Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulykkelige hunder


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Sansa har vært på juleferie i 2 måneder mes vi ha pusset opp her hjemme. Hun har alltid vært en skikkelig gladhund med mye energi og morsomme sprell.

Nå er hun mer stille, gjør ikke så mye ut av seg osv. Hun ser rett og slett litt ulykkelig ut :( Nå har jo menneskebarnet blitt større og kommer seg fram over alt osv. Dette gjør jo at vi må passe litt ekstra på siden ungen og hunden stadig oppsøker hverandre. Jeg prøver å være bevisst på å fjerne ungen og ikke alltid bortvise Sansa. Jeg som tenkte at jeg aldri skulle bli en av dem som omplasserer hunden sin fordi de får barn.

Det gnager på meg at hun ser så trist ut. Jeg føler at hun kanskje burde bo hos noen andre hvor hun får deres fulle oppmerksomhet og får utfolde seg som hun vil :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kan ikke bare ha blitt voksen da?

Om hun har en litt kjip periode nå så tror jeg det uansett vil rette seg når hun og babyen får mer glede av hverandre.

Liker hun drakamp? Barn vs hund i drakamp er ofte en suksess. Ball-lek og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 19 måneder og har ikke hatt løpetid enda. Hun er i tillegg til lubben til tross for slankefor og daglige løpetider med svigersøster da hun var på ferie der. Kanksje jeg rett og slett bør ta henne med til legen for en helsjekk.

Jeg synes det er kjempetrist å se at hun er så fjern. Hun tar ikke initiativ til noen ting. Hun logrer litt på tur om jeg drar fram godis og gir henne enkle kommandoer. Hun elsket drakamper med oss og babyen før, men nå drar hun et par ganger før hun bare går bort og legger seg. Hele gnisten er liksom borte. Hadde hun vært gammel så hadde jeg trodd at hun hadde blitt mett av dage og vurdert avlivning for det virker som om livskvaliteten er så lav :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde vi besøk av et av favorittmenneskene til Sansa. Da var hun hopp og sprett og fant alle lekene sine og løp rundt her som en tulling. Kanksje det er vi som er problemet :(

Noen som kan anbefale en veterinær i Oslo/Bærum som er flinke? Vi har en klinikk i gangavstand men jeg er ikke videre imponert over dem. De skulle ha meg til å gi markkur til Sansa 3 x per år fordi det var prevantivt (og hun burde ha 3dagers kurer hver gang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde vi besøk av et av favorittmenneskene til Sansa. Da var hun hopp og sprett og fant alle lekene sine og løp rundt her som en tulling. Kanksje det er vi som er problemet :(

Noen som kan anbefale en veterinær i Oslo/Bærum som er flinke? Vi har en klinikk i gangavstand men jeg er ikke videre imponert over dem. De skulle ha meg til å gi markkur til Sansa 3 x per år fordi det var prevantivt (og hun burde ha 3dagers kurer hver gang).

Hun holder ikke lenger noe til i Sandvika, men i Slemmestad sentrum, som jeg enda tviholder på selvom jeg har flyttet. Marie Molberg, Dyrlege Håkon Øverland & co.

Virkelig ikke ute etter penger, mange ganger jeg har vært litt hysterisk og hun bare har bedt meg vente eller sagt at det er unødvendig å bruke penger på, utrolig flink på håndtering samt kunnskapsrik.

Håper det finnes en naturlig forklaring på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

En liten oppdatering. Hun fikk første løpetid for ca to uker siden, så noe av adferden kan jo ha hatt sammenheng med dette. Vi har hatt besøk av svigersøster noen dager og da lyste Sansa opp som en sol og var tilbake til sitt gamle jeg minuttet etter at hun kom inn døra. Derfor tror vi at hjemmesituasjonen vår ikke er helt optimal for henne :(

Svigersøster har tatt med seg Sansa hjem og rapporterer at hun er samme gamle-happy-go-lucky der nå. Svigers skal tenke på om de har lyst til å overta henne permanent, men siden de har en hund fra før av (det kan bli mye med to hunder, de går fint overens) og siden svigersøster skal flytte ut til høsten er det ikke sikkert at de vil. Jeg håper virkelig at de har lyst til å ha Sansa, for å gi henne bort og aldri omgås henne igjen vil være fryktelig trist :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååh :hug: Var jo ikke dette vi ville lese da... TulleSansa :hug: Håper veldig at svigers kan overta, kanskje dere kan få henne hjem igjen når ting er litt mer som hun trenger det?

Ja, men en sånn løsning så er det jo en mulighet for å få henne tilbake. Vi har uansett garantert dem at vi skal passe Sansa når de skal bort og på ferie og slike ting :)

Er det mulig at hun ikke helt trives med barnet?

Utrolig lei situasjon :(

Jeg vet ikke. Hun fotfølger barnet. Krabber ungen til kjøkkenet, så følger Sansa med. Hun legger seg alltid i nærheten av der barnet er, gjerne inntil. Dersom barnet blir for voldsomt, legger hun seg i et annet rom/langt unna og får være i fred.

Det blir jo mindre fokus på Sansa nå som vi har barn, og hun får ikke herje rundt som hun gjorde da hun var yngre. Jeg har lagt merke til at hun er mer glad på tur når det bare er oss to og vi ikke har med vogna. Da får hun jo mer oppmerksomhet og vi trener litt enkle øvelser og sånt. Det blir fort litt mye masing på Sansa når vi går tur med vogn. Hun går foran vogna, surrer seg rundt vogna, drar for mye til siden. Vi må stoppe ofte for å ordne med ungen osv. For meg virker hun rett og slett litt ulykkelig.

Skulle ønske vi hadde hus med hage. Da kunne hun vært mye ute og så kunne turene vært kvalitetstid med bare oss. Når hun er hos svigers elsker hun å ligge ute på trappa og hun vil være mer ute enn inne. Det er lettere å bare gå ut og aktivisere henne uten å måtte ta med ungen.

Det som er så leit er at jeg ser at både ungen og Sansa har en enorm glede av hverandre, det er vi som ikke strekker til og klarer å fylle begges behov. Derfor håper jeg virkelig at Sansa ikke forsvinner helt ut av livene våre, for jeg tror faktisk ikke vi kommer til å ha hund igjen :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg eier en selveier leilighet i et sameie. Helt uproblematisk. Leste vedtektene før jeg bydde/kjøpte og snakket med megler om dyrehold også først.  vi er vel rundt en 70 enheter tror jeg totalt på 5 bygg. Og jeg vet det er minst 10 hunder som bor her fast pr.d.d + folk som passer hund med ujevne mellomrom. Og en hau med katter er det også. Eneste regelen vi har er at hunder ikke skal i heisen pga allergi, det går bra siden hvert bygg kun er 4 etasjer. Tror dog det er folk som bryter den regelen ganske ofte som bor høyere opp en meg i første. 😂  Relativt nytt bygg da, ferdigstilt i 13/14 og dermed veldig god lydisolering også. 
    • Han fikk vite det når vi hadde hilsa på valpene! 😂
    • Takk for svar. Da tenker jeg hvertfall riktig med å hjelpe den «voksne» hunden med å gå imellom den og valpen. Så jeg fortsetter uansett med det, og gir dem også pauser fra hverandre. 
    • Personlig så synes jeg ikke at det skal være den eldste sin jobb å sette valpen på plass, selv om det er veldig fint innimellom at en tydelig og rettferdig voksen hund kan gå inn og korrigere valper/ungjunder. Det er gjerne mer effektivt enn om vi som mennesker gjør det. Den eldste skal allikevel være trygg på at du setter grenser for valpen og skjermer den ved behov. Husk at en 2 år gammel hund er ikke nødvendigvis voksen i hode.  Så mitt eneste tips er å ta den voksne på alvor når den ber om hjelp! 
    • Hei Jeg har en hund på snart 2 år og en valp på 10 uker. Valpen er selvfølgelig veldig leken og er som valper flest. Valpen synes det er veldig gøy å leke med den eldre hunden ved å gå etter bein og hale, også normalt, men hunden min på snart 2 år sier aldri ifra når hun har fått nok. Ser på hele kroppsspråket hennes at hun synes det er slitsomt, men hun sier aldri noe, bare prøver å løpe unna. Da blir det jeg som må steppe inn å «redde» henne og få valpen unna. Når den 2 år gamle hunden var valp og var voldsom mot eldre hunder ble hun satt på plass på en fin måte og dette skapte fine læringsøyeblikk. Har dere noen tips?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...