Gå til innhold
Hundesonen.no

Samme navn på flere hunder? Oppkalling?


Recommended Posts

Skrevet

Tror ikke hund, men muligens om jeg får egne sønner engang så vil en av dem få navnet til min første hund, Rasmus.

Kunne ikke hatt samme navn på mine hunder, ihvertfall ikke de jeg har vært borti til nå.

Skrevet

Vet av noen som ser ut (ser ut fordi jeg kjenner dem ikke personlig) til å rullere på ett knippe hannhund navn som begynner på Z.

For meg vil det aldri bli en ny Zippo, som var barndoms hunden min. Hvis jeg får en ny Zippo, han lever og så går bort, kan man jo aldri fortelle om noen av dem uten litt forvirring? Hvordan løser man å holde styr på forskjellige hunder som har hatt like navn?

Jeg kan ikke bruke andre navn jeg har brukt tidligere heller, selv ikke hamster navnene mine :P Jeg føler at de mister identiteten sin og er ikke så unike individ lengre om jeg skulle bruke ett navn flere ganger.

Skrevet

Vet om et eldre par som er på sin border collie-Tanja nr 5.

Og husker bestemoren til en venninne som hadde kattene Lurifaks. Kattene jeg husker var nr 22 og 23 :lol:

Skrevet

Tremenningen min har annenhver Binna og Tussi. De siste har vel hett Tussi alle sammen tror jeg. Norsk elghund grå.

Vi har ikke gjort det, men vi har hatt to Storm'er fordi de var ferdignavna når de kom :P Er mulig at jeg kanskje kan kalle opp en hund om mange år etter noen av de vi har hatt. Kommer litt an på.

Skrevet

Da morfar var liten het alle hundene Laika. Men da han fikk sine egne hadde alle forskjellige navn. Hans siste schæfer het Kero, og da jeg endelig skulle få meg en egen schæfer hadde jeg tenkt å kalle den opp etter han, men så endte jeg opp på å få meg tispe. Men jeg kunne aldri kalt opp etter noen av hundene vi selv har hatt i familien. Det finnes bare en Sting, Floyd, Zeppelin og Aska.

Skrevet

Jeg kunne nok ikke gjort det, det navnet er det individet. Jeg vurderte derimot å sende et lite nikk til min første groenendaeltispe, Dibah (feilstavet med h) som betød enormt mye for meg ved å kalle den neste svarte jenten Farah. Det vet jeg ikke om jeg gjør (har et annet navn på lur), men det ville vært en riktigere måte å gjøre det på for meg :)

Guest Gråtass
Skrevet

Vi hadde noen slektninger i Gudbrandsdalen som hadde harabikkjer, de het Peik og Fant annenhver gang. Sist jeg så de var jeg vel 13 år (noen år siden..) og da hadde de Peik nr 6 og Fant nr 4 tror jeg, så gudene vet hvor langt uti rekka de er nå :D

Jeg har brukt det samme hundenavnet to ganger, først på en hund jeg hadde på foravtale fordi den hadde så håpløst navn da jeg fikk henne 3 mnd gammel, men da jeg leverte den tilbake 6 mnd senere, brukte oppdretter tidligere navn i stedet. Da jeg fikk en annen hund av annen rase 10 år senere, kalte jeg valpen det samme, fordi jeg syntes navnet var så fint. Og det føltes ikke "oppbrukt".

Skrevet

Næh. Kanskje, kanskje jeg kunne kalt en fremtidig hund Frøken, men det måtte vært en helt annen rase enn papillon som nåværende Frøken er. Og, hun måtte VÆRT en frøken. :) Grumpy og Ympa derimot kommer ikke fremtidige hunder til å hete. Akkurat hvorfor det er sånn, at jeg potensielt kunne kalt opp etter den ene av hundene og ikke de andre aner jeg ikke :lol:

Derimot, har jeg allerede kalt opp Ympa etter hamsteren jeg hadde. Jeg var 6-7 år og hadde dilla på Zelda og trodde den ene karakteren i Zelda het Ympa (hun het egentlig Impa, så det var nesten!). Kommer helt sikkert til å bruke navn på tidligere kaniner også, som Ante, Tristan, Japsy, Blomst, Andros, Yvaine ++ :lol:

Skrevet

Tanten min har hatt mange som har hatt navnet Lady, av rasene Schæfer, Pyreneer og Rottweiler :)

Hjemme hadde oldeforeldrene mine flere Laika'er, alle var Buhunder ;)

Skrevet

Det med oppkalling er noe jeg misliker. Det å gi samme navn til en hund som dør som har betydd mye for mange, gjør ikke navnet ensbetydende lengre og like verdifullt lengre. Jeg forstår, at for mange er det viktig at neste hund har samme navn fordi noen har relasjon om at det er viktig for en selv, men for meg blir det bare feil. Ett dyr - ett navn! For mange år siden hadde min tante en blandingshund ved navn Snuska, og nå holder min bestemor på med at hun skal kalle opp sin fremtidige hund for nettopp det samme. En ting er sikkert hos meg, at jeg skal kunne si et navn f.eks. Snuska, og alle skal vite at det er den hunden jeg snakker om, ikke "hvilken hund snakker du om?" Det blir så feil!!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...