Gå til innhold
Hundesonen.no

Stemmeknirking er utbredt!


Mirai
 Share

Recommended Posts

Morsom den amerikanske videoen.

Men at Sophie Elise dras fram synes jeg blir for dumt. Vi nord-norske jenter har en dypere stemme pga toneleiet i dialekten vår. Jeg har blitt veldig obs på dette, fordi jeg sliter med å bli forstått av svenskene som sier jeg har en lavrøstet dialekt med mange slengord. Nord-Norsk er en tone mye lavere enn f.eks østlandsk som er happy og "up there". Ergo blir det rett og slett unfair å trekke fram nord-norske jenter som et eksempel på dette, enn så lenge det er normalt for oss å snakke slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom den amerikanske videoen.

Men at Sophie Elise dras fram synes jeg blir for dumt. Vi nord-norske jenter har en dypere stemme pga toneleiet i dialekten vår. Jeg har blitt veldig obs på dette, fordi jeg sliter med å bli forstått av svenskene som sier jeg har en lavrøstet dialekt med mange slengord. Nord-Norsk er en tone mye lavere enn f.eks østlandsk som er happy og "up there". Ergo blir det rett og slett unfair å trekke fram nord-norske jenter som et eksempel på dette, enn så lenge det er normalt for oss å snakke slik.

Ja, dypere stemmeleie er greit nok, men hun har jo en knirking der som er veldig typisk...eh... "knirking"? :lol: . De nord-norske jentene jeg kjenner snakker hvertfall ikke sånn, noen av dem (finnes sikkert unntak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dypere stemmeleie er greit nok, men hun har jo en knirking der som er veldig typisk...eh... "knirking"? :lol: . De nord-norske jentene jeg kjenner snakker hvertfall ikke sånn, noen av dem (finnes sikkert unntak).

Nja, nja, greia er jo at nordleninger gjerne snakker raskt. Sant. Fort fort. Og da blir det jo slik at når vi roer han ned unaturlig, samtidig som vi har lavfrekvent stemmeområde, så blir det jo egentlig sånn knirk helt automatisk :P Synes ikke det var noe unormalt med hennes måte å snakke på, mens jeg merker det mye mer på de engelske :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt greit at de bruker nord-norske dialekter som eksempel når de skriver: "Den har vært i Norge lenge. I nordnorske dialekter er den typisk". Klart den er. De skriver jo at denne knirkingen er brukt for å symbolisere at man KAN det man prater om. Klart vi kan.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh, i familien (vi har bodd i nord-Troms i flere år, men er liksom østlendinger) har vi alltid sagt "nordlendinga knirke". Trodde liksom det var en saying. Og det er jo himla mange som knirker, men kanskje ikke fordi de vil være like "digg" som paris - men heller fordi det faller seg naturlig i en del dialekter nordafor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde dette var noe alle gjorde, overalt... :icon_redface:

Forøvrig enig med Kanger: jeg merker det kommer fram når jeg prater saktere med vilje for å gjøre meg forstått feks i jobb-sammenheng, eller når jeg henger med søringer o.l. som ikke fatter dialekta. *knirk knirk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knirker vi nordlendinger? Det har jeg ikke fått med meg!

Det e jo bare å snakk sånn her littegranne rolig så draaar vi joooo littt på heeeeile dialæææækta våååres…. Det eeee jo ikkje baaare å leeegg deeeeet i fraaaaaa sææææ.

Etc :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Jeg er også nordlending, så måtte selvfølgelig spørre logopedslektningen min (opprinnelig fra østlandet) om dette. Jeg fikk til svar at at det har eksistert nordpå lenge, men at bruken har endra seg litt de siste årene. Før var det noe som bare dukka opp under visse forutsetninger, mens i det siste har det blitt mer vanlig å gjøre det "hele tida"... Litt sånn som hun bloggeren gjør. Men at "å knirke i alle ytringer er ikke typisk for noen norske dialekter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det høres spesielt rart ut, men man legger jo mer merke til det når de tar opp en liten del av setningen og spiller den om og om igjen :P

Skikkelig skikkelig offtopic, men jeg bare måtte når jeg så profilbildet ditt! OH MY GLOB! Elsker den serien.

Jeg trur ikke jeg prater med knirking sånn hele tiden med mindre jeg har tatt meg noen glass gin/tonic. @Kiyomi la du merke til om jeg knirker når jeg prater?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det høres så bitchy og bimbo ut når de snakker med det toneleiet. Litt nedlatende hehe. Får ikke akkurat noen positiv vibe.

Og hun nordlenningen har et litt sånnt toneleie hund også, men hun snakker jo ganske sakte, så det kan være derfor. Jeg har ikke hørt så mange snakke på den måten, men sikkert fordi jeg ikke henger i samme miljø som den typen der! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så teit... Så denne på facebook i dag tidlig, med noe ala "ønsker å være mer interessante".. Jaja, veldig interessant at alle er likens, hadde nok vært mye mer interessant om alle hadde vært seg selv :) Ang dialekter osv så er det somregel veldig lett og høre forskjell på tilgjort og naturlig snakkemåte. Tilgjort høres nesten uten unntak teit ut, uansett, mens naturlig tale fremstår naturlig og høres normalt ut. Synes ikke alle i klippet her var ille, men nå hørte vi jo ikke lange klipp heller så aner ikke hvordan de snakker egentlig, men et par av dem, oh my.. Ikke bare pga knirkingen i seg selv, men fordi alt i både tale og ansiktsuttrykk virker så tilgjort at det bare blir latterlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det høres så bitchy og bimbo ut når de snakker med det toneleiet. Litt nedlatende hehe. Får ikke akkurat noen positiv vibe.

Og hun nordlenningen har et litt sånnt toneleie hund også, men hun snakker jo ganske sakte, så det kan være derfor. Jeg har ikke hørt så mange snakke på den måten, men sikkert fordi jeg ikke henger i samme miljø som den typen der! :P

:P

Jeg har faktisk gått på skole der hun kommer fra, og der er det ganske vanlig å snakke sånn. I hvert fall i noen miljøer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...