Hvordan reagerer du når hunden din stikker når den går løs?

[Guest Klematis]

Mye spørsmål herfra nå, men bær over med meg;)

Det skjedde nemlig i dag.

Ute på tur, alt var bare velstand, humøret på topp, mini gikk løs, og spratt rundt omkring og snuste.

Og selvfølgelig var det noe som ødela idyllen...

Plutselig var det en lyd, og jeg registrerte ikke at den var på vei mot oss før det var gått en liten stund. I det jeg snudde meg for å få tak i bikkja, hadde han, som selvfølgelig hadde fått med seg dette lenge før meg, med sine utmerkede øret, bråsnudd og begynt å løpe andre veien.

Det kom en slik beltemaskin som holdt på i lysløypa like ved.

Heldigvis visste jeg at det var 2 km til nærmeste bilvei med 80-sone, men han hadde god fart, latet som om han var fullstendig døv, og bare stakk.

Det hjalp jo selvfølgelig ikke å løpe etter, da løp han bare fortere, ikke var det brøyta heller, så jeg kom ikke nærmere han uansett hva jeg prøvde på.

Jeg prøvde å rope, jeg prøvde å være kjempesint i stemmen, jeg prøvde å lokke, og alle varianter for å få den helsikes bikkja til å stoppe, men neida, han bare løp. Og jeg ble litt redd for at han skulle løpe så langt foran meg at han til slutt stupte uti veien foran bilene til slutt. Så stoppet han litt, så løp han videre.

Fikk ikke tak i han før han hadde kommet til toppen av bakken. Da stoppet han og ventet, omsider.

Så snakket jeg med noen som hadde vært borte i det samme, at hunden stakk når den gikk løs, og vedkommende hadde blitt så forbannet at bikkja hadde fått huden full av kjeft.

Jeg tenkte at det hjelper vel ikke å bli sint på han når jeg får tak i han, for da skjønner han vel ikke hvorfor jeg er sint? Jeg må vel reagere der og da, ikke et kvarter etter at han stakk? Han kobler vel ikke hvorfor jeg blir sint når jeg først får tak i han etter å ha ropt mange ganger. Trur eg.

Så jeg bare tok på han bånd, og gikk tilbake dit vi kom fra.

Han pleier å være enkel å få tak i når han går løs, han er flink til å komme når han vet jeg har lomma full av snacks, men det er når det bare er meg og han der, og det er jo i 98% av tilfellene ingen andre der, langt ute i skogen. I dag var det altså noe skummelt der, og da ville han hjem-fort.

Hvordan skal man reagere på slikt?

[Frida og fuglehundene]

Hvis mine skulle finne å å ta seg en tur er det fordi de finner noe interessant, og da går jeg bare motsatt vei. Jeg roper ikke, for de kommer ikke allikevel. Om jeg roper, så er det fordi jeg er 100 % sikker på at de kommer, eventuelt at jeg er livredd (om de feks kan bli påkjørt eller liknende). Gjør det samme om de går litt langt unna, da bare snur jeg og går motsatt vei.

[buddy13]

Min erfaring: jeg løper i motsatt retning og lager masse rare lyder og bevegelser. Funker fjell på min unghund. Min løper bare videre dersom jeg kommer etter, for da har han jo "flokken" med seg på "jakten". Ikke kjeft på han, men gi han masse ros og oppmerksomhet når han er hos deg. Du skal være KUL og være hos

[Lola Pagola]

Jeg løper motsatt vei, hoier og skriker og gjør meg kjempespennende. Masse ros når han kommer.

[Kaja]

Brøler! Fungerer stort sett:p

[Raksha]

Kommer an på hvilken hund. Hottie holder det somregel å bli litt streng istemme med, kasko er det bare å gå motsatt vei - for all del ikke gå etter, han har en veldig begrenset radius rundt meg, så han går ikke langt om jeg ikke følger etter. Lupin holder det å brøle LU! til.

Men det er julekveld når det kommer inn uansett. Skal jeg "ta" dem så må jeg hanke tak i dem i det de er på vei til å stikke av.

[Guest lijenta]

Brøler! Fungerer stort sett:p

NEEEEEEEEEEEEEEEI. Det stoppern på katta

[Malamuten]

Altså hadde jeg vært i en situasjon hvor hunden ikke hadde hørt og jeg hadde fått tak i den så hadde jeg nok sagt ifra hva jeg synes om slikt, men stort sett så har man jo ikke sjans til og få fatt i løse bikkjer som ikke vil, så da er min reaksjon og gå andre veien, så lenge hunden ikke løper bort til andre mennesker/hunder, da må jeg jo gå og hente den, men om den bare ikke hører og ikke er til bry for noen så går jeg motsatt vei så blir det fint lite gøy og gjøre slikt.

[MissHeike]

Blir like skitredd hver gang han stikker! Men jeg holder roen, roper masse tull med lys stemme for å få oppmerksomheten hans mens jeg jogger i motsatt retning, da kommer han og da er det godbit og ros for man skal jo rose dem for å komme, Vi skal jo være kule å være hos.

Ser sikkert rart ut, men det driter jeg i, jeg vil ikke at min hund skal være til bry, det er folk som ferdes ute som er redd hunder og min hund er ganske brå, jeg er redd for biler, i disse tider er det glatt. Jeg skal ha kontroll på han og jeg vet jeg ikke har det, han er 6mnd gammel slamp som er lang i øra så det holder. Han får løpe løs der det lar seg gjøre, men ikke ellers.

[Guest Klematis]

Han er slik at når han er stresset, redd for noe, eller skeptisk, da vil han ikke ha kos, og ikke godbiter. Det hender det fungerer å gå motsatt vei, men det fungerer ikke når han er stressa, og vil vekk fra situasjonen. Som i dag når det var noe han syntes var skummelt der. For da vil han ikke komme. Da vil han bort, vekk og hjem. Jeg turte ikke gå motsatt vei og teste det i denne situasjonen, for hvis han ikke kom etter, noe han ikke pleier når han blir redd, da tenkte jeg at hvis han bare fortsetter å løpe motsatt vei, så øker jeg avstanden mellom oss enda mer.

Og da får jeg kanskje ikke tak i han før han har løpt helt hjem, og prøvd på å krysse 80-sona.

Han pleier å vite at hvis jeg sier kom, eller ordet snacks, da er det godbiter på gang, og da pleier han å komme løpende så fort han kan,men nå? Nei, overhodet ikke interessant.

Prøvde å få han til å sitte og gi godbiter når vi hadde gått forbi beltebilen og var kommet et godt stykke unna, men han ville ikke ha noe som helst av noe før vi var kommet så langt unna at han var helt sikker på at han ikke kunne høre den. Ikke kos, ingenting.

Jeg opplever egentlig at det ikke er mulig å få kontakt med han i slike situasjoner.

[VildeJ]

Jeg løper også motatt vei. Nå har hun aldri stukket av på den måten, men når hun virrer rundt et stykke unna meg og blir akutt døv, så løper jeg bare motsatt vei(eller gjemmer meg bak første og beste tre). Da tar det ikke lang tid før hun kommer som et skudd! Men hun er bare 11 mnd, så det kan jo selvfølgelig forrandre seg..

[Ozzy]

"OZZYYY, JAAAA, HURRAAAA, KOM A GUTTEN! JA KOMME DAAAA. JAAAAA HURRAAAAA SÅ BRAAAAAAAAAAAAAAA! DYYYYKTIIIIIIIG "

med verdens teiteste stemme.

[Alvira]

Jeg brøler nei Og roser når han kommer tilbake til meg, det skal ALLTID være kult. Å ikke komme, eller å stikke av, skal ALDRI være kult

[Snoffe]

Jeg roper, plystrer prøver å gjøre meg "gøy", løpe andre veien. Men hvis hunden min først har bestemt seg (noe som bare skjer hvis vi plutselig møter på andre hunder ut av det blå), så har jeg egentlig bare et valg. Løpe etter hunder og håpe at jeg rekker å komme frem før han hisser seg opp.

Jeg har bare hunden min løs der jeg vet at vi ikke møter andre. Og så roser jeg alltid når jeg får fatt i han, eller så lar jeg vær å si noe.

[Tabris]

Løper motsatt vei. Nå stikker ikke Ozu av i den forstand at han løper langt avgårde og forsvinner. Men om han er løs og jeg ser at han tar peiling mot en hund jeg ikke har sett og jeg vet at roping ikke hjelper, da snur jeg og jogger motsatt vei. Jeg ser for meg at eier til hunden tror jeg stikker av og ikke tar ansvar for egen hund, men det er faktisk det beste jeg kan gjøre. Tar aldri lang tid før Ozu da kommer løpende mot meg, og da er det selvsagt ros og godbit.

Hvis vi er på tur og han nekter å høre på meg overhodet fordi alle luktene på bakken er så spennende og jeg bare er luft - da gjemmer jeg meg stille bak et tre. Jeg trenger ikke gjøre det mange ganger på en tur før han flytter fokuset mer tilbake på meg.

Nå skal det sies at jeg har en selskapshund med lite jaktinstinkt, så på akkurat det området har jeg det kanskje lettere enn de med andre typer raser/blandinger.

[Gjest]

Jeg snur også og går motsatt vei. Evt går tilbake til der jeg så han sist om jeg faktisk MISTER han helt. Det har skjedd en gang, da var an vekk i 10 min og jeg skjønte at han ikke hadde snøring på hvor jeg hadde tatt veien

Jeg har en hann som ikke er så veldig glad i andre hanner, derfor går han kun helt løs (uten langline) når det er helt sikkert at vi ikke møter på noen, derfor blir jeg ikke så stressa heller, om han skulle forsvinne rundt en sving. Men jeg skjønner jo at det blir noe annet med bilvei i nærheten! Da hadde jeg hylt til han tror jeg

[Castella]

Blandingshunden min kan til tider stikke etter vilt i skogen. Det skjer ikke ofte men når det skjer blir jeg like livredd hver eneste gang. Utrolig hvor mange grusome scenarioer man klarer å forestille på et par minutter.

Når hun får fert får jeg ikke stoppa henne nomatter what...da er det full utkobling i topplokket og full los.

Lengste hun noen gang har vært bort er 20 minutter og det var i høst....

Det var grusomt. Men en ting har jeg lært, jeg må bli stående der hun stakk fordi hun kommer tilbake dit

[idastef]

Jeg gjør det samme som andre her, løper en annen vei og belønner når han kommer. Han er heldigvis aldri mer enn 30 sek bak meg.

Men når hunden er redd for noe tenker jeg at du først og fremst kan jobbe med miljøtrening, og oppsøke skumle ting for å gjøre dem mindre skumle. I tillegg kanskje jobbe med kontakten dere i mellom, sånn at han vet at du er det tryggeste som finnes for evig og alltid. Og kanskje passe på så radiusen ikke er for stor?

[Guest Klematis]

Ja, vi har hatt veldig fokus på miljøtrening fra han var valp, men han er vel litt preget av at han er så liten selv tenker jeg, da blir store busser, trailere og slikt som bråker veldig skummelt, men det skjønner jeg godt, når vi går langs veien der hastigheten er såpass høy.

Inne i skogen så fant han da i dag ut at den beltemaskina var skummel, og det er mulig han koblet det med den snøscooteren vi møtte sist vi gikk akkurat der, for den bråkte noe voldsomt, og vi måtte passere den for å komme videre.

Avstanden mellom oss er aldri stor når vi går, han går som regel og svinser noen meter bak meg, men aldri lenger enn at jeg ser han.

Løper han foran, får han aldri løpe lenger foran meg enn noen få meter, hvor jeg ser han, og kan få stoppet han hvis noe skulle dukke opp.

Når jeg synes avstanden mellom oss er for stor, roper jeg kom eller snacks, og setter meg på huk, så pleier han å komme.

I dag gikk han noen få meter bak meg, og rakk å få litt forsprang.

Jeg vet jo ikke om han bråsnudde fordi han ble redd av min måte å snu meg på, som i at når jeg snur meg så fort, og noe bråker i skogen, så er det noe farlig, og han må bort. Kanskje han trodde jeg også skulle løpe, og at når jeg løp etter, så løp han bare videre.

Mulig jeg gjorde noe feil der, som gjorde at han trodde vi skulle forte oss bort begge to.

Han skjønte vel at jeg ble redd tenker jeg, han er jo så smart den lille, og når jeg er redd, da er vel ikke jeg trygg å komme til, kanskje.

Selv om han ikke er helt uskyldig selv heller, for jeg ropte stopp, vent og kom mange ganger.

[Hermes]

Venter, eller snur. Lar vær å stresse.

[Malamuten]

Man må selvfølgelig se an hunden og situasjonen, selv hadde jeg kanskje tenkt motsatt, at hunden løp mot veien, var redd, ville hjem, viss jeg følger etter da (og ikke får tak i den) så kanskje det bidrar til at den løper helt bort til veien, heller enn og løpe et stykke også stoppe. Og løpe mot det som er skummelt er det jo da antagelig lite poeng i, men viss jeg står imellom hunden og det som er skummelt så hadde jeg kanskje løpt ut til venstre eller høyre(inn i skogen/ut på jordet etc) istedet for og snu og gå bakover mot det skumle, da vil du jo både få dragning på hunden tilbake igjen uten og samtidig bevege deg gradvis vekk fra det skumle. Eller om det er et reelt problem med hund som blir skremt og da løper i panikk langt og ikke hører så hadde det alltid hengt en langline på, for min del.

[ida]

Hei folkens, hunden stakk fordi den var redd!! Da flykter den jo og det er noe helt annet enn alle andre utflukter. Du kan ikke gjøre annet enn å bygge selvtillit og lære han å ty til deg, når han er redd. Scilos stikker også, når han blir redd. Da han var ny i dette rare landet, kunne han få hetta av en stor søplekasse, eller en sånn livredningsbøye eller den livsfarlige bekken med bittelitt vann i (det er ikke mange bekker langs veien på Kreta). Jeg oppdaget fort at han stopper litt borti høgget og det var bare å gå og hente ham, koble på og passere disse store farer. Tøffe meg turte til og med å gå bort å ta på søplekasser og alt mulig Bekken løftet jeg ham over, for den var bare ikke til å forsere. Nå hopper han over bekker, plumper i myrer og er stort sett like iddiot som andre hunder.

Det beste for hunden, hadde vært om du fikk den beltebilen til å skru av motoren, hente hunden, hilse pent på stillestående beltebilmonster og så kunne den startet og kjørt FRA dere, mens dere sto på grei avstand og var kule

[Guest Klematis]

Vet ikke hvor langt han hadde løpt, kanskje han hadde stoppet når han ikke hørte beltebilen mer.

Eller stått rundt svingen og ventet når han fant ut at jeg faktisk ikke kom etter. Vanskelig å si, men jeg tok ikke sjansen på å miste han av syne. Det kunne jo kommet et annet snø-kjøretøy og meid han rett ned, tenkte jeg, selv om sjansen er minimal. Redd kan man bli likevel.

Han pleier ikke å stikke når det kommer bil, jeg pleier å få tak i han. Men, det var altså ikke i dag. Jeg var vel for treg i oppfattelsen og reaksjonen, og han ble plutselig redd. Så ble jeg redd, og da var vi i gang.

Han pleier å være veldig opptatt av hvor jeg er vanligvis, når han går løs. Han liker å løpe rett bak hælen min.

Heldigvis er det ikke annet enn en og annen snøscooter, beltebil og brøytebil som ferdes der nå om vinteren, og det er ikke mange av dem. Bare så typisk at vi skal treffe både en skummel scooter, og en skummel beltebil på de to siste turene, ellers skjer det jo så å si ingenting der.

[Tonje]

Kommer an på hvorfor hunden stikker, men som regel forholder jeg meg rolig og venter. Eller går videre mens jeg roper så hunden finner tilbake til meg.

Har de planer om å stikke og jeg vet jeg har mulighet til å stoppe de kommer streng-stemmen fram.

[plutte]

Generelt sett stikk eg i ein annan retning, medan eg har det demonstrativt kjempegøy og lagar mykje lyd og kongepremie når dei kjem, men har ikkje hatt nokon som har stukke av pga redsel.(enda...) Litt usikker kva eg hadde gjort, egentlig, mulig eg hadde sprunge etter og forsøkt og springe ein litt annan veg/få oppmerksomhet når/om hunden roa seg litt, men det vil truleg vere i høgst forskjellige situasjonar slikt skjer så vanskelig å ha ein plan.

Yngste her stakk av i jula då han fekk nasen i eit hjortespor, det var bekmørkt og han stakk fort og brått, då hjalp det -ikkje- å gå motsatt veg i alle fall og me mista han av synet og måtte leite. Han gikk seg fast inni skogen og sat der stille og venta på oss.

Bamse er ganske døv blitt og høyrer berre veldig mørke lydar, og ser litt dårlig så han får det ikkje med seg når me snur. Han har egentlig bra innkalling men no høyrest det ut som om eg kjeftar på han når eg ropar, sidan eg må snakke så mørkt.