror at wk kan være aktuelt så anbefaler jeg å sjekke ut rasen nærmere. Hvis ikke så er det også greit, dette er ingen konkurranse :-)

Bare fordi jeg er nysgjerrig, hvor hen sjekker man ut rasen nærmere? Hvor kan jeg finne helsestatistikker og ymse resultater hen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi jeg er nysgjerrig, hvor hen sjekker man ut rasen nærmere? Hvor kan jeg finne helsestatistikker og ymse resultater hen?

Jeg finner lite info på den norske klubbens hjemmeside, men den svenske klubben har mer:

http://www.swedishworkingkelpieclub.se/

https://www.facebook.com/groups/1375506046003390/

I tillegg har du Vallreg og SKKs Avelsdata, hvor de svenske hundene er registrert.

De norske kan finnes ved å laste ned et program på NSG - gjeterhund som heter "Bikjer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man først skal gå inn for en familiehund med litt ekstra, så ville jeg ikke anbefalt WK. Det kan være mye driv å hanskes med, på lik linje med border collie. Selv om det som oftest går greit så er det mulig å få problemer med gjeting mtp hest. Det er en kelpie, det er futt og fart som ikke bare trengs å få utløp for, men virkelig fortjener det, ville ikke sagt det var en 'enkel' rase generelt :)

Tror jeg ville gått for en golden fra litt livlige utstillingslinjer, generelt retriver, evt belger, hvis de ikke blir for store? Spisshundene har somregel mye lyd, hvis ikke så tror jeg en lapphund hadde trivdes godt. Bare for å kaste ut, noen må arrestere meg om jeg er helt på jordet (noe jeg trolig er), men setter?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...