Hvordan reagerer du når hunden din stikker når den går løs?

[Guest 2ne]

Trådens tittel er hvordan reagerer DU. Da må man nesten svare ut i fra situasjonene som er aktuelle med egen hund. Men som jeg skrev tidligere: En redd hund er noe helt annet. Det er ikke noe poeng i å kjefte eller korrigere en redd/panisk hund. Den er ikke fornuftig, den har mer eller mindre blokkert, og da må man bare forholde seg rolig og trygg og få tak i den så fort som mulig. Løper man etter hiver man seg jo med på galskapen, men å løpe mottatt vei har liten hensikt ettersom den ikke har fokus på annet enn redselen.

Dette er første innlegget:

Mye spørsmål herfra nå, men bær over med meg;)

Det skjedde nemlig i dag.

Ute på tur, alt var bare velstand, humøret på topp, mini gikk løs, og spratt rundt omkring og snuste.

Og selvfølgelig var det noe som ødela idyllen...

Plutselig var det en lyd, og jeg registrerte ikke at den var på vei mot oss før det var gått en liten stund. I det jeg snudde meg for å få tak i bikkja, hadde han, som selvfølgelig hadde fått med seg dette lenge før meg, med sine utmerkede øret, bråsnudd og begynt å løpe andre veien.

Det kom en slik beltemaskin som holdt på i lysløypa like ved.

Heldigvis visste jeg at det var 2 km til nærmeste bilvei med 80-sone, men han hadde god fart, latet som om han var fullstendig døv, og bare stakk.

Det hjalp jo selvfølgelig ikke å løpe etter, da løp han bare fortere, ikke var det brøyta heller, så jeg kom ikke nærmere han uansett hva jeg prøvde på.

Jeg prøvde å rope, jeg prøvde å være kjempesint i stemmen, jeg prøvde å lokke, og alle varianter for å få den helsikes bikkja til å stoppe, men neida, han bare løp. Og jeg ble litt redd for at han skulle løpe så langt foran meg at han til slutt stupte uti veien foran bilene til slutt. Så stoppet han litt, så løp han videre.

Fikk ikke tak i han før han hadde kommet til toppen av bakken. Da stoppet han og ventet, omsider.

Så snakket jeg med noen som hadde vært borte i det samme, at hunden stakk når den gikk løs, og vedkommende hadde blitt så forbannet at bikkja hadde fått huden full av kjeft.

Jeg tenkte at det hjelper vel ikke å bli sint på han når jeg får tak i han, for da skjønner han vel ikke hvorfor jeg er sint? Jeg må vel reagere der og da, ikke et kvarter etter at han stakk? Han kobler vel ikke hvorfor jeg blir sint når jeg først får tak i han etter å ha ropt mange ganger. Trur eg.

Så jeg bare tok på han bånd, og gikk tilbake dit vi kom fra.

Han pleier å være enkel å få tak i når han går løs, han er flink til å komme når han vet jeg har lomma full av snacks, men det er når det bare er meg og han der, og det er jo i 98% av tilfellene ingen andre der, langt ute i skogen. I dag var det altså noe skummelt der, og da ville han hjem-fort.

Hvordan skal man reagere på slikt?

Mine uthevelser, og det var det jeg svarte på

Med hunder som ikke hører fordi de ikke gidder, går jeg etter de til jeg får tak i de, gir de et lugg i pelsen med et strengt "nei!" før jeg snur og går fra hunden og roper på den igjen, og da er det julekveld og bursdag på en gang når de kommer - det har fungert utmerket på de hundene jeg kjenner som har vært utsatt for denne metoden, men det forutsetter at hunden bryr seg om hvorvidt du er fornøyd med den eller ikke, og gode belønninger.

Med hunder som f.eks huskyen, som løper og ikke kommer bare fordi de har annet å gjøre og egentlig ikke bryr seg større om hvorvidt du er sur eller ikke, borte eller i nærheten, så får man ikke gjort så mye annet enn å være kresen på hvor du slipper og når, om man absolutt må slippe de løs. Gubbelille ville ikke brydd seg større om hverken å bli lugget eller å få julekveld og bursdag på en gang, liksom. Og med det mener jeg ikke at han ikke syns det var stas med julekveld og bursdag på en gang, det var bare ikke så viktig neste gang han hadde andre ting å gjøre.

Med hunder som blokkerer, enten det er av redsel eller i jaktmodus, så funker jo ingenting. Når du ikke inn, så når du ikke inn, og da blir det passe meningsløst å gjøre noe annet enn å prøve å fange hunden/gjete den et sted der det er minst farlig at den er blokkert.

[Guest Jonna]

Nå må du for **** blokke ut de ørene dine og høre på hva jeg sier!!! *går etter bikkjen og forteller med hele meg hva jeg mener om bikkjen og dens ulydighet*

Nå er det vel bare en bikkje som har stukket av her sånn egentlig uten å høre meg at jeg blir forbanna og at jeg kommer brølende etter, og den hører ikke Så er det ingen reaksjon på skrik, fløyt eller skrål så er det bare til å vente til hun evt finner ut hun er alene... da kommer hun tilbake. (og det er vel ingen hemmelighet at den begynner bli flexiline hund)

[tm100021]

Men det er noe annet med en hund som bare ikke har god innkalling og en hund som er redd og er panisk.  

Ja, og stor forskjell på en hund med ikke god innkalling og hund som går rett inn i jaktmodus også.

Jeg ble forøvrig svarende på spørsmålet i overskriften, hva jeg gjør om de stikker- men ikke tatt hensyn til grunnen. Heldigvis har ingen av de jeg har hatt hjemme vært panisk redde for noe.

[Rocket]

Min blir superklengete når han er redd, aldri lenger enn 1 meter ifra meg da gitt. Har aldri sett ham panisk eller blokkert på den måten da. Ikke er han løs utenom forsvarlig innegjerdete plasser heller så ikke særlig relevant for tråden

Om han derimot stikker fordi han kan eller får mulighet er det første jeg prøver å løpe i motsatt retning/gå en annen vei og bruke kommandoen "her/denne vei" som jeg bruker når vi sykler. Funker ikke det er det bare å løpe/gå/sykle etter og håpe han må drite snart og lenge. går dog siste meterne og er rolig, ellers stikker han igjen. Og så roser jeg om han viser tegn på å akseptere at jeg fikk tak i ham, kan hende vi turer litt før vi går hjem. (Om han har stukket hjemmefra) Prøver han seg på å løpe kobler jeg ham bare og går rett hjem i hurtig tempo uten å se på ham.omtrent.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

[Mud]

Er det relativt trygt går jeg motsatt vei og har det dritkult med meg selv.

Jeg "sparer" brølene til det er liv og død om å gjøre, de har større effekt da. Er ikke hunden vant til at eier brøler så skvetter den og reagerer raskere har jeg erfart.

Loke brølte jeg til en eneste gang, da hadde han kursen mot en bil. Han la seg flatt ned med en gang. Takk og lov.

[Aymee]

Jeg har mista huskyen tre ganger, og dermed fått sett reaksjonen i tre veldig forskjellige situasjoner.

Første gang var det ett kobbel som bestemte seg for å dø, samtidig som bikkja fikk ferten av sauer. All roping, skriking og springing andre veier var rett ut - her var det bare for meg å ta bikkje nummer to pluss sekkene, og eksen, som er kjappere enn meg, å legge på sprang etter. Selv fant jeg fram mobil for å ringe bonden som har de overnevnte sauene.
Jeg er veldig, veldig glad for at eksen min springer kjapt. Garm ble body-takla når han hadde jaga saueflokken inn i ett hjørne og var på vei etter. (Ingen sau ble skada altså. Heldigvis. Jeg er veldig takknemlig for at bonden også tok det slik han gjorde.)

Andre gang mista vi han på en kløvtur i en lysløype. Urutinert nok lå mobil og bilnøkkel i kløven, så jeg måtte bare traske innover dalen og håpe han holdt seg i jobbmodus (dvs, følge løypa rett fram, ikke stikke til skogs.). Vi runda svingen og gikk rett i han, i godt trav på vei tilbake til oss. Man får jo pølse når mor roper, det er jo best.


Tredje gikk han i flukt og nappa båndet rett ut av hendene mine. Ingenting funka - lokking, springing motsatt vei, LØPETIDSTISPE MED STÅDAGER, alt ble blokkert. Han ble funnet på andre sida av byen to timer senere.


Så konklusjonen er vel at det ikke har dødsmye å si hvordan jeg reagerer om det er fluktmodus han er i - er han redd, så er han redd, og da springer han. Name of the game med han er "forebygging", her. Alle liner er nå dobbeltsikra, og jeg lurer litt på om jeg kan få kobbelet kirurgisk festa i armen min.

BCn har jeg aldri sett i anna enn "ha ha ha prøv å ta meg da"-modus, så hvordan hun ville reagert om hun ble redd veit jeg faktisk ikke.

[Guest Belgerpia]

Langline tenker jeg - hekt på langline og tutle ut på tur, da har du i alle fall 15 meter før du mister kontrollen.

Min første belger var av type lettere engstelig - hun fikk gå med langline, og det var helt gull - den gikk hun med i to år, da var hun såpass overbevist om at jeg hadde verdens lengste armer at hun automatisk søkte til meg om hun var i ferd med å få noja...

Så mitt råd, ut å kjøp tynn tynn flaggline og hekt på hunden når du går på tur sånn at du får stoppet han.

Når hunder får panikk på den måten så har det lite for seg å brøle med strengestemmen og løpe etter - det forsterker jo bare hundens reaksjon - jupp, muttern får noja også her er det bare å løpe enda fortere hjem. Man får ikke stoppet den - og da er langline gull verdt, da får man stoppet hunden (kanskje og forhåpentligvis) og kan si "det går bra" og gå videre (uten fuzz) og ferdig med det.

[Kaja]

Det snakkes mye om blokkering i jaktmodus. Hva mener dere med jaktmodus?

Jakthunder, i jakt (los,stand,whatever) er sjelden noe problem å kalle inn om de har en god innkalling, her inne høres jo det ut som en umulighet. I jaktmiljøet er det vanlig på mange hunder. Raptus kunne jeg kalle inn fra los, med fløyte. Han var kun trent med tradisjonell inkalling. Ymse kan kalles inn fra stand, men det tar jeg ikke æren for, han kom lydig til meg

Jeg lurer, fordi jeg ser dette med jaktmodus ofte bli nevnt og tenker dere kanskje mener noe annet? Sånn litt på siden:)

[Khela]

Det snakkes mye om blokkering i jaktmodus. Hva mener dere med jaktmodus?

Jakthunder, i jakt (los,stand,whatever) er sjelden noe problem å kalle inn om de har en god innkalling, her inne høres jo det ut som en umulighet. I jaktmiljøet er det vanlig på mange hunder. Raptus kunne jeg kalle inn fra los, med fløyte. Han var kun trent med tradisjonell inkalling. Ymse kan kalles inn fra stand, men det tar jeg ikke æren for, han kom lydig til meg

Jeg lurer, fordi jeg ser dette med jaktmodus ofte bli nevnt og tenker dere kanskje mener noe annet? Sånn litt på siden:)

De tenker vel mer på "KILL THAT SHEEP/DEER/WHATEVER"-modus

[Guest Michellus]

Jeg har vel egentlig bare en som kan finne på å stikke av til tider. 99% av gangene er det fordi han må drite. Jepp, jeg har en hund som tar hensyn og løper et stykke unna (typ 100 meter) for å drite.

[Aymee]

Det snakkes mye om blokkering i jaktmodus. Hva mener dere med jaktmodus?

Jakthunder, i jakt (los,stand,whatever) er sjelden noe problem å kalle inn om de har en god innkalling, her inne høres jo det ut som en umulighet. I jaktmiljøet er det vanlig på mange hunder. Raptus kunne jeg kalle inn fra los, med fløyte. Han var kun trent med tradisjonell inkalling. Ymse kan kalles inn fra stand, men det tar jeg ikke æren for, han kom lydig til meg

Jeg lurer, fordi jeg ser dette med jaktmodus ofte bli nevnt og tenker dere kanskje mener noe annet? Sånn litt på siden:)

Jeg har hatt en vorsteh også i min tid, og han kunne også fint kalles inn uavhengig av om han var i jakt eller ikke - men jeg opplevde jakta hans veldig annerledes enn det som skjer oppi hodet til huskyene jeg har vært sammen med. Vorstehren hadde en "åja vi gjør ikke dette nå likevel?"-holdning om jeg ropte han inn (alternativt en "åh, skal vi gjøre det på en anna måte", hehe.) - huskyene tror jeg ikke har registrert at jeg har ropt en gang.

Personlig mener jeg bare "når bikkja har skrudd på "nå jakter vi, hurra"-modusen" når jeg sier "jaktmodus", men mener at den, som mye annet, kommer i variable grader. Å kalle inn Garm når han har fått ferten av noe er bare å glemme, han blokkerer meg totalt. Det er ingenting jeg kan finne på som trigger samarbeidet med meg, så vidt jeg kan se det. Jeg har faktisk måtte bære han med meg bort fra en reinflokk når vi var på telttur i sommer. (Det var gøy, det!)

[Guest 2ne]

Det snakkes mye om blokkering i jaktmodus. Hva mener dere med jaktmodus?

Jakthunder, i jakt (los,stand,whatever) er sjelden noe problem å kalle inn om de har en god innkalling, her inne høres jo det ut som en umulighet. I jaktmiljøet er det vanlig på mange hunder. Raptus kunne jeg kalle inn fra los, med fløyte. Han var kun trent med tradisjonell inkalling. Ymse kan kalles inn fra stand, men det tar jeg ikke æren for, han kom lydig til meg

Jeg lurer, fordi jeg ser dette med jaktmodus ofte bli nevnt og tenker dere kanskje mener noe annet? Sånn litt på siden:)

Jeg snakker om jaktmodus som de måler det på MH/FA egentlig, dvs hundens lyst til å forfølge en gjenstand i bevegelse og gripe dette. Det har vel ikke så mye med jakthund-jakt å gjøre, annet enn når vi snakker om hetsjakthunder

Dronningen f.eks hadde stor lyst til å forfølge gjenstander i bevegelse, selv om hun nøyde seg med å brøle til de fremfor å gripe de Hun var forholdsvis oppmerksom på alt som bevegde seg, og det skulle ikke rare påvirkninga til før hun - om hun hadde mulighet - løp etter, og da var fokuset på "byttet" så høyt at hun ikke la merke til så mye annet. Jeg tror verden kunne eksplodert rundt henne uten at hun la merke til det, så lenge hun fortsatt så "byttet" sitt.

Skillet går vel kanskje i hvilken del av jakta man er i, sånn delvis? Belger er jo en gjeterhund, og man bruker en viss del av snikjakta i gjetinga, men de er strengt tatt ikke avlet noe større for gjeter-egenskaper på en stund (annet enn unntaksvis, det er vel en og annen belgereier som gjeter med sine belgere). Men en del blir avlet for søksarbeid, dvs rundering eller spor, så jeg tipper at de har jaktlyst og jaktevne (noen av de), men at de kanskje ikke helt veit hva eller hvorfor bestandig?

Men de blir jo ikke avlet for jaktegenskaper i den grad jakthunder blir det, så de er ikke jakthunder selv om de har jaktlyst eller viltinteresse

[MonicaT]

Spørs litt hva man mener med å stikke av. Mine jager radyr og da får jeg ikke tak i de.

Om det skjer så må jeg bare stoppe og vente til de kommer tilbake. Mine hunder (fuglehunder) har stor radius, så jeg ser de ikke hele tiden, men de kommer jevnlig innom. Amigo er den som løper mest og han er rå på finne meg igjen om han surrer seg langt unna (følger sine egne spor tilbake og sporer meg opp). Siden det er ulv der vi bor så slippes alltid våre hunder med GPS slik at vi skal finne de igjen om noe skjer. Så jeg vet alltid hvor de er. Men jeg er enig med frk.Nesevis, det er hundens jobb å følge med på meg. Jeg sier i fra når jeg snur og sjekker at alle er med om vi kommer til kryss etc.

Men de fleste her på sonen har andre hunder, så fuglehundene skiller seg ut siden de ikke rusler foran eier på stien. Så mine hunder er ikke spesielt relevant

Jeg får ikke kalt inn Amigo om han har stand, muligens Dirk. Men jeg har ikke noe behov for det. Har de stand så følger jeg de enten opp eller så venter jeg de ut (det siste er mer om Amigo tar seg en skikkelig runde og tar stand langt ute, da følger jeg han ikke opp fordi han skal jakte med meg og ikke lære seg at jeg kommer etter han uansett hva som skjer).

Men igjen, mine hunder er ikke som flertallet på sonen

Mange gode råd her. Veldig greit å opparbeide tillitt slik at hunden søker til deg om det er noe som skremmer den. Jeg har opplevd nesten det samme som 2ne med fleksibånd som ble hengende etter hund. Men jeg fikk tak i henne i enden av veien.

[Djervekvinnen]

De eneste gangene jeg ikke klarer å få hunden tilbake er hvis den er i jaktmodus. Totalt blokkert og umulig å nå inn, uansett hva jeg gjør.

Men ellers pleier det å være nok å brøle NEI, KOM HER. Nitro kan til og med avbryte løping mot en annen hund eller et menneske og snu og komme til bake når jeg roper. *stolt* Ellers har jeg pleid å løpe i motsatt retning, og så begynt å bruke langline hvis hunden viser oftere tendenser til å løpe vekk og ikke kommer. Trene mer med godbiter og slikt. Og det er lettere å korrigere dette med langline også, enn hvis man bare kjefter i vildens sky.

Mynte er i en periode nå hvor hun ikke vil komme inn fra hagen når jeg roper og stikker av hvis jeg kommer å skal hente henne. Da følger jeg etter henne og prøver å blokkere rømningsveiene med holdning og kroppsspråk. Tilslutt bare stopper hun og jeg bare går rolig bort å tar henne i halsbåndet/nakkeskinnet og leier henne inn, uten kjeft og styr. Men løper hun forbi meg så jeg klarer da å få fatt i henne, da får hun kjeft.

[Renate A]

Nå kommer jeg på den ene sinnsykt irriterende episoden jeg hadde med Chicka sommeren etter at jeg fikk hun.

Hun drev og lekte med en springer, de hadde lekt ganske lenge og jeg måtte begynne å få hun med meg hjem for vi skulle opp på Øvrevoll, hesten skulle løpe løp.

Jeg ropte på hun (pleier alltid å funke)...nei...Chicka var døv jeg gikk bort til dem, men hun hoppet bort akkurat da jeg nesten fikk tak i hun.

Den andre eieren prøvde å få tak i sin, men han gjorde akkurat det samme, de ville heller leke enn å bli med oss.

Vi satt oss ned i gresset og latet som det var noe veldig spennende nede i gresset, og da kom det to veldig nysgjerrige hunder løpende

Dette er eneste gangen jeg har hatt følelsen av å ikke ha kontroll på hun, jeg viste at hun ikke kom til å stikke av fra stedet, men viste ikke når hun kom til å bli lei av å leke og komme til meg, bra at gress trikset funket så jeg rakk løpene og hesten kom til start

[tm100021]

Det snakkes mye om blokkering i jaktmodus. Hva mener dere med jaktmodus?

Jakthunder, i jakt (los,stand,whatever) er sjelden noe problem å kalle inn om de har en god innkalling, her inne høres jo det ut som en umulighet. I jaktmiljøet er det vanlig på mange hunder. Raptus kunne jeg kalle inn fra los, med fløyte. Han var kun trent med tradisjonell inkalling. Ymse kan kalles inn fra stand, men det tar jeg ikke æren for, han kom lydig til meg

Jeg lurer, fordi jeg ser dette med jaktmodus ofte bli nevnt og tenker dere kanskje mener noe annet? Sånn litt på siden:)

Når jeg mener jaktmodus så snakker jeg om myndene jeg har hatt. Hvis de har først falt inn i det hetsjakt modus så var det overhode ikke sjans å nå frem verbalt eller med noe kroppspråk, alt ble helt blokket ut, som regel så var det bare fysisk mulig å få dem ut av det.

[Guest Klematis]

Når hunder får panikk på den måten så har det lite for seg å brøle med strengestemmen og løpe etter - det forsterker jo bare hundens reaksjon - jupp, muttern får noja også her er det bare å løpe enda fortere hjem. Man får ikke stoppet den - og da er langline gull verdt, da får man stoppet hunden (kanskje og forhåpentligvis) og kan si "det går bra" og gå videre (uten fuzz) og ferdig med det.

Her tror jeg du har et veldig godt poeng. Jeg tipper han fikk enda mer angst av at jeg bråsnudde og kasta meg rundt for å få nappa tak i han. Og når jeg fikk panikk og begynte å rope og skrike at han skulle stoppe mens jeg løp etter, så var vel det antakelig det dummeste jeg kunne gjøre for å få tak i han.

Jeg skal prøve å få tak i en langline. Jeg lurer litt på hvilken langline som er liten nok til en Chi.

Prøvde å bruke plastsnor til å henge klær på en gang, men det ble fort knute på tråden der også.

[madam mim]

Her tror jeg du har et veldig godt poeng. Jeg tipper han fikk enda mer angst av at jeg bråsnudde og kasta meg rundt for å få nappa tak i han. Og når jeg fikk panikk og begynte å rope og skrike at han skulle stoppe mens jeg løp etter, så var vel det antakelig det dummeste jeg kunne gjøre for å få tak i han.

Jeg skal prøve å få tak i en langline. Jeg lurer litt på hvilken langline som er liten nok til en Chi.

Prøvde å bruke plastsnor til å henge klær på en gang, men det ble fort knute på tråden der også.

Kjøp en glatt nylonline, f.eks. på Felleskjøpet. Den er lett og den er glatt og den kan brukes til "alt mulig" av hunder. Her er bilde av den som jeg mener og som jeg alltid har brukt. http://www.tempohundogkatt.no/Hund/Jakt-lydighet-brukshund/Langliner/Orange-langline

[Guest Klematis]

Hvis den er lett kan den gå an ja, går vel evt an å bytte kroken med en mindre hvis den er litt stor og tung.

[HKB]

De få gangene bikkja faktisk har stikki av og ikke bare "stikki" fordi det er kjentfolk 100 meter foran oss så har det å rulle på bakken som en idiot pleid å fungere ganske godt. Han pleier å titte for å se om jeg kommer etter nemlig og en rullende mamma på bakken er jo SÅ mye mer spennende en den dumme fuglen.

[hundediggern]

Jeg har pleid å lese hundene mine og brutt fort av den interessen som måtte komme - at de sekundet etterpå ville løpt fra meg. Ropte "kom" i en lys ledig tone og hver gang får han godbit slik i starten. Etter som tida går har han fått godbiten litt nå og litt da,men jeg roser veldig når han ser på meg og er på vei til å snu og komme tilbake. Det hendte veldig ofte også at jeg løp i motsatt retning samt roste når han da satte opp farten for å nå meg.

Syns kommandoen "kom" er det aller viktigste i en oppdragelse.

[Emilie]

Jeg gjør det helt feil, hvis det virkelig gjelder liksom. Først med NEI!!! Etterfulgt av kom her og navnet på bikkjen. Det funker her. Er det småvalper det er snakk om, som ikke vet helt hva jeg vil, så er jeg litt mer pedagogisk, men akkurat nå har jeg ingen småvalper som ikke forstår hva jeg mener.

[hundediggern]

Den forrige corgien vi hadde stakk av mens jeg var gørsliten etter å ha klippet plenen. Det hadde begynt å småregne og jeg gikk og hentet meg en flaske vann. Og borte var han,søkk vekk,så da fikk jeg helt hetta og ropte og lokket. Etterhvert reiste vi rundt med bilen og kikker og sier ifra til naboer om å varsle meg om de ser han. Men han var borte resten av sommerkvelden til tross for øsepøsevær. Jeg var stadig urolig,men nei,ingen hund kom. Greide nesten ikke sovne,men sånn ca kl. 02.00,hørte jeg noe smalt mot hoveddøra og jeg spratt opp og der satt han! Ble lykkelig som få,det gjorde slettes ingenting om han var søkk våt,hentet bare håndkle og vi koste resten av natta innunder dyna. Jeg var så glad!

[Khela]

Her tror jeg du har et veldig godt poeng. Jeg tipper han fikk enda mer angst av at jeg bråsnudde og kasta meg rundt for å få nappa tak i han. Og når jeg fikk panikk og begynte å rope og skrike at han skulle stoppe mens jeg løp etter, så var vel det antakelig det dummeste jeg kunne gjøre for å få tak i han.

Jeg skal prøve å få tak i en langline. Jeg lurer litt på hvilken langline som er liten nok til en Chi.

Prøvde å bruke plastsnor til å henge klær på en gang, men det ble fort knute på tråden der også.

Jeg har akkurat kjøpt ny langline til papillonen min. Kjøpte den på Buddy, lett, plastebelagt gul line, tror en chi skal fint kunne gå med en slik Den er stiv nok til at det ikke blir knute på tråden.

[MiO]

Hvis han løper fordi han ser en annen hund og vil bort til den, er jeg nødt til å gå etter og følge etter han. Den fremmede hunden er, uansett hva jeg gjør, mer interessant enn jeg er for øyeblikket, og jeg er nødt til å følge etter for å kunne gripe inn hvis det blir bråk...Og det er det overhengende fare for. Han har hittil ikke direkte slåss med noen, men det er bare flaks tror jeg. Ja, jeg sier "han" og ikke "hun" fordi det er alltid og uten unntak hannhunden av mine to hunder som løper bort til andre hunder - hvis noen av de løper bort overhodet da. Tispen har aldri gjort det, hun er rett og slett ikke særlig interessert og er heller skeptisk til å hilse på andre. Hannhunden derimot KAN finne på å gjøre det. Kommer litt an på hvor nær oss de rekker å komme før JEG ser dem. Jeg bruker å kalle inn hannhunden og ha han gående ved siden av meg og ber om kontakt (han må se meg inn i øynene) og lokker med en belønning. Det har fungert mens han er løs, men er jeg usikker på den andre hunden (ser den aggressiv ut e.l) så tar jeg min i bånd mens vi passerer. Han er blitt flinkere, det skal han ha. Han spretten min modnes vel litt i hodet, han også, etterhvert

At hundene stikker av fra meg og ikke kommer på innkalling fordi det er noe annet, har jeg *bank-i-bordet* til dags dato aldri opplevd. Meeen...Nå kommer jeg vel til å oppleve det ganske snart, bare fordi jeg var så dum å si det høyt! (litt overtroisk?)

Enden på visa er: stikker hunden av for å komme seg bort til en annen hund; da følger jeg alltid etter og henter dyret.

OM de hadde stukket av fordi de var redd for noe, hadde jeg fulgt etter da også, for å se hvilken vei de forsvant, mens jeg ropte.

OM de hadde funnet noe interessant å jage? Vel, det har jeg aldri opplevd. De har jaget fugler, men det er snakk om noen meters radius fra meg og innenfor synsvidde. Ingen krise altså. Noe annet som har ført dem ut av min synsvidde? Hmm..jo, nå kom jeg på det! De HAR stukket av fra meg EN gang!

Denne ene gangen skjedde det på et øyeblikk. Jeg hadde begge hundene bak meg, de hoppet rundt i det høye gresset, mens vi gikk oppover en svært lang bakke. Til venstre for oss var skogkanten, 10-15 meter unna. Jeg gikk og snakket med sønnen min, og brått oppdaget jeg at løpelydene fra hundene var borte. Jeg kikket bak meg, og begge var søkk vekk!? Fattet ikke hvordan det kunne gå til, men jeg antok raskt at de hadde stukket mot skogen, ikke boligfeltet. Sjekket skogkanten og der så jeg høyt gress som var trampet ned på et sted, så jeg gikk inn i skogen derfra. Etter noen få meter fant jeg begge hundene nede i et søkk i terrenget... de sto og råspiste og glefset i seg ROGN, av alle ting. En diger oransje blokk med frossen fiskerogn lå på bakken, og hundene glefset i seg så fort de kunne,fordi de så at jeg kom og antageligvis ville stoppe dem. Hvilket jeg gjorde, så klart. Kan ikke stikkes under en stol at jeg var forbanna, både fordi de stakk av men også fordi de spiste fremmed mat på bakken. Hva vet vel jeg om hva som er grunnen til at den digre blokken med fiskerogn lå der? Kanskje var den bedervet og derfor kastet? Kanskje noen perverse folk fant det moro å forgifte den og så legge den ut for å ta livet av løse katter og hunder? Det er sånt man ikke vet, når man finner noe så uventet i skogkanten. Den var svær også, den frosne blokka med rogn..! Fatter ikke hva slags folk som kan ha kastet den ute.

Uansett, båndet ble satt på begge hundene og de ble tauet bryskt med mens jeg kjeftet på dem, rimelig sinna fordi jeg også var redd for hva de hadde fått i seg. Så for meg diarè og spying det neste døgnet...eller enda verre, forgiftning.

Så sånn reagerte jeg den gangen de stakk av...sikkert ikke korrekt, men.

PS! Rogn-spisingen fikk ingen følger overhodet, hverken diarè eller noe, så det gikk bra.