Gå til innhold
Hundesonen.no

Samme navn på flere hunder? Oppkalling?


Recommended Posts

Skrevet

Er det vanlig/uvanlig å bruke tidligere hundenavn på en ny hund? Altså om man har en Kari og en Knut også dør Kari dessverre og at de da kjøper en ny hund som får navnet Kari. Hvor vanlig er det med oppkallingnavn? Er det noen her som har gjort det? Hvilket navn da og hvor mange hunder opp gjennom årene heter dette navnet?

Skrevet

Er det vanlig/uvanlig å bruke tidligere hundenavn på en ny hund? Altså om man har en Kari og en Knut også dør Kari dessverre og at de da kjøper en ny hund som får navnet Kari. Hvor vanlig er det med oppkallingnavn? Er det noen her som har gjort det? Hvilket navn da og hvor mange hunder opp gjennom årene heter dette navnet?

Aldri gjort det selv, men noen jeg kjenner hadde først en hund som de kalte for Kel.

Når den døde fikk de KelTo. Nummer tre har de nå, og det er selvsagt Keltri. Antar at neste blir Kelfir?

Skrevet

Vet ikke hvor vanlig det er, men jeg kalte opp min første egne hund etter familiens første hund. Fordi det passa sånn og navnet ga meg gode assosiasjoner. Men gjør det nok ikke igjen..

Skrevet

Familien til min eks er nå på Binna nummer tre tror jeg, selvfølgelig en grå elghund. Føler alle elghundene heter enten Binna eller Bamse, så tror ikke det er helt uvanlig sånn litt utafor de mest sentrale strøk ;)

Skrevet

En nabo her har Bamse nr 2 etter fire Ruskaer. Ikke noe for meg, kunne nok funnet på å kalle opp en hund etter en annen, men ikke i det omfanget.

Skrevet

For meg ville det blitt helt feil å oppkalle fremtidige hunder etter hunder jeg tidligere har hatt. Navnet tilhører individet, så jeg kommer ikke til å kalle noen annen hund for Ask, Tarik eller Ziva.

Skrevet

Pappa vokste opp med engelsk setter, og alle het Raggen :P Var vel Raggen 1-4 oppgjennom årene :P Ser sjarmen i det, men hadde ikke gjort det selv.

Skrevet

Alle tre border colliene familien min har hatt het Kaisa :) Det har vel i stor grad å gjøre med at de eier og produserer et hundefor med samme navn og delvis dårlig fantasi :teehe:

Skrevet

Tenker på å kalle opp den neste hunden jeg får etter min første hund. Jeg synes det var et skikkelig koselig navn, og passer rasen ganske godt i mine øyne :P Men jeg får se, det kan jo være litt sårt også.

Skrevet

Har vel for så vidt gjort det på katt.

Da Cedrick ble påkjørt flytta det en ny Cedrik inn.

Men han ble vel bare hetende Cerrik til slutt.

Da jeg var lita hadde bestemor ei katt som jeg trodde hadde levd evig lenge i og med at den fortsatt var der når jeg ble voksen.

Men det viste seg å være Noske nr 3. :P

Tror nok ikke jeg kommer til å gjøre det på hund nei.

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Nå som det har gått 20 år siden jeg fikk den første og femten år siden han forlot meg så kanskje, men det må være en som passer navnet da

Skrevet

Vet om noen som er på sin 5. eller noe hund med samme navn, samme rase. Det synes jeg personlig bare blir helt feil, men er jo opp til hver enkelt. :)

Skrevet

Har en kjenning som hadde en hund med navn Tim. Så etterhvert når Tims tid tok slutt og de skaffet seg ny het den TimTo. Neste etter den igjen var ny rase og nytt kjønn og ble kalt Pia. Men "Timto" ble liksom et nytt navn igjen, og fikk en ny klang.

Så jeg syntes det blir noe annet enn å kalle alle for det samme. Blir liksom ikke så personlig til hunden, om du skjønner meg.. (Blir som å kalle alle fire sønnene dine for Per). Og det blir forsåvidt uaktuelt for min del, og som mange sier - ny hund, nytt navn! :)

Skrevet

Morfar hadde tre grå elghunder som het Ruff. Det gikk i Gamle-Ruff, Lille-Ruff (kom mens Gamle-Ruff enda var i livet, dog døde han i en alder av 7mnd) og Ruff.

Pappa har hatt to storpudler som begge het Chivas på stamtavla (You'll Always Love Me, I'm Chivas og *kennelnavn* Chivas). Men det gikk i Svarte F**n og Chivas :lol:

Men njei, jeg tror nok ikke jeg kommer til å kalle opp en av mine egne hunder etter andre i fremtiden :)

Skrevet

Bestefar sine flatter har alltid hatt navnet Tango. Alle oppkalt etter første flatten hans, Cambourne Tango. Bortsett fra den eneste som faktisk het Tango (Santango) på stamtavlen. Den het Balto den.

Så en drøss med ensfargede svarte bikkjer som het Tango alle mann...

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror det er ganske mange som har hund som kaller opp igjen ny hund med avdøde hunds navn. Selv kunne jeg aldri gjort det. Navnet til tidligere hunder bringer meg minner om tiden med de, og å kalle opp noen vil bare gi meg sammenligningsgrunnlag på alle punkter tror jeg..

Så alle individer fortjener sitt eget navn synes jeg :)

Skrevet

For meg er det helt uaktuelt, det har jeg alltid vært klar på. Det vil aldri bli en ny Ozu eller ny Vinnie for meg. Navnet hører til den hunden og ingen andre. Det samme med kattene. For meg blir det helt feil.

Men kjente en som hadde en berner han kalte Maren. Når hun døde fikk han seg en ny berner. Hadde tenkt å gi henne et nytt navn, men han sa alltid Maren av gammel vane - så da ble det Maren med hund nummer to også. For meg virker det veldig rart, men folk er jo forskjellige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...